Redigerer Bergen domkirke

{{Infoboks kirke
| endringer = restaurert i 1880
| viet til = St. Olav
| kirkegård = Bevart kirkegård
| arkitekt = [[Christian Christie|Christie]] &amp; [[Peter Andreas Blix|Blix]] (1880)
| teknikk = Mur
| tårn = ved inngangen
| skip = bevart hovedskip, nytt sideskip 1880
| prekestol = I tre
| døpefont = kleberstein
| sitteplasser = 615
| diverse = Glassmalerier
| kategori = Bergen Domkirke
| Domprost = Gudmund Waaler
| zoom = 13
}}
'''Bergen domkirke''' er en [[langkirke]] i stein fra ca [[1150]] i [[Bergen kommune]] i [[Vestland]] fylke, i den første tiden kalt «Olavskirken i [[Vågsbunnen (Bergen)|Vågsbunnen]]» for å skille den fra «Olavskirken på Bakkene» (trolig på [[Sverresborg i Bergen|Sverresborg]]).<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1422668 «Olavskirken på Bakkene», ''Bergen byleksikon]</ref> De var viet til [[Olav den hellige]]. Kirkebygget har [[sideskip]] og [[skrudhus]], og er 60,5 m langt og 20,5 m bredt. Tårnets bredde er 13 m, mens koret er 13,5 m bredt. 

==Historikk==
Der finnes rester av to eldre kirker. Første gang domkirken nevnes, er i ''[[Sverres saga]]'' i omtalen av [[lendmann]]en Jon Kutizas overfall på Bergen<ref>[https://no.wikisource.org/wiki/Det_norske_Folks_Historie/4/23 Omtalt som «Olafskirken»,] [[P.A. Munch]]: ''Det norske folks historie</ref> natt til 2. mars [[1181]]. Da Kutiza kom roende inn [[Vågen (Bergen)|Vågen]] med sin bondehær, trodde [[birkebeiner]]ne at det var [[Magnus Erlingsson|kong Magnus]] som kom, og det brøt ut [[panikk]]. Utenfor Olavskirken skal Sverre ha latt blåse i sin [[lur]] [[Andvake]] og reist merket sitt. Da kom mange birkebeinere ut av kirken og sluttet seg til ham. Trolig har kirken da vært en steinbygning som de antok var egnet som forsvarsverk. Dermed er det sannsynlig at det var rester av denne kirken [[Peter Blix]] fant under sin [[utgravning]] ved restaureringen i 1882.<ref>[[Anders Bugge]]: ''Bergens domkirke'' (s. 5), 1931</ref>

I [[Håkon Håkonsson]]s regjeringstid ble [[fransiskanerklosteret i Bergen]] bygget litt sør for kirken, og den ble en del av dette. Kirken brant i [[1248]] og [[1270]]. 

Av [[Magnus Lagabøte]]s testamente fra februar 1277 fremgår det at han skjenket fransiskanerne 700 mark i gangbar mynt til gjenoppbygging av klosteret, den største gaven noe norsk kloster skal ha mottatt. Han valgte også å gravlegges i klosteret, og forbød at noen skulle forhindre dette. I 1280 ble Magnus Lagabøtes ønske oppfylt da han ble gravlagt hos fransiskanerne. 1. mai [[1301]] ble den gjenoppbygde Olavskirken innviet igjen. «''Anno MCCC og ett år, [[Apostelen Filip|Philippi Jacobi]] dag det var, ble viet gråmunkekloster i Bergen by av biskop Narve''»,<ref>''Store norske leksikon'' (2005-07): «Narve - biskop» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 21. september 2023 fra [https://snl.no/Narve_-_biskop]</ref> står det i ''[[Bergens rimkrønike]]'' fra 1560.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 10)</ref>

Kirken brant igjen i 1463/64 og var en ruin, da den i [[1537]] ble domkirke. Den tidligere domkirken var [[Kristkirken på Holmen i Bergen]] som ble revet i [[1531]]. 

Ved utgravinger i 1882 ble rester av en eldre Olavskirke påvist. Det var en liten steinbygning med tårn i vest, rektangulært skip og kor (smalere enn skipet) med apside. Et lite parti i eksisterende nordlige mur med rester av en port skriver seg fra den eldre kirken på stedet.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030810001|tittel=Kongssete og kjøpstad|forfatter=Helle, Knut|forlag=Alma mater|isbn=8241901879|utgivelsessted=Bergen|side=|utgivelsesår=1995}}</ref> 

== Reformasjonstid ==
Biskop [[Absalon Pedersson Beyer]] skriver i sin ''Oration om Mester Geble'' at en gammel [[munk]] i Bergen hadde [[spådom|spådd]] at domkirken skulle flyttes til gråbrødrenes kloster. [[Borgermester]] Jon Thomassens kone Marine skal ha sagt til [[Gjeble Pederssøn]] at han før sin død skulle komme til gråbrødreklosteret fra [[Munkeliv]], det som var biskopens sete etter at gården hans på Holmen ble ødelagt av [[Eske Bille]] i 1531. Etter at [[Tord Roed]] hadde brent ned Munkeliv våren 1537 for å hindre erkebiskop [[Olav Engelbrektsson]]s utsending [[Christoffer Trondsen]] i å barrikadere seg der, vurderte Gjeble å få bispegården gjenoppbygd, men fant ut at risikoen for en gjentagelse var for stor, så i stedet fikk han flyttet det gjenværende tømmeret til gråbrødrenes kloster. Der fikk han reist en bolig på murene som stod igjen ut mot gaten.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 26)</ref>

Da var Tord Roed blitt slottsherre. Gjeble fikk et brev fra kongen om gråbrødrekirken nå skulle kalles domkirke, slik at landsbykirkene ble forpliktet til å betale til denne nye domkirken slik de hadde gjort «''til den gamle som stod paa Kannikebjerget''». Gjeble skal likevel ha betalt med egne midler slik at Olav snekker og de to sønnene hans, samt Nils Hansen fra [[Nakskov]], arbeidet med å utbedre kirken hele vinteren igjennom. I 1548 lot Gjeble muren mot [[latinskole]]n rive og gjenreise av murmester Odu Skotte, som også hugget ut et [[Johannes døperen|St. Hans]]-[[relieff]] i muren. Dette var fortsatt synlig i 1571. Den nye [[lensherre]]n på [[Bergenhus]], [[riksråd]] [[Christoffer Huitfeldt]], hjalp Gjeble å få igjennom at [[laug|gildene]] i Bergens stift skulle oppheves ifølge [[recess]] av 1. november 1544, og to niendedeler av deres eiendom overføres til domkirken.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 27)</ref>
[[Fil:Amsterdam,_Sint_Olofskapel_1.jpg|thumb|''Sint Olofskapel'' ([[Olav Haraldsson|St. Olavs]] kapell) i [[Amsterdam]].]]
Biskop Gjeble sørget for å få gjenreist domkirkens tårn i 1553. Arbeidet ble utført av Olav Livssønn etter mønster av St Olavs kirkes tårn i [[Amsterdam]]. Trolig har Gjeble sett tårnet selv da han som ung studerte i Nederland. Arkitekt [[Peter Blix]] skrev dit for å få vite mer om denne Olavskirken i Amsterdam. I mellomtiden var den omdøpt til ''Oudezijds Kapel'' («Gamletidens kapell»),<ref>[https://mforamsterdam.com/sint-olofskapel/ ''Sint Olofskapel'' («St. Olavs kapell»), Amsterdam]</ref><ref>[https://www.amsterdam.nl/nieuws/achtergrond/sint-olofskapel/ ''Sint Olofskapel'', Amsterdam]</ref> og lite var kjent om dens eldste historie. Men den har også i dag en liten [[løkkuppel]] som ses på Bergen domkirke på bergensprospektet fra rundt 1565. Gjeble sørget også for et ur til 100 daler i domkirketårnet. [[Smed]]en Cornelis fikk betalt for å stille klokken og foreta nødvendige reparasjoner. Absalon Beyer opplyser videre at Gjeble fikk hentet små firkantede steiner fra Skottland til domkirkens gulv, og steiner fra Jonskirken.<ref>[https://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1421674 «Jonskirken», ''Bergen byleksikon]</ref> Spesielt opptatt var Gjeble av koret, som han fikk Olav Livssønn og broren til å panelere. Gjeble betalte selv for «vognskudd» (panel av [[eiketre]], engelsk ''wainscot''), i tillegg til de tre «vognskudd» Christoffer Huitfeldt bidro med.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 28)</ref>

Gjeble Pederssøn lot hente et «positiv» ([[orgel]]) fra [[Bremen]], og ansatte [[organist]]en Nils Mogenssøn fra [[Shetland]]. Hver fredag delte Gjeble ut [[almisse]]r, og nederst ved vestre kirkedør fikk han bygd et skap til oppbevaring av brød og annet til fattige. Sakristiet delte han i to, den ene delen til «liberi» ([[bibliotek]]), den andre til undervisning og [[synode]]r. Han kjøpte inn bøker og utbedret kirkebygget til sin død i [[1557]]. At han skaffet kirken både orgel og ur var svært nytenkende, men i dag er alt interiør fra hans tid forsvunnet.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 29-30)</ref> 

Gjebles kirketårn var over midtskipet og ble erstattet av et tårn i vestenden på 1640-tallet, da kirken fikk sin nåværende form.

== Christian 4. og domkirken ==
Rundt 1599 skrev Bergens [[lagmann]], [[borgermester|borgermestre]] og [[rådmann|rådmenn]] til [[Christian 4.]] at domkirken ikke lenger strakk til for «''den [[Almue]], som dagligen sig formerer og tiltager''». De planla derfor å utvide kirken med et sideskip på sørsiden. Dette ville svekke sørveggen, noe man trolig håpet å utjevne ved å reise et nytt og større tårn på de solide middelaldermurene over vestpartiet. Søknaden inneholdt også en bønn til kongen om å få oppføre «''tvende'' (= to) ''gamle Kloster Mure; en af Graa Brødre Kloster som var Bispe Gaarden og stod næst ved Kirken, og en ved [[Nonneseter kloster (Bergen)|Nunnesæter]] som er Lungegaarden''». 28. oktober 1559 innvilget Christian 4. en forlengelse av Bergen domkirke, «''med en stor Stentaarn at forbedre''».<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 35), 1931</ref>   

Lite må ha skjedd, for ett år senere, 26. november 1600, skrev kong Christian at utbedring av Bergen domkirke skulle påbegynnes neste sommer, ved hjelp av 3-4 byggeledere som kongen påla å levere korrekt regnskap og stå ansvarlige for arbeidet. Men først 19. mars 1602 ble det på Bergen rådstue utnevnt 4 borgere til [[kirkeverge]]r, der den ene skulle tekke kirkens tak med spon, den andre ha oppsyn med kirkeklokker og gravsteder, den tredje oppebar ''cathedraticum'',<ref>''Store norske leksikon'' (2005 07): «cathedraticum» i ''Store norske leksikon'' på snl.no. Hentet 25. september 2023 fra [https://snl.no/cathedraticum]</ref> og den fjerde skulle sørge for å utvide kirkegården «etter anviste mål». 19. mai 1602 skrev imidlertid kongen at han hadde fått høre «''hvorledes Domkirken udi vor [[kjøpstad|Kjøbsted]] Bergen skal være meget forfalden af den Aarsag, at hendis [[inntekt|Indkomst]] skal være fast ringe, sa hun deraf ikke kan komme til Bygning''». Han påla derfor «nådigst» at hver kirke på landet i [[Bergens stift]] - om den var «ved Forraad og [[Formue]]» - skulle yte 4 daler til domkirkens utvidelse. Dette har ikke vist seg tilstrekkelig, for 29. juni 1606 bifalt Christian 4. ordningen med en donasjon på 2.000 daler til arbeidet på domkirken fra Herman Børgerssønn, som til gjengjeld betinget seg 200 daler i trygd resten av livet, og fritak fra verdslige verv mot å betale byskatt. 14. mars 1609 kom det pålegg fra kongen om å ta ned kirketaket og legge på et blytak i stedet. Den som stod for den kasserte [[taktekking]]en, ville kongen ha trukket til ansvar. 13. januar 1610 ble det vedtatt at kirketaket skulle utstyres med en «brannfri [[gavl]]» ved å tekke taket med et lag «huggen bord» og «panner» oppå dette. Men det står uttrykkelig «stentak»; noe «blytak» var det ikke snakk om da.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 36), 1931</ref>     

Det ble også utført omfattende restaureringsarbeider etter [[bybranner i Bergen|bybrannen i 1702]], og kirken ble ikke tatt i bruk igjen før [[1743]].

== Restaurering ==
Som i [[Nidarosdomen]] begynte restaureringen av Bergen domkirke med sakristiet, og arbeidet pågikk da fra mai 1870 til mai 1871, utført etter arkitekten [[Christian Christie|Christies]] plan og ledet av Peter Blix. Gulvet i gangen mellom sakristi og kor ble dekket med sandsteinsfliser, og i vestveggen ble det hugget nisje til en ovn.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 72), 1931</ref> 

En større ombygning i 1880-83 ble også foretatt av Christie og Blix. Sideskipet ble revet og bygget opp fra nytt, men fire [[gotisk arkitektur|gotiske]] [[søyle]]r. En ville at kirken skulle få tilbake middelalderdrakten og fjernet derfor [[rokokko]]interiøret. Kirken fikk da også et nytt [[alter]] i [[kleberstein]].

Igjen ledet Peter Blix arbeidet. Terrenget rundt domkirken ble senket 5 fot i vest og 8 fot i øst. All jord under kor og skip ble fjernet ned til laget av [[sand]]jord. Gravene i dette laget ble fjernet uten noen form for undersøkelse. Knoklene ble samlet og nedgravd. Alt gammelt inventar ble fjernet og, bortsett fra noen deler av altertavlen og [[dåpsengel]]en, visstnok brent opp. Besøk på byggeplassen var forbudt, en vaktmann sørget for at ingen fikk adgang, arkitekt Blix ønsket ingen innblanding, og ingen fikk rede på hva som foregikk.<ref>Anders Bugge: ''Bergens domkirke'' (s. 73), 1931</ref>

Kirken har et minne fra [[slaget på Bergens våg]] mellom engelske og nederlandske skip i [[1665]]: En kanonkule er støpt fast i veggen. Tradisjonen ville ha det til at kulen satt fast i veggen, men en jernkule kan ikke treffe klebersten og bli stående i muren.<ref>[https://www.nrk.no/hordaland/knuser-myten-om-kanonkula-i-domkyrkjeveggen-1.13571773 Even Norheim Johansen: «Knuser myten om kanonkula i domkyrkjeveggen»,] [[NRK]] [[Hordaland]], 22. juni 2017 
</ref>
<gallery>
Domkirken.bg.2.jpg|interiør{{Byline|Nina Aldrin Thune}}
Domkirken.bg.3.jpg|Domkirken i Bergen mot sideskipet{{Byline|Nina Aldrin Thune}}
Domkirken bg 4.jpg|Kanonkulen{{Byline|Nina Aldrin Thune}}
</gallery>

== Ansatte ==
Domprost er fra mars 2019 forsker, forfatter og tidligere sjefsprest i [[Sjøforsvaret]], [[Gudmund Waaler]].<ref>{{Kilde www|url=http://kirken.no/nb-NO/fellesrad/Bergen/menigheter/bergen-domkirke-menighet/forsideoppslag/nyheter-fra-menigheten/ny-domprost/|tittel=Ny domprost|besøksdato=2019-05-26|språk=nb-NO|verk=Bergen domkirke menighet}}</ref>

Blant kirkens organister og kantorer finnes Ingolf Schjøtt, Lars Heggen, Karsten Solheim og Trygve Præsttun. [[Magnar Mangersnes]] var [[domkantor]] til 2008, samt [[dirigent]] for [[Bergen Domkantori]], som han grunnla i 1971, og også for Bergen oratoriekor. I årene 1994–2008 hadde [[korleder|dirigent]] Asbjørn Flåm et [[guttekor]] i [[kirke]]n, med navn [[Olavskoret]]. I 2009 ble [[Kjetil Almenning]] ny [[domkantor]]. Han stiftet i 2009 Bergen domkor.

== Referanser ==
<references />

==Litteratur==
* Lidén, Hans-Emil og Magerøy, Ellen Marie, ''Norges Kirker, Bergen Bind II'', Oslo 1983, ISBN 82-05-14299-8 (bd.2)

==Eksterne lenker==
* {{Offisielle lenker}}
* {{kirkesøk}}
* {{Kulturminne|83876}}
* {{bergenbyarkiv}}
* {{bergenbyarkiv|1424765|Bergen domkirke menighet}}
* {{bergenbyarkiv|1420763|Domkirkens og Korskirkens landsogn}}
* {{bergenbyarkiv|1420230|Bergen domprosti}}
* {{Språkikon|nb}} [https://web.archive.org/web/20121107132851/http://kunsthistorie.com/galleri/index.php?album=Norge%2FBergen%20domkirke&sortby=name&order=asc Galleri] fra Kunsthistorie.com
* {{Språkikon|nb}} [https://web.archive.org/web/20070319004004/http://www.kulturnett.no/hordaland/kulturminner/kulturminne.jsp?id=T4160217&lang=NO_no Kulturnett Hordaland]
* {{Språkikon|nb}} [http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=5&id=25 Bergenskartet] {{Wayback|url=http://www.histos.no/bergen/vis.php?kat=5&id=25 |date=20160323222325 }}

{{Kirker i Bergen domprosti}}
{{kirkearkitektur}}
{{Norske domkirker}}
{{Autoritetsdata}}
{{Portal|kunst}}

[[Kategori:Norske middelalderkirker i stein]]
[[Kategori:Kulturminner i Bergen]]
[[Kategori:Kirker i Bergen]]
[[Kategori:Katedraler i Norge]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Vestland]]
[[Kategori:Bergenhus]]
[[Kategori:Religiøse bygninger fra 1100-tallet]]
[[Kategori:Christian Christie]]
[[Kategori:Kirker i Bergen domprosti]]
[[Kategori:Valgkirker i 1814]]
[[Kategori:1100-tallet i Norge]]