Redigerer Bergen Sporvei

[[File:Bergen elektriske sporveis våpen.svg|thumb|Våpen]]
'''Bergen Sporvei AS''' var et kommunalt eid trikke- og busselskap som ble stiftet i [[1897]]. I begynnelsen hadde selskapet bare [[Trikken i Bergen|trikker]], men gikk siden mer og mer over til bussdrift, og var etter nedleggelsen av Mindetrikken Nyttårsaften [[1965]], et rent busselskap. Linjene 2 ([[Engen (Bergen)|Engen]]-[[Natland]]) og 5 ([[Møhlenpris]]-[[Mulen]]) ble trafikkert av [[trolleybuss]]er, det vil si de gikk på strøm som ble overført via kabelnett i luften, og stenger på taket av bussene.<ref>https://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2010/10/05/bergens-sporvei/#:~:text=Det%20tyske%20selskapet%20Union%20Elektricit%C3%A4ts,fordelt%20p%C3%A5%20to%20enkeltsporede%20traseer.&text=Delene%20var%20produsert%20i%20Tyskland%20mens%20vognene%20ble%20montert%20i%20Bergen.</ref>

== Lokalisering==
De siste årene hadde selskapet hovedkontor og verksted på «Paddemyren» på [[Mannsverk]]. I tillegg til dette, hadde de avdelingskontor og verksted på Nygård på [[Laksevåg]], hvor bussene på linje 13 Varden, linje 16 Lyngbø, linje 17 Gravdal og linje 19 Krohnegården var stasjonert. Dette var forøvrig tilholdssted for tidligere Laksevåg Kommunale Rutebilselskap (LKR), som kom inn i Sporveien i 1971.

== Marked==
Sporveiens busser var gule, og ble derfor også kalt «De gule bussene». Selskapet hadde enerett på persontrafikken innenfor de gamle kommunegrensene som gjaldt før kommunesammenslåingen i 1972, det vil si at de tilstøtende rutekonsesjonene ikke ga anledning til å avvikle trafikk innen BS sine grenser. I nord gikk grensen ved Eidsvågstunnelen og Lønborg. I vest gikk grensen ved Nygård på Laksevåg. Grensen i sør gikk ved Fredlundsveien, Wergeland og Birkelundstoppen, men selskapet kjørte likevel rute helt inn i Sædalen etter avtale med  [[Bilruta Fana-Os-Milde]] L/L.

== Samarbeid==
I 1998 inngikk Bergen Sporvei og Pan Trafikk en avtale om samkjøring på tvers av konsesjonsgrensene. Dette innebar gjennomgående busslinjer som avviklet trafikk på hele strekningen, og som knyttet bydelene sammen. Samkjøringsprosjektet var forløperen til [[fusjon (finans)|fusjon]]en som senere ledet til [[Gaia Trafikk]] AS. I 2006 fusjonerte Gaia Trafikk med [[Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap]] og ble til [[Tide]]<ref>https://www.tide.no/om-tide/om-selskapet/vaar-historie/</ref>. Tide ønsket å konkurrere om driften av den nye [[Bybanen i Bergen]]<ref>https://frifagbevegelse.no/article-6.158.58232.5489c72c77</ref>.

== Historiske traséer ==
===Sporveier rundt 1910===
{{utdypende|Trikken i Bergen}}
Vest – øst: Nøstetorget – Komediebakken – Teatergaten – Engen – Veiten – [[Torgallmenningen (Bergen)|Torgallmenningen]] – Småstrandgaten – Domkirkegaten – Kong Oscars gate 

Sør – nord: Florida – Nygårdsgaten – Olav Kyrres gate – Småstrandgaten – Torget – Vetrlidsalmenningen – Øvregaten – Øvre Dreggsalmenningen – Sandbrogaten – Bradbenksbryggen

Sidelinje mot nord: Øvregaten – Nye Sandviksveien – Sandviksveien

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* [http://www.bergenbyarkiv.no/bergenbyleksikon/arkiv/1424512 Bergen byleksikon på nett, om Bergens Elektriske Sporvei]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sporvei i Norge]]
[[Kategori:Transport i Bergen]]
[[Kategori:Næringsliv i Bergen]]
[[Kategori:Tidligere transportselskaper i Hordaland]]
[[Kategori:Kollektivtransport i Vestland]]
[[Kategori:Selskaper etablert i 1898]]
[[Kategori:Selskaper opphørt i 1998]]
[[Kategori:1898 i Norge]]
[[Kategori:Tidligere norske busselskaper]]
[[Kategori:Tidligere norske jernbaneselskaper]]