Redigerer Bergamasco

{{Infoboks hunderase
| rasenavn             =<big>Bergamasco</big>
| bilde                =Bergamasco Sheepdog.jpg
| bildetekst           =
| navn                 =italiensk alpehund, <br />Cane da pastore Bergamasco, <br />Bergamasker Hirtehunde
| hundetype            =[[gjeterhunder|gjeter- og kveghund]]
| opprinnelsesland     ={{Flagg|Italia|størrelse=25px|lenke}}
| FCI                  =Gruppe 1, seksjon 1
| AKC                  =Herding
| CKC                  =Herding
| KC                   =Pastoral
| UKC                  =Herding
| bruksegenskaper      =[[gjeterhund]], [[gårdshund]], [[vakthund]], [[familiehund]]
| år-år                =12–14 år
| størrelse            =stor
| kg-kg                =26-38
| passerfor            =erfarne
}}
'''Bergamasco''' (FCI #194), som på norsk også kalles '''italiensk alpehund''', er en stor [[Italia|italiensk]] [[flokk]]drivende [[gjeterhund]] med en svært karakteristisk og rikelig [[pels]], som riktig nok kan variere noe fra distrikt til distrikt. Pelsen minner mest om lange filtaktige snorer («rastafletter»), og den har en hard struktur som kan minne om [[geit]]pels. Hunderasen har tradisjonelt vært mest tallrik i [[Bergamo]]-regionen, der storskala sauehold har vært vanlig gjennom århundrer.

== Opprinnelse og alder ==
[[Fil:Ortensia di Valle Scrivia.jpg|miniatyr|venstre|Bergamasco i sitt naturlige habitat, i de italienske [[Alpene]]]]
[[Fil:Bergamasco-with-puppies.jpg|miniatyr|venstre|Tispe med valper]]
Det har versert en rekke ulike [[hypotese]]r og [[teori]]er om denne hundens opprinnelse. Noen mener den er svært gammel, andre er mer usikre. [[Fédération Cynologique Internationale|FCI]] hevder i [[rasestandard]]en at det er en eldgammel [[gjeterhund]] som opprinnelig var bredt utbredt i den italienske delen av [[Alpene]], og spesielt i dalstrøkene i Bergamo-regionen.<ref name="FCI (2015)"/> Det må nevnes, at bergamasco også benyttes på andre siden av grensen mot [[Sveits]], men der kalles typen ''bergamasker hirtehunde''. Hundene var essensielle når bøndene skulle flytte dyra sine fra sommerbeitene i Alpene til vinterbeitene i [[Podalen]].<ref name="FCI (2015)"/> Den har tradisjoner med å gjete store flokker med både [[sauer]] og [[krøtter]].

En vitenskapelig studie publisert i 2018 hevder at bergamasco, som deler [[haplotype]]r med så forskjellige hunderaser som [[briard]], [[berner sennenhund]], [[cane lupino del gigante]], [[leonberger]], [[cane paratore]] og [[boxer]], kan ha fått sin endelige utforming i perioden like før 1859.<ref name="Talenti ''et al.'' (2018)"/> Det betyr imidlertid ikke at typen som sådan kan være betydelig eldre. Rasen har dessuten slektslinjer som fører til mange andre hunderaser, som [[picard (hunderase)|picard]]. Det eksisterer imidlertid ingen holdefaste beviser for akkurat hvor gammel denne hunden kan være i sin opprinnelse.

Som med mange andre hunderaser sto det dårlig til også med bergamasco etter [[andre verdenskrig]]. Noen entusiaster samlet imidlertid sammen de mest rasetypiske hundene og dannet raseklubben ''Società Amatori del Cane da Pastore Bergamasco'' (SAB) i 1949, og de fikk istand en ny rasestandard i 1950. FCI anerkjente rasen den 23. februar i 1956. De første hundene ble imidlertid alt registrert i [[stambok]]a i 1891.<ref name="FCI (2015)"/> Den første hunden av denne rasen som kom til Norge, var en svensk importert hann, «Frosta Fabio» født i 2000.

== Utseende, anatomi og fysikk ==
Bergamasco har en idealhøyde på 60&nbsp;cm for hanner og 56&nbsp;cm for tisper, med en toleranse på +/- 2&nbsp;cm.<ref name="FCI (2015)"/> Hanner skal veie cirka 32–38&nbsp;kg, tisper cirka 26–32&nbsp;kg.<ref name="FCI (2015)"/>

Ifølge [[Norsk Kennel Klub]] og rasestandarden skal svært karakteristiske pelsen være rikelig og meget lang, men den kan variere noe fra region til region. Pelsen kan minne om pelsen [[puli]] og [[komondor]] har. Fra omtrent midt på brystkassen og bakover samt på alle bena har pelsen tendens til å danne snorer eller filtaktige bånd, avhengig av alderen. Snorene starter fra ryggens midtlinje og faller nedover kroppssidene. Hode skal ha mindre hard pels som faller nedover øynene. Underullen skal være kort og så tett at det er vanskelig å se huden. Pelsen kjennes oljeaktig ut. Den kan være ensfarget grå; gråflekket i alle nyanser fra blekt grå til lysere grå til sort; isabellafarget og lys fawn er også tillatt; ensfarget sort er tillatt dersom pelsen er helt sort. Ensfarget hvit ikke tillatt, men hvite flekker er tillatt dersom de ikke utgjør mer enn 1/5 av pelsen.

== Bruksområde ==
Bergamasco er en utpreget [[brukshund]], som gjennom generasjoner har blitt benyttet som [[gjeterhund]] i de italienske Alpene. Rasen har også vokteregenskaper, men den er først og fremst en flokkgjeter. Rasens gjetende egenskaper kommer derfor best til uttrykk når [[beitedyr]]a er flokktrengende (i motsetning til flukttrengende). Hunderasen er også en god og stødig [[gårdshund]], med gode egenskaper som [[vakthund]] (en typisk årvåken og høylydt varsler). Den er normalt ikke pågående, men den vil forsvare familien og deres eiendeler.

Bergamasco er ingen utpreget [[familiehund]], selv om den også har slike egenskaper for de rette menneskene. Typen er imidlertid på grunn av den kraftige pelsen en typisk utehund, som krever mye mosjon og en god del pelsstell, selv om pelsstellet av voksne hunder (unghunder har et mer krevende pelsstell) nok ikke er like krevende som man skulle tro. Som sådan regnes rasen som svært selvstendig, selvsikker, energisk, arbeidsom, lojal og svært oppmerksom, men den trenger et tydelig lederskap. Derfor passer den best for de erfarne. Dette er imidlertid en glad og energifull hund, som gjerne stiller opp som [[trekkhund]] eller [[kløvhund]], men også blir med på [[agility]] og [[Lydighet (hundesport)|lydighet]]. Den er rett og slett glad i oppgaver.

== Referanser ==
<references>
<ref name="FCI (2015)">FCI (2015) [http://www.fci.be/Nomenclature/Standards/194g01-en.pdf FCI-Standard N° 194]</ref>

<ref name="Talenti ''et al.'' (2018)">Talenti, A., Dreger, D. L., Frattini, S., Polli, M., Marelli, S., Harris, A. C., ... & Caniglia, R. (2018). Studies of modern Italian dog populations reveal multiple patterns for domestic breed evolution. ''Ecology and evolution'', '''8'''(5), 2911-2925. PMCID: [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC5838073/ PMC5838073] PMID: [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29531705 29531705] DOI: https://dx.doi.org/10.1002/ece3.3842</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italienske hunderaser]]
[[kategori:Gjeterhunder]]