Redigerer Benue

:''For den nigerianske delstaten, se [[Benue (delstat)]].''
[[fil:Benuerivermap.png|thumb|260px|Kart over vassdraget.]]
[[Fil:Benue SE Yola.jpg|thumb|260px|Benue ved [[Jimeta]].]]
'''Benue''' ([[fransk]]: ''la Bénoué'') er den største sideelva til [[Niger (elv)|Niger]]. Elva er rundt 1&nbsp;400&nbsp;km lang, herav drøye 1&nbsp;000&nbsp;km i [[Nigeria]]. Elva er seilbar over nesten hele sin lengde i sommermånedene. Den er følgelig en viktig transportvei i de områdene den renner gjennom. I Nigeria renner øvre del gjennom delstaten [[Taraba (delstat)|Taraba]], og nedre del gjennom [[Benue (delstat)|Benue]]. Området er ofte herjet av [[malaria]].

Benue-elva har utspring på [[Adamawaplatået]] i det nordlige [[Kamerun]] fra grensetraktene mot [[Tsjad]] i øst, og renner derfra i nordvestlig retning, gjennom den 308 meter lange [[Lagdo-demningen]] (84 MW, reservoar 586&nbsp;km²), via byen [[Garoua]] og over grensa til [[Nigeria]] sør for [[Mandarafjellene]]. Deretter renner den vest- og sørvestover gjennom de nabobyene [[Yola (Nigeria)|Yola]] og [[Jimeta]], deretter [[Numan (Nigeria)|Numan]], [[Ibi (Nigeria)|Ibi]] og [[Makurdi]], før den munner ut i Niger ved [[Lokoja]], 150&nbsp;km sør for hovedstaden [[Abuja]].

==Vannkraft==
Benue-vassdraget har et betydelig potensial for vannkraft. Foreløpig er Lagdo-demningen bygget ut i Kamerun, mens Nigeria har vurdert større utbygginger med løfter om kinesisk finansiering. De gjennomførte og planlagte vannkraftprosjektene omfatter:
*[[Lagdo-demningen]] – 84 MW – Kameruns største vannkraftprosjekt utenom vassdraget [[Sanaga (elv)|Sanaga]]. Bygget ut med kinesisk bistand, drives idag av det amerikanske energiselskapet [[AES Corporation|AES]].
* [[Mambila-demningen]] - 3.900 MW - Nigerias største vannkraftprosjekt «[[Nimengbeila]]» på Benues sideelv [[Donga (elv)|Donga]], som har fått løfter om kinesisk finansiering.<ref>[http://www.internationalrivers.org/files/African%20Dams%20Briefings%202006.pdf Dams Planned for African Rivers] - International Rivers, mai 2006, side 12.</ref><ref>[https://archive.today/20120527044530/http://www.waterpowermagazine.com/story.asp?storyCode=2054628 Chinese investment in African hydro] - International Water Power, 6. november 2009.</ref><ref>[http://www.sandelman.ottawa.on.ca/lists/html/dam-l/2000/msg00592.html ERA Field Report No 19: Power Shift at the Dam, a looming National Disaster] - Lori Pottinger, IRN.org. 1999.</ref> Prosjektet ble koblet til bygging av [[oljeraffineri]]er med totalt 28 milliarder US$ i potensiell kinesisk kapital.<ref>[http://businessworldng.com/web/articles/1445/1/NigeriaChinas-285bn-Oil-Deal-may-be-Truncated-/Page1.html Nigeria/China’s $28.5bn Oil Deal may be Truncated] {{Wayback|url=http://businessworldng.com/web/articles/1445/1/NigeriaChinas-285bn-Oil-Deal-may-be-Truncated-/Page1.html |date=20100918184250 }} - Business World, 24. mai 2010.</ref>

==Sideelver==
Sideelvene fra hhv øst og vest er omtrent jevnstore, og mange av dem av drøye 200&nbsp;km lengde. Den øverste sideelva er [[Mayo Kébbi]], som i flomperioder har forbindelse med elva [[Logone]] – en del av [[Tsjadsjøen]]s dreneringssystem. Sideelva renner gjennom Tsjad og Kamerun hvor den møter Benue ved byen Garoua. Ovenfor dette stedet demmes Benue opp med Lagdo-demningen.

Neste større (høyre) sideelv er [[Gongola (elv)|Gongola]], som er om lag 400&nbsp;km lang. Den starter i de sentral-nigerianske fjellene i delstaten [[Bauchi (delstat)|Bauchi]] øst for byen [[Jos]], og munner ut i Benue-elva ved byen Numan.

Andre høyre sideelver er Pai, Wase, Ankwe og Okwa, mens venstre sideelver er [[Taraba (elv)|Taraba]] og [[Donga (elv)|Donga]] i Taraba-staten, og [[Katsina (elv)|Katsina]] i Benue-staten. Disse venstre sideelvene kommer fra [[Adamawaplatået]] i inntil 2&nbsp;000 meters høyde, og har potensial for [[vannkraft]].

==Referanser==
<references/>


{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Elver i Kamerun]]
[[Kategori:Elver i Nigeria]]
[[Kategori:Malaria]]