Redigerer Bent Salvesen

{{Infoboks biografi
| beskjeftigelse = Skipskaptein, [[kaperfart|kaper]] og [[månedsløytnant]] i [[Den norske marine (1807–1890)|marinen]]
| foreldre = [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salve Olsen Hesnes]] og Louise Bentsdatter
}}
'''Bent Salvesen''' (født [[20. oktober]] [[1787]] på [[Hesnes]] i nåværende [[Grimstad]] kommune, død [[17. september]] [[1820]] i [[Santander (by)|Santander]] i [[Spania]]) var en norsk skipskaptein, [[kaperfart|kaperkaptein]] og eventyrer. Han vokste opp på [[Hesnes]] ved Grimstad. Under [[Kanonbåtkrigen]] tjenestegjorde han som [[månedsløytnant]] i den [[Den norske marine (1807–1890)|dansk-norske marine]] og involverte seg siden i kaperfarten som kaptein for kaperskipet «Recovery» fra 1813 til skipet ble overtatt av marinen i 1814. «Recovery» var et av to kaperskip fra Drammen. Han giftet seg med en datter av trelasthandler [[Jacob Fegth]] på [[Strømsø]], der han tok borgerskap som skipper i 1810. I de få årene han bodde i Drammen rakk han å markere seg som en mye omtalt, festlig levemann, og ble beskrevet av [[Alfthan Juel]] som «et kvikt hoved om hvilken der gik mange historier» og som var opphavsmann til flere ordtak og frekke replikker. Han forlot kone og en rekke barn i 1817 for å dra på langfart til [[Ostindia]] som offiser på et dansk skip, og vendte aldri hjem. Han døde tre år senere i Spania som kaptein for et dansk skip fra København, 32 år gammel. Sogneprest Andreas Jacob Lund skrev at han var kjennetegnet av «en sjælden og aldeles utilgivelig ligegyldighed» overfor ektefellen og barna.

== Liv ==
[[File:Salve olsen hesnes large.jpeg|thumb|left|Bents far, skipskaptein [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salve Olsen Hesnes]] (1749–1813). Gullinnfattet miniatyr utført i Dublin i juli 1806 av M. Floretti.]]
Bent Salvesen ble født på Nedre [[Hesnes]] utenfor [[Grimstad]] og var sønn av skipsfører og reder [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salve Olsen Hesnes]] (1749–1813) og Louise Bentsdatter (av slekten [[Bentzen (slekt fra Kolbjørnsvik)|Bentzen]]) (1760–1814) fra [[Guldsmedengen]] på [[Hisøy]]. Familien på begge sider hadde vært skipsførere og redere i dagens Grimstad og [[Arendal]] i mange generasjoner; Bent ble oppkalt etter morfaren, skipsfører Bent Pedersen (1724–1781) fra [[Kolbjørnsvik]]. Faren Salve hadde ført den større tremasteren «Elisabeth» og involverte seg under [[Napoleonskrigen]] i kaperfarten; i 1811 kjøpte han den engelske fregatten «Janus» sammen med [[Niels Gabrielsen Omsted|Niels Omsted]] fra Drammen på [[prise]]auksjon; fregatten hadde vært del av en engelsk konvoi som ble erobret av den dansk–norske marinen i 1810.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Vigeland, Nils P. | utgivelsesår = 1953 | tittel = Norge på havet | utgivelsessted = Oslo | forlag = Nasjonalforlaget | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008050604093 | side = 393 }}</ref>

Etter [[flåteranet i 1807]] gjorde Bent Salvesen krigstjeneste i [[Kanonbåtkrigen]] som [[månedsløytnant]], dvs. midlertidig ansatt sjøoffiser i den [[Den norske marine (1807–1890)|dansk–norske marine]]. Trolig kommanderte han en [[kanonjolle]] eller [[kanonsjalupp]] i denne perioden. 19. september 1810 fikk han [[borgerskap]] som skipper på [[Strømsø]]. Som sin far involverte han seg i kaperfarten og ble som 26-åring i 1813 kaptein for kaperskipet «Recovery», med kaperbrev fra 10. november 1813; skipet ble eid av farens tidligere forretningspartner Niels Omsted og dennes sønn Gabriel. Skipet var en [[kutter]] på 15 [[kommerselester]] med 14 kanoner og 30 manns besetning; dvs. det var et hurtiggående mindre skip som primært var utrustet for «sjørøveri» og som var sterkt bevæpnet. Han var en av to skipskapteiner fra Drammen som fikk kaperbrev under Napoleonskrigen, men Drammens involvering i kaperfarten ble ingen stor suksess og skipet tok ingen [[prise]]. Skipet ble sommeren 1814 overtatt av marinen.<ref>Odd Thorson, ''Drammen : en norsk østlandsbys utviklingshistorie'', bd. 2, s. 704, Drammen kommune, 1962</ref><ref>Johan Nicolay Tønnessen, ''Kaperfart og skipsfart 1807–1814'', s. 616, Cappelen, 1955</ref>

Han ble gift 2. september 1807 med Goron Cathrine [[Fegth]] (1785–1838), datter av trelasthandler og skipsreder [[Jacob Fegth]] på [[Tangen (Drammen)|Tangen]] i Drammen.<ref>''[http://www.nb.no/nbsok/nb/929cad0eee54efca52f774d02d2ee4ad?index=1#125 Skogerboken : herredets historie m.v.]'' (s. 110), Drammen, 1931 [«Gorun (sic!) Cathrine Fegth, 1785–1838, som 2. september 1807 blev gift med den navngjetne skipper Bernt (sic!) Salvesen»]</ref> I juni 1817 forlot han hustru og barn og dro på langfart til [[Ostindia]] som offiser på et større dansk skip, og vendte siden aldri hjem. Han ble i 1820 ansatt i København som kaptein for et dansk skip som skulle til Spania, og døde samme år i den spanske havnebyen Santander, 32 år gammel. Han etterlot seg ingen verdier av betydning og begravelsen ble bekostet av en tilstedeværende landsmann.<ref>''Den Norske Rigstidende'', 13. august 1821</ref><ref>Påtegning av byfogd Ottesen av 25. august 1823 til ektefellens ansøkning om høkerborgerskap</ref>

[[Alfthan Juel]] skriver:

{{sitat|Bent Salvesen var et kvikt hoved om hvilken der gik mange historier. Da han engang i muntert selskab var så uheldig at få itureven en ny selskabsfrakke sagde han «Ak ja, det kan ikke vare til evig tid». Deraf mundheldet «Det kan ikke vare til evig tid, sagde Salvesen». I Drammens gamle teater var det almindeligt at restauratøren udlagde en bog hvor de besøgende noterede hvad de havde nydt. En ældre arrogant borger grosserer [[Niels Gabrielsen Omsted|Niels Omsted]] noterede også sit navn øverst på en blank side med tilføjelse «Denne side forbeholder jeg mig, N.O.» Dette var en velkommen anledning for Bent Salvesen til at give den herre en over næsen. Han tog blyanten og rablede med store bogstaver ned over siden: «Gjerne for mig, Bent Salvesen». Deraf mundheldet «Gjerne for mig, sagde Salvesen». En sidste historie gik på, at han med lodsoldermand [[Ulrich Neumann|Ulrik Frederik Edler Neuman]] havde købt en ko, der skulle slagtes til jul. Udover høsten fik Salvesen imidlertid lyst på slagtemad. Han henvender sig til Neuman og siger: «Ja, nu vil jeg slagte min halvpart af koen, så kan du gjøre med din halvpart, hvad du vil».|[[Alfthan Juel]]<ref>Opptegnelser av [[Alfthan Vogt Brocklesby Juel]], 1912</ref>}}

Kristiania-bohemen [[Edle Hartmann Schjødt|Sfinx]] (Edle Hartmann Schjødt) omtaler ordtaket «gjerne for mig, sa' Bent Salvesen» i boken ''Vi og voreses'' (1899); der lar hun figuren «Pøbel-Olsen», et satirisk portrett av «[[Hans Arnt Hartvig Paulsen|Køla-Pålsen]]», ytre denne setningen.<ref>[[Edle Hartmann Schjødt|Sfinx (Edle Hartmann Schjødt)]], ''[http://www.nb.no/nbsok/nb/38f5be90366a201cd4314b07e29e83a5?index=2#125 Vi og voreses]'' (s. 114), 1899</ref>

For å bli i stand til å forsørge seg og barna søkte ektefellen med hjelp fra svogeren [[Anders Juel]] 18. september 1818 kongen om tillatelse til å drive høkerforretning på Strømsø. I en anbefaling av søknaden gav sogneprest til Skoger og Tangen, Andreas Jacob Lund, 25. september 1818 ektefolkene følgende skussmål:
{{sitat|Goran Cathrine Salvesen har stedse særdeles udmærket sig ved sin huslighed, stræbsomhed og sin omhyggelighed for sine børns opdragelse. En sjælden og aldeles utilgivelig ligegyldighed for hendes, sine børns og sit huses vel, har derimod stedse udmærket manden, skipper Bent Salvesen. Som han fraværende hidindtil skal have vist sig, haver hun ingen grund til at håbe eller vente noget bidrag til sin og sine børns underholdning. Selv må hun sørge derfor.|Andreas Jacob Lund}}

[[Fil:Caroline Louise Pauss f. Salvesen (1812-1887).jpg|thumb|Datteren Caroline Louise Salvesen (1812–87)]]
Ved en inkurie ble søknaden forlagt, og først etter at den ble sendt inn på nytt med anbefalinger av mange av byens fremste menn og av amtmann [[Johan Collett]] ble hun 14. desember 1823 tildelt borgerskap som høker. Minst et, kanskje flere, av barna vokste opp hos slektninger. Datteren Caroline Louise Salvesen (1812–1887) vokste opp hos morens søster og hennes mann, proprietær og skipsreder [[Anders Juel]] på Eik, den største gården i [[Skoger]].

Bent Salvesen var far til Louise Salvesen (f. 1808, død samme år), Jacob Fegth Salvesen (f. 1809), Ole Salvesen (f. 1810), Caroline Louise Salvesen (1812–1887), Salve Salvesen (f. 1813), Gunder Gill Salvesen (f. 1815) og Iver Fegth Salvesen (1817–1890). Ifølge Landgraffs ''Grimstadslægter'' reiste både Jacob Fegth Salvesen, Ole Salvesen og Salve Salvesen «bort fra Landet og blev uspurgte»; kun om Jacob Fegth Salvesen het det at han slo seg ned i [[Afrika]] og giftet seg med en engelsk kvinne. Ole Salvesen var skipskaptein og flyttet til Danmark i 1830-årene; Gunder Gill Salvesen var styrmann per 1837 og Iver Feght Salvesen flyttet til [[Harlingen]] og senere [[Den Helder]] i Nederland, der han var skipshandler. Caroline Louise Salvesen, kalt Louise, som har blitt beskrevet som meget munter og livlig, var gift med skipsfører og skipsreder på Strømsø Nicolai [[Nissen (slekt fra Sønderjylland)|Nissen]] [[Paus]]s.<ref>J. Landgraff, ''Grimstadslægter'', Grimstad, 1892, s. 272–273</ref> Bent Salvesen har etterkommere i Norge, Belgia, Nederland og andre land med slektsnavn bl.a. [[Salvesen (slekt fra Hesnes)|Salvesen]], [[Paus]], [[Høeg (slekt fra Drammen)|Høeg]], Kapteijn, [[Løvenskiold]], [[Wessel]] og andre navn.

Bent Salvesen var bror til Jens Salvesen som bosatte seg i [[Swansea]], førte britiske skip i [[Vestindia]]fart og siden var navigasjonslærer i Swansea, samt til losoldermann i Grimstad Aanon Salvesen og losoldermann i Risør John Salvesen.

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Salvesen, Bent}}
[[Kategori:Norske kapteiner]]
[[Kategori:Personer fra Grimstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1787]]
[[Kategori:Dødsfall i 1820]]
[[Kategori:Artikler i sjøfart-prosjektet]]