Redigerer Benjamin Vogt

{{Infoboks politiker}}
'''Paul Benjamin Vogt''' (født [[16. mai]] [[1863]] i [[Kristiansand]], død [[1. januar]] [[1947]] i [[Oslo]]) var en [[Norge|norsk]] [[jurist]], [[diplomat]] og [[politiker]] ([[Høyre|H]]).

== Familie ==
Benjamin Vogt, som han kalte seg, var sønn av statsråd [[Niels Vogt]], bror av pressemannen [[Nils Vogt (1859–1927)|Nils Vogt]] og tremenning av professor [[Johan Herman Lie Vogt|Johan Vogt]], lege [[Ragnar Vogt]] og dikteren [[Nils Collett Vogt]].

== Pressemann, jurist og høyrepolitiker ==
Vogt, som tilhørte en konservativ embetsmannsfamilie, tok [[examen artium]] ved [[Oslo katedralskole|Kristiania katedralskole]] i 1880. Han studerte så jus ved [[Universitetet i Oslo|Det kongelige Frederiks universitet]] i Kristiania og gikk ut som [[Candidatus juris|cand.jur.]] i 1885. Der var han formann og redaktør i [[Det Norske Studentersamfund]]. I årene 1886–90 var han så redaktør i Christianssands Tidende, som han utviklet til den ledende høyreavisen på [[Sørlandet]]. Vogt gikk tidlig inn i politisk arbeide, og var 1892–97 sekretær for [[Høyre]]s sentralstyre. Han vendte deretter tilbake til redaktørgjerningen, og var 1898–1900 politisk redaktør i det konservative [[Morgenbladet]]. Fra 1900 til 1903 praktiserte Vogt som [[overrettssakfører]], før han i 1903 trådte inn som statsråd i [[Francis Hagerup|Hagerup]]s [[Francis Hagerups andre regjering|koalisjonsregjering]]. Den første perioden var han medlem av statsrådsavdelingen i Stockholm. Fra 1. september var han sjef både for [[Handelsdepartementet (Norge)|''Departementet for utenrikske saker, handel, sjøfart og industri'']] og for [[Revisjonsdepartementet]]. Regjeringen Hagerup gikk av 13. mars 1905, og Vogt med den.

== Unionskrisen 1905 ==
[[File:De svensk-norska unionsförhandlingarna i Karlstad, 1905 - Nordiska Museet - NMA.0034900.jpg|thumb|250px|Sveriges og Norges delegater i [[Karlstad]] [[23. september]] [[1905]] under [[Karlstadkonvensjonen]] om [[unionsoppløsningen]]. Stående fra venstre: (1) sekretær Johannes Hellner, (2) [[Hjalmar Hammarskjöld]], (3) [[Karl Staaff]], (4) sekretær Carl Berg, (5) Benjamin Vogt og (6) [[Andreas Urbye]]. Sittende fra venstre: (1) [[Fredrik Wachtmeister]], (2) [[Christian Lundeberg]], (3) [[Christian Michelsen]], (4) [[Carl Berner]] og (5) [[Jørgen Løvland]].{{Byline|Anton Blomberg / [[Nordiska museet]]}}]]
Sommeren 1905 fungerte Benjamin Vogt som den norske regjeringens sendemann i Stockholm. Hans oppgave var å sondere de svenske vilkårene for å godta en [[unionsoppløsningen|unionsoppløsning]]. Han var deretter en av de fire delegerte til forhandlingene i [[Karlstad]] i september 1905.

== Diplomat ==
Da unionskrisen var løst på fredelig vis i 1906 ble Vogt Norges første sendemann i [[Stockholm]]. I 1910 sto han for tur til å bli [[doyen]] i diplomatkorpset i byen. Den ublodige norske «revolusjonen» i 1905 var ennå et sårt punkt i Sverige, og [[Utenriksdepartementet (Norge)|Utenriksdepartementet]] fryktet derfor at denne forfremmelsen ville bli tatt ille opp. Det ble av den grunn besluttet å foreta en omrokering av Norges ministre i utlandet. Vogt skulle sendes til [[Berlin]]. Ministeren der, von Ditten, skulle overta i [[London]], som akkurat var blitt ledig. Dette ble imidlertid stoppet av den tyske keiseren [[Wilhelm II|Wilhelm]], som mente at å sende von Ditten til London ville se ut som en forfremmelse og gi inntrykk av at Berlin ikke var en like god postering som London. Det tyske utenriksdepartementet  ga derfor Norge underhånden beskjed om at en slik utnevnelse ville være uholdbar. Det hele endte med at Vogt måtte ta posten i London i stedet. På den annen side var London på den tiden Norges største og viktigste utenriksstasjon. 

Benjamin Vogt var mellom 1910 og 1934 norsk [[minister]] i London. Han hadde en svært vanskelig stilling, som representant for det nøytrale Norge i [[Storbritannia]] under [[første verdenskrig]]. Storbritannia satte flere ganger Norge under hardt press for å hindre at landet handlet med Tyskland. Han fikk også en for Norge svært pinlig sak i fanget, da kunstmaleren og journalisten [[Alfred Hagn]] i 1917 ble arrestert av [[MI5|britisk sikkerhetspoliti]] og siktet for å være en tysk spion. Hagn ble dømt til døden, men etter et omfattende og dyktig påvirkningsarbeid bak kulissene av Vogt og hans personell, ble Hagn til slutt benådet. Vogt ble i sin samtid anerkjent for å ha gjort en god jobb i denne vanskelige situasjonen. Han gikk av i 1934, ett år ut etter pensjonsalder. Deretter praktiserte han en periode som advokat i Oslo.<ref name="Dagbladet 14.10.2010">Brandal, Brazier og Teige, ''Dagbladet'', 14.10. 2010.</ref><ref>Brandal, Brazier og Teige 2010, s. 86-75, 168-180 og 196-199.</ref>

Vogt var ved flere anledninger dommer i internasjonale voldgiftssaker. Han var i 1926 delegert til [[Folkeforbundet]]. Under [[Grønlandssaken]] 1932–33 var han midlertidig dommer ved den internasjonale domstolen i Haag, hvor han 1933 ble fast dommer.
== Personlighet ==
Benjamin Vogt ble beskrevet som den fødte [[diplomat]]. Han kom fra en embetsmannsslekt, passet på formalitetene, men var også hjemme i de uformelle sosiale rommene; i private samtaler, på herreklubbene og ikke minst i alle slags selskapeligheter. Han fant seg derfor snart godt til rette i London, og ble godt likt av det britiske embetsverket, noe som kom godt med i de vanskelige sakene han tok hånd om.

== Bibliografi ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1891 | tittel = Vor Jævnbyrdighed med Sverige | utgivelsessted = Christianssand | forlag = "Christianssands Tidendes" Forl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008040104063 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1893 | tittel = Unionen | utgivelsessted = Kristiania | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2006112300066 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1894 | tittel = Venstres Skattepolitik | utgivelsessted = [S.l.] | forlag = Johannes Bjørnstads Bogtrykkeri | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012101908076 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1941 | tittel = Indtil 1910 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007012301045 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1944 | tittel = [Artikler, dikt m.m. fra krigstiden, 1940-44] | utgivelsessted = [Lond] | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017082409530 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1945 | tittel = Efter 1910 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007062501082 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1965 | tittel = Mennesket Vidkun og forræderen Quisling | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008052000036 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1966 | tittel = På lykke og fromme | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042501024 | side = }}
* {{ Kilde bok | forfatter = Vogt, Benjamin | utgivelsesår = 1967 | tittel = Vår ære og vår avmakt | utgivelsessted = Oslo | forlag = Aschehoug | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007042501031 | side = }}

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* [[Nik Brandal|Brandal, Nik]], [[Eirik Brazier|Brazier, Eirik]] og [[Ola Teige|Teige, Ola]], ''[[Den mislykkede spionen|Den mislykkede spionen. Fortellingen om kunstneren, journalisten og landssvikeren Alfred Hagn]]'', Oslo 2010.
* Brandal, Nik, Brazier, Eirik og Teige, Ola, "Moland og French er ikke de første nordmennene med dødsdom utenlands" ''Dagbladet'', 14.10. 2010, [http://www.dagbladet.no/2010/10/14/kultur/litteratur/bok/ideer/kongo/13840314/ lenke].

== Eksterne lenker ==
* {{Politiker}}
* {{Norsk biografisk leksikon|Benjamin_Vogt}} (Forfatter [[Terje Bratberg]])
* {{språkikon|no}} [http://www.oslobilder.no/OMU/OB.F03779C Bilde av Paul Benjamin Vogt ca. 1885], Oslo Museum

{{Høyres generalsekretærer}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Vogt, Paul Benjamin}}
[[Kategori:Norske handelsministre]]
[[Kategori:Norske revisjonsministre]]
[[Kategori:Høyre-statsråder]]
[[Kategori:Norske statsråder 1884–1905]]
[[Kategori:Høyres ledelse]]
[[Kategori:Norske redaktører]]
[[Kategori:Norske advokater]]
[[Kategori:Norske diplomater]]
[[Kategori:Personer fra Kristiansand kommune]]
[[Kategori:Alumni fra Oslo katedralskole]]