Redigerer Benedikt XII

{{Infoboks biografi}}
'''Benedikt XII.''' egentlig ''Jacques de Novelles'', også kalt ''Jacques Fournier'' (født [[1285]] i [[Saverdun]]; død [[25. april]] [[1342]] i [[Avignon]]) var pave mellom 1334 og 1342. Han residerte i [[Avignon]].

== Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Intet er kjent om Jacques Fourniers bakgrunn eller liv før hans geistlige karriere. Det første man vet om han, er at han som ung inntrådte i [[cistercienserordenen]]. Først var han i klosteret i [[Boulbonne]], og senere flyttet han til Fontfroide, hvis [[abbed]] var hans utenomekteskapelige farbror. Han studerte senere [[teologi]] ved [[universitetet i Paris]], der han tok doktorgrad.

===Biskop===
I 1317 ble han biskop av [[Pamiers]], og kom til å bekjempe [[katarer|katarene]]. Ni år senere, i 1326, ble han innsatt som biskop av [[Mirepoix]].

===Kardinal===
I 1327 ble Fournier utnevnt av [[pave]] [[Johannes XXII]] til [[kardinalprest]] med ''[[Santa Prisca (Roma)|Santa Prisca]]'' som [[Titulus|tittelkirke]].

===Pavevalget===
Etter pave Johannes XXIIs død i 1334 trådte [[konklave]]t sammen for å utse ny pave. Kardinal [[Jean-Raymond de Comminges]] syntes å være den opplagte ettertrederen, men da han nektet å love å [[Avignon-pavedømmet|forbli i Avignon]], og i stedet ville flytte tilbake til [[Roma]], mistet han sin støtte. Kardinal Fournier ble dermed uformodet valgt til pave, uformodet selv om han var en av få i kardinalkollegiet som virkelig var meritert for oppgaven, og skjønt hans opphav var hyllet i mørke og han ikke hadde noen egen formue. Han ble valgt med to tredjedeler av stemmene og besteg pavetronen den 8. januar 1335.

===Pontifikat===
Han innledet sitt pontifikat med atskillige reformtiltak, både vedrørende embetskumulasjon og klostervesenet, likesom han tok avstand fra den ellers florerende [[nepotisme]]n. Ifølge [[Ægidius av Viterbo]] skal Benedikt ha ytret: ''«En pave skal være som [[Melkisedek]]: uten far, uten mor, uten avstamning»''.

I politikken ble han ved sin tronbestigning mindre vel bevandret. Han søkte fremfor alt å gjenopprette freden innen kirken, så vel på det læremessige område som i forholdet til den verdslige makt. Han inngrep utjevnende i stridene på [[den iberiske halvøy]], og opptrådte forsonlig selv mot [[Ludvig IV av Det tysk-romerske rike|Ludvig av Bayern]], skjønt alle forliksforsøk strandet på grunn av det franske hoffs intriger. Fra denne fase av striden mellom kurien og Ludvig stammer kurforeningen i [[Rense]] i 1338.

I likhet med den utslåtte pavekandidaten, kardinal Comminges, var Benedikt bestemt på å tilbakeføre pavedømmet til Roma. Han ga derfor ordre fra Avignon om å restaurere [[Peterskirken]] og [[Lateranet]]. I Roma var mange positive til å ta imot paven, men [[kardinalkollegiet]] anså at det var umulig for kirken å leve og virke i et Italia som var herjet og splittet av partistrider. Benedikt besluttet å oppføre [[pavepalasset i Avignon]] i 1339.

Benedikt var meget interessert i [[teologi]], og i 1335 lot han det utlyses fire måneders studier i [[patristikk]]. Arbeidet ble lagt frem 29. januar 1336 i [[bulle]]n ''Benedictus Deus'', som slo fast at man kom til himmelen eller helvete umiddelbart etter døden, og ikke ventet på dommedag i et slags mellomstadium, slik man man hadde trodd tidligere.<ref>{{Kilde www|url=https://www.papalencyclicals.net/ben12/b12bdeus.htm|tittel=Benedictus Deus, On the Beatific Vision of God|besøksdato=13.11.2022}}</ref> Han bekjempet energisk visse kirkelærer som oppstod blant noen [[fransiskanere]] ([[Fraticelli]], [[Marsilius av Padova]], [[Wilhelm av Ockham]], [[Mikael av Cesena]]), og stilte seg blant annet bak pave Johannes XIIs standpunkt i [[fattigdomsstriden]].

For å få bukt med illojalitet i [[Irland]], forsøkte han å få [[Edvard III av England]] til å gjennomføre en inkvisisjon der. Han forsøkte også å jobbe for gjenforening med østkirken, og sendte kirken i [[Armenia]] bistand da de ble invadert av [[muslim]]ene.

Benedikt har i en satire av [[Petrarca]] og blant flere ikke-katolikker, iblant blitt ansett som en av de mer kritiserte paver, mens han i andre leirer har inntatt en hedersplass.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Jan Ballweg: ''Konziliare oder päpstliche Ordensreform. Benedikt XII. und die Reformdiskussion im frühen 14. Jahrhundert''. Spätmittelalter und Reformation N.R. 17. Mohr Siebeck, Tübingen 2001, ISBN 3-16-147413-9.
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070613082719/http://www.bautz.de/bbkl/b/benedikt_xii_p.shtml |autor=[[Friedrich Wilhelm Bautz]]|band=1|spalten=486-487}}
* Hans Kühner: ''Benedikt XII.'' In: Hans Kühner: ''Lexikon der Päpste. Kirchengeschichte, Weltgeschichte, Zeitgeschichte. Von Petrus bis heute.'' Aktualisierte Lizenzausgabe. Fourier, Wiesbaden 1991, ISBN 3-925037-59-4.
* [[Bernhard Schimmelpfennig]]: ''Zisterzienserideal und Kirchenreform. Benedikt XII. (1334–1342) als Reformpapst.'' In: Zisterzienser-Studien 3 (= Studien zur europäischen Geschichte, 13). Colloquium Verlag, Berlin 1976, ISBN 3-7678-0421-2, S. 11–43.
* Verschiedene Autoren: ''La papauté d'Avignon et le Languedoc 1316–1342'' (= Cahiers du Fanjeaux - Collection d'Histoire religieuse du Languedoc aux XIII<sup>e</sup> et XIV<sup>e</sup> siècles, 26). Editions Privat, Toulouse 1991, ISBN 2-7089-3424-4 (Sammelband mit 17 Fachaufsätzen sowie Einführung und Schlusswort in französischer Sprache, davon 8 Beiträge mit direktem Bezug im Titel auf Jacques Fournier/Benedikt XII., auch zur Reform der Dominikaner [http://www.editions-privat.com/index.php?page=shop.product_details&flypage=flypage.tpl&product_id=331&category_id=87&option=com_virtuemart&Itemid=4 Inhalt]).
* [[Franz Josef Felten|Franz J. Felten]]: ''München, Paris und Avignon im Frühjahr 1337. Anmerkungen zur Wirkmächtigkeit von Geschichtsbildern.'' In: ''Bayern und Europa. Festschrift für Peter Claus Hartmann zum 65. Geburtstag.'' Hg. v. Konrad Amann [u.&nbsp;a.]. Frankfurt/a.&nbsp;M. [u.&nbsp;a.] 2005, S. 1–16
* Franz J. Felten: ''Die Ordensreformen Benedikts XII. unter institutionengeschichtlichem Aspekt.'' In: ''Institutionen und Geschichte. Theoretische Aspekte und mittelalterliche Befunde.'' Hg. v. Gert Melville. Köln, Weimar, Wien 1992 (= Norm und Struktur. Studien zum sozialen Wandel in Mittelalter und Früher Neuzeit 1), S. 369–435.
* Franz J. Felten: ''Auseinandersetzungen um die Finanzierung eines Kreuzzuges im Pontifikat Johannes' XXII. (1316-1334).'' In: ''L'Hostie et le denier. Les finances ecclésiastiques du haut Moyen Age à l'époque moderne. Actes du colloque de la Commission internationale d'histoire ecclésiastique comparée, Genève, août 1989.'' Édités par Marcel Pacaut et Olivier Fatio avec la collaboration de Michel Grandjean. Genf 1991 (= Publications de la Fac. Théologie de l'Université de Genève 14), S. 79–99.

==Eksterne lenker==
* [https://cardinals.fiu.edu/bios1327.htm#Fournier Biografi på The Cardinals of the Holy Roman Church]

{{Pave|forgjenger= [[Johannes XXII]]|etterfølger=[[Klemens VI]]}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Benedikt 12}}
[[Kategori:Paver]]
[[Kategori:Franske cisterciensere]]
[[Kategori:Personer fra departementet Ariège]]