Redigerer Benedikt IX

{{ Infoboks pave
| navn = Benedikt IX
| latin = Benedictus IX
| bilde = Papa Benedictus IX.jpg
| dåpsnavn = Theophylactus
| født = ca. 1012
| fsted = -
| død = ca. 1056
| dsted = -
| valgt = [[1032]]
| innsatt = [[1032]]
| salig = Ikke saligkåret
| hellig = Ikke helligkåret
| fest = -
| før = Johannes XIX
| etter = Damasus II
}}
'''Benedikt IX''' (født ''Theophylactus av Tusculum'' ca. 1012, død ca. 1056) var [[pave]] ved tre ulike anledninger mellom [[1032]] og [[1048]]. Han var en av de yngste paver noensinne, den eneste som har vært pave ved mer enn en anledning og den eneste som har solgt pavestolen. Han var nevø av [[Benedikt VIII]], har blitt kalt for «djevelen på Sankt Peters stol», og skal ha levde så skamløst at hans samtidige ikke fortelle om detaljene. Til sist sammensverget [[Roma]]s innbyggere seg mot ham og valgte [[Sylvester III]] til pave, men gjenerobret pavestolen med makt med støtte fra [[Det tysk-romerske rike|den tysk-romerske]] keiser. Da han fikk lyst til å gifte seg solgte han pavestolen for penger til [[Gregor VI]] og etterpå gjorde han et mislykket forsøk på atter å bemektige seg pavestolen.

== Liv og virke ==
Benedikt ble født i [[Roma]] som Theophylactus, sønn av [[Alberik III]], greve av [[Tusculum]], og nevø av pave [[Benedikt VIII]] (1012–1024) og pave [[Johannes XIX]] (1024–1032). Hans far skaffet ham [[den hellige stol]] for ham i oktober 1032.

I henhold til ''Catholic Encyclopedia''<ref name = "Catholic"> [http://en.wikisource.org/wiki/Catholic_Encyclopedia_(1913)/Pope_Benedict_IX «Pope Benedict IX»] i ''Catholic Encyclopedia''. New York: Robert Appleton Company. 1913.</ref> og andre kilder var Benedikt IX rundt 18 eller 20 år gammel da han ble gjort til pave, og en del kilder hevder at han faktisk var så ung som 11 eller 12 år gammel.<ref>Russel, Bertrand (1945): ''History of Western Philosophy'', Simon and Schuster, New York. s. 412.</ref> Han skal etter hva som ble sagt ha levd et heftig tøylesløst og utsvevende liv og hadde knapt noen kvalifikasjoner til å være pave, annet enn å være tilknyttet en meget mektig familie, skjønt innenfor [[teologi]] og ordinære kirkeaktiviteter var han tradisjonell og rettroende. [[Peter Damian]], kardinal og senere helgen, beskrev ham som «festet på umoral» og"«en demon fra helvete i en prests forkledning» i ''Liber Gomorrhianus''. ''Catholic Encyclopedia'' har slått fast at han var «en skam for Sankt Peters stol».<ref name = "Catholic"/>

Han ble også anklaget av biskop Benno av Piacenza for «mange skammelige utroskap og mord».<ref>«Post multa turpia adulteria et homicidia manibus suis perpetrata, postremo, etc.» Dümmler, Ernst Ludwig (1891): [http://www.uan.it/alim/letteratura.nsf/(volumiID)/A9E60829767DA2D2C1256D6B0074177B/$FILE/AlimBonizoAdamicum.doc?openelement ''Monumenta Germaniae Historica, Libelli de lite'']   {{Wayback|url=http://www.uan.it/alim/letteratura.nsf/%28volumiID%29/A9E60829767DA2D2C1256D6B0074177B/%24FILE/AlimBonizoAdamicum.doc?openelement |date=20070713211642 }}, '''I''' (Bonizonis episcopi Sutriensis: Liber ad amicum ed.), Hannover: Deutsches Institut für Erforschung des Mittelalters, ss. 584.</ref> Pave [[Viktor III]] i sin tredje bok ''Dialogues'' refererte til «hans voldtekter, mord og andre unevnelige handlinger. Hans liv som en pave så nederdrektig, så motbydelig, så avskyelig, at jeg får gysninger av å tenke på det.»<ref>«Cuius vita quam turpis, quam freda, quamque execranda extiterit, horresco referre.» Viktor III, Pave (1934): [http://www.uan.it/alim/letteratura.nsf/(volumiID)/D8115E7BB6446DC9C1256D660075CE62/$FILE/AlimDesiderioDialogi.doc?openelement ''Monumenta Germaniae Historica, Libelli de lite'']   {{Wayback|url=http://www.uan.it/alim/letteratura.nsf/%28volumiID%29/D8115E7BB6446DC9C1256D660075CE62/%24FILE/AlimDesiderioDialogi.doc?openelement |date=20070715072854 }} (Dialogi de miraculis Sancti Benedicti Liber Tertius auctore Desiderio abbate Casinensis ed.), Hannover: Deutsches Institut für Erforschung des Mittelalters, ss. 141</ref>

Han ble kortvarig jagd ut av Roma i [[1036]], men kom tilbake med hjelp av [[Konrad II av det tysk-romerske rike]]. I september [[1044]] tvang opposisjonen i Roma ham igjen ut av byen og de valgte [[Sylvester III|Giovanni dei Crescenzi]], biskop av [[Sabina (region)|Sabina]], som pave [[Sylvester III]]. Benedikt IX og hans soldater kom tilbake i april [[1045]] og forviste den nye paven. Den bortjagde Sylvester III fortsatte uansett i alle år å hevde sitt krav til pavestolen.

I mai 1045 oppga Benedikt IX sin posisjon og pavestolen for å kunne gifte seg. Han solgte pavedømmet til sin gudfar, presten [[Gregor VI|Johannes Gratianus]], for mellom 1000 eller 2000 pund sølv.<ref>[https://runeberg.org/salmonsen/2/2/0974.html Artikkel] av Dr. phil. L. Moltesen (1865–1950) i Salmonsens konversationsleksikon, 2. utgave, bd. 2, s. 920</ref> Johannes Gratianus ble da den neste pave under navnet [[Gregor VI]]. Imidlertid angret Benedikt IX raskt at han hadde gitt fra seg pavestolen og kom tilbake til Roma. Han tok byen med makt og inntok pavestolen igjen og beholdt den fram til juli 1046, skjønt Gregor VI fortsatte å bli anerkjent som den sanne pave. På samme tid hevdet også Sylvester III at han fortsatt var den sanne pave.

Den tysk-romerske keiser [[Henrik III av Det tysk-romerske rike|Henrik III]] (1039–1056) blandet seg inn og ved kirkemøtet i [[Sutri]] i desember 1046 ble både Benedikt IX og Sylvester III erklært avsatt mens Gregor VI ble oppmuntret til å gå av, noe han gjorde. Den tyske biskop Suidger ble deretter kronet som pave [[Clement II]].

Benedikt IX var hverken tilstede ved kirkemøtet eller aksepterte at han var blitt avsatt. Da Clement II døde i oktober 1047 besatte Benedikt [[Lateranpalasset]] måneden etter det samme året, men ble drevet ut av tyske soldater i juli [[1048]]. For å fylle maktvakuumet ble biskop [[Damasus II|Poppo av Brixen]] valgt som pave under navnet pave Damasus II, og ble anerkjent som det over alt. Benedikt IX nektet å møte i retten anklaget for [[simoni]] (kjøp og salg av kirkelige embete) i 1049 og ble deretter [[Ekskommunikasjon|bannlyst]].

Hans senere skjebne er mer uklare, men det synes som om han endelig hadde oppgitt sine krav på pavestolen. Pave [[Leo IX]] (1049–1054) skal ha fjernet bannlysningen, og i henhold til en del redegjørelser skal han bli gravlagt i klosteret [[Grottaferrata]] en gang i [[1056]].

Benedikt IX er anerkjent for å ha hatt tre perioder som pave:
* Den første var fra han valg til han ble forvist til fordel for Sylvester III (oktober 1032 – september 1044)
* Den andre fra han kom tilbake til Roma og til han solgte den hellige stol til Gregor VI (april – mai 1045)
* Den tredje fra han kom tilbake til Roma på nytt etter Clement IIs død og til Damasus II tiltrådte (november 1047 – juli 1048)

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20080309070752/http://documentacatholicaomnia.eu/01_01_1032-1045-_Benedictus_IX.html ''Opera Omnia''] ved Migne Patrologia Latina med analytiske indekser

{{Pave|forgjenger=[[Klemens II]]|etterfølger=[[Damasus II]]}}
* ''Merk, mellomliggende paveperioder ikke vist i tabellen over''

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Benedikt 09}}
[[Kategori:Paver]]
[[Kategori:Geistlige fra middelalderen]]
[[Kategori:Italienere]]
[[Kategori:Personer fra Roma]]
[[Kategori:Fødsler i 1010-årene]]
[[Kategori:Dødsfall i 1050-årene]]