Redigerer Bellona (gudinne)

[[Fil:Bellona, by Rembrandt van Rijn.jpg|thumb|''Bellona'', av [[Rembrandt]].]]
[[Fil:Rodin Bellona p1070045.jpg|thumb|''Bellona'', av [[Auguste Rodin|Rodin]].]]
'''Bellona''' er en krigsgudinne i [[romersk mytologi]], tilsvarende til [[Enyo (mytologi)|Enyo]] i [[gresk mytologi]]. Hennes attributter er [[sverd]]et og hun er gjerne avbildet iført hjelm og bevæpnet med et spyd og en fakkel. 

Politisk, alle møter i [[det romerske senat]]et knyttet til krigføring i utlandet ble holdt i Templum Bellonæ (Bellonas tempel) i Roma på [[Kapitolhøyden|Collis Capitolinus]] utenfor ''[[pomerium]]''. Dette tempelet ble bygd i [[296 f.Kr.]] men brant ned i [[48 f.Kr.]].

Bellona var søster av og gift med krigsguden [[Mars (gud)|Mars]]. Hennes festival ble feiret den [[3. juni]].

== Etymologi ==
Navnet Bellona er avledet av det [[latin]]ske ordet for [[krig]], ''bellum'', og er direkte beslektet med det moderne [[engelsk]]e ordet ''belligerent'', «krigførende», foruten også ''bellicose'', «krigersk», og ''antebellum'', «førkrigs-». I tidligere tider ble hun kalt for Duellona. Dette navnet var avledet fra et enda eldre latinsk ord for «krig».

== Attributter ==
I kunsten er Bellona framstilt med en [[hjelm]], [[spyd]] og en fakkel.

Da den romerske historikeren [[Ammianus Marcellinus]] beskrev det romerske nederlaget i [[Slaget ved Adrianopel (378)|slaget ved Adrianopel]] i [[378]] e.Kr., refererte han til «Bellona, blåste hennes sorgfulle trompet, var mer heftig rasende enn vanlig, for å volde ulykke på romerne.»<ref> Ammianus Marcellinus: [http://lexundria.com/amm/31.13/y ''The History, 31.13''] Sitat: «And while arms and missiles of all kinds were meeting in fierce conflict, and Bellona, blowing her mournful trumpet, was raging more fiercely than usual, to inflict disaster on the Romans, our men began to retreat;»</ref>

== I senere kultur ==
Nær begynnelsen av [[William Shakespeare]]s ''[[Macbeth (skuespill)|Macbeth]]''<ref> Shakespeare: ''Macbeth'', I.ii.54</ref> er Macbeth introdusert som en voldelig og tapper kriger da thanen av Ross kaller ham «Bellonas brudgom» (det vil si Mars). I ''Henrik IV, Part 1'' beskriver Hotspur henne som en «the fire-eyed maid of smoky war.»<ref> Shakespeare: ''Henrik IV, Part 1'', IV.i.119</ref>

Bellona var også populær i billedkunsten etter [[renessansen]] som kvinnelig legemliggjøring av militær dyd, og som en utmerket anledning til framstille den kvinnelige kropp i rustning og hjelm.

== Referanser ==
<references/>
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske gudinner]]
[[Kategori:Krigsgudinner]]
[[Kategori:Ødeleggergudinner]]