Redigerer Beleiringen av Yorktown

{{Infoboks slag
| navn = Beleiringen av Yorktown 
| bilde = Surrender of Lord Cornwallis.jpg
| konflikt = [[den amerikanske uavhengighetskrigen]]
| dato = [[28. september]]–[[17. oktober]] [[1781]] 
| sted = [[Yorktown, Virginia|Yorktown]], [[Virginia]]
| resultat = Avgjørende fransk–amerikansk seier.
| part1 = [[Fil:US flag 13 stars – Betsy Ross.svg|20px|USAs flagg]] [[USA]]<br />[[Fil:Pavillon royal de France.svg|20px|border|Den franske kongefamiliens flagg]] [[Frankrike]]
| kommandant1 = [[Fil:US flag 13 stars – Betsy Ross.svg|20px|USAs flagg]] [[George Washington]] <br />[[Fil:Pavillon royal de France.svg|20px|border|Den franske kongefamiliens flagg]] [[Jean-Baptiste Donatien de Vimeur]]
| styrke1 = 10 800 franskmenn<br />8845 amerikanere
| tap1 = Amerikanere: 20 døde og 56 sårede<br />Franskmenn: 52 døde og 134 sårede
| part2 = [[Fil:Union flag 1606 (Kings Colors).svg|20px|Storbritannias flagg]] [[Storbritannia]]<br />[[Fil:Flag of Hesse (state).svg|20px|Storbritannias flagg]] [[hessere (amerikanske revolusjon)|Tyske leiesoldater]]
| kommandant2 = [[Fil:Union flag 1606 (Kings Colors).svg|20px|Storbritannias flagg]] [[Charles Cornwallis]]<br />[[Fil:Union flag 1606 (Kings Colors).svg|20px|Storbritannias flagg]] [[Charles O'Hara|Charles O’Hara]]
| styrke2 = 7500
| tap2 = 156 døde<br />326 sårede<br />7018 tatt til fange
}}
{{Kampanjeboks amerikanske uavhengighetskrig}}
{{Kampanjeboks amerikanske uavhengighetskrig: Sørfront}}
'''Beleiringen av Yorktown''' i [[1781]] var en seier for en [[USA|amerikansk]]–[[Frankrike|fransk]] styrke ledet av general [[George Washington]], [[Marquis de La Fayette]] og den franske generalen [[Jean-Baptiste Donatien de Vimeur]] over den [[Storbritannia|britiske]] arméen ledet av general [[Charles Cornwallis]]. Overgivelsen til Cornwallis sin hær fikk den britiske regjeringen til å forhandle frem en fredsavtale i [[den amerikanske uavhengighetskrigen]].

==Bakgrunn==
Da general Rochambeau møtte general Washington i [[Wethersfield, Connecticut]], [[22. mai]] 1781 for å bestemme strategien deres mot britene, ble de enige om planer for å gå mot [[New York City]] som var okkupert av rundt 10 000 menn under general [[Henry Clinton]], den øverste britiske kommandanten.

Imens kom det melding fra general Lafayette i [[Virginia]] om at Cornwallis hadde inntatt defensive stillinger i [[Yorktown, Virginia]], ved siden av [[York River (Virginia)|York River]]. Cornwallis hadde ført et felttog i de sørlige koloniene og hadde erobret et stort område, men hans hær på 7000 menn ble tvunget til å gi opp sitt herredømme over de sørlige koloniene og trekke seg tilbake til Yorktown for å få forsyninger og forsterkninger etter et intenst toårig felttog ledet av general [[Nathanael Greene]] som fikk deres antall ned ved å bruke [[fabianstrategi]]. Under instruksjoner fra Clinton, flyttet Cornwallis sin hær til Yorktown for å forbinde den med [[den britiske marine|den kongelige marine]].

Washington fikk høre om felttoget i Virginia mens han lå i leir ved [[Dobbs Ferry]], [[New York (stat)|New York]] den [[19. juli]] [[1781]] og skrev at «jeg er av den mening at under disse omstendighetene, burde vi sette en stor nok garnison i [[West Point (New York)|West Point]], etterlate noen [[den kontinentale armé|kontinentale styrker]] og [[milits]]er til å beskytte landet mot New York og transportere resten (både franskmennene og amerikanerne) til Virginia, dersom fienden fremdeles har en styrke der.»

Washington fikk bekreftelsen [[14. august]] på at admiral [[François Joseph Paul de Grasse]] som var stasjonert i [[De vestindiske øyer]], seilte med sin flåte til [[Chesapeake Bay]].

==Beleiringen==
Admiral de Grasse seilte med sin franske slagflåte på 28 skip nordover mot Virginia. Samtidig, den [[21. august]], begynte Washington å flytte sin hær sørover. Mens de marsjerte sørover ankom admiral de Grasses flåte i Chesapeake Bay. De Grasse beseiret admiral [[Thomas Graves]]' flåte i [[slaget ved Chesapeake]] og vant kontroll over bukta. Cornwallis var nå strandet.

Washington og Rochambeau, sammen med Lafayettes styrker og 3000 av de Grasses menn, ankom Yorktown [[28. september]]. Tilsammen nærmet 17 000 menn seg leiren til Cornwallis. Byen var snart omringet og under tung beskytning. [[14. oktober]] tok fransk–amerikanske styrker to betydelige britiske fort. Etter et mislykket motangrep tilbød Cornwallis overgivelse den [[17. oktober]]. To dager senere ble papirene underskrevet og han overgav seg offisielt. Rundt 7000 britiske soldater ble fanger av de amerikanske styrkene.

==Konklusjon==
En formell seremoni fant sted om morgenen etter slaget. Cornwallis nektet å delta av ren flauhet og hevdet at han var syk. Ifølge en legende, marsjerte de britiske styrkene til fløytemelodien «The World Turned Upside Down», men det finnes ingen bevis for dette. Cornwallis underordnede forsøkte først å overgi seg til den franske generalen Rochambeau som skal ha sagt «du tar feil, generalen for vår armé er til høyre» og førte ham så til Washington. Løytnanten forsøkte så å overgi seg til Washington som nektet siden det ikke var Cornwallis selv. Han hevdet at den underordnede skulle overgi seg til general [[Benjamin Lincoln]], Washingtons minst foretrukne general siden han ødela det sørlige felttoget. Cornwallis' løytnant tilbød på seremonielt vis sverdet til Lincoln som ble ironisk avslått. Alle andre britiske soldater var påkrevd å overgi seg og tråkke på sine våpen slik skikken var på den tiden.

De britiske fangene bestod av rundt en fjerdedel av alle britiske styrker i de [[de tretten koloniene|amerikanske koloniene]]. Det var ikke klart da det skjedde at Yorktown var klimakset i krigen, siden britene fremdeles okkuperte nøkkel[[havn]]er som New York City og [[Charleston, South Carolina]]. Sporadiske kamper fortsatte etter overgivelsen ved Yorktown, og Washington trodde at krigen ville vare i enda et år.

Men den britiske [[statsminister i Storbritannia|statsminister]] [[Frederick North]] trakk seg da han fikk nyhetene om overgivelsen ved Yorktown. Hans etterfølger bestemte at det ikke lenger var i britenes interesse å fortsette krigen, og forhandlinger ble satt i gang. Britene signerte [[Parisavtalen (1783)|Parisavtalen]], anerkjente [[USA]] og lovet å fjerne alle britiske styrker fra landet.

==Eksterne lenker==
* [https://web.archive.org/web/20090331194418/http://ouramericanhistory.com/wst_page5.html Rollen til spanjolene og latinamerikanerne i slaget ved Yorktown]
* [https://web.archive.org/web/20070311031709/http://www.virginia.org/site/description.asp?AttrID=36310 Beleiringen av Yorktown - markeringen 225 år etter]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag under den amerikanske uavhengighetskrigen|Yorktown]]
[[Kategori:Konflikter i 1781|Yorkto]]
[[Kategori:Beleiringer med deltagelse av Storbritannia|Yorkto]]
[[Kategori:1781 i USA|Yorkto]]
[[Kategori:1781 i Frankrike|Yorkto]]
[[Kategori:Virginias historie|Yorkto]]
[[Kategori:1781 i Virginia]]
[[Kategori:York County (Virginia)]]