Redigerer Beleiringen av Stralsund (1711–1715)

{{Infoboks slag
| konflikt = [[Store nordiske krig]]
| sted = [[Stralsund]]
| dato = 1711-1715
| resultat = 
| status = 
| bilde = Belagerung_von_Stralsund_1711_bis_1712.jpg |
| bildetekst = Beleiringen av Stralsund
| part1 = 
| kommandant1 = 
| enhet1 = 
| styrke1 = 
| tap1 = 
| part2 = 
| kommandant2 = 
| enhet2 = 
| styrke2 = 
| tap2 = 
| kart_navn = 
| kart_stedsnavn = 
| lat = 
| long = 
}}
{{Store nordiske krig}}
'''Beleiringen av Stralsund''' fant sted mellom 1711 og 1715, under den [[Den store nordiske krig|den store nordiske krigen.]] [[Stormaktstiden|Det svenske imperiet]] forsvarte havnebyen [[Stralsund]] i [[Svensk Pommern]] mot en koalisjon av [[Danmark-Norge]], [[Kurfyrstedømmet Sachsen]] og [[Tsar-Russland|Det russiske tsardømmet]], i tillegg til [[Brandenburg-Preussen]] som kom til under beleiringen.

Det første forsøket på å ta Stralsund ble gjort i 1711, da de allierte nærmet seg byen. En svensk hjelpestyrke tvang koalisjonen til å trekke seg tilbake fra festningsverkene, og de omleirende arméene dro derfor en større ring langs linjene til elvene Recknitz og [[Peene]]. Seieren til [[Magnus Stenbock]] i [[Slaget ved Gadebusch|ved Gadebusch]] distraherte en kort stund de allierte, men etter at de fulgte etter Stenbock og han ble slått, ble Brandenburg-Preussen, samt Hannover, som ble styrt i en personalunion med [[Storbritannia]], med i alliansen mot Sverige.

De allierte ble enige om at Danmark skulle avstå kravet på [[Bremen-Verden]] til Hannover, og til gjengjeld ble Danmark lovet de nordlige områdene av [[Svensk Pommern]] med Stralsund, mens de sørlige ormådene skulle gå til Preussen. I 1714 red [[Karl XII av Sverige]] til Stralsund fra sitt eksil i Tyrkia for å lede forsvaret personlig. Fra 12. juli til 24. desember 1715 beleiret de allierte byen og tvang den til slutt til å overgi seg. Karl XII rømte til Sverige.

Stralsund forble under dansk kontroll til den ble gitt tilbake til Sverige med [[Freden i Frederiksborg|Frederiksborg-traktaten]].

== Opptakten==
Etter [[Slaget ved Poltava|I Poltava]] hadde [[Stormaktstiden|Det svenske imperiet]] mistet initiativet i [[Den store nordiske krig|den store nordiske krigen.]] Med hovedarméen til [[Karl XII av Sverige]] ødelagt, ble den anti-svenske alliansen til [[Det russiske tsardømmet]], [[Danmark-Norge]] og Sachsen-Polen-Litauen gjenopprettet med Thorn-traktaten og København-traktaten, men svenske kongen dro i eksil til [[Tighina|Bender]] og de svenske provinsene [[Finland]] og [[Svensk Livland|Livland]] ble invadert. Det svenske forsvaret baserte seg på 11&nbsp;800 soldater i garnison i Nord-Tyskland, og en armé på 10&nbsp;000 mann i [[Stor-Polen]] kommandert av Ernst Detlof von Krassow. Sistnevnte var i full retrett, og ble plaget av saksiske styrker og en [[pest]] som hadde brutt ut i Polen.

Den svenske regjeringen sendte ut mobiliseringsordre for [[Svensk Pommern]] den 8. april 1711. 3&nbsp;800 mann mellom tyve og førti år ble dratt inn i en fem år lang tjeneste. Stralsund hadde kommet seg på fote etter ødeleggelsen i 1678, men i 1711 ble [[pest]]en ført med de tilbaketrekkende svenske styrkene til Pommern og flere tusen mistet livet. Svenskene ble forfulgt av arméene til de allierte som nådde frem og startet beleiringen av Stralsund i 1711.

Denne forfølgelsen gjennom det tidligere nøytrale [[Det tysk-romerske rike|Riket]] kunne skje etter at [[Josef I av Det tysk-romerske rike|keiser Josef I]] døde i april. Frem til etterfølgeren til Josef I, [[Karl VI av Det tysk-romerske rike|Karl VI]] ble innsatt, sa grunnloven at [[August II av Polen|August den sterke]], en av medlemmene i alliansen, skulle styre sakene til Nord-Tyskland. Så da de svenske styrkene trakk seg tilbake til skansen i [[Stralsund]], Stettin ([[Szczecin]]) og [[Wismar]], fulgte 6&nbsp;000 saksere, 6&nbsp;000 polakker og 12&nbsp;000 russere etter fra sørøst. I tillegg kom 25&nbsp;000 dansker inn i riket via [[Slesvig-Holsten-Gottorp|Holstein-Gottorp]] og gikk mot Stralsund fra vest.

== Beleiringen==
[[Fil:Großer_Nordischer_Krieg_in_Pommern.PNG|venstre|miniatyr|[[Den store nordiske krig]] i [[Svensk Pommern]] med [[Stralsund]] i midten. [[Stormaktstiden|Det svenske imperiet]] vist i oransje, [[Danmark]] i lys oker, [[Brandenburg-Preussen]] i blått, [[Braunschweig-Lüneburg]] (Hannover) i mørk rosa, [[Kurfyrstedømmet Sachsen]] i oliven, [[Polen-Litauen]] i gult. Det russiske felttoget er vist som grønne piler, danskene i rosa, saksere, polakker og litauaer i blått, svenskene i rødt, prøyssernei lys blå og hannovernei mørke rosa. Beleiringen av byer er vist som en mørk ring.]]
[[Fil:Belagerung_von_Stralsund_1711_bis_1712.jpg|miniatyr|Kart over Stralsund-området som viser stillingen til arméene i 1711 og 1712. Merk at kartet ikke er orientert nordover.]]
[[Fil:Stralsund_1715.jpg|miniatyr|[[Stralsund]] i 1715]]
[[Fil:Map_of_Stralsund_and_Rügen_1715.jpg|miniatyr|Kart over [[Stralsund]] som viser stillingene til arméen i 1715]]
En svensk hjelpestyrke under [[Magnus Stenbock]] med en styrke på 6&nbsp;000 til 10&nbsp;000 mann gikk i land på [[Rügen]] den 25. september 1711, og den dansk-saksisk-russiske beleiringsstyrken trakk seg tilbake til elvene Recknitz og [[Peene]]. Istedenfor å starte et nytt stort angrep  på byen, var de allierte fornøyd med mindre raid og småtrefninger de neste årene. Den svenske generalen Gustav Dücker (Karl Gustav Düker, som døde som feltmarskalk i Stockholm den 3. juli 1732) ba om forsterkinger og i mai 1712 fikk han 6&nbsp;391 soldater og 4&nbsp;800 hester fra Sverige. I tillegg samlet Dücker alle de svenske styrkene som var spredt i garnisonene i Pommern, om lag 8&nbsp;000 mann, i Stralsund, mens styrken til de allierte var om lag 23&nbsp;000 mann.

På denne tiden var ikke [[Frederik IV av Danmark og Norge|Fredrik IV av Danmark-Norge]] interessert i å annektere Stralsund til riket sitt. Da han [[Traventhal-freden|kom inn i krigen]] i 1709 hadde Frederik lovet å ikke angripe svenske områder i [[Det tysk-romerske rike]]t og beskytte innbyggerne som sverget ham troskap . Derfor gikk Fredrik IV under et møte i 1711 med på at det nordlige svenske Pommern skulle annekteres av [[August II av Polen|August den sterke]], [[Kurfyrstedømmet Sachsen|kurfyrste av Sachsen]] og konge av [[Polen-Litauen]]. Etter at [[Georg I av Storbritannia|Georg I]] av [[Braunschweig-Lüneburg]] (Hannover) tok over tronen i [[Storbritannia]], som hadde gått ut av [[den spanske arvefølgekrigen]] med [[freden i Utrecht]] i 1713 og dermed var fri til å gå inn i den anti-svenske alliansen, gikk de inn i den store nordiske krigen, og Fredrik IV forandret mening. Alt i 
1712 hadde Danmark og Hannover invadert og delt Bremen-Verden. Danmark hadde invadert [[Bremen-Verden]] og hevdet at nøytraliteten til Niedersachsen-sirkelen ikke lenger eksisterte og tvang den svenske garnisonen i Stade, 2&nbsp;600 mann, til å overgi seg .
Stralsund-området hadde vært tilsluttet Danmark siden senmellomalderen, og var strategisk viktig som et [[brohode]] inn i [[Det tysk-romerske rike]]t, og en stor eksportør av [[Ull (tekstil)|ull]] og [[korn]]. De første danske kravene til det nordlige Svenske Pommern ble satt på papiret i 1713, og utkastet til en avtale nedtegnet i mai 1715 mellom Fredrik IV og Georg I som garanterte at det dansk-okkuperte svenske maktområdet [[Bremen-Verden]] skulle 
gå til Georg I mot at han til gjengjeld gikk inn i krigen på Frederiks side, og mot at Danmark skulle få Pommern nord for [[Peene]] og 30&nbsp;000 [[daler]].

==Avtale om deling av svensk Pommern==
Da Brandenburg-Preussen, som også ønsket å annektere Svensk Pommern, kom inn i alliansen på sommeren, ble det undertegnet en dansk-prøyssisk avtale om delingen av Svensk Pommern langs Peene, hvor Danmark sikret seg kravet om den nordlige delen med Stralsund, og [[Brandenburg-Preussen]] den sørlige delen med [[Szczecin|Stettin.]] [[August den sterke]] protesterte og siden danskene så ut til å medvirke så lite som mulig til de militære operasjonene og likevel få Stralsund, så begynte beleiringsstyrkene å krangle.

Stykene til Stenbock vendte vestover med 16&nbsp;000 mann for å [[Slaget ved Gadebusch|møte de allierte ved Gadebusch]], og lar 3&nbsp;000 mann være tilbake i garnisonen i Stralsund. Seieren deres og bevegelsen videre vestover distraherte de allierte fra beleiringen, og da Stenbock brant ned danske Altona, brant russiske styrker det  svenske Wolgast øst for Stralsund som hevn i 1713. De allierte kunne konsentrere seg om Stralsund igjen etter at styrkene til Stenbock, forfulgt av 36&nbsp;000 polakker, russere og saksere ble slått i slaget ved Tönning den 16. mai 1713. Før de slo seg sammen med beleiringsarméen nær Stralsund, ble de russiske styrkene under [[Aleksandr Danilovitsj Mensjikov|Alexander Mensjikov]]<ref>"Bushkovitch309310"></ref>[[Tsar-Russland|Den russiske tsaren]] [[Peter I av Russland|Peter den store]] hadde gitt baron [[Aleksandr Danilovitsj Mensjikov]] kommandoen for beleiringen av Stralsund, Stettin [[Beleiringen av Tönning|og Tönning]], men var de første årene selv i Pommern. og et saksisk ingeniørkorps ble ført i stilling fra Tönning til [[Szczecin|Stettin]], den andre store svenske festningen i Pommern, og de tok denne den 20. september 1713. [[Tsar-Russland|Den russiske tsaren]] [[Peter I av Russland|Peter den store]] måtte trekke styrkene sine fra Det tysk-romerske riket med vilkårene i Adrianopel-traktaten, som ble underskrevet den 25. juni 1714 etter [[Den russisk-tyrkiske krig (1710–1711)|Prut-felttoget]].

[[Karl XII av Sverige|Svenskekongen Karl XII]], som var i eksil i [[Tighina|Bender]] i [[Det osmanske rike]]t mellom [[Kapitulasjonen ved Perevolotsjna|overgjevinga i Perevolotsjna]] til han vendte tilbake i 1714, hadde sett for seg at Stralsund skulle være en base for et nytt angrep på Peter den store. Planene til Karl XII var et todelt angrep fra en svensk armé fra Pommern og en tyrkisk armé fra sør. Da Karl XII nådde Stralsund i november 1714, ble garnisonen i byen forsterket til en styrke på 17&nbsp;000 mann. Karl XII lette etter allierte og forhandlet også med [[Brandenburg-Preussen]], men var motvillig til å godta kravet til Fredrik Wilhelm om Stettin og en betaling på 400&nbsp;000 [[Riksdaler|riksdalere.]] I april 1715 erklærte Brandenburg-Preussen krig.

Selv om Georg I ikke var involvert i krigen som konge av Storbritannia, men bare som hertug av Hannover, fikk den danske marinen støtte i beleiringen av 
åtte britiske fartøy, som admiral John Norris ga de. Han hadde ordre om å passe på kjøpmennene til de maritime maktene i [[Østersjøen]]. I juli nærmet den allierte styrken seg Stralsund fra land, og i november tok en samlet dansk-saksisk-prøyssisk armé øya [[Rügen]] nord for byen. Da nederlaget ikke var til å unngå, rømte Karl XII og byen overga seg [[julaften]]. Stralsund ble hovedstad i Dansk Pommern. Se: [[Slaget ved Stresow]] (16. november 1715), som var oppgjøret om herredømmet over den strategisk viktige øya [[Rügen]] som avgjorde beleiringen av Stralsund. Her siteres også - med referanser - militærhistorikeren K. C. Rockstroh om den senere fortifikasjonssjef for Danmark, Norge og hertugdømmene [[Hans Heinrich v. Scheel (1668–1738)]] i Dansk biografisk Leksikon XXI, s. 57, at han  «ledede belejringen og indtagelsen af [[Tønning]] 1713–1714, [[Stralsund]] 1715, [[Wismar]] 1716 og planlagde den ikke udførte overgang til Skåne 1716».  

== Ettervirkning ==
Etter at Stralsund overgav seg, ble det satt opp en dansk administrasjon under kommandant (interimskommandant 1715) [[Gerhard Christian von Stöcken (1671–1728)]] [https://finnholbek.dk/getperson.php?personID=I41124&tree=2], og 1&nbsp;028 svenske krigsfanger ble holdt i byen. Likevel var mange adels- og borgerfamilier, enten pommerske, svenske eller inngiftede, lojale til Sverige. Det danske styret reagerte med å forby kontakt med Sverige/de svenske og tvinge landeierne til å sverge troskap, ellers ville de miste landområdene sine eller bli kastet ut av landet. Mange emigrerte derfor til Sverige, blant annet de svenske fangene som klarte å rømme med hjelp av de lokale innbyggerne. Av 69 høyere svenske embetsmenn og offiserer i fangenskap i Stralsund i januar 1716, var det bare 31 tilbake i byen i mars året etter. Da de lokale innbyggerne fremdeles hadde tett kontakt med Sverige og hjalp svenske flyktninger, begynte danske vaktstyrker å patruljere kysten og iaktta trafikken til Sverige, før denne trafikken ble helt forbudt frem til 1719. Siden bare noen få adelsmenn hadde sverget troskap til Fredrik IV i august 1716, ga de danske myndighetene dem en tidsfrist, og i oktober begynte de å ekspropriere dem som ikke hadde avlagt ed til danskekongen.

I 1716 overga svenske [[Wismar]] seg også til de allierte, og den siste skansen til Sverige på sørsiden av Østersjøen var borte. Mot slutten av krigen ble likevel Stralsund gitt tilbake til Sverige.

Beleiringen av Stralsund markerte begynnelsen på et vennskap mellom [[Fredrik Vilhelm I av Preussen|Fredrik Wilhelm I av Preussen]] og [[Hugenotter|hugenottflyktningen]] Jacques Egide Duhan de Jandun, som han først møtte da han var i tjeneste hos feltmarskalk Alexander von Dohna i 1715. Året etter ga Fredrik Wilhelm Jandun i oppgave  å fostre den da fire år gamle sønnen, senere kjent som [[Fredrik II av Preussen|Fredrik den store]].

== Kilder/Litteratur ==

* {{Cite book|last=Bushkovitch|first=Paul|title=Peter the Great. The struggle for power, 1671-1725|publisher=Cambridge University Press|year=2001|series=New studies in European history|isbn=0521805856}}
* {{Cite book|last=Grabinsky|first=Anne|title=Kleine Stadtgeschichte|publisher=LIT Verlag|location=Berlin-Hamburg-Münster|year=2006|volume=II|chapter=Die Stralsunder Doppelkatastrophe von 1678/80: Wiederaufbau nach zwei vernichtenden Stadtbränden|isbn=3825889947|language=tysk}}
* {{Cite book|last=Kunisch|first=Johannes|title=Friedrich der Grosse. Der König und seine Zeit|url=https://archive.org/details/friedrichdergros0000kuni|publisher=CH Beck|year=2004|edition=5|isbn=3406522092|language=tysk}}
* {{Cite book|last=Meier|first=Martin|title=Vorpommern nördlich der Peene unter dänischer Verwaltung 1715 bis 1721. Aufbau einer Verwaltung und Herrschaftssicherung in einem eroberten Gebiet|volume=65|series=Beiträge zur Militär- und Kriegsgeschichte|publisher=Oldenbourg Wissenschaftsverlag|location=Munich|year=2008|isbn=3486582852|language=tysk}}
* {{Cite book|last=North|first=Michael|title=Geschichte Mecklenburg-Vorpommerns|publisher=CH Beck|year=2008|series=Beck Wissen|volume=2608|isbn=3406577679|language=tysk}}
* {{Cite book|last=Oakley|first=Steward|title=War and peace in the Baltic, 1560-1790|url=https://archive.org/details/warpeaceinbaltic0000oakl|publisher=Routledge|location=Abingdon - New York|year=1992|series=War in Context|isbn=0415024722}}
* {{Cite book|last=Wilson|first=Peter Hamish|title=German armies. War and German politics, 1648-1806|publisher=Routledge|year=1998|series=Warfare and history|isbn=1857281063}}
* Rathjen, Jörg: ''Zwei militärische Karrieren in der Frühen Neuzeit: Zacharias Wolff (1667–1726) und Jobst von Scholten (ca  1647–1721)'' (1994)
* {{Cite book|last=Zapnik|first=Jörg|title=Städtesystem und Urbanisierung im Ostseeraum in der Frühen Neuzeit: Urbane Lebensräume und historische Informationssysteme. Beiträge des wissenschaftlichen Kolloquiums in Rostock vom 15. und 16. November 2004|editor=Kroll, Stefan; Krüger, Kersten|publisher=LIT|location=Berlin-Hamburg-Münster|year=2006|series=Geschichte / Forschung und Wissenschaft|volume=12|pages=226–255|chapter=Pest in Stralsund während des Großen Nordischen Krieges 1710-1711 und das Historische Informationssystem|isbn=3825887782|language=tysk}}

==Referanser==
<references />
{{uoversatt}}

{{Autoritetsdata}}
[[Kategori:Slag under den store nordiske krig]]
[[Kategori:Slag i Mecklenburg-Vorpommern|Stralsund]]
[[Kategori:Slag med deltagelse av Danmark|Stralsund 1715]]
[[Kategori:Beleiringer med deltagelse av Preussen|Stralsund 1715]]
[[Kategori:Beleiringer med deltagelse av Sverige|Stralsund 1715]]
[[Kategori:Stralsund]]
[[Kategori:Svensk Pommern]]
[[Kategori:Konflikter i 1715]]
[[Kategori:1715 i Danmark]]
[[Kategori:1715 i Det tysk-romerske rike]]