Redigerer Beleiringen av Pyongyang (1593)

{{ Infoboks slag 
|navn = Beleiringen av Pyongyang
|konflikt=[[Imjinkrigen]] 
|bilde= 
|dato= [[juni]] [[1592]] til [[januar]] [[1593]]
|sted= [[Pyongyang]], [[Korea]] 
|resultat= '''1592:''' Japansk seier <br /> '''1593:''' Kinesisk-koreansk seier
|part1=[[Fil:Goshichi no kiri.svg|20px]] [[Azuchi-Momoyama-perioden|Azuchi-Momoyama]]-[[Japan]] 
|kommandant1=[[Fil:Konishi mon.svg|20px]] '''[[Konishi Yukinaga]]'''
|styrke1= '''1592:''' ~18&nbsp;700 <br /> '''1593:''' Opptil 42.000 
|tap1= '''1592:''' Tilsynelatende liten <br /> '''1593:''' Opptil 16.000
|part2= [[Ming-dynastiet]] <br />[[Fil:Coat of Arms of Joseon Korea.png|left|20px]] [[Joseon]]-[[Korea]] 
|kommandant2= '''1592:'''<br />[[Fil:Coat of Arms of Joseon Korea.png|left|15px]] [[Yun Dusu]] <br />[[Fil:Coat of Arms of Joseon Korea.png|left|15px]] [[Yu Seongryong]] <br />[[Fil:Coat of Arms of Joseon Korea.png|left|15px]] [[Kim Myeongwon]] <br />[[Fil:Coat of Arms of Joseon Korea.png|left|15px]] [[Yi Wonik]]<br />[[Fil:Coat of Arms of Joseon Korea.png|left|15px]] [[Yi Il]] <br /> [[Fil:Coat of Arms of Joseon Korea.png|left|15px]] [[Kim Eungseo]] <br /> [[Zu Chengxun]] <br /> '''1593:'''<br /> [[Li Rusong]] <br /> [[Li Rubai]] <br /> [[Song Yicheng]] <br />[[Fil:Coat of Arms of Joseon Korea.png|left|15px]] Yu Seongyong
|styrke2= '''1592:''' Fra ~3-4000 til 20&nbsp;000 <br /> '''1593:''' ~43.000
|tap2= '''1592:''' Flere tusen <br /> '''1593:''' Ca. 800 døde
|kart=
}} 
{{Kampanjeboks Imjinkrigen}} 
'''Beleiringen av Pyongyang''' ([[hangul]]: 평양 전투) kan referere til en rekke kamphandlinger mellom japanske og allierte koreanske og kinesiske soldater som fant sted ved byen  under [[Imjinkrigen]], under den første [[japan]]ske invasjonen av [[Korea]] på slutten av det sekstende århundre, i 1592 og 1593. 

==Den første beleiringen av Pyongyang==
Vinteren 1592 inntok den japanske [[daimyō]]en [[Konishi Yukinaga]] [[Pyongyang]] med sin styrke og bygde en garnison der for vinteren. 14. juni, 17. juli og 1. august ble det utkjempet slag mellom koreanske og japanske styrker før japanerne inntok byen. En liten styrke på 5000 Ming-soldater ankom nå fra et prefektur i [[Mandsjuria]] for å undersøke den japanske invasjonens omfang etter at den koreanske [[Seonjo av Joseon|kong Seonjo]] hadde bønnfalt [[Ming-dynastiet|Ming-hoffet]] om hjelp for å motstå den japanske invasjonen. 

Konishi var allerede forberedt på et angrep, og mens [[Kina|kineserne]] inntok den tilsynelatende folketomme Pyongyang, tok japanerne dem i bakhold med [[arkebuse]]-ild og nærkamp. Den kinesiske styrken ble utslettet, men synet av Ming-soldater opprørte japanerne. Den japanske garnisonen tilbrakte vinteren 1592-3 i isolasjon i Pyongyang og forlot ikke byen av frykt for å møte kinesiske soldater uten forsterkninger eller forsyninger. Forsyningslinjene sjøveien hadde nemlig blitt kuttet av den koreanske admiralen [[I Sun-sin]]. 

==Den andre beleiringen av Pyongyang==
Det var i 1593 at bergingsstyrken ankom, 45&nbsp;000 soldater under de erfarne brødregeneralene [[Li Rusong]] og [[Li Rubai]]. Ming-hæren hadde krysset [[Yalu]]-elva og utkjempet en rekke mindre trefninger med japanerne før de ankom Pyongyangs murer, hvor de slo seg sammen med [[Joseon]]-styrkene. Et japansk angrep mot Li Rubais leir ble slått tilbake. Tidlig den neste dagen beordret Li Rusong de koreanske styrkene til å angripe de østlige murene, og i mellomtiden bombarderte Lis styrker de andre murene med [[kanon]]er og skjøt tusenvis av [[ildpiler]] inn i byen. 

Etter et voldsomt slag ble den koreanske hærens heftige angrep mot østsiden av byen slått tilbake av de japanske forsvarerne. Da startet Ming-hæren under Li-brødrene et stort angrep mot vestmuren, og kampene ble så voldsomme at Lis hest ble skutt fra undersiden. Etter å ha slått tilbake forsvarerne bruke de kinesiske styrkene store stiger for å komme seg inn i byen, og deretter ble et begrenset slag i gatene utkjempet mellom de to hærene. 

Den omringede Konishi forsøkte å bryte seg ut av byen, men Ming-artilleriet under Song Yicheng tvang ham tilbake. Konishi planla deretter å trekke seg tilbake sørover, hvor han trodde den koreanske hæren var utplassert. Det viste seg at også sørsiden var bemannet av Ming-soldater, noe som skal ha sjokkert de japanske styrkene.{{tr}} Selv om han tapte slaget klarte Konishi å flykte sørover med sine gjenværende menn. Under retretten falt Konishis hær i et bakhold mens de krysset en elv, og Ming-kanoner påførte dem store tap. Endagsslaget kostet japanerne 30% av hæren deres.{{tr}}

Beleiringen av Pyongyang var sannsynligvis åstedet for den største bruken av [[artilleri]] i det sekstende århundre.{{tr}} Begge hærene brukte både [[gevær|ildhåndvåpen]] og kanoner. 

==Litteratur==
* Hawley, Samuel (2014) ''The Imjin War: Japan's Sixteenth-Century Invasion of Korea and Attempt to Conquer China''. Conquistador Press. {{ISBN|978-0-9920786-2-1}}
* Swope, Kenneth (2009) ''A Dragon's Head and a Serpent's Tail: Ming China and the First Great East Asian War, 1592-1598''. University of Oklahoma Press. {{ISBN|978-0-8061-4056-8}}
*經略復國要編 宋應昌 著 (the collection of letters by Song Yingchang)
*明史 (Official history of Ming)
*宣祖實錄 (the Annals of King Seonjo)
*Kim, Samuel Dukhae. The Korean Monk-soldiers in the Imjin wars, Columbia University PHD 1978
*Yu Seong-ryong, Jingborok.


{{Portal|Korea}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Japans historie]]
[[Kategori:Slag i Nord-Korea|Pyongyang]]
[[Kategori:Koreas historie]]
[[Kategori:Pyongyang]]
[[Kategori:Ming-dynastiets historie]]
[[Kategori:Konflikter i 1592]]
[[Kategori:Konflikter i 1593]]
[[Kategori:1592 i Korea]]

[[en:Siege of Pyongyang (1593)]]