Redigerer Beleiringen av Leningrad

{{Infoboks slag
|navn =  Beleiringen av Leningrad
|bilde= Leningrad Siege May 1942 - January 1943.png
|underskrift= Situasjonen mai 1942-januar 1943
|konflikt =  [[Andre verdenskrig]]
|dato =  [[8. september]] [[1941]] - [[27. januar]] [[1944]]
|sted =  [[St. Petersburg|Leningrad]] i [[Sovjetunionen]]
|resultat =  Sovjetisk seier; Den røde armé iverksetter motoffensiv.<br />Mer enn én million sivile dødsofre.
|part1 =  {{Flagg|Tyskland|1945}} [[Tyskland]] <br /> {{Flagg|Finland|lenke}} <br />{{Flagg|Italia|1942}} [[Kongedømmet Italia]]<br />
<sub>Støtte:</sub>
{{Flagg|Spania|1977}} [[Spania under Franco|Spania]] (''[[Den blå divisjon]]'')
|kommandant1 = {{Flagg|Tyskland|1945}} [[Wilhelm Ritter von Leeb]] <br />{{Flagg|Tyskland|1945}} [[Georg von Küchler]]<br />{{Flagg|Finland}} [[Carl Gustaf Mannerheim]]
|styrke1 =  725&nbsp;000 soldater{{Tr}}
|tap1 = '''[[Armégruppe nord]]:'''<br />'''1941''':<br />85&nbsp;371 tap (drept, såret og forsvunnet)<ref>[http://ww2stats.com/cas_ger_okh_dec41.html WW2Stats.com]   {{Wayback|url=http://ww2stats.com/cas_ger_okh_dec41.html |date=20121025022023 }}</ref><br />'''1942''': 267&nbsp;327 tap (drept, såret og forsvunnet)<ref>[http://ww2stats.com/cas_ger_okh_dec42.html WW2Stats.com]   {{Wayback|url=http://ww2stats.com/cas_ger_okh_dec42.html |date=20151228032412 }}</ref>
'''1943''': 205&nbsp;937 tap (drept, såret og forsvunnet)<ref>[http://ww2stats.com/cas_ger_okh_dec43.html WW2Stats.com]   {{Wayback|url=http://ww2stats.com/cas_ger_okh_dec43.html |date=20130525020822 }}</ref>
'''1944''': 21&nbsp;350 tap (drept, såret og forsvunnet)<ref>[http://ww2stats.com/cas_ger_okh_dec44.html WW2Stats.com]   {{Wayback|url=http://ww2stats.com/cas_ger_okh_dec44.html |date=20121029022744 }}</ref>
'''Totalt 579&nbsp;985 tap'''<br />
|part2 = {{Flagg|Sovjetunionen|1980}} [[Sovjet]]unionen
|kommandant2 =  {{Flagg|Sovjetunionen|1980}} [[Kliment Vorosjilov]] <br />{{Flagg|Sovjetunionen|1980}} [[Georgij Zjukov]]<br />{{Flagg|Sovjetunionen|1980}} [[Markian Popov]]<br />{{Flagg|Sovjetunionen|1980}} [[Iván Fedjúninskij]]<br />{{Flagg|Sovjetunionen|1980}} [[Mihail Khozin]]<br />{{Flagg|Sovjetunionen|1980}} [[Leonid Govorov]]
|styrke2 = 930&nbsp;000 soldater{{Tr}}
|tap2 = '''[[Den røde armé]]''':<br />'''Militærtap''':<br />1&nbsp;017&nbsp;881 drept, fanget eller forsvunnet<ref name="Glantz">Glantz 2001, pp. 179</ref><br />2&nbsp;418&nbsp;185&nbsp;skadet og syke<br />'''Totalt 3&nbsp;436&nbsp;066 tap'''<ref name="Glantz" />

'''Sivile dødsfall''':
642&nbsp;000 under beleiringen<br />400&nbsp;,000 under evakueringen<ref name="Glantz" />
}}
{{Østfronten}}
'''Beleiringen av Leningrad''' ([[Russisk språk|russisk:]] ''блокада Ленинграда'') betegner [[Tyskland|tyske]] og [[Finland|finske]] styrkers beleiring av Leningrad (nåværende [[St. Petersburg]] i [[Russland]]) under [[andre verdenskrig]].

Beleiringen startet den [[8. september]] [[1941]] – da siste vei til byen ble avskåret. Selv om Sovjet klarte å opprette en snever landkorridor til byen den 18. januar 1943 ble ikke beleiringen opphevet før den [[27. januar]] [[1944]]. Hensikten med beleiringen var opprinnelig å erobre den økonomisk, historisk og kulturelt viktige byen og å tvinge frem kapitulasjon, men planen endret seg og det ble forsøkt å utrydde befolkningen gjennom utsulting.<ref>Jörg Ganzenmüller, ''Das belagerte Leningrad 1941-1944. Die Stadt in den Strategien von Angreifern und Verteidigern'', Schöningh, Paderborn 2007</ref>

Operasjonen var en av de største enkeltstående krigsforbrytelsene begått av den tyske hæren under krigen. Om lag 1,1 millioner sivile sultet i hjel eller mistet på andre måter livet som følge av beleiringen, og hungersnød - til og med kannibalisme - herjet byen i 872 beryktede dager.<ref name="Dagblad">[http://www.dagbladet.no/2012/10/29/kultur/bok/litteratur/litteraturanmeldelser/anmeldelser/24092614/ Dagbladet.no. Anmeldelse av Leningrad av Anna Reid]</ref>

== Den tyske offensiven ==

Leningrad sto sentralt i Nazi-Tysklands planer for [[operasjon Barbarossa|angrepet på Sovjetunionen]]. Byens politiske, økonomiske og kulturelle betydning – den var på én og samme tid åsted for revolusjonære oppstander, militærindustriell base og senter for forskning, utdanning og kultur – gjorde at Hitler anså dens erobring eller tilintetgjørelse som et hovedelement i kampen for å ødelegge sovjetstaten og bolsjevismen.

Styrkene til den tyske [[armégruppe nord]] rykket hurtig frem gjennom Baltikum, og møtte i begynnelsen relativt ubetydelig motstand. Innen 10. juli hadde [[Wehrmacht]] inntatt [[Pskov]] og Ostrov sørvest i [[Leningrad oblast|Leningrad-provinsen]]. Betraktelig militær motstand møtte de tyske styrkene først 19. juli ved den 320&nbsp;km lange Luga-linjen, en forsvarslinje som strakk seg fra Kingisepp og Narva i nordvest til Ilmen-sjøen i sørøst. Det hardnakkede sovjetiske forsvaret ved Luga-linjen hindret videre tysk fremmarsj i tre uker. Mot midten av august brøt tyskerne til sist gjennom.

30. august ble Leningrads jernbaneforbindelse østover kuttet idet den tyske hæren nådde elven [[Neva]]. 4. september begynte den tyske hæren å beskyte Leningrad med artilleri, og den 8. september var omringningen komplett da den siste landforbindelsen ved [[Shlisselburg]] ble erobret. Fra da av kunne byen bare forsynes over sjøen [[Ladoga]], og fra luften.

== Finske offensiver i Karelen ==

I løpet av august 1941 hadde finske styrker erobret størstedelen av [[Det karelske nes]] og truet Leningrad fra vest, samtidig som en offensiv gjennom [[Karelen]] øst for Ladoga truet byen fra nord. På neset stoppet finnene fremrykkingen da den nådde grensen fra før [[vinterkrigen]]. I Karelen rykket de ikke lenger frem enn til elven [[Svir]] i [[Øst-Karelen]] (160&nbsp;km nordøst for Leningrad), som de nådde 7. september. I tillegg til disse selvpålagte restriksjonene, nektet den finske overkommandoen å delta i tyskernes bombing av Leningrad, og man beskjøt heller ikke byen fra land. Tyskerne erobret [[Tikhvin]] 8. november, men maktet ikke å rykke videre nordover for å møte finnene Svir. Et sovjetisk motangrep 9. desember tvang tyskerne tilbake fra Tikhvin, helt tilbake til elven [[Volkhov (elv)|Volkhov]].

Da russerne skjønte at finnene ikke ville rykke lenger frem, kunne de overføre tropper fra den finske fronten til fronten mot tyskerne. På den annen side opprettet finnene en spesiell marineenhet, som angrep russiske forsyninger på den sørlige delen av Ladoga.

== Det sovjetiske forsvaret ==
Kort etter invasjonen beordret sovjetiske myndigheter byggingen av [[fortifikasjon|festningsverker]] rundt Leningrad. I tillegg ble en nordlig forsvarslinje, konstruert i 1930-årene med tanke på en finsk invasjon, tatt i bruk. Sivilbefolkningen, i et antall på rundt en halv million, bygget 190&nbsp;km tømmersperringer, 635&nbsp;km piggtrådbelter, 700&nbsp;km anti-panservogngraver, 5&nbsp;000 stillinger av armert betong eller tømmer og gravde 25&nbsp;000&nbsp;km åpne [[skyttergrav]]er.

I september 1941 sendte [[Stalin]] general [[Georgij Zjukov]] som kommandant og hovedansvarlig for Leningrads kamp mot [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]]. Zjukov avløste her marskalk [[Kliment Vorosjilov]], som hadde vært ansvarlig for forsvaret av Leningrad siden begynnelsen av krigen. Zjukov bestemte å sette av en del kanoner fra [[Østersjøflåten]]s skip mot tyske stridsvogner. Han samlet også divisjoner ved å kalle inn alle menn i alderen 18 til 60 år som ikke var opptatt med tungt forsvarsarbeid (på fabrikker, politi, luftforsvar, utdanningssteder, osv). Leningrads befolkning ble sterkt knyttet til byens forsvar. Gatene ble ryddet og forberedt for luftangrep; fabrikkene begynte masseproduksjon av våpen og ammunisjon.

Tyske tropper brukte ved fremrykkingen russiske sivile som skjold. Stalin responderte straks med en ordre om at den røde hær skulle drepe alle sivile som handlet etter tysk ordre, om de aldri så mye ble tvunget. Denne ordren ble også håndhevet ved [[slaget om Stalingrad]].<ref>[[Antony Beevor]]: ''Stalingrad'' (s. 167), Spartacus, Oslo 2007, ISBN 978-82-430-0401-6</ref>

=== Beleiringen brytes ===
Beleiringen ble brutt av Operasjon Iskra (= Operasjon Gnist), den røde hærs tredje forsøk på et gjennombrudd.<ref>[https://www.defensemedianetwork.com/stories/operation-iskra-the-red-army-effort-to-break-the-siege-of-leningrad/ Dwight Jon Zimmerman: ''Operation Iskra: The Red Army Effort to Break the Siege of Leningrad'', 15. januar 2013]</ref> Denne storoffensiven ble foretatt av Leningrad- og Volkhov-frontene med start om morgenen 12. januar 1943. Etter voldsomme kamper brøt den røde hær gjennom de tyske linjene sør for Ladoga-sjøen. Dette åpnet en 10-12 km bred landkorridor til transport av forsyninger inn til byen, og 22. januar startet en gjenopprettelse av jernbanelinjen som knyttet Leningrad til resten av Sovjetunionen. Togene begynte å gå gjennom korridoren 6. februar, en uke etter avslutningen av Iskra. Operasjonen resulterte i 33.940 sovjetiske falne og savnede, og 81.140 sårede. Tyskerne hadde rundt 12.000 falne og et ukjent antall sårede. Sovjethæren foretok videre offensiver i området utover i 1943, og lyktes i en gradvis utvidelse av korridoren. Leningrad forble likevel delvis beleiret og utsatt for angrep fra fly og artilleri frem til januar 1944, da en vinteroffensiv drev tyskerne bort.<Ref>[https://codenames.info/operation/iskra/ «Operasjon Iskra», ''Codenames]</ref> I løpet av sommeren 1944 ble også finnene presset tilbake, til den andre siden av Vyborgbukten og Vuoksi-elven.

== Sivilbefolkningens situasjon ==

De to og en halv til tre millioner menneskene som befant seg innenfor den militære jernringen som tyske og finske styrker sluttet i september 1941, ble utsatt for en målrettet, folkemorderisk utsultingsstrategi hvis like knapt er bevitnet i historien. Beleiringen avskar byens kommunikasjonslinjer slik at forsyninger ikke kom inn og mennesker ikke slapp ut. Byen ble samtidig utsatt for et drepende bombardement fra bakke og luft som ikke bare rev i stykker mennesker på gaten, men som også ødela infrastruktur som vann- og kloakkanlegg og strømnett. Boligblokker, sykehus, bakerier og trikkeholdeplasser var blant de tyske artilleristenes mål.

Vinteren 1941-1942 var blant de kaldeste i manns minne, med temperaturer ned mot 40 minusgrader. Hitler og hans generaler ga ordre om at en eventuell kapitulasjon skulle avvises og at sultende flyktninger som forsøkte å ta seg ut av byen skulle stoppes med alle midler. Vinteren 1941-1942 døde opp mot én million mennesker av sult, kulde, utmattelse og tyske artilleri- og luftangrep. Det samlede antall sivile ofre for beleiringen er vanskelig, om ikke umulig, å beregne nøyaktig, men antas å ligge mellom 1,1 og 1,3 millioner. En sovjetisk historiker beskrev den beleirede byen som «en gigantisk utryddelsesleir».<ref>S. P. Knjazev, ''Na zasjtsjite nevskoj tverdyni: Leningradskaja partijnaja organizatsija v gody Velikoj otetsjestvennoj vojny'', Lenizdat, Leningrad 1965</ref>

=== Mat ===

[[Fil:Leningrad bread ration stamp.jpg|miniatyr|[[Rasjoneringskort]] for brød]]
2. september 1941 ble rasjonene redusert: Kroppsarbeidere fikk 600 gram brød daglig, offentlig ansatte 400 gram, mens barn og andre fikk 300 gram. Store lagre av [[korn]], [[mel]] og [[sukker]] ble ødelagt 8. september etter tysk bombardement. Likevel var det mulig å spise på noen restauranter flere dager etter at beleiringen hadde begynt, der gikk det med 12 % av hele fettforbruket og 10 % av kjøttforbruket i byen. 12. september ble det beregnet hvor lenge forsyningene for sivile og militære ville vare:
{|
| korn og mel
| 35 dager
|-
| gryn og makaroni
| 30 dager
|-
| kjøtt (også levende dyr)
| 33 dager
|-
| fett
| 45 dager
|-
| sukker og søtsaker
| 60 dager
|}

Samme dag ble rasjonene ytterligere redusert: Arbeidere fikk 500 gram brød, ansatte og barn 300, og andre 250. Kjøtt- og grynrasjonene ble også redusert, mens de gikk opp for sukker, søtsaker og fett. Hæren og marinen hadde noen nødrasjoner, men de var ikke tilstrekkelige. Båtene på Ladoga var dårlig utstyrt og ble bombet av tyske fly, flere [[lekter]]e med korn ble senket i september. Mye av det våte kornet ble hentet opp igjen av dykkere og brukt til brødbaking. Da det ble tomt for malt, brukte man erstatninger som [[cellulose]]. [[Havre]] beregnet for hestene ble også brukt, mens hestene fikk løv.

Da 2&nbsp;000 tonn med sauetarmer ble funnet i havnen, laget man en [[gelatin]] av det. Senere ble kjøttet byttet ut med gelatinen og med stinkende kalveskinn. I løpet av beleiringen var det fem reduksjoner i matrasjonene, 2. september, 10. september, 1. oktober, 13. november og 20. november. De strenge rasjonene ble lettet noe ved at det ble anlagt grønnsakhager på de fleste åpne plassene i byen.

=== Strøm og energi ===
På grunn av manglende strømforsyning, ble mange fabrikker stengt og i november stoppet det offentlige transportnettet (våren 1942 ble noen [[trikk]]elinjer satt igang igjen, men [[T-bane]] og [[buss]]er startet ikke før på slutten av krigen. Bruk av strøm var forbudt, unntatt i hovedkvarteret til [[generalstab]]en, [[Smolny]], distriktskomiteer, baser for luftforsvaret og i noen andre institusjoner. Ved utgangen av september var det ikke mer olje og kull igjen. Eneste energikilden var trær, 8. oktober bestemte [[eksekutivkomité]]en for Leningrad at man skulle begynne å felle trær i noen av byens utkanter. 24. oktober hadde man bare klart å iverksette 1 % av planen.

== Se også ==
* [[Symfoni nr. 7 (Sjostakovitsj)|«Leningradsymfonien»]] av [[Dmitrij Sjostakovitsj]]
* [[Den finske fortsettelseskrigen]]

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* Johannes Due Enstad: [http://www.fortid.no/fortid_web/fortid_0212.pdf «Mektig myte, nødvendig myte: Beleiringen av Leningrad i sovjetisk og postsovjetisk historiografi»]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }},''Fortid'', nr. 2, 2012, s. 57–60

{{Andre verdenskrig}}
{{Autoritetsdata}}

{{Portal|andre verdenskrig}}

[[Kategori:Sovjetunionen under andre verdenskrig]]
[[Kategori:St. Petersburg]]
[[Kategori:Konflikter i 1941]]
[[Kategori:Konflikter i 1942]]
[[Kategori:Konflikter i 1943]]
[[Kategori:Konflikter i 1944]]
[[Kategori:Beleiringer]]