Redigerer Beleiringen av Fredriksten festning

{{ Infoboks slag | 
navn = Beleiringen av Fredriksten festning |
bilde=Fredrikshald (Halden), Norway, 1718.jpg |
bildetekst=[[Historisk kart|Historisk]] situasjonskart |
konflikt = Elleveårskrigen som del av [[den store nordiske krig]] |
dato = [[20. november]] til [[14. desember]] [[1718]] |
sted = [[Fredriksten festning]], [[Halden]] |
resultat = Norsk seier |
part1 = [[Sverige]] |
kommandant1 = [[Karl XII]] av Sverige |
styrke1 = 6000 mann med beleiringsartilleri på 18 kanoner og 20 morterer |
tap1 = Foruten svenskekongens død var 200 svensker drept og såret. |
part2 = [[Danmark-Norge]] |
kommandant2 = Oberstløytnant [[Barthold Landsberg]] |
styrke2 = 1800 mann |
tap2 = 9 falne, 10 sårede og 19 fangne under kamp, 22 døde av sykdom og 41 vervede rømt, 478 andre syke. |
}}
'''Beleiringen av Fredriksten festning''' var et av de svenske forsøkene på å erobre [[Norge]] under [[den store nordiske krig]]. Sveriges konge [[Carl XII]] og hans hær angrep [[Fredriksten festning]] i [[Fredrikshald]] ([[Halden]]). [[Beleiring]]en varte fra den [[20. november]] til den [[14. desember]] [[1718]]. 

==Tidligere angrep==
Fredriksten festning var et viktig militært støttepunkt som grensefestning mellom Norge og Sverige. Svenskene forsøkte å erobre festningen også to år tidligere, men mislyktes.

== Beleiringen i 1718==
Høsten 1718 kom svenskene tilbake for å innta festningen. Kong Karl XII ankom med den svenske hær, med cirka 35&nbsp;000 mann<ref name=VH/> til [[Fredrikshald]]. Med seg hadde [[Karl XII]] den franske beleiringseksperten [[Philippe Maigret]]. Senere kom også [[Carl Gustaf Rehnskiöld]], frigitt etter russisk fangenskap. Festningen hadde en styrke på 1400–1800 mann<ref name=JHF/><ref name=Fornguiden/>, som visste at veien ville stå åpen til [[Christiania]] dersom festningen skulle falle.<ref name=VH/>
[[File:Karta_över_Karl_XIIs_dödsplats_vid_Fredriksten_(ur_Nordisk_familjebok).png|thumb|left|]]
{{Store nordiske krig}}
Soldatene beleiret den med [[kanon]]er og gravde løpegraver rundt festningen. Om kvelden den {{JULGREGDATO|11|12|1718|Lenke="sann"}} ble kong Carl XII truffet av en geværkule over høyre øye med utgangssår gjennom venstre tinning, et umiddelbart drepende skudd.<ref>Lundblad, S. 563</ref> 

Det er mange teorier om hvem som drepte kongen. En av dem går ut på at han ble drept av sine egne soldater, men det er ikke funnet bevis for noen [[konspirasjon]] mot kongen. Mest sannsynlig ble han truffet av en norsk kule som ble avfyrt fra festningen.<ref>Norgeshistorie.no, Ola Teige: [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html «De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718»]. Hentet 7. des. 2016.</ref>

Etter kongens død og det maktvakuum som oppstod, ble beleiringen hevet av det hastig innkalte krigsrådet, og svenskene trakk seg tilbake. 

Retretten ble innledet den 14. desember. Den gikk hastig for seg - overmåte forhastet og ukoordinert, slik at soldatene verken hadde klare marsjruter eller forpleining på veien. De siste ukenes vedvarende regn var nå avløst av snø, og det ble meget kaldt. Under retretten omkom flere svensker av hunger og kulde. [[Livgardet|Den svenske garde]] talte ved felttogets begynnelse 2500 mann, men i januar 1719 hadde den bare 500 manns styrke igjen.

== Følger i Sverige==
Etter Karl XIIs død ble hans søster [[Ulrika Eleonora av Sverige|Ulrika Eleonora]] valgt til svensk dronning den 23. januar 1719, og kronet 17. mars i [[Uppsala]]. Med hennes tronbestigelse fulgte det imidlertid en regjeringsreform som overførte maktens sentrum til Riksdagen. Den 29. februar 1720 takket Ulrika Eleonore av til fordel for som sin ektemann, [[Fredrik I av Sverige|Fredrik I]], som ble den eneste [[hessen|hessiske]] tysker på den svenske trone. Det var knyttet den betingelse til hennes avgang: Dersom mannen skulle dø før henne, skulle hun igjen bestige tronen.

==Litteratur==
* Anders Fryxell: ''Lebensgeschichte Karl des Zwölften, Königs von Schweden'' Band 2, Braunschweig 1861
* Knut Lundblad, Georg Friedrich Jenssen-Tusch: ''Geschichte Karl des Zwölften, Königs von Schweden'', Band 2, Hamburg 1835
<ref name=NE>Nationalencyklopedin: ''Fredriksten'' http://www.ne.se/uppslagsverk/encyklopedi/l%C3%A5ng/fredriksten av Gustaf Jonasson, 1. august 2015,  Bokförlaget Bra böcker AB, Höganäs</ref>
<ref name=VH>''Här stoppades Sverige av en kula'' http://varldenshistoria.se/kultur/historiska-guider/har-stoppades-sverige-av-en-kula {{Wayback|url=http://varldenshistoria.se/kultur/historiska-guider/har-stoppades-sverige-av-en-kula |date=20160307102952 }} Världens historia, 2008, nr 8, s 74-75, lest 1. august 2015</ref>
<ref name=JHF>''Herre Jesus! Kungen är skjuten!'' http://www.frisenheim.se/allt-om-frisenheims-tid/karl-xii-s-d%C3%B6d-9233915 Johan Henrik Frisenheim – Karolinen som aldrig gav upp, lest 1. august 2015</ref>
<ref name=Fornguiden>Här dog Karl XII http://www.fornguiden.se/download/fredriksten.pdf {{Wayback|url=http://www.fornguiden.se/download/fredriksten.pdf |date=20160304132045 }} Fornguidens hemsida, 1. august 2015</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1227-de-svenske-invasjonene-av-norge-1716-og-1718.html De svenske invasjonene av Norge i 1716 og 1718], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
* [http://www.norgeshistorie.no/enevelde/artikler/1219-norge-i-den-store-nordiske-krig.html Norge i den store nordiske krig], artikkel hos Norgeshistorie.no
* [https://snl.no/Fredriksten_festning Fredriksten festning], artikkel hos [[Store norske leksikon]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Slag i Norge]] 
[[Kategori:Slag under den store nordiske krig|Fredriksten]]
[[Kategori:Konflikter i 1718]]
[[Kategori:1718 i Norge]]