Redigerer Beleiringen av Bouchain

{{Infoboks slag
|navn=Beleiringen av Bouchain
|konflikt=[[Den spanske arvefølgekrigen]]
|dato=5. august - 12. september 1711
|stad=[[Bouchain]] i [[Frankrike]]
|resultat=Alliert seier
|part1={{flagg|Storbritannia|1711|lenke}}<br />{{flagg|De forente Nederlandene|lenke}}<br />[[Fil:Flag of the Habsburg Monarchy.svg|22px]] [[Habsburgmonarkiet|Habsburg-Østerrike]]
|part2={{flagg|Frankrike|1711|lenke}}<ref>George Ripley, Charles Anderson Dana, ''The American Cyclopaedia'', New York, 1874, p. 250, "...the standard of France was white, sprinkled with golden fleur de lis...". *{{kilde www |url=http://www.anyflag.com/history/fleur23.htm |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-10-09 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080116132433/http://www.anyflag.com/history/fleur23.htm |arkivdato=2008-01-16 }} The original Banner of France was strewn with fleurs-de-lis. *[http://digitalgallery.nypl.org/nypldigital/dgdisplaylargemeta.cfm?strucID=585779&bileteID=1236061&parent_id=585395&word=&s=&notword=&d=&c=&f=&sScope=&sLevel=&sLabel=&lword=&lfield=&num=0&imgs=12&total=98&pos=1&snum=]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}:on the reverse of this plate it says: "Le pavillon royal était véritablement le drapeau national au dix-huitième siecle...Vue du chateau d'arrière d'un vaisseau de guerre de haut rang portant le pavillon royal (blanc, avec les armes de Frankrike)."{{kilde www |url=http://www.1911encyclopedia.org/Flag |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2011-11-24 |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20111027193857/http://www.1911encyclopedia.org/Flag |arkivdato=2011-10-27 }} from the 1911 Encyclopædia Britannica: "The oriflamme and the Chape de St Martin were succeeded at the end of the 16th century, when Henry III., the last of the Huset Valois, came to the throne, by the white standard powdered with fleurs-de-lis. This in turn gave place to the famous tricolour."</ref>
|kommandant1=[[John Churchill, 1. hertug av Marlborough|Hertugen av Marlborough]]
|kommandant2=[[Claude-Louis-Hector de Villars|Claude Villars]]
|styrke1={{formatnum:85000}}
|styrke2={{formatnum:90000}}
|tap1={{formatnum:4080}}
|tap2={{formatnum:6000}} drepte eller skadde<br />{{formatnum:2500}} tatt til fange
}}
'''Beleiringen av Bouchain''' (9. august – 12. september 1711), etter '''passasjen av ''Ne Plus Ultra''-linjene''' (5. august 1711), var en beleiring under [[den spanske arvefølgekrigen]] og den siste store seieren til [[John Churchill, 1. hertug av Marlborough]]. Marlborough brøt gjennom den franske forsvarslinjen uten å tape en eneste mann i kamp, og tok Bouchain etter en 34 dager lang beleiring. Etter å ha tatt denne byen lå bare festningen [[Cambrai]] mellom den allierte armeen og [[Paris]].

==Opptakt==
Armeen til Marlborough hadde tatt den viktige festningen i [[Douai]] året før, og manøvrerte tidlig på sommeren 1711 seg omkring i Nord-Frankrike utan resultat, blokkert av den franske forsvarslinjen Ne Plus Ultra – en massiv rekke festningsverk fra [[Den engelske kanal]] til [[Ardennene]] ved [[Namur]]. Den allierte armeen hadde alt blitt svekket da armeen til [[Eugene av Savoie|prins Eugene]] for å dekke den øvre [[Rhinen]], der den avsatte [[Maximilian II Emanuel|kurfyrsten av Bayern]] prøvde å utnytte at keiser [[Josef I av Det tysk-romerske riket|Josef]] nylig hadde dødd.  Den 6. juli erobret Marlborough den lille festningen Arleux, like nord for linjen, vest for Bouchain, både for å nekte at franskmennene benyttet den som utfallsport og for å sikre vannforsyningen til Douai, som hadde blitt kuttet da kanalen som ga vann til byen ble demt opp. Villars og den franske armeen krysset linjene den 22.-23. juli, kom seg forbi Marlborough og tok Arleux tilbake med den allierte armeen for langt vest til å kunne nå fram i tide. Forsvarsverket ble jevnet med jorden før franskmennene trakk seg tilbake over linjen. Marlborough var først rasende, men tok snart tilbake initiativet da han marsjerte armeen sin for å angripe linjen nær [[Arras]]. Her rekognoserte han personlig armeen til Villars den 4. august. Denne kvelden slo armeen leir og lot leirbålene brenne for å lure franskmennene, og marsjerte østover til Arleux.  Ved midnatt krysset en styrke fra Douai under [[William Cadogan, 1. jarl Cadogan|Cadogan]] den ubeskyttede franske, og kl. 0800 var fortroppen til hovedarmeen også over. Villars nådde fram til stedet med noen få hundre kavalerister, og skjønte at han var utmanøvrert, og han prøvde å egge til et slag før Bourlonskogen. Marlborough ønsket ikke å gå til angrep der, for stillingen til marskalken var enda sterkere der enn den han hadde hatt da han hadde gitt armeen til Marlborough juling to år tidligere ved [[slaget ved Malplaquet|Malplaquet]]. Han trakk seg derfor unna og prøvde å hindre at Marlborough omringet Bouchain.

==Beleiringen==
For å forsvare Bouchain hadde guvernør de Ravignau omtrent {{formatnum:5000}} mann mot Marlborough sine {{formatnum:30000}}, i tillegg til en av de sterkeste festningene i Frankrike, omgitt av myrlendt landskap og fellesløpet til elvene [[Scheldt]] og [[Sensée]]. I tillegg hadde den sterke armeen til Villars tatt stilling vest for den allierte leiren, og klart å åpne en tynn forbindelser til den beleirde garnisonen. Marlborough svarte med å benytte kanonbatteri mot Villars og klarte den 18. august å kutte kommunikasjonen mellom marskalken og Bouchain og opprette en feltskansevernet korridor fra beleiringsleiren til forsyningshavnen i Marchiennes ved elva [[Scarpe]]. Villars gjorde mange raid mot både forsyningskonvoiene på Scarpe og mot Douai, men klarte ikke å hindre beleiringen, og garnisonen marsjerte ut som krigsfanger den 13. september 1711.

==Ettervirkning==
Bouchain var det siste felttoget til Marlborough. På den siste dagen det året ble han fratatt stillingen som [[armékommandant]] og alle andre embeter. Kommandoen over armeen for felttoget i 1712 ble gitt til [[James Butler, 2. hertug av Ormonde|hertugen av Ormonde]] og det ble innført strenge avgrensninger på hvor han kunne flytte seg. Særlig ble han hindret fra å møte franskmennene til slag, siden fredsforhandlingene mellom Frankrike og England var i gang, og anledningen til å erobre Cambrai og marsjere mot Paris, som var målet til Marlborough, ble skrinlagt. Før året var omme trakk britene seg fra alliansen, og etterlot de gjenværende allierte, under [[Eugene av Savoie]] til å bli slått i [[slaget ved Denain|Denain]].

==Referanser==
<references/>

==Kilder== 
*Chandler, D. G.: ''Marlborough as Military Commander'', (Spellmount, Staplehurst, 2003)
*Hussey, J.: ''Marlborough: Hero of Blenheim'', (Weidenfeld & Nicolson, London, 2004)

{{Portal|Militærhistorie|Historie}}
{{Autoritetsdata}}
{{STANDARDSORTERING:Bouchain 1711, Beleiringen av}}
[[Kategori:Slag under den spanske arvefølgekrigen]]
[[Kategori:Konflikter i 1711]]
[[Kategori:Beleiringer med deltagelse av Frankrike]]
[[Kategori:Beleiringer med deltagelse av Storbritannia]]
[[Kategori:Beleiringer med deltagelse av De forente Nederlandene]]
[[Kategori:Hauts-de-France]]
[[Kategori:Nord (Frankrike)]]
[[Kategori:1710-årene i Storbritannia]]
[[Kategori:1711 i Frankrike]]