Redigerer Bekkefiske


'''Bekkefiske''' er en form for [[sportsfiske]] som foregår i [[bekk]]er, gjerne i gytetiden om høsten.<ref>Stangfiskeren : Oslo sportsfiskeres årbok. 1935, s. 21</ref> Det krever særskilt forsiktig fremferd av fiskeren, som må nærme seg bekken uten å skremme fisken ved å trampe helt frem til vannkanten.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/1028315366|tittel=Sportsfiskerens leksikon|dato=1984|utgiver=Kunnskapsforl|isbn=82-573-0214-7|utgivelsessted=[Oslo]|oclc=1028315366}}</ref> Fisket skjer ofte med mark. Bruk av flue er vanskelig som følge av vegetasjonen langs vassdraget.<ref>Sportsfiskernes leksikon. 1: Generell del. Side 66: ''Bekkefiske med mark.''

</ref> Det er utviklet særskilte redskaper for bekkefiske. ''Guollenjochu'' er en rennesnare av tynn rottrevle eller streng, benyttet for bekkefiske i samisk kultur.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/936879342|tittel=Samisk kulturkunnskap|etternavn=Berg|fornavn=Bård A|dato=2003|utgiver=Vett & Viten|isbn=82-412-0199-0|utgivelsessted=[Nesbru]|oclc=936879342}}</ref> ''Bekkegarn'' er mindre garn til bruk ved denne formen for fiske.<ref>{{Kilde bok|url=https://www.worldcat.org/oclc/255593366|tittel=Hollamålet i Nedre Telemark ord og uttrykk|etternavn=Gjermundsen|fornavn=Arne Johan|dato=2006|isbn=82-92765-03-4|utgivelsessted=Porsgrunn|oclc=255593366}}</ref> Fiske i bekk er i enkelte kommuner undergitt særskilte forskrifter.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Dervo, Børre K. | utgivelsesår = 1996  | isbn = 8273563553 | utgivelsessted = Lillehammer | forlag = Østlandsforskning | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012110608121 | side = |tittel=Offentlige fiskeforskrifter og fritidsfiske etter innlandsfisk : en oversikt over gjeldende bestemmelser og mulige effekter på utøvelse av fisket|besøksdato=17. mars 2022|dato=1996}}</ref>  

== Tradisjon ==
[[Bekk]]er med tilknytning til [[hav]]et får sensommer eller høst innsig av [[sjøaure]] som var [[gyting|gyteferdig]]. Før høstregnet gjør bekken stor nok, står fisken i [[fjord]]en utafor og venter, og kan fiskes, i likhet med [[laks]]en. I bekker med kontakt med elver og innsjøer, går det også opp fisk etter større regnskyll, eller fisk som skal gyte. I mange bekker er det også egne stammer av [[bekkeørret]].{{Trenger referanse}}</onlyinclude>

== Markfiske ==

Markstanga kan være en tometers lang stamme eller grein av rogn eller selje med [[hyssing]]snøre. [[Fortom]]men bø være sene (nylonsnøre) og kroken skal helst være skikkelig aurekrok. Mark kan søkes i kuruker eller [[hestelort|hestepærer]]. Alternativet finnes under [[frukttre|frukttræ]]rne, der skrapgraset kan bli [[kompost]]ert. Marken på krok slippes ned på oversiden av alle større og mindre steiner det kan skjule seg fisk under. Stanga kan også stikkes i jorda og stå i fred noen timer – gjerne flere stenger nedover. Ikke sjelden kom man hjem med et knippe småaure som gikk fint til steking til kvelds.

== Håv ==

For å få mye fisk kan en bruke [[håv]] og en lang stang. Håven kan plasseres der en regner med fisken ville prøve å rømme, og så pirke under steinene til en har skremt ut fisken – enten til friheten eller i håven. Slikt fiske foregår etter [[sik]] i elva [[Urula]] fra der den renner ut i [[Sperillen]] og oppover mot grensen mellom [[Ringerike]] og [[Sør-Aurdal]].

== Korga som fiskeredskap eller rusefiske uten ruse ==

Høstfisket på dagtid kan gå ut på å senke ned ei [[flettekorg]] som blir foret med litt greiner og lauv i bekken på et sted der bekken var passe til at toppen av korga ikke forsvinner under vann. Stedet kan gjerne være bygd slik på forhånd og da i utløpet av ei [[lon]]e (område av bekken med dypt vann og lite strøm – hvilested for vandrende fisk). Så er teknikken å bråke så mye som mulig og gjøre de vanlige gjemmestedene til fisken utrygge. Skremt fisk slipper seg gjerne med strømmen, og korga gir dekning inntil den blir dradd opp av vannet.

== Lystring ==
Kvelds- og nattefisket foregikk tidligere ved [[lystring]]. Mens en før lyste seg fram med fakkel, brukes nå lommelykt. [[Karbid]]lykt og [[Petromax]] ble tidligere bruk. [[Lystergaffel]]en var et redskap som liknet på en forvokst gaffel med 9–13 tenner, så godt som alle utstyrt med mothaker. Skaft så langt som praktisk mulig. Lysbrytningen fra vann til luft og urolig vann gjorde det til en utfordring å treffe fisk og ikke bunn. Fisken måtte også stikkes over nakken slik at minst mulig mat gikk til spille. Det var ofte stor fisk en fikk på denne måten (over kiloet). Lysfiske og lystring foregår for øvrig etter [[ferskvannskreps]], [[krabbe]], [[sardin]]er og [[brisling]]. Teknikk varierer fra art til art. Lystring er i Norge forbudt ved lov i alle bekker og vann som har forbindelse til havet.{{Trenger referanse}}

== Se også ==
*[[Meitefiske]]

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sportsfiske]]
[[kategori:Landbrukshistorie]]