Redigerer Bekhus

[[Fil:Faaborg harbour around 1840.jpg|400 px|thumb|[[Faaborg]] havn rundt 1840. «Kogehuset» sees nær [[Bolverk|bolverket]] i sentrum av bildet]] 
'''Bekhus''' var små, men viktige bygninger ved [[skipsverft]] og i større havner frem til ca 1900. Bek til [[kalfatring]] ble kokt over åpen ild i bekhuset, i store bryggepanner. [[Tjære]] til impregnering av skip og [[talg]] til smøring av [[Slipp|båtslipper]] ble også smeltet her.<ref name="mellem">{{Kilde www |url=http://mellemverftet.net/album/maanedens_bilde/2006/desember/maanedens_bilde.htm |tittel=Fotografi av Mellemværftet i Kristiansund med bildetekst om bekhuset |besøksdato=2011-09-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110921070609/http://mellemverftet.net/album/maanedens_bilde/2006/desember/maanedens_bilde.htm |arkivdato=2011-09-21 |url-status=død }}</ref> Arbeidet med koking av bek og tjære var svært brannfarlig, så bekhusene lå gjerne i god avstand fra de andre havnebygningene, på samme vis som [[ildhus|eldhus]] og [[smie]] ble satt opp et stykke unna de øvrige husene på en [[gård]], på grunn av brannfaren.

Det var ofte forbudt, ved egne brannforordninger, med åpen ild om bord i skipene, særlig når de lå i havn, side ved side. I enkelte havner ble bekhuset derfor også brukt av skipskokkene til koking av mat, mens det i andre havner ble satt opp egne kokehus for dette formålet.<ref>Upublisert informasjon fra dokumenter i Dragør Lokalarkiv</ref>

Det fantes bekhus i havner over hele verden.<ref name="kogehuse"/> De få som ennå står, er ofte restaurert og fredet. Noen er fortsatt i bruk, men til helt andre formål enn det opprinnelige. 

==Ulike betegnelser==
Andre betegnelser på bekhus, i norsk oversettelse, er «kokehus»<ref name="kogehuse">''Handels- og Søfartsmuseets årbog ''1962</ref> og «tjærehus».<ref name="tarhouse">[http://www.navsea.navy.mil/shipyards/norfolk/History/TarHouse.aspx om «The Tar house»] {{Wayback|url=http://www.navsea.navy.mil/shipyards/norfolk/History/TarHouse.aspx |date=20120126142203 }} ved [[Norfolk Naval Shipyard]] i Portsmouth, Virginia</ref>

I Danmark ser «kogehus» ut til å ha vært et begrep som dekket både bygninger for koking av bek og matlaging, men det er usikkert om alle de tre eksisterende danske bygningene har vært anvendt for begge formål. Ellers var den danske betegnelsen «beghus». I dag står det bare tre «beghuse» tilbake i Danmark: i [[Dragør]], [[Assens]] og [[Ærøskøbing]].<ref>[http://www.dragoerhistorie.dk/laes-om-lokalhistorien/leksikon/b/beghuset/ Bekhus i Danmark]</ref>

Danske Gyldendals nettleksikon ''Den store danske'' definerer «kogehus» slik: «mindre stenbygning med et fyrsted til madlavning og kogning af tjære til fiskegarn og tovværk».<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Bil,_båd,_fly_m.m./Søfart/Havne-_og_lodsvæsen/kogehus ''Den store danske''s definisjon av kogehus]</ref> 

I Norge har betegnelsen «bekhus» vært den vanligste.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062404084#&struct=DIV24 Eksempel fra Weyergang-Nielsen (1994) ''Fra seil til damp'', s. 26]</ref> I tillegg er «tjærebod» funnet i en branntakst fra [[1891]].<ref>Opplysning fra «Et Balaklava i Kristiansund». I: ''Årbok for Nordmøre'', 1985. s. 75–76</ref>

Når «kokehus» er nevnt i forbindelse med norske verft og havner, ser de ut til å gjelde bygninger for matlaging; som for eksempel ved Trondhjems værft, der det i [[1840]] ble oppført et kokehus og i [[1854]] et bekkokeri.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041#356 Bratberg, Terje: ''Trondheim byleksikon''.]</ref>

==Utbredelse==
I en artikkel fra 1962 står følgende om utbredelsen: «Sådanne kogehuse kendes bl.a. fra Middelhavs- og Østersølandene».<ref name="kogehuse"/> Så lenge fartøyene var av tre, og bek og tjære var nødvendig i skipsvedlikeholdet, er det sannsynlig at det fantes bekhus i langt flere land. Det er dokumentert at slike bygninger fantes blant annet i havner og verft i [[Port Royal]] på [[Jamaica]],<ref>[http://books.google.com/books?id=hUDom6Ak4GYC&pg=PA58&lpg=PA58&dq=%22pitch+house%22+port+royal&source=bl&ots=WgGCgoc3EM&sig=4gpWAfI78anYKfAShBzgr06QlIg&hl=en&ei=nB52ToHyG8WQswaDq43aAg&sa=X&oi=book_result&ct=result&resnum=7&ved=0CEMQ6AEwBg#v=onepage&q=%22pitch%20house%22%20port%20royal&f=false Brev fra 1771 om et jordskjelv som har delt «the pitch house» i to]</ref> i Flensburg i Tyskland;<ref name="Flensburg"/> i USA<ref name="tarhouse"/><ref>[http://www.history.navy.mil/library/online/wny_history.htm «Second report of the commandant» (1814). I: Hibben, H.: ''History of the Washington Navy Yard'', s. 55]</ref> og i Skandinavia. 

==Innredning og utforming==
Innredningen var enkel.  Bekhusene inneholdt stort sett et åpent ildsted sentralt plassert i husets eneste rom.<ref>Informasjon ved beghuset i Dragør</ref>
Det viktigste var at vegger og tak måtte være ildfaste, så husene ble murt opp av stein eller tegl, som regel med en kraftig skorstein. 

Bekhusene som hørte til skipsverft kunne være svært enkelt og nødtørftig utformet. Det viser både det eksisterende bekhuset<ref>{{Kilde www |url=http://www.byhistoriskforening.org/nor/byhistorisk_skilting/6_bekhuset |tittel=om bekhuset i Stavanger, med foto |besøksdato=2011-09-22 |arkiv-dato=2011-06-11 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20110611185428/http://www.byhistoriskforening.org/nor/byhistorisk_skilting/6_bekhuset |url-status=yes }}</ref> i Stavanger; et gammelt prospekt fra Bradbenken i Bergen; fotodokumentasjon av [[Mellemværftet]] i [[Kristiansund]]<ref name="mellem"/> og verftet på Gåseholmen i Farsund.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010063008110#317 Fotografi av bekhuset i Farsund i O.A. Abrahamsen: ''Farsund bys historie'']</ref> 

De eksisterende bygningene i Danmark og USA var ikke del av skipsverft. De lå i viktige havner, og fikk en utforming som gjorde at de sto som godt synlige monumenter i havneområdet, sin beskjedne størrelse til tross. Noen var sylindriske, andre mangekantet, mens enkelte var vanlig rettvinklede små hus, men med svært bratte tak. Det sekskantede huset i [[Assens]] fra 1825 har et barokt tak som svinger opp på midten og ender i en [[vindfløy]]. Her er skorsteinen helt skjult av takets topp.<ref name="kogehuse"/> Ved [[Norfolk Naval Shipyard]] er «The Tar House» fra 1834 arkitekttegnet. Det antas å være tegnet av arkitekten [[Benjamin Henry Latrobe]], som sto bak utformingen av sydvingen av [[Kongressen (USA)|kongressbygningen i Washington]]. 

<gallery class="center" caption="Bekhusene i Dragør og på Bradbenken i Bergen">
Fil:Beghus Dragør Harbour.jpg|Beghuset i [[Dragør]] havn.<br /> Byggeår usikkert.<ref>På informasjonstavlen ved bekhuset står det at det ble bygget «i løbet av 1700-tallet». I Byforstanderskabets protokol fra rundt 1850 (i Dragør Lokalarkiv) bekjentgjøres at byen vil oppføre et hus til «begkogning». Huset som er gjengitt på Løvørens kart fra [[1799]] var kanskje revet på den tiden</ref><br /><small>Bekhuset eksisterer fortsatt</small>
Fil:Dragør map 1799.jpg|Kart fra 1799 <br />over [[Dragør]] havn, <small><br />bl.a. med «Beeg Koge Huus»</small>
Fil:Bradbenken Bergen map 1783.jpg|Kart fra 1783<br /> over Bradbenken i [[Bergen]], <small><br />bl.a. med «Beeq Huset» </small>
Fil:Bradbenken prospekt.jpg|<small>Bradbenken<ref>https://snl.no/brabenk</ref> ved [[Bergenhus festning]] rundt 1800. Bekhuset, med [[Tak (arkitektur)|pulttak]], t.v. for bekgrytene.</small>
</gallery>

==Eksisterende bekhus==
[[Fil:BeghusI.JPG|thumb|«Kogehuset» i [[Ærøskøbing]], Danmark. Bygget 1810. [[Fyrlykt]]en montert rundt 1850 {{Byline|JEK}}]]
De få bygningene som fortsatt står, har ikke lenger noen nytteverdi som bekhus, men de har verdi som kulturminner. De er ofte restaurert og fredet. Noen inngår i maritime museer. Enkelte har også fått en ny funksjon.

«The Tar House» ved skipsverftet Norfolk Naval Shipyard i [[Portsmouth]] brukes nå som kiosk for salg av [[souvenir]]er. «The pitch house» i Port Royal på [[Jamaica]] er i bruk som butikk for dykkerutstyr. Det har også fungert som [[diskotek]].<ref>[http://www.visitjamaica.com/walking-tours/port-royal.aspx Turistinformasjon som nevner denne bruken av bekhuset i Port Royal] {{Wayback|url=http://www.visitjamaica.com/walking-tours/port-royal.aspx |date=20120114145416 }}</ref>

I Danmark finnes det i dag tre bekhus; i Dragør, Assens og Ærøskøbing. De to siste kalles «kogehus», og det er usikkert om de har vært brukt til annet enn matlaging. Kommunene har ikke funnet indikasjoner på dette, men i Handels- og Søfartsmuseets årbog fra 1962 står det at det «blev lavet mad og kogt beg i sejlskibenes tid» i både disse bygningene og i kogehuset i Faaborg.<ref>[http://www.maritime-museum.dk/videnscenter/documents/1959Etgammelttraeskibsvaerft23-43.pdf Om kogehuset i Faaborg. I: ''Handels- og Søfartsmuseets årbog'', Helsingør, 1959 ]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

Bygningene i Dragør og Assens er fredet, mens huset i Ærøskøbing havn (oppført 1810) er rehabilitert og igjen brukes til matlaging, for båtturister i gjestehavnen. Den opprinnelige bruken av huset opphørte rundt 1860. Fiskerne i byen brukte det deretter en periode til bekkoking av fiskegarn.<ref>[http://www.aeroehavne.dk/Aeroehavne/Velkommen_rskbing.html Nettside for Ærøskøbing havn. Blant annet med informasjon om det gamle kokehuset]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> 

De bekhusene som fantes i Norge, er stort sett forsvunnet, men det står fortsatt ett i Stavanger. Det skulle rives på midten av 1970-tallet, da havneområdet ble bygget ut, men bygningen ble reddet og restaurert – og har gitt navn til «Bekhuskaien» i havneområdet.

==Bekkoking som sosialhjelp==
Det vanligste var at skipenes eget mannskap kokte bek i bekhusene,<ref name="kogehuse"/> men det finnes også dokumentert at dette var en inntektskilde for andre.

I 1650 fikk De sjøfarendes fattighus i Bergen privilegium på å koke bek og tjære til verftet ved Bradbenken.<ref>[http://www.bergenbyarkiv.no/oppslagsverket/2006/09/27/de-sjofarendes-fattighus/ Botheim, Ragnhild (27. september 2006) «De sjøfarendes fattighus». I: ''oppslagsverket oVe'', Bergen Byarkiv]</ref>
I Flensburg gikk gebyret man måtte betale for å bruke bekhuset, til understøttelse av [[Waisenhus]]et i nærheten.<ref name="Flensburg">{{Kilde www |url=http://www.dampfrundum.de/ |tittel=Museumshafen Flensburg  |besøksdato=2011-09-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130531180431/http://dampfrundum.de/ |arkivdato=2013-05-31 |url-status=død }}</ref>

==Annet==
[[Alexander Kielland]] skildret i romanen ''[[Garman & Worse]]'' en dramatisk brann, som startet i verftets bekhus.<ref>[http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009092212003#&struct=DIV260. Om brannen som startet i bekhuset, Garman & Worse. Les i fulltekst]</ref> Handlingen i romanen er lagt til en by som er svært lik forfatterens hjemby Stavanger, der bekhuset i havnen fortsatt eksisterer.<ref>{{Kilde www|url=https://byhistoriskforening.org/byhistorisk_skilting/6-bekhuset/|tittel=Bekhuset - Byhistorisk Forening Stavanger|besøksdato=2025-03-28|dato=2021-12-21|språk=nb-NO}}</ref>

==Referanser og fotnoter==
<references/>

==Litteratur==
*«Kogehuse» I: ''Handels- og Søfartsmuseets årbog '', Helsingør, 1962. s. 172–174

==Eksterne lenker==
* [http://www.byhistoriskforening.org/nor/byhistorisk_skilting/6_bekhuset Byhistorisk forening Stavanger. Informasjon om bekhuset ved Banevigå, med foto] {{Wayback|url=http://www.byhistoriskforening.org/nor/byhistorisk_skilting/6_bekhuset |date=20110611185428 }}
* [https://web.archive.org/web/20080519203755/http://www.dragoer.dk/page1231.aspx Dragør kommunes informasjon om beghuset, med foto]
* [http://www.kulturarv.dk/1001fortaellinger/da_DK/kogehuset-og-fyrtaarn-assens-havn/images/best_rated/1/assens-havn-001?feed-nav-filter=comment Kulturarv.dks informasjon om kogehuset i Assens, med foto]


[[Kategori:Havner]]
[[Kategori:Byggverk etter funksjon]]
[[Kategori:Skipsverft]]