Redigerer Beitstad

{{Infoboks norsk tettsted
| navn = Beitstad
| bilde = 
| bildetekst = [[Beitstad kirke]] fra 1869
| innbyggernavn = Beitstøing<ref name="Språkrådet" />
| land = Norge
| kommune = [[Steinkjer]]
| fylke = Trøndelag
| senter = 
| største by = 
| areal = 200
| befolkning = 
| befolkningsår = 
| tetthet = 
| postnummer = 7730/7739 Beitstad
| geokoord = 
| annet = 
| comcat = 
| breddegrad = 64.0852
| lengdegrad = 11.363983
}}
'''Beitstad''' ([[sørsamisk]]: ''Bæjstoe'' eller ''Bæjsta'') er et bygdelag og en tidligere kommune i [[Steinkjer]] kommune i [[Trøndelag]]. 

Beitstad var en egen kommune fra 1837 til 1964.

== Navn ==
Beitstad kommer av det norrøne navnet ''Beitstǫð'' muligens eldre ''Beitisstǫð''. Betydningen av det første leddet i navnet, Beit- eller Beitis-, er uklart. Navnet har sammenheng med navnet Beitstadfjorden, på norrønt ''Beitsjór'', trolig også med et bortkomment elvenavn ''Beita'', som finnes minne av i et gårdsnavn nevnt i 1430 «af ''Beitodalom''». Det er usikkert hvilken elv ''Beita'' er, men navnet kan ha sammenheng med verbet bite, i betydningen «den bitende, kalde». Det siste leddet, ''stǫð'', betyr båtstø, landingssted.<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskstadnamnleksikon.no/|besøksdato=2025-09-06|verk=www.norskstadnamnleksikon.no}}</ref> Navnet har gått over fra Beitstø til Beitstad etter sammenblanding med stad-navn (fra norrønt -''staðir'').<ref>{{Kilde www|url=https://www.norskstadnamnleksikon.no/grunnord.aspx|besøksdato=2025-09-06|verk=www.norskstadnamnleksikon.no}}</ref> Stø-endinga er fortsatt bevart i innbyggernavnet Beitstøing. Navnet uttales ''Bessta'', eller i bestemt form som ''Besstan''.

Bygda har også et samisk navn. [[Just Qvigstad]] noterte i 1893 det [[Sørsamisk|sørsamiske]] navnet med grov lydskrift: ''bęistǫ''.<ref name=":0">{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2009021703010|tittel=Nordische Lehnwörter im Lappischen|etternavn=Qvigstad|fornavn=Just|år=1893|side=332}}</ref> Det skrives som Bæjstoe etter moderne ortografi. Det er også dokumentert en nyere form Bæjsta.<ref>{{Kilde bok|url=http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digitidsskrift_2017112881048_001|tittel=Salva|år=1976|utgivelsessted=Malm|side=52}}</ref> Bæjstoe kan reflektere den eldre formen av det norske navnet: ''Beitstǫð'', men Bæjsta kommer av Beitstad. Også det sørsamiske navnet har sammenheng med navnet på Beitstadfjorden. Qvigstad dokumenterte navnet med som ''bęistǫn šō̈ve'', eller Bæjstoensjööve etter moderne ortografi.<ref name=":0" /> Det har tydelig sammenheng med det norrøne navnet ''Beitsjór'' eller ''Beitissjór'', ikke det moderne norske navnet Beitstadfjorden. På sørsamisk brukes ordene ''fjovle'' (fra norsk fjord) eller ''voene'' (også i betydningen bygd) om en fjord, mens ''sjööve'' kommer av norrønt ''sjór''.

== Geografi ==
[[Fil:Beitstadfjorden etter at tidevatnet har gaatt ut.jpg|thumb|[[Beitstadfjorden]] sett fra Overrein {{byline|2009}}]]
Beitstad ligger langs [[fylkesvei 17]] på østsiden av [[Beitstadfjorden]], den innerste enden av [[Trondheimsfjorden]]. Den er en typisk jordbruksbygd som strekker seg fra fjorden og inn i innlandet mot Kvam i øst og [[Namdalseid]] i nord, grenser mot [[Verran]] i vest og Egge i sørvest.

Kvernå allmenning var opprinnelig [[statsallmenning]], men ble i [[1799]] kjøpt av Widerøe-Toning, og skiftet senere eiere flere ganger. På slutten av 1800-tallet ble ca. 20&nbsp;% av arealet statsallmenning, mens resten ble bygdeallmenning. Mange av gårdene i den sørlige og vestlige delen av bygda har sine rettigheter i Follafoss allmenning i Verran.

Høyeste punkt i Beitstad er [[Jønnumsklumpen]], 537 moh.

== Næringsliv ==
I Beitstad er det både husdyrhold, kornproduksjon og skogsdrift.  I sin tid var det fire meierier i bygda, nemlig Hammeren, Bartnes, Solberg og Bjørkbu. 

Fra [[1916]] til [[1931]] hadde bygda eget elektrisitetsverk nedenfor Fergfossen på grensen mot Verran, men det ble ikke bygd opp igjen etter at det brant ned. I dag er vassdraget vernet.

== Samfunn ==
Skolekretsene Moen, Bartnes, Solberg, Jådåren (Svarva), Velle og [[Sprova]] hadde inntil sentraliseringa på [[1950-tallet]] hver sin skole, nå er det kun en skole igjen, Beitstad skole på Vellamelen. Beitstad fikk sin første fastskole på Velle i [[1808]], en av de aller første i Nord-Trøndelag.

Det er to kirker i bygda. Den største [[Beitstad kirke]], som ligger ved Utvik, og [[Bartnes kapell]]. 

De seneste årene har bygda blitt kjent for det høye antall [[kortnebbgås]] som lander i bygda hver vår. Bygdeutviklingsforeningen ''Kortnebbgåsas ve & vel'' har tatt i bruk gåsa som merkevare for å profilere bygda, bygge omdømme og stolthetsfølelse.<ref>[http://www.t-a.no/nyheter/article6759159.ece Kortnebbgåsas ve & vel til finalen] {{Wayback|url=http://www.t-a.no/nyheter/article6759159.ece |date=20131111102953 }}; ''Trønder-Avisa'', 3.12.2012</ref>

== Historie ==
Beitstad ble en egen kommune ved innføring av [[formannskapslovene]] i [[1837]].<ref>{{ Kilde bok | utgivelsesår = 1958 | forfatter = Olaf E. Elnan | artikkel = Beitstad | tittel = Norges bebyggelse : Nordlige seksjon Herredsbindet for Nord-Trøndelag Midtre del | utgivelsessted = Oslo | forlag = Norsk faglitteratur | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012052224039 | side = 371 ff}} </ref> [[Namdalseid]] ble slått sammen med Beitstad i 1846, og ble i [[1904]] skilt ut igjen fra Beitstad som egen kommune.<ref>Dag Juvkam [http://www.ssb.no/emner/00/90/rapp_9913/rapp_9913.pdf ''Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen''] Statistisk sentralbyrå, 1999. (Rapport 99/13). ISBN 82-537-4684-9</ref> Beitstad hadde da 2&nbsp;946 innbyggere. Videre ble [[Malm kommune]] skilt ut fra Beitstad som egen kommune [[1. juli]] [[1913]]. Innbyggertallet i Beitstad ble da 1&nbsp;934. Den 1. januar [[1964]] ble Beitstad, [[Egge]], [[Kvam i Nord-Trøndelag|Kvam]], [[Ogndal]], [[Sparbu]], Steinkjer og [[Stod]] slått sammen til nye [[Steinkjer]] kommune. Beitstad hadde ved sammenslåingen 2&nbsp;563 innbyggere og et areal på 200&nbsp;[[kvadratkilometer]]<ref name="Steinkjerleksikonet">{{Kilde www|url=http://steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=48|tittel=Beitstad kommune|utgiver=Steinkjerleksikonet}}</ref>.

[[File:Bronze Age boats.png|thumb|[[Helleristning]]er som viser båter fra [[bronsealderen]], funnet på [[Bardalfeltet]]]]
[[File:Beitstad - no-nb digifoto 20141212 00011 NB MIT FNR 15287.jpg|thumb|Vellamelen tidlig på 1950-tallet{{byline| L.S Beitstad, Steinkjer / [[Nasjonalbiblioteket]]s bildesamling}}]]

Det er mange [[fornminne]]r, flere [[helleristning]]er (bergkunst) fra [[bronsealderen]], blant annet på [[Bardalfeltet]], Hammer, Tessem og Benan. [[Gravhaug]]er finnes i mange områder av bygda fra sør til nord, og det er tre bygdeborger: Elnanslottet i Sør-Beitstad, Østvikslottet og ved Steinfjellet i Sprova. [[Varde]] har det vært på vakthaugen i Sør-Beitstad.

I 1814 var bygda representert med tre utsendinger ved [[riksforsamlingen på Eidsvoll]]: sogneprest [[Hans Midelfart]], bonde og lærer [[Sivert Bratberg]] og sersjant og gårdbruker [[Daniel Larsen Schevig]] (Daniel Skevik). Beitstad har hatt flere stortingsrepresentanter, og også en statsråd, nemlig landbruksminister [[Hans Konrad Foosnæs]]. 

[[Beitstad og Malm sparebank|Beitstaden sparebank]] ble etablert i 1858<ref>[http://www.steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=2088 Beitstad og Malm sparebank]; steinkjerleksikonet.no</ref>. Beitstaden telefonsamlag kom i drift i [[1895]], ble overtatt av staten i [[1943]].

== Se også ==
* [[Liste over ordførere i Beitstad]]
== Referanser ==
<references>
<ref name="Språkrådet">{{Kilde www|url=http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Innbyggjarnamn/ |tittel=Personnemningar til stadnamn i Noreg |utgiver=Språkrådet |url-status=død |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100913020249/http://www.sprakrad.no/Sprakhjelp/Rettskriving_Ordboeker/Innbyggjarnamn/ |arkivdato=2010-09-13 }}</ref>
<ref name="Steinkjerleksikonet">{{Kilde www|url=http://steinkjerleksikonet.no/index.php?artikkel=48|tittel=Beitstad kommune|utgiver=Steinkjerleksikonet}}</ref>
</references>

== Litteratur ==
*{{Kilde bok|forfatter=Skevik, Olav|år=2017|tittel=Tre bygder mellom to fjorder. Bygdehistorie for Beitstad, Malm og Namdalseid før ca. 1660|utgivelsessted=Beitstad|utgiver=Beitstaden historielag|isbn=978-82-92204-22-1}}

== Eksterne lenker ==
* [http://www.beitstad.no Beitstad.no]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Beitstad| ]]
[[Kategori:Bosetninger i Steinkjer]]
[[Kategori:Beitstad kommune]]