Redigerer Beinvev

[[Bilde:Compact_bone.png|thumb|300px|Tverrssnitt av beinvev (kompakt bein), ca 100x forstørret]]
'''Beinvev''' er en type [[Vev (biologi)|vev]] som bygger opp [[skjelettet]]. Beinvev er det hardeste og mest kompakte støttevev som eksisterer. Det inneholder foruten [[organisk kjemi|organiske stoffer]] også  uorganiske [[mineralsalt]]er. Rundt fiberne av [[kollagen]] har det lagrets kalksalter, derav hovedsakelig [[kalsium]]holdig [[hydroksylapatitt]], noe som gir beinveven og dermed skjelettet stabilitet.<ref name="Kent">{{Kilde bok|forfatter=Carr, George C. Kent, Robert K.|tittel=Comparative anatomy of the vertebrates|utgivelsesår=2001|forlag=McGraw Hill|utgivelsessted=Boston|utgave=9.|isbn=0073038695|side=127-131}}</ref>

==Kompakt og svampaktig (spongiøst) beinvev==
Kalksaltene ligger i lag rundt en serie kanaler i knoklene kalt ''havesiske kanaler''. Disse inneholder både celler og [[blodåre]]r som forsyner vevet med næring. Mengden blodårer og [[beinmarg]] avgjør styrken til strukturene. Der det er stor belastning vil knoklene i stor grad bestå av kalk og proteiner og lite kanaler. Løsere beinvev er mer eller mindre svampaktig, og består av broer og buer av bein i en matriks av beinmarg. Vanligvis vil knokler ha et dekke av kompakt, blodårefattig beinvev.

==Utviklingshistorie==
Beinvev finnes bare hos [[virveldyr]], men ikke alle virveldyr utvikler virkelig beinvev. Skjelettet hos [[bruskfisk]] og [[kjeveløs]] forbeines aldri og består av [[brusk]], slik at det bare er [[beinfisk]]er og [[firbeinte dyr]] som utvikler virkelig beinvev i [[skjelett]]et. [[Tann|tenner]] betsår imidlertid av [[dentin]] som er beslektet med beinvev, og dette finnes hos alle virveldyr.<ref name="Kent"/>

==Referanser==
<references/>

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Skjelettet]]
[[Kategori:Biologisk vev]]