Redigerer Beggars Banquet

{{kursiv tittel}}
{{Infoboks musikk
| navn = ''Beggars Banquet''
| bilde = BeggarsBanquetLP.jpg
| bildetekst = Opprinnelig LP-cover. Senere utgivelser har et annet cover med bilde av et toalett.
| type = [[Studioalbum]]
| artist = [[The Rolling Stones]]
| utgitt = 6. desember 1968
| innspilt = 17. mars - 25. juli 1968
| sjanger = [[Roots rock]], [[country blues]], [[hard rock]]
| timer = 
| minutter = 39
| sekunder = 47
| plateselskap = [[Decca Records|Decca]] / [[ABKCO Records|ABKCO]]
| produsent = [[Jimmy Miller]]
| anmeldelse = *[[Allmusic]] {{Rangering|5|5}} [http://www.allmusic.com/album/beggars-banquet-mw0000195493 lenke]
| forrige = ''[[Their Satanic Majesties Request]]''<br />(1967)
| utgivelsesår = 1968
| neste = ''[[Through the Past, Darkly (Big Hits Vol. 2)|Through the Past, Darkly]]''<br />(1969)
| singler = «[[Street Fighting Man]]»/«[[No Expectations]]»<br />(31. august 1968)
| comcat = 
}}
'''''Beggars Banquet''''' er et [[musikkalbum|album]] av [[The Rolling Stones]], utgitt i desember 1968.

Etter det eksperimentelle, [[psykedelisk musikk|psykedeliske]] og selvproduserte 1967-albumet ''[[Their Satanic Majesties Request]]'', vendte bandet tilbake til et mer tradisjonelt lydbilde med den nye produsenten [[Jimmy Miller]] i 1968.

«Jumpin' Jack Flash», som ble spilt inn samtidig som albumet, ble utgitt som singel i mai 1968 og ble en slager. Den er fortsatt blant de mest kjente Stones-låtene og regnes som starten på en rekke av bandets fremste singler og album.{{tr}}

Den mest kjente sangen er åpningssporet «Sympathy for the Devil». [[Jean-Luc Godard]] filmet innspillingen for sin film ''One Plus One'' sommeren 1968. Da [[Robert F. Kennedy]] ble drept [[6. juni]] 1968, ble teksten «Who killed Kennedy?» forandret til «Who killed the Kennedys?»

Bandet hadde ikke spilt inn en [[coverlåt]] siden ''[[Out of Our Heads]]'' i 1965, og denne gang var det en blues fra [[1929]], opprinnelig utgitt av Robert Wilkins som «That Ain’t No Way to Get Along». Stones ga låten den [[bibel]]inspirerte tittelen «Prodigal Son» («Fortapt sønn»).

I USA ble «Street Fighting Man» utgitt som singel i august 1968, da også albumet var klart, men plateselskapet nektet å utgi albumet med en graffiti-dekket offentlig toalettvegg som omslag.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.rollingstone.com/music/news/controversial-stones-cover-finally-turned-down-by-label-19681207
| tittel=Controversial Stones Cover Finally Turned Down by Label
| forfatter= Redaksjonen
| dato= 7. desember 1968
| utgiver=[[Rolling Stone]]
| besøksdato= 1. januar 2015
| språk= Engelsk
}}</ref> Da ''Beggars Banquet'' kom ut i desember var framsiden på omslaget forandret. Det var utformet en invitasjon med teksten ''Beggars Banquet'' R.S.V.P. («Répondez s'il vous plaît», «Svar utbes»). Da ''Beggars Banquet'' ble gjenutgitt på [[LP]] og [[CD]] på midten av 1980-tallet var det opprinelige toalett-vegg-omslaget på plass.

''Beggars Banquet'' ble møtt med positiv respons fra både kritikere og publikum og nådde henholdsvis tredje- og femteplass på albumlistene i [[Storbritannia]] og [[Amerikas forente stater|De forente stater]]. I dag regnes albumet blant The Rolling Stones' beste.<ref>{{Kilde www
| url=http://www.rollingstone.com/music/lists/rolling-stones-album-guide-the-good-the-great-and-the-angie-20120817
| tittel=Rolling Stones Album Guide: The Good, the Great and the 'Angie
| forfatter= Rob Sheffield
| dato= 17. april 2012
| utgiver=[[Rolling Stone]]
| besøksdato= 1. januar 2015
| språk= Engelsk
}}</ref>
I august 2002 ble ''Beggars Banquet'' gjenutgitt som [[remaster]]et LP og [[SACD]]/[[CD]]-hybridplate.<ref name="Billboard">{{Cite news | last = Walsh| first = Christopher| title = Super audio CDs: The Rolling Stones Remastered| newspaper = Billboard| pages = 27| date = 24. august 2002 }}</ref> Spilletiden på ''Beggars Banquet'' hadde blitt betydelig kortere. Denne utgivelsen korrigerte en feil som bestod i at sangene hadde blitt spilt av i feil hastighet helt siden 1968, slik at den nye utgaven var omtrent et halvt minutt kortere enn originalen.{{tr}} 

== Sporliste ==
Alle sanger er skrevet av [[Mick Jagger]] og [[Keith Richards]], med mindre noe annet er oppgitt.
;Side én
#«[[Sympathy for the Devil]]» – 6.18
#«No Expectations» – 3.56
#«Dear Doctor» – 3.22
#«Parachute Woman» – 2.20
#«Jig-Saw Puzzle» – 6.06
;Side to
#<li value=6>«Street Fighting Man» – 3.16
#«Prodigal Son» <small>(Rev. Robert Wilkins)</small> – 2.52
#«Stray Cat Blues» – 4.37
#«Factory Girl» – 2.09
#«Salt of the Earth» – 4.47

==Personell==
;The Rolling Stones
* [[Mick Jagger]] – sang, munnspill
* [[Brian Jones]] – akustisk slide gitar, sitar, tamboura, mellotron, keyboard, munnspill
* [[Keith Richards]] – akustisk og elektrisk gitar, bass, sang
* [[Charlie Watts]] – slagverk, perkusjon
* [[Bill Wyman]] – bass, perkusjon

;Øvrige medvirkende
* [[Nicky Hopkins]] – piano
* Rocky Dijon – kongas
* Rik Grech – fiolin
* Dave Mason – gitar, shehani
* [[Jimmy Miller]] – kor
* Watts Street Gospel Choir – bakgrunnssang

==Ettermæle==
''Beggars Banquet'' er rangert som nr. 58 på musikkmagasinet ''[[Rolling Stone]]''s liste over tidenes 500 beste album<ref>[http://www.rollingstone.com/music/lists/500-greatest-albums-of-all-time-20120531/the-rolling-stones-beggars-banquet-20120524 ''Rolling Stone'' – 500 Greatest Albums of All Time, 58: ''Beggars Banquet'']</ref>. Blant Stones' egne album kom kun ''[[Exile on Main St.]]'' (1972) og ''[[Let It Bleed]]'' (1969) høyere på listen.

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Musikklenker}}
* [https://web.archive.org/web/20130112220330/http://www.rollingstones.com/release/beggars-banquet/ ''Beggars Banquet'' på The Rolling Stones' offisielle nettsider]


{{Rolling Stones}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:The Rolling Stones-album|Beggars Banquet]]
[[Kategori:Musikkalbum fra 1968]]