Redigerer Beauforts skala

{{referanseløs}}
[[Fil:Sir Francis Beaufort by Stephen Pearce.jpg|miniatyr|Admiral Francis Beaufort, opphavsmann for Beauforts skala, maleri av Stephen Pearce (1819–1904)]]
'''Beauforts skala''' er en skala og måleenhet som brukes for å måle og uttrykke [[vindstyrke]]. Den ble utviklet og oppkalt etter den irske [[admiral]]en [[Francis Beaufort]] tidlig på [[1800-tallet]]. Ideen var å definere vindstyrken ut fra nødvendig seilføring på fullriggede orlogsfartøy ([[Manovar|man of war]]) som var den vanligste skipstypen i den britiske marinen på den tiden.

== Inndeling av skalaen ==
Skalaen fikk 13 nivåer. I dag refereres det til nivåtallene som eksempelvis «Bf 9», men den opprinnelige skalaen hadde kvalitative beskrivelser av effekten vinden hadde på [[Seilbåt|seilføringen]], fra «Akkurat nok til styrefart» til «Det som ingen seil kan tåle».

Nivåene 0-4 omfatter vindstyrker der fartøyet kan forventes å ha alle seil satt, 5-9 omfatter seilsettingen som kreves for å beholde manøvreringsevnen i en stridssituasjon og 10-12 omfatter seilføring for å overleve. Senere tiders [[Meteorologi|meteorologer]] (International Meteorological Committee, 1946) har lagt til trinn 13-17 for å omfatte også de vindstyrker som kan oppstå i [[tropisk syklon|tropiske orkaner]], [[tornado]]er ([[Skypumpe|skypumper]]) m.m., men de er normalt ikke tatt med når skalaen presenteres i en populærsammenheng.

== Bakgrunn ==
På [[19. århundre|1800-tallet]] fantes det en rekke vindskalaer rundt om i verden og det er et slumpetreff at nettopp Beauforts har overlevd og blitt en universell standard &ndash; en slump der den gjengse [[Historie|historieskrivningen]], to [[Oppfinnelse|oppfinnelser]] og en værkatastrofe spiller viktige roller. Beauforts skala ble antatt som en standard av [[Royal Navy]] i 1838, [[Samuel Morse]] oppfant [[telegraf]]en i 1837, [[T.R. Robinson]] oppfant [[anemometer|skål-anemometer]]et for vindmåling i 1846 og i slaget ved [[Sevastopol]] i 1854 slo en overraskende vinterstorm store deler av de franske og engelske flåtene til pinneved. Mot denne bakgrunnen oppstod det et behov for å kunne varsle plutselige omslag i været, og løsningen ble oppdaget da fremsynte personer i [[Admiralitet|admiralitetet]] koplet sammen de nye eksakte vindmålingene og muligheten for ved hjelp av Beauforts sifrer å kunne [[Telegrafi|telegrafere]] prognoser til flåteenhetene.

På 1900-tallet kom skalaen til å bli tolket på ulike måter i samband med at man forsøkte å oversette skalaens nivåer til en felles standard med angivelser av vindhastighet og [[meteorologi]]ske benevninger{{uklart}} &ndash; et komplisert skritt, dels med tanke på ulike [[enhetssystem]] og dels ettersom orlogsfartøys seilsetting ikke lengre var allmenn [[kunnskap]]. Gradvis vokste en felles [[standard]] frem, og ved midten av [[20. århundre|1900-tallet]] hadde de nye vindstyrkebetegnelsene slått ut Beauforts sifre i de fleste sammenhenger utenom i skipsloggbøkene.

== Skalaen ==
{| class="wikitable" BORDER="1" cellspacing="0" Cellpadding="4" 
!Vindstyrke <br />i beaufort||Symbol||Betegnelse<br /> ''(Eldre sjøbetegnelse i kursiv)''||Virkning på land||Virkning til sjøs||Vindhastighet <br /> [[m/s]] || Vindhastighet <br /> [[km/t]] ||Vindhastighet <br /> [[knop (mål)|knop]]
|----
|align = "center" |'''0'''|||[[File:WindBarp00 000.svg|32px]]||Stille<br />''Stille''||Røyken stiger rett opp||Sjøen er speilblank (havblikk)||align = "center" |0&ndash;0,2 || align = "center" |0&ndash;1 || 0-1
|----
|align = "center" |'''1'''|||[[File:WindBarp05 030.svg|32px]]||Flau vind<br />''Laber kuling''||Vindretningen sees av røykens drift||Krusninger danner seg på havflaten||align = "center" |0,3&ndash;1,5 || align = "center" |1&ndash;5 || 1-3
|----
|align = "center" |'''2'''|||[[File:WindBarp05 030.svg|32px]]||Svak vind<br />''Laber bramseils kuling''||Følbar, rører på trærnes blader, løfter en vimpel||Små korte, men tydelige bølger med glatte kammer som ikke brekker||align = "center" |1,6&ndash;3,3 || align = "center" |6&ndash;11 ||4-6
|----
|align = "center" |'''3'''|||[[File:WindBarp10 030.svg|32px]]||Lett [[bris]]<br />''Bramseils kuling''||Løv og småkvister rører seg, vinden strekker lette flagg og vimpler||Småbølgene begynner å toppe seg. Det dannes skum som ser ut som glass. En og annen skumskavl kan forekomme||align = "center" |3,4&ndash;5,4 || align = "center" |12&ndash;19 ||7-10
|----
|align = "center" |'''4'''|||[[File:WindBarp15 030.svg|32px]]||Laber [[bris]]<br />''Mersseils kuling''||Løfter støv og løse papirer, rører på kvister og smågrener, strekker større flagg og vimpler||Bølgene blir lengre. En del skumskavler||align = "center" |5,5&ndash;7,9 || align = "center" |20&ndash;28 ||11-16
|----
|align = "center" |'''5'''|||[[File:WindBarp20 030.svg|32px]]||Frisk [[bris]]<br />''Enkeltrevet mersseils kuling''||Småtrær med løv begynner å svaie, på vann begynner bølgene å toppe seg||Middelstore bølger som har en mer utpreget langstrakt form og med mange skumskavler. Sjøsprøyt fra toppene kan forekomme||align = "center" |8,0&ndash;10,7 || align = "center" |29&ndash;38||17-21
|----
|align = "center" |'''6'''|||[[File:WindBarp25 030.svg|32px]]||Liten [[kuling]]<br />''Torevet kuling''||Store grener og mindre stammer rører seg, det hviner i telefontrådene, det er vanskelig å bruke paraply, man merker motstand når man går||Store bølger begynner å danne seg. Skumskavlene er større overalt. Gjerne noe sjøsprøyt||align = "center" |10,8&ndash;13,8 || align = "center" |39&ndash;49||22-27
|----
|align = "center" |'''7'''|||[[File:WindBarp30 030.svg|32px]]||Stiv [[kuling]]<br />''Trerevet kuling''||Hele trær rører seg, vanskelig å gå mot vinden||Sjøen hoper seg opp, og hvitt skum fra bølgertopper som brekker begynner å blåse i strimer i vindretningen||align = "center" |13,9&ndash;17,1 || align = "center" |50&ndash;61||28-33
|----
|align = "center" |'''8'''|||[[File:WindBarp35 030.svg|32px]]||Sterk [[kuling]]<br />''Klossrevet kuling''||Brekker kvister av trærne, tungt å gå mot vinden||Middels høye bølger av større lengde. Bølgekammene er ved å brytes opp til sjørokk, som driver i tydelig markerte strimer med vinden||align = "center" |17,2&ndash;20,7 || align = "center" |62&ndash;74||34-40
|----
|align = "center" |'''9'''|||[[File:WindBarp45 030.svg|32px]]||Liten [[storm]]<br />''Storseils kuling''||Hele store trær svaier og hiver, takstein kan blåse ned||Høye bølger. Tette skumstrimer driver i vindretningen. Sjøen begynner å «rulle». Sjørokket kan minske synsvidden||align = "center" |20,8&ndash;24,4 || align = "center" |75&ndash;88||41-47
|----
|align = "center" |'''10'''|||[[File:WindBarp50 030.svg|32px]]||Full [[storm]]<br />''Storm''||Sjelden inne i landet, trær rykkes opp med rot, store skader på hus||Meget høye bølger med lange overhengende kammer. Skummet som dannes i store flak driver med vinden i tette hvite strimer så sjøen får et hvitaktig utseende. [[Rulling]]en blir tung og støtende. Synsvidden nedsettes||align = "center" |24,5&ndash;28,4 || align = "center" |89&ndash;102||48-55
|----
|align = "center" |'''11'''|||[[File:WindBarp60 030.svg|32px]]||Sterk [[storm]]<br />''Sterk storm''||Meget sjelden, følges av store ødeleggelser||Ualminnelig høye bølger. Små og middelstore skip kan for en tid forsvinne i bølgedalene. Sjøen er fullstendig dekket av lange, hvite skumflak som ligger i vindens retning. Overalt blåser bølgekammene til frådelignende skum. Sjørokket nedsetter synsvidden||align = "center" |28,5&ndash;32,6 || align = "center" |103&ndash;117||56-63
|----
|align = "center" |'''12'''|||[[File:WindBarp70 030.svg|32px]]||[[Orkan]]<br />''Orkan''||Forekommer meget sjelden, uvanlig store ødeleggelser||Luften er fylt av skum og sjørokk som nedsetter synsvidden betydelig. Sjøen er fullstendig hvit av drivende skum||align = "center" |&gt; 32,7 || align = "center" |&gt; 118||&gt; 63
|}
Styrkebetegnelsene og hastighetsintervallene refererer seg til vindens middelverdi. Ved instrumentmålinger nyttes gjennomsnittet for 10 minutter, forvent derfor sterkere vind i kastene.

Ved bedømming av styrken og eventuelle skader som følge av [[orkan]]er i Nord-Amerika anvendes [[Saffir–Simpson-skalaen]].

== Bølgehøyde i meter ==
{| class="wikitable" BORDER="1" cellspacing="0" Cellpadding="4" 
!Vindstyrke <br />i beaufort||Betegnelse||Mest<br /> sannsynlige<br /> bølgehøyde<br /> meter||Mest<br /> sannsynlige<br />maksimale <br />bølgehøyde<br /> meter
|----
|align = "center" |'''0'''||Stille||align = "center" |-||align = "center" |-
|----
|align = "center" |'''1'''||Flau vind||align = "center" |0,1||align = "center" |0,1
|----
|align = "center" |'''2'''||Svak vind||align = "center" |0,2||align = "center" |0,3
|----
|align = "center" |'''3'''||Lett [[bris]]||align = "center" |0,6||align = "center" |1,0
|----
|align = "center" |'''4'''||Laber [[bris]]||align = "center" |1,0||align = "center" |1,5
|----
|align = "center" |'''5'''||Frisk [[bris]]||align = "center" |2,0||align = "center" |2,5
|----
|align = "center" |'''6'''||Liten [[kuling]]||align = "center" |3,0||align = "center" |4,0
|----
|align = "center" |'''7'''||Stiv [[kuling]]||align = "center" |4,0||align = "center" |5,5
|----
|align = "center" |'''8'''||Sterk [[kuling]]||align = "center" |5,5||align = "center" |7,5
|----
|align = "center" |'''9'''||Liten [[storm]]||align = "center" |7,0||align = "center" |10,0
|----
|align = "center" |'''10'''||Full [[storm]]||align = "center" |9,0||align = "center" |12,5
|----
|align = "center" |'''11'''||Sterk [[storm]]||align = "center" |11,5||align = "center" |16,0
|----
|align = "center" |'''12'''||[[Orkan]]||align = "center" |>14,0||align = "center" |
|}

== Eksterne lenker ==
* [http://om.yr.no/forklaring/symbol/vind/ Beauforts skala] {{Wayback|url=http://om.yr.no/forklaring/symbol/vind/ |date=20130119220910 }}, fra nettsidene til yr.no
{{Vind}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Vind]]
[[Kategori:Hastighet]]
[[Kategori:Skalaer]]