Redigerer Basilisk

:''Se også: [[Basilisker]], en gruppe iguaner.''

[[Fil:Plinius3.jpg|thumb|Fabeldyret basilisk framstilt i en tysk utgave av [[Gaius Plinius Secundus]]' ''[[Naturalis historia]]''. Denne utgaven av boka ble illustrert av [[Jost Amman]] og utgitt av Johann Heiden i [[1584]]]]
[[File:Basilisk, Trsat Castle, Rijeka056.jpg|thumb|Fabeldyret basilisk framstilles ofte som en blanding av [[slange]], [[drage]] og [[hane]], gjerne oppreist og med krone. Statue ved Trsat-borgen i [[Rijeka]] i Kroatia. ]]

En '''basilisk''' er et [[fabeldyr]] i [[gresk mytologi|gresk]] og europeisk mytologi og [[folketro]]. Den blir beskrevet på flere måter, men har fra middelalderen av ofte blitt framstilt som en kronet, oppreist blanding av [[slange]], [[drage]] og [[hane]] med et drepende blikk og etsende pust. Fabeldyret har også gitt navnet til en gruppe [[iguaner]], [[slekt (biologi)|slekten]] ''[[Basilisker|Basiliscus]]''.

== Basilisker i mytologien ==
Navnet ''basilisk'' er en diminutivform av det greske ordet ''basileos'', som betyr «konge». Betegnelsen skal ha opptått på grunn av en diademliknende flekk på dyrets hode og basilisken ble ofte kalt [[reptil]]enes konge. Dyret beskrives oftest som en stor [[slanger|slange]] eller [[øgle]], men [[Plinius den eldre]] beskrev basilisken som en liten slange hvis gift var så dødelig at bare det å krysse dens spor var nok til å drepe et menneske. I tillegg til den sterke giften ble det gjerne sagt at basiliskens blikk kunne forvandle et menneske til stein.

I [[middelalderen]] mente man at en basilisk ble skapt ved at en [[hane]] la egg som så ble ruget ut av en slange. Det hender faktisk at haner danner harde knoller av [[kalk]] og [[urinsyre]] i [[kloakk (zoologi)|kloakken]] som kan se ut som misformede egg. Dette kan ha vært med på å gi næring til myten. Etter å ha blitt ruget ut i et slangereir ville dette dyret oppkaste seg til slangenes konge. I samtidige [[Illuminering|illuminasjoner]] framstilles basilisken gjerne som en hane med hale som en øgle eller [[krokodille]], og med krone på hodet eller en kroneliknende hanekam.

<gallery widths="130">
File:Aberdeen Bestiary Basilisk.jpg|Basilisken framstilt i ''[[Aberdeen Bestiary]]'', et engelsk [[bestiarium]] fra 1100-tallet
File:Histoires de Troyes - Esculape contemplant le basilic.jpg|Illustrasjon til den franske [[ridderroman]]en ''Recueil des Histoires de Troye'' fra ca. 1475 viser en soldat i rustning som kjemper mot en basilisk
File:Wenceslas Hollar - The basilisk and the weasel.jpg|«Basilisken og måren», fabelillustrasjon av den bøhmiske grafikeren [[Wenzel Hollar]] (1607–1677). Forestillingen om at det bare er måren som kan overvinne basilisken, kan være inspirert av at lynraske [[mungo]]er kan drepe [[kongekobra]]er.
File:Wolframs-Eschenbach - St.Sebastian - Allegorie 3a.jpg|Basilisk gjengitt i en [[allegori]]sk framstilling av «[[Tro (religion)|troens]] styrke» malt av Johann Michael Zinck i [[1741]] i Friedhofskirche St.Sebastian i den tyske landsbyen [[Wolframs-Eschenbach]]. Den latinske inskripsjonen betyr «la dere ikke skremme av dette».
</gallery>
== Annet ==
=== ''Harry Potter og Mysteriekammeret'' ===
I ''[[Harry Potter og Mysteriekammeret]]'', den andre boka i J.K. Rowlings populære serie om [[Harry Potter]], blir en basilisk beskrevet som en stor slange som kontrolleres av en som kan snakke «[[ormtunge]]», slangenes språk. Den har store gule øyne som dreper den som ser rett inn i dem, og forsteiner den som ser dem gjennom noe eller reflektert fra noe. Basilisken beveger seg gjennom rørsystemer så ingen oppdager at den forflytter seg fra ett sted til ett annet.

=== ''Gudene fra olympos - Neptuns sønn'' ===

I ''Neptuns sønn'', bok to i serien [[Gudene fra Olympos]], er basilisker små slanger som puster ild og kan sende ut en gift som gjør til at ting smuldrer opp. De blir beskrevet som ondskapsfulle monstre.

== Litteratur ==
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110800013 Digital bokkopi av Hans Biedermanns ''Symbolleksikon'' (Cappelen, 1992)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010030503066 Digital bokkopi av David Fontanas ''Symbolenes språk'' (Gyldendal, 1996)]
* [http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010051803018 Digital bokkopi av Miranda Bruce-Mitfords ''Tegn & symboler fra hele verden'' (Gyldendal, 1997)]


== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Fabelvesen]]