Redigerer Basilica Ulpia

{{Infoboks arkitektur
 | navn = Basilica Ulpia
 | bilde = 7958 - Roma - Basilica Ulpia - Foto Giovanni Dall'Orto, 6-Apr-2008.jpg
 | bildetekst = Restene av søylene Basilica Ulpia
 | dato = 
 | byline = 
 | sted = [[Trajans forum]], [[Roma]]
 | byggeår = [[100-tallet]]
 | endringer = 
 | periode = [[Romerriket]]
 | arkitekt = ?
 | teknikk = 
 | materiale = [[Marmor]], [[betong]]
 | mål = 117 x 55 m
 | tårn = 
 | portal = 
 | rom = 
 | dekor = 
 | diverse = 
 | kategori = 
}}
'''Basilica Ulpia''' var en [[Antikken|antikk]] [[Romerriket|romersk]] verdslig bygning i [[Trajans forum]] i [[Roma]]. [[Basilika]]en skilte ut tempelet fra hovedgårdsplassen i Trajans forum med den store [[Trajansøylen]] i nordvest.<ref>Tomlinson, R. A. (1992): ''From Mycenae to Constantinople: the Evolution of the Ancient City''</ref> Basilikaen har navn etter den romerske keiseren Trajan; hans fulle navn var ''Marcus Ulpius Traianus''.<ref name="Roth">Roth, Leland M. (1993): ''Understanding Architecture: Its Elements, History and Meaning'', s. 222</ref>

== Beskrivelse ==
[[Fil:Foro de Trajano-planta.png|thumb|left|Grunnplanet til Trajans forum, Basilica Ulpia i oransje, Trajansøylen markert i rødt.]]
Den ble kanskje den aller viktigste basilika etter de to eldre, [[Basilica Aemilia|Basilica Æmilia]] og [[Basilica Iulia]]. Med dens konstruksjon ble mye av det politiske livet flyttet fra [[Forum Romanum]] og til Trajans forum. Den beholdt denne betydningen fram til byggingen av [[Maxentiusbasilikaen]], ferdigstilt i [[312]], og som var det siste monumentalbygg i Forum Romanum.

I motsetning til [[Kristendom|kristne]] basilikaer hadde Basilica Ulpia ingen kjent religiøs funksjon; den var dedikert til administrasjon av lovverket, handel og keiserens tilstedeværelse. Den var den største bygningen i Roma, og målte 117 ganger 55 meter.<ref name="Roth"/>

Basilica Ulpia besto av en stor sentralt [[midtskip]] med fire sideskip med en rekke høytsittende vinduer ([[klerestorium]]) for å slippe inn lys, delt med søylerader og to semisirkulære [[apsis]], en på hver side av endene med inngangen til bygget på langsiden. Søylene og veggene var framstilt av marmor; det 50 meter høye taket var dekket av forgylte bronsefliser. I henhold til [[Hans Peter L'Orange]], norsk professor i [[klassisk arkeologi]] i hans monumentale verk ''Oldtidens Bygningsverden'' (1978): «Det helt dominerende drag, som gir den eldre basilikabygning - helt frem til Basilica Ulpia og Basilica Severiana - dens monumentale og representative preg, er imidlertid den store søyle- og pilleprakt som, da portikoene alminnelig føres ''omkring'' midtskipet, er mer fremherskende enn i den kristne normalbasilika.»<ref>L'Orange, H.P. (1978): ''Oldtidens Bygningsverden'', s. 206</ref>

[[Fil:Basilica Ulpia J Guadet 1867.jpg|thumb|450px|Rekonstruksjon av Basilica Ulpia.]]
De mange radene med søyler som skilte apsisene på hver side, er en mer tradisjonell struktur basilikaer. Denne strukturmetoden kan bli sporet tilbake til egyptiske søylehaller ([[hypostyl]]).<ref>Packer, James E. (2001): ''The Forum of Trajan in Rome: A Study of the Monuments in Brief''; Ward-Perkins, J. B. (1981): ''Roman Imperial Architecture''; [[Aulus Gellius]] (1927): Attic Nights, overs. John C. Rolfe, Loeb Classical Library.</ref> Basilica Ulpia er meget lik en av de mest kjente søylehaller, den store søylehallen i [[Karnak]] i [[oldtidens Egypt]]. Hele bygget var dekorert med krigsbytte and trofeer fra [[de dakiske krigene]] som Trajan ledet.

Mange av søylene står fortsatt på stedet, men et stort antall har falt overende. Deler av fundamentet til basilikaen er i dag under den moderne veien Via dei Fori Imperiali, en vei bygget under [[Fascisme|fasciststyret]] til [[Benito Mussolini]].

Senere ble denne typen basilika benyttet som prototype for formgivningen av de nye kristne kirkene under [[Konstantin den store]]. Basilica Ulpia ble også benyttet som forbilde for Konstantins fullførelse av [[Maxentiusbasilikaen]].<ref>Giavarini, Carlo (2005): ''The Basilica of Maxentius: the Monument, its Materials , Construction, and Stability'', Roma: L'Erma di Bretschneider.</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* L'Orange, H.P. (1978): ''Oldtidens Bygningsverden'', Oslo: Dreyers Forlag, ISBN 87-567-3187-6
* Roth, Leland M. (1993): ''Understanding Architecture: Its Elements, History and Meaning'', 1. utg., Boulder, CO: Westview Press, ISBN 978-0-06-430158-9
* Tomlinson, R. A. (1992): ''From Mycenae to Constantinople: the Evolution of the Ancient City''. London: Routledge, ISBN 978-0-415-05998-5
* Packer, James E. (2001): ''The Forum of Trajan in Rome: A Study of the Monuments in Brief''
* Ward-Perkins, J. B. (1981): ''Roman Imperial Architecture''

== Eksterne lenker ==
* {{Commonscat|Basilica Ulpia (Rome)}}
* [http://penelope.uchicago.edu/~grout/encyclopaedia_romana/imperialfora/trajan/basilica.html «Basilica Ulpia»], ''Forum of Trajan'', Universitetet i Chicago
* [http://archive1.village.virginia.edu/spw4s/RomanForum/GoogleEarth/AK_GE/AK_HTML/CB-007.html «Basilica Ulpia»] {{Wayback|url=http://archive1.village.virginia.edu/spw4s/RomanForum/GoogleEarth/AK_GE/AK_HTML/CB-007.html |date=20170417095619 }}, Rome Reborn'', Universitetet i Virginia

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Antikke byggverk i Roma]]
[[Kategori:Arkeologiske steder i Italia]]
[[Kategori:Arkitektur på 100-tallet]]
[[Kategori:Romersk arkitektur]]
[[Kategori:Rione Monti]]