Redigerer Basestasjon

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
[[fil:Telenor base stations Hotellneset IMG 2400.JPG|thumb|[[Telenor]]s basestasjon på Hotellneset, Svalbard, er trolig verdens nordligste. De smale antennene sender [[GSM]], mens de runde parabolantennene sender bredbåndslink over radiolinje videre til [[Ny-Ålesund]].]]

En '''basestasjon''' er en [[radio]]sender som fungerer som bindeledd mellom [[mobiltelefon]]er og [[telefonsentral]]en, eller mellom flere [[kommunikasjonsradio]]er og vaktrom eller vaktsentraler og over [[telefonoverdrag]]. To basestasjoner som sender og mottar på samme [[frekvens]] vil i teorien forstyrre hverandre, men moderne telefoner (håndsett) er konstruert for å enten veksle sømløst mellom stasjonene eller foretrekke en framfor en annen. Radioenheten på en basestasjon har vanligvis kun tilkobling til sender- og mottaker-[[antenne]], strømforsyning og fastlinje til en sentral. Det vil sjelden være behov for [[høyttaler]], [[mikrofon]] og betjeningsenhet.

De mest utbredte basestasjonene de senere år er stasjoner for formidling av radiosignaler fra [[GSM]]-telefoner ([[2G]]), og i de senere år også [[UMTS]]-telefoner ([[3G]]) og siden [[2011]] også [[LTE]]-apparat ([[4G]]). Spesielle systemer omfatter basestasjoner for [[Nødnett (radionett)|Nødnett]] ([[TETRA]]) eller andre private nett. Basestasjoner betegner anlegg for toveis [[telekommunikasjon]], mens anlegg for enveis [[kringkasting]] går under benevnelsen «sender» eller «kringkastingssender». Basestasjoner bygges i stort antall for å gi [[mobildekning]], gjerne flere titusener av sendere per land. 

EN basestasjon består av et radioskap med [[hardware]] for selve telefonitjeneste, en utvendig antenne montert på mast eller bygning, og en bu eller et rom med strømtilførsel og kjøling. Til stasjonen er det koblet sambandslinje (transmisjon) videre inn til det øvrige telenettet, eventuelt kan sambandet være tilknyttet med høykapasitets radiolinje-forbindelse mellom stasjonen og det regionale nettet. Det finnes også stasjoner som bare passivt sender videre signaler til større basestasjoner, slike passive «speil» kalles '''''repeatere''' og brukes gjerne til å forsterke signal inn i tuneller.

[[fil:BST portable UCO norway IMG 5906.JPG|thumb|left|Mobil stasjon som settes ut i områder med midlertidig høy trafikk, som her utenfor Telenor Arena i forbindelse med et arrangement der.]]
[[fil:Telenor base stations Larvik golfbane BA 01.JPG|thumb|Mobil basestasjon godt innpasset i eksteriøret ved Larvik Golfbane.]]

===Opplink og nedlink===
Basestasjoner som sender på en frekvens, og tar imot på en lavere frekvens, kan ikke ha forbindelse direkte med hverandre om de er på samme kanal. Da er det viktig at mobile radioer i den ene basestasjonens dekningsområde ikke får forbindelse med den andre basestasjonen. Dette er en av grunnene til at bakkebaserte radiostasjoner som mobiltelefoner og politiradioer kan gi problemer ved bruk i [[fly]], siden den store høyden gir radioen fri sikt og forbindelse med mange basestasjoner i bakkenettet.

Ved [[skogbrann]]vaktflyging benytter flyene brannvesenets basestasjoner, men på grunn av stor høyde kan de ta imot sending fra to basestasjoner med "gjennomsnakkfunksjon" som gjør det vanskelig eller umulig å tyde meldingen fra egen brannvakt så lenge gjennomsnakket gir bærebølge fra den andre basestasjonen.

Basestasjonene sender vanligvis på en litt høyere frekvens enn de mobile apparatene. På [[maritim VHF]] er frekvensseparasjonen på [[Dupleks (kommunikasjonsteknologi)|duplex]]-kanaler 2,4 [[MHz]]. På [[helseradio]]nettet og politiradioen er det 8 MHz. Radioamatørene har så smalt bånd at de to frekvensene på slike basestasjoner (som betegnes repeatere) bare ligger 600 kHz fra hverandre. Sålenge et mobilt apparat har forbindelse og radiodekning fra basestasjonen, vil mobilapparatet ved gjennomsnakk/aksjonssamband/repeaterfunksjon kunne ha forbindelse med alle andre apparater innenfor basestasjonens dekningsområde. 

[[Hjelpekorps]] og [[radioamatør]]er kan sette ut basestasjoner ved behov for å gi forbindelse mellom radiostasjoner for eksempel ved en ulykke, og kaller den ofte for [[repeater]]. Ved ulykker i områder med [[radioskygge]], slik at mobiltelefoner, helseradionett og politiradio ikke virker, kan slike raskt utplasserbare repeatere på en fjelltopp i nærheten gi kommunikasjon ned i daler og søkk som ellers er uten forbindelse. I det nye digitale Nødnettet vil alle mobilapparatene kunne virke som slik repeater for andre mobilapparater i nærheten, som ellers er uten dekning, uten at brukeren er oppmerksom på det.

Dersom det mobile apparatet kan sende og ta imot samtidig ([[Dupleks (kommunikasjonsteknologi)|duplex]]) er det unødvendig med en taleknapp, PTT (push to talk) og samtalen kan gjennomføres som en vanlig telefonsamtale.

I [[GSM]]nettet kalles en liten gruppe basestasjoners dekningsområde en ''celle''. Oppkall til en mobiltelefon sendes over alle basestasjonene innen cellen som er registrert i mobiltelefonens hjemmesentral som oppholdssted i øyeblikket for den aktuelle mobiltelefonen. Mister mobiltelefonen forbindelse med basestasjonene i cellen og får forbindelse med en annen celle, sendes beskjed til hjemmesentralen om ny celle som oppholdssted. Dette er årsaken til at mobiltelefon kalles ''cellphone'' på engelsk og ''cellulare'' på italiensk. 

Alle GSM-mobiler har en unik ID i form av et [[SIM-kort]] med eget SIM-nummer som knytter abonnenten til nettet og eget abonnement.

I det nye [[Nødnett (radionett)|nødnettet]] med [[TETRA]]-standard er det enkelte basestasjoner med spesielle kanaler som også betjener TETRA-terminaler i fly og helikoptre. For denne bruken er det også øket mulig avstand mellom radioapparat og basestasjon, noe som er begrenset for bakkenettet. 

== Se også ==
*[[Relé]]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Mobiltelefoni]]
[[Kategori:Trådløs kommunikasjon]]