Redigerer Bartskjær

[[Fil:barberskilt.jpg|thumb|Fatet som [[frisør]]er bruker som skilt, har sin opprinnelse i bartskjærerens blankpolerte bekner og kar som ble brukt ved [[årelating]]. I noen land er det også «barberstolper» med rød og hvite bånd som symbol på blod og bandasjering.]]
'''Bartskjær''' (eller ''bartskjærer'', fra tysk ''Bartscherer'')<ref name="ods bartskjær">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?aselect=Bartskær&query=bartskærer Oppslagsordet «bartskærer» i ''Ordbog over det danske Sprog'' (ordbakgrunn og bruk i dansk 1700-1950)]</ref>, seinere også kalt '''badskjær'''<ref name="ods badskær">[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=Badskær Oppslagsordet «badskær» i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref>, er en historiske yrkesbetegnelse for en person som drev som [[barberer]] og [[lege]], særlig [[kirurg]]. I [[middelalderen]] i Europa og fram til 1800-tallet var det frisører og badere som sørget for kroppspleie og medisinsk hjelp, det vil si alt fra hårklipp til [[årelating]], [[sår]]behandling og [[amputasjon]]er. Tilsvarende sårleger i militæret ble kalt '''feltskjær'''.<ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=feltskær&search=Søg Oppslagsordet «feltskær» i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref>
[[Fil:Bader.jpg|thumb|''Der Bader'' fra [[Jost Amman]]s ''Ständebuch'', en tysk «yrkesoversikt» fra [[1568]]. «Baderen» arbeidet med kroppspleie, på tresnittet utfører han [[kopping]] i et [[badehus]].]]
== Historikk ==
[[Fil:Ambulanz zu Fröschweiler August 1870 - deutscher Feldscher.jpg|thumb|''Feldscher'', tysk for feltskjær eller militær [[kirurg]] og [[sanitet]]ssoldat, i arbeid ved «[[ambulanse]]n» under [[slaget om Wœrth]] i [[den fransk-prøyssiske krigen]] i [[1870]].{{Byline|''Tübinger Lichtbildner und des Fotografen Paul Sinner (1838 - 1925)''}}]]
Faget ble regnet som et [[håndverk]]. I Danmark nevnes en bartskjær første gang i 1363 ved opprettelsen av et [[kapell]] i [[Ribe]]. Bartskjærerne drev blant annet med [[årelating]] ved hjelp av kniv eller [[blodigle]]r. De kunne også utføre [[kopping]], behandle [[sår]], [[beinbrudd]] og [[lesjon]]er, og lage [[plastre]] og [[salve]]r. De var derfor etterspurt i [[hær]]en og spesielt i flåten.<ref>Degn, Ole: «barber» i Den Store Danske på lex.dk. Hentet 21. april 2022 fra [https://denstoredanske.lex.dk/barber]</ref> Den [[island]]ske bartskjæren Ravn Sveinbjørnsson som døde i 1213, hadde en viss presteutdannelse, hadde lært [[latin]] og kunne lese medisinske tekster. Han hevdet å ha helbredet en sinnsforvirret kvinne ved hjelp av årelating. Ravn foretok også et slikt inngrep mot [[blære]]stein som tidligere var en vanlig lidelse, så vanlig som kirurgisk tilstand at en svært stor del av bevarte eldre instrumenter var beregnet til «steinsnitt». Blærestein kan skyldes kronisk [[urinveisinfeksjon]], slik at det danner seg blærestein som til sist stopper vannlatingen og forårsaker ulidelig smerte. Risikoen for å dø under en slik operasjon var stor. I legebøkene står det ofte om midler som skal kunne løse opp blærestein.<ref>[[Stephan Tschudi-Madsen]] m.fl.: ''Norges kulturhistorie: Kaupang og katedral'' (s. 179), Aschehoug, Oslo 1984, ISBN 82-03-11208-0</ref> Ravn Sveinbjørnsson hadde besøkt [[Canterbury (Kent)|Canterbury]], [[Santiago de Compostela]], [[Roma]] og [[Salerno]], og skal også ha praktisert i Norge.<ref>[https://www.michaeljournal.no/article/2014/01/3-Et-universitet-og-en-legeutdanning-blir-til «En legeutdanning blir til»]</ref> 

Bartskjærerne hadde begrenset med medisinske kunnskaper – og utover på 1600-tallet ble det vanligere at utdannede leger hadde kontroll med virksomheten. Den første professoren i kirurgi i København hadde bakgrunn som bartskjærer. Rundt år 1800 opphørte i stor grad bartskjærernes utøvelse av [[kirurgi]]. 

Ved kirkemøtet i [[Tours]] i [[1163]] vedtok [[pave Alexander III]] et forbud mot at geistlige fikk studere emner av fysisk natur, for den som befattet seg med slikt, måtte etter pave Alexanders mening være i forbund med [[djevelen]]. Dette er blitt tolket som et forbud mot at geistlige fikk praktisere som [[kirurg]]er eller studere [[anatomi]].<ref>https://conclarendon.blogspot.com/2013/10/council-of-tours-1163.html</ref> I så fall forklarer det fremveksten av bartskjær-yrket. Som 14-15-åring startet [[lærling]]en en tre års læretid i barbering, årelating og koppsetting før [[svenneprøve]] ble avlagt. Fra starten av 1600-tallet ble det innført enda tre års læretid med opphold på kontinentet for å tilegne seg praksis fra andre land. Den omreisende svennen ble da kalt en «naver» (forkortelse av «skandinaver»).<ref>[https://denstoredanske.lex.dk/naver «Naver» i lex.dk]</ref>  

Ifølge [[Absalon Pederssøn Beyer]] stod ikke bartskjærere videre høyt i kurs på hans tid, og [[17. januar]] [[1597]] dannet ni bartskjærermestre i [[Bergen]] et [[laug]] for å gjenreise tilliten. Bergen var da den eneste norske byen som var stor nok til å opprette et bartskjærerlaug. Ved en laugsordning sikret man kontroll over hvordan håndverket ble utøvet, en kvalitetssikring mot fuskere i faget.<ref>[[Bente Gullveig Alver]]: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 91), forlaget Spartacus, Oslo, ISBN 978-82-304-0030-2</ref> Lauget i Bergen døde ut med den siste mesteren, [[Christian Wilhelm Wisbech]] (1740-1822); men bare ni år senere stiftet hans sønn, [[Christian Wisbech]], Bergen Lægeforening. Slik sett var Bergen bartskjærerlaug en forløper for Norges første legeforening.<ref>https://www.uib.no/igs/65245/fra-bartskjærlaug-til-legeforening-et-400-årsjubileum</ref> 

Etter en forordning fra [[1619]] hadde bare utdannede leger lov til å skrive ut medisin.<ref>https://tidsskriftet.no/2003/06/fra-redaktoren/farlig-fristende-fortjeneste</ref> Likevel skrev [[stadsfysikus]] Johan Friedrich Treubler ([[1626]]-79)<ref>https://www.myheritage.no/names/johan_treubler%20%20i%20%20stadsfysikus%20i%20bergen</ref> i Bergen i [[1657]]: «Hvorfor tillades det hvemsomhelst at foreskrive medicin og dræbe folk ustraffet, når det i haandværket ikke tillades hvemsomhelst at være maler, og den som er [[smed]], ikke ustraffet tager hammer i haand?» En senere stadsfysikus i Bergen, Jakob Woldenberg ([[1649]]–[[1735]]) fra [[København]],<ref>[https://tidsskriftet.no/sites/default/files/pdf2009--2653-6.pdf] [[Gina Dahl]]: Leger i Norge rundt 1700</ref> ble i [[1682]] overfalt av en bartskjærer med stokk for å ha påtalt at han hadde ordinert medisin til en pasient. Bartskjæreren kalte ham også «en skurk» og måtte betale to [[daler]] i [[oppreisning]].<ref>Bente Gullveig Alver: ''Mellem mennesker og magter'' (s. 92)</ref> 
  
=== Betegnelser ===
Etterfølgerne i faget på 1800-tallet kalte seg for barberere (i entall «barberer» eller «barber»).<ref>{{Ordbok-søk|Barber}} </ref><ref>[http://ordnet.dk/ods/ordbog?query=barber&search=Søg Oppslagsordet «barber» i ''Ordbog over det danske Sprog'']</ref> Formen «badskjær» kan skyldes at [[badstu]]menn utøvde legevirksomhet. Ved badehus og om bord på båter kunne det være «badere» som skulle betjene alle med barbering og hårklipp, og eventuelt hjelpe de syke.<ref name="ods badskær" />

Betegnelsen «feltskjær» kommer av at mange bartskjærere hadde militære oppgaver eller bakgrunn, enten fra hæren eller flåten, og deres funksjon i krig var som feltskjærere – de foretok [[amputasjon]]er.

Den engelske betegnelsen er gjerne ''barber surgeon''.<ref>https://barbersurgeonsguild.com/magazine/history-barber-surgeon/</ref>

== Se også ==
* [[Feltskjær]]
* [[Sanitet]]
* [[Kirurgi]]

== Referanser ==
<references />

== Kilder ==
* ''Norsk historisk leksikon'', Cappelen, 1974
* ''Gamle danske håndverk'', 1971

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Historiske beskjeftigelser]]
[[Kategori:Håndverksyrker]]
[[Kategori:Helse- og omsorgsyrker]]
[[Kategori:Medisinsk historie]]