Redigerer Bartolomeo Platina

{{infoboks biografi}}
[[Fil:Melozzo da Forlì 001.jpg|thumb|300px|Platina og pave [[Sixtus IV]]]] 
'''Bartolomeo Platina''', egentlig '''Bartolomeo Sacchi''' (født [[1421]] i Piadena, [[latin|lat.]] Platina, ved [[Cremona]] i [[Lombardia]] i [[Italia]], død [[21. september]] [[1481]] i [[Roma]]) var en italiensk [[humanisme|humanist]] og [[bibliotekar]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn===
Bartolomeo Platina hadde studert i [[Mantova]] fra [[1449]]. Han virket først som soldat i [[condottieri]]ers tjeneste, før han begynte å arbeide for Gonzaga-familien, hvis slektshistorie han forfattet. Fra [[1453]] vare han huslærer for [[Ludovico Gonzaga]]s barn.

I 1457 flyttet han til [[Firenze]]. Han studerte der under den bysantinske humanistiske filosof [[Johannes Argyropulos]], og der hadde han omgang også med andre humanister og med medlemmer av familien Medici.

Platinas verk ''De honesta voluptate et valetudine'', som anses som renessansens første [[kokebok]].{{tr}} utkom i 1474 i [[Venezia]], og året etter i Roma. Den ble meget populær og ble oversatt til flere språk. Ved siden av matresepter gir den anbefalinger om kjøkkeninnredning og -utstyr.

I [[1462]] flyttet han til [[Roma]].

===Bibliotekar for Vatikanet===
Pave [[Sixtus IV]] utnevnte han i [[1475]] til [[Vatikanbiblioteket]]s første bibliotekar. 

På pavens oppdrag forfattet Platina en pavekrønike som senere skulle bli høyt skattet ikke bare av kayolikker, men også av protestanter.{{tr}} Den er av stor kildeverdi særlig hva gjelder Platinas egen samtid.{{tr}} Den ble trykket i 1479. Denne kronikken inneholder blant annet den uriktige påstand at det i tilfellet [[pave Johannes VIII]] ikke dreide seg om en pave, men om [[pavinne Johanna]]. I 1580 ble denne kronikken satt på den katolske kirkes indeks over forbudte bøker. Allerede i 1546 var den blitt oversatt til tysk av den [[strasbourg|strassburgerske]] reformator [[Kaspar Hedio]], og trykket sammen med den første tyske oversettelse av [[Philipp Melanchthon]]s gravtale over [[Martin Luther]].

Da Platina satte opp en bestandsfortegnelse i [[1481]], kom den på over 3500 enkeltposter. Dermed stod det fast at biblioteket allerede da var det største i den vestlige verden.{{tr}} Omkring [[1587]] gav pave [[Sixtus V]] arkitekten [[Domenico Fontana (arkitekt)|Domenico Fontana]] i oppdrag å konstruere en ny bygning for biblioteket. Denne bygningen er fremdeles i bruk. Bøkene var lenket til og utstilt på benker.

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{BBKL|archiveurl=https://web.archive.org/web/20070629045959/http://www.bautz.de/bbkl/p/platina_b.shtml |band=22|spalten=1098-1103|autor=Stefan Bauer|artikel=Platina, Bartolomeo}}
* Stefan Bauer: ''The Censorship and Fortuna of Platina's Lives of the Popes in the Sixteenth Century.'' Brepols, Turnhout 2006, ISBN 978-2-503-51814-5 (mit ausführlicher Biographie)

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Platina, Bartolomeo}}
[[Kategori:Italienske forfattere]]
[[Kategori:Italienske humanister]]
[[Kategori:Bibliotekarer]]
[[Kategori:Personer fra provinsen Cremona]]