Redigerer Bartholomæus Deichman

{{Infoboks biografi}}
'''Bartholomæus Deichman''' (eller ''Deichmann'') (født [[5. februar]] [[1671]] i [[København]], død [[16. april]] [[1731]] i [[Christiania]]) var en [[Danmark|dansk]]-[[Norge|norsk]] [[biskop]]. Han var far til [[Carl Deichman]].

==Liv og virke==
=== Bakgrunn, utdannelse, familieliv===
Hans foreldre var vinhandler og byfogd Peder Deichman (ca. 1639–1684) og hans hustru Else Pedersdatter († ca. 1675).

Han ble foreldreløs i ung alder, men foreldrearven gjorde ham i stand til å bli student i 1688; og etter noen måneders studier fikk han bakkalaureatsgrad i historie. Deretter la han ut på en studiereise som blant annet bragte ham til [[Leipzig]] og [[Jena]]. I 1690 avla han sin teologiske statseksamen.

I 1699 giftet han seg med Else Rosenmeyer (ca. 1669–1745), datter av kjøpmann og godseier Carl Rosenmeyer († 1670) og hans hustru Anna Pedersdatter († 1679). Ekteparet fikk seks barn; tre sønner og tre døtre. Datteren Margareta var gift med [[kanselliråd]] Herman [[Løvenskiold]], som eide [[Borgestad gård]] på grensen mellom [[Porsgrunn]] og [[Skien]]. Som enke bodde Else Deichman hos datteren og svigersønnen på Borgestad gård der en spisestue fortsatt er kalt ''Bispinnens''. Bartholomæus Deichman sørget ellers for å hjelpe sine sønner opp og frem, og etter en rask karriere i København slo sønnene Carl og Vilhelm seg opp som forretningsmenn i Norge. De etablerte seg i Porsgrunn, og forble ugifte livet ut.

===Karriere===
Han steg raskt i gradene på sin [[teologi]]ske løpebane. Etter eksamen reiste han blant annet til [[Frankfurt am Main|Frankfurt]], [[Leiden]] og [[Utrecht]]. I sitt 22. år ble han [[feltprest]] for de danske hjelpetroppene som kjempet med den engelske kong [[Vilhelm III av England|Vilhelm III]]s [[hær]] mot [[Frankrike|franskmennene]] i [[1693]]. Etter tre års tjeneste der ble han [[hoffpredikant]] og [[skriftefar]] for [[Carl av Danmark|prins Carl av Danmark]], som han fulgte på utenlandsreise i tre år. I [[1699]] kom han tilbake, og ble da etter en rekke merkelige forflytninger [[biskop i Viborg]] i [[1700]]. I denne stillingen la han uten tvil adskillig dyktighet for dagen, men ellers ble det felt de forskjelligste dommer over hans embetsutførelse.

Det meste av sitt liv tilbragte Deichman imidlertid i Christiania, hvor han ble biskop i [[1713]]. Som biskop i Norge kastet han seg også over en mengde rent verdslige saker, og hadde stor innflytelse ved hoffet ettersom han forstod hvordan han skulle få [[Frederik IV av Danmark og Norge|Frederik IV]]s dronning, [[Anna Sophie av Danmark og Norge|Anna Sophie]], på sin side. Dronningen hadde først vært kongens elskerinne, deretter gift med kongen i et [[morganatisk ekteskap]], før hun endelig ble dronning i 1721. Det later ikke til at biskop Deichman hadde noen moralske kvaler med å innynde seg hos hverken henne eller kongen.<ref name=":0">{{Kilde www|url=https://kulturoginformation.dk/perspektiv/fagmagasinet/2003/nr14/13|tittel=Carl og Kardinalærkebiskoppen|besøksdato=2021-10-26|forfattere=Ole Harbo, forsker ved Danmarks Biblioteksskole, København.|språk=da|verk=Forbundet Kultur og Information|arkiv-dato=2021-10-27|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20211027001934/https://kulturoginformation.dk/perspektiv/fagmagasinet/2003/nr14/13|url-status=yes}}</ref> 

I [[1724]] skrev han et [[brev]] til kongen til forsvar for det norske folk, hvor han skildret nordmennenes tapperhet og offervillighet under krigen og deres store lidelser. 

For å sikre seg kongens gunst og skaffe penger i statskassen solgte biskop Deichman unna en rekke av de norske kirkene<ref name=":0" />, noe som fra et kirkelig synspunkt var en høyst uheldig og lite biskoppelig foranstaltning. Som belønning for det tilskuddet til statskassen som kirkesalget førte til, utnevnte kong Frederik ham til [[konferensråd]] i 1724.<ref name=":0" /> Det var svært uvanlig at en biskop også fikk en slik tittel.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://runeberg.org/nfbf/0029.html|tittel=25-26 (Nordisk familjebok / Uggleupplagan. 6. Degeberg - Egyptolog)|besøksdato=2021-10-27|dato=1907|språk=sv|verk=runeberg.org|sitat=Deichmann, Bartholomeus}}</ref> Da Deichman forsøkte å selge norske prestegårder ble han imidlertid stoppet.<ref name=":0" /> 

På Deichmans initiativ opprettet kong Frederik i 1724 en såkalt «geheimekommission» som skulle granske embetsmenn som var mistenkt for å ha tatt i mot bestikkelser (såkalt «Skænk og Gave»).<ref name=":1" /> Denne kommisjonens arbeid tok to år, og innen den ble oppløst i 1726 hadde biskopen klart å ramme en rekke av sine personlige, og tidligere så mektige, fiender. 

=== Kongen dør og biskopen faller i unåde ===
Tronskiftet i [[1730]] førte imidlertid til et raskt og brutalt fall for biskopen. Han ble suspendert og snart etter avsatt, ja til og med fratatt det ''nådensår'' som tilkom ham. Den rettslige undersøkelsen, som Deichmann forlangte, brakte dog ikke noe frem i lyset, som kunne berettige en slik fremgangsmåte. Imidlertid døde han, og i ettertid ble det sagt at dødsårsaken var gremmelse over hans egen vanskjebne.<ref name=":1" />

==Referanser==
<references/>

== Kilder ==
{{Salmonsens}}

== Eksterne lenker ==
* [https://runeberg.org/dbl/4/0234.html Biografi] i [[Dansk biografisk Lexikon]]
* [http://nbl.snl.no/Bartholom%C3%A6us_Deichman Biografi] i [[Norsk biografisk leksikon]]
{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Hans Munch]]|Hva=[[Oslo bispedømme|Luthersk biskop i Christiania]]|Startår=[[1712]]|Sluttår=[[1730]]|Etterfølger=[[Peder Hersleb]]}}
{{sluttboks}}

{{Autoritetsdata}}
{{Portal|Danmark}}

{{STANDARDSORTERING:Deichmann, Bartholomæus}}
[[Kategori:Norske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Oslo bispedømme]]
[[Kategori:Danske lutherske biskoper]]
[[Kategori:Biskoper i Viborg stift]]
[[Kategori:Personer fra København]]