Redigerer Barkebrød

{{Infoboks mat}}
'''Barkebrød''' er en brøderstatning, som på tross av navnet ikke er laget av [[bark]]. Barkebrød er resultatet av å spe ut [[mel]]et med [[silvev]] fra løvtrær.

==Historikk==
Barkebrød ser ut til å være en særlig skandinavisk tradisjon.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Moberg, Vilhelm|tittel=Min svenska historia|utgivelsesår=1973|forlag=Norstedt|utgivelsessted=Stockholm|isbn=911733151X}}</ref> Det nevnes i skriftlige kilder helt tilbake til [[middelalderen]], og kan ha en enda eldre historie blant [[samer]].<ref name="Zackrisson2000">{{citation | last1 = Zackrisson | first1 = O. | last2 = Östlund | first2 = L. | last3 = Korhonen | first3 = O. | last4 = Bergman | first4 = I. | year = 2000 | title = The ancient use of Pinus sylvestris L. (scots pine) inner bark by Sami people in northern Sweden, related to cultural and ecological factors | journal = Vegetation History and Archaeobotany | volume = 9 | issue = 2 | pages = 99–109 | url = http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=1559092 | access-date = 2013-03-01 | archivedate = 2012-01-26 | archiveurl = https://web.archive.org/web/20120126235631/http://cat.inist.fr/?aModele=afficheN&cpsidt=1559092 }}</ref> Særlig på [[1700-tallet|1700-]] og [[1800-tallet]] var det [[Den lille istid|flere uår]] med kaldt vær i hele Nord-Europa ([[Den lille istid|lille istid]]). Mye korn ble ikke modent, og kornmangel førte mange steder til kreative løsninger for å drøye melet. I 1742 ble det sendt prøver av «nødbrød» fra [[Kristiansand]] til kong [[Christian VI]] i Danmark, blant annet barkebrød, brød av kjerneløse korn[[aks]] og brød bakt av brent bein.<ref name="Riksarkivet">{{Kilde www|tittel=Bit av barkebrød|url=http://arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Nettutstillinger/Skatter-fra-arkivet/Bit-av-barkebroed|verk=Nettutstillinger i Riksarkivet|utgiver=[[Riksarkivet]]|besøksdato=2013-03-01|url-status=død|arkivurl=https://web.archive.org/web/20130405094052/http://www.arkivverket.no/arkivverket/Arkivverket/Riksarkivet/Nettutstillinger/Skatter-fra-arkivet/Bit-av-barkebroed|arkivdato=2013-04-05}}</ref> Under [[Napoleonskrigen]] ble også [[mose]] brukt som menneskemat.<ref>{{Kilde www|forfatter=Gausmel, Steffen|tittel=Gårdsdrift, dyrkingsmåter og avdrått|url=http://www.lier.kommune.no/liers-historie/gaardsdrift_dyrkingsmaater.htm|verk=Lier kommunes historie (nettsider)|utgiver=Lier kommune|besøksdato=2013-03-01}}</ref>

Fra [[Härjedalen]] skrev en besøkende i 1777 at bonden blir oppfattet som velstående om han har [[deig]] med 1/8 godt mel, 1/4 agner eller frossent kornmel, resten bark. «Ofte mangler det første, og da blir bare [[agner]] blandet med barken.» Maximilian Axelson skrev i ''Vandring i [[Värmland|Wermlands]] Elfdal och Finnskogar'' at folk i en [[skogfinner|finnskogbygd]] rangerte 13 typer nødbrød fra det beste - «dråsebrød» av agner og mel, via brød av [[islandslav|islandsmose]], brød av [[selje (tre)|seljeblader]], frøhylser av [[lin]], bark, bein, syregress, [[halm]], agner og [[røsslyng]] - ned til nr 13, ''barksöbb'', som bakes tykkere enn de andre fordi det består av bare bark. [[Sogneprest]] Axel C. Smith<ref>Løberg, Lars: «Axel Smith» i ''Norsk biografisk leksikon'' på snl.no. Hentet 18. mars 2022 fra [https://nbl.snl.no/Axel_Smith]</ref> i [[Trysil]] sa at kornmengden måtte være tilstrekkelig til at [[plog]]en kom i jorden om våren. Om somrene bestod maten mest av smør, ost og melk «''med det her overalt brugelige Barkebrød''». Johan Christian Hjort som var forvalter på [[Eidsvoll verk]] opplyste sommeren 1808 at i «trende uker har jeg ikke eiet annet brød enn det som kunne tilvirkes av bark og røtter, og dette ene, uten mel, gir en ussel føde og snart borttar livet. Med [[husmenn]]ene er vi nu 18 mennesker som hunger nu daglig plager.»<ref>[[Olav Randen]]: ''Svolt i Norden'' (s. 144), forlaget Boksmia, Ål, ISBN 978-82-91871-39-4</ref>

Siste gang barkebrød ble bakt som brøderstatning i Norge, var under Napoleonskrigen. I 1812 kom våren altfor sent, og [[frost]]en altfor tidlig om høsten i det som ble ett av de verste uårene i norsk historie. Norge var det land i Europa som var mest avhengig av kornimport, og folk andre steder forstod ikke hva dette innebar. Alt våren 1809 skrev en [[prest]] i [[Vestfold]] følgende [[attest]]: «Nærværende mann, Knud Halvorsen Hustofteiet, er en fattig, til øyeblikkelig understøttelse trengende mann. Han ber om hjelp med en skjeppe [[havre]] til å blande med barken.» Snart kom det forbud for prest og [[foged]] mot å skrive ut slike attester, siden mange fattige tok dem med til byen og lå «hopevis på gatene for å anrope den offentlige medlidenhet».<ref>[[Edvard Bull d.y.|Edvard Bull]]: ''Nordmenn før oss'' bind 1 (s. 148-51), forlaget Tano, 1985, ISBN 82-518-2080-4</ref>

Etter hvert som [[potet]] kom i alminnelig bruk, fikk bøndene alternative matkilder når kornhøsten slo feil, slik at barkebrød og mosekaker ikke lenger var aktuelt.<ref>{{Kilde bok|forfatter=Notaker, Henry|tittel=Ganens makt: Norsk kokekunst og matkultur gjennom tusen år|utgivelsesår=1993|forlag=Aschehoug|utgivelsessted=Oslo|isbn=8203260098}}</ref> I Nord-Sverige er det spor etter samisk barkhøsting opp til 1890-åra, og i [[Finland]] ble barkebrød framstilt så sent som under [[den finske borgerkrigen]] i 1918.<ref name="Zackrisson2000"/><ref>{{Kilde www|forfatter=Mäkinen, R.|tittel=''The near-famine in Finland 1917-1918: the State Committee for Household Counselling and other consequences''|url=http://www.helsinki.fi/iehc2006/papers3/Makinen.pdf|verk=Talks at the XIV International Economic History Congress|utgiver=International Economic History Association|dato=2006|besøksdato=2013-03-01}}</ref>

==Eksempel på framstilling==
Innerbarken fra løvtrær ble samlet inn fra fingertykke kvister og småstammer. Barken ble splittet langs kvistene og flådd av mens den ennå var frisk. Den gule eller grønne innerbarken (fargen varierer med treslag) ble tørket over bål, i ovn på lav varme, eller ved å ligge et par dager i sola. En [[Morter (kar)| morter]] eller [[kvern]] ble brukt til å male opp barken til et fint pulver. De tørre barkstrimlene kunne også tilsettes kornet direkte under oppmaling. Brødet ble så bakt på sedvanlig vis med mel, [[gjær]] og [[salt]].

Om våren er seljens sevjelag størst og mykest, slik at det er dne letteste tiden å skille bark fra ved. Om våren unngås også lettere at trærne får varige sår av skavingen. I [[Västerbotten]] ble det sagt at de beste trærne til barkemel var kvistfrie ung[[furu]]er. Disse ble felt, ytterbarken skavet av, og den innerste tatt til mat. Den skulle ligne hvitt, [[semsket]] skinn. Barken ble varsomt løsnet med trekiler og det første laget lagt på rent gress med sevjesiden opp. Neste laget ble lagt oppå det første med sevjesiden ned. Lag på lag dannet en haug til en stein ble lagt øverst. Nå barken var klemt glatt, med flakene tørket på gress og snudd flere gange. [[Regn]] på barken gjorde den brun og beisk. Så ble flakene lagt inn i en kasse på låven. Melet var hvitt å se på, men smakte stramt som [[kvae]], og mettet dårlig. Til arbeidet ble det brukt en skavkniv, [[tollekniv]], trekiler, og en skrape til å få ut melet.<ref>Olav Randen: ''Svolt i Norden'' (s. 145-46)</ref>

Barkebrød måtte heve lenger enn normale brød på grunn av barkinnholdet i melet. Jo mer bark, jo lengre hevetid. Barkebrød ble derfor ofte framstilt som [[kavring|skonrokk]]- eller [[flatbrød]]aktige leiver.

==Barkebrød som mat==
Barkebrød ble laget ved å bruke innerbarken (silvevet, det grønne laget mellom barken og veden) vanligvis fra løvtrær som [[alm]], [[ask]], [[osp]], [[rogn]] eller [[Bjørkeslekten|bjørk]], men også [[furu]] og [[islandslav]] («brødmose») er nevnt i historiske kilder. Dette vekstlaget er det mest næringsrike delene av et tre, siden veden og barken for det meste består av cellulose som ikke kan fordøyes av mennesker. Tørket og malt innerbark fra buskas og små trær ble brukt til å drøye ut melet, gjerne 1/4 eller 1/3 «barkmel». [[Biskop]]en i [[Bergen]], [[Erik Pontoppidan]], skrev at alm egnet seg best, fordi det fikk brødet til å henge bedre sammen.<ref name="Pontoppidan">Pontoppidan, E. (1752/1753): [[Forsøk til Norges naturlige historie]]. Bind I og II.</ref>

Barken setter en ganske kraftig bitter bismak på brødet, og kan gi hvitt brød et litt uappetittlig grågrønt skjær. Et annet problem med slik bakst er at [[gjær]] ikke kan bryte ned stivelsen i barken like godt som i korn, og er deigen tilsatt for mye bark, vil den ikke heve skikkelig. Brødet blir hardt og smuldrer lett opp. Selv om bark kan tilsettes bakverk som en kulinarisk [[kuriositet]], er barkebrød næringsfattig og tungt fordøyelig, og forsvant straks kornimporten tok seg opp.

Barkebrød er «vomfyll» mer enn virkelig mat. Både biskop Pontoppidan og andre samtidige mente at den store [[dødelighet]]en under [[hungersnød]]en på 1740-tallet skyldtes det «usunde barkebrød» og generell matmangel.<ref name="Pontoppidan"/><ref name="Riksarkivet"/> Helt i nord hadde imidlertid bark og barkebrød av furu en funksjon som kilde til [[C-vitamin]].<ref name="Zackrisson2000"/>

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* [http://forskning.no/artikler/2012/juni/325283/ Forskning.no: ''Mystiske merker i urskog oppklart'']{{Død lenke|dato=July 2018 |bot=InternetArchiveBot }} 
* {{Språkikon|nb}} [https://www.norgeshistorie.no/grunnlov-og-ny-union/artikler/1346-barkebrodstider-1807-1814.html Barkebrødstider 1807-1814], artikkel hos [[Norgeshistorie.no]]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Brød]]