Redigerer Barcelona

{{Andrebetydninger}}
{{Infoboks Spania kommune
| region =  {{flagg|Catalonia}} [[Catalonia]]
| provins = [[Barcelona (provins)|Barcelona]]
| comarca = [[Barcelonés]]
| kart = Localització de Barcelona.png
}}
'''Barcelona'''{{efn|[[katalansk]]: {{IPA|[bəɾsəˈlonə]}}, [[spansk]]: {{IPA|[baɾθeˈlona]}}}} er hovedstaden i [[Catalonia]], en [[Spanias autonome regioner|autonom region]] i det nordøstlige [[Spania]]. Den er også hovedstad i [[Spanias provinser|provinsen]] [[Barcelona (provins)|Barcelona]] og i [[comarca]] [[Barcelonès]]. Byen befinner seg ved [[Middelhavet|middelhavskysten]], mellom utløpa til elvene [[Llobregat]] og [[Besòs]], rundt 120&nbsp;km sør for fjellkjeden [[Pyreneene]]. Med sine <span class="wikidata-content">{{#if:|{{formatnum:{{#invoke:Wikidata-de|claim|1=P1082|id=}}}}|{{#property:P1082}}}}</span>{{#ifeq:{{NAMESPACENUMBER}}|0| }} innbyggere er Barcelona også Spanias nest største by etter [[Madrid]] og den største byen i Catalonia. [[Stor-Barcelona]] har over 5 millioner innbyggere, noe som utgjør rundt 70 % av Catalonias befolkning.

Barcelona er et viktig økonomisk sentrum og en av [[Europa]]s viktigste havnebyer. Byen er også et populært turistmål. Den har en rik kulturarv, blant annet flere arkitektoniske verker av [[Antoni Gaudí]] og [[Lluís Domènech i Montaner]] som står på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]]. Barcelona er fødeby for kunstnerne [[Joan Miró]] og [[Antoni Tàpies]]. Byen arrangerte [[Sommer-OL 1992|sommer-OL]] i [[1992]], og er hjemby for et av verdens mest meritterte [[fotball]]ag, [[FC Barcelona]]. Fotballaget Espanyol er også hjemmehørende i Barcelona.

== Navn ==
Navnet Barcelona kommer fra det levantin-iberiske navnet ''Barkeno'', som er funnet i en myntinskripsjon skrevet med [[Det iberiske alfabetet|iberisk skrift]]: [[Fil:Barkeno.png|34px|Barkeno skrevet med det levantin-iberiske alfabetet]].<ref>''Emerita: Revista de Lingüística y Filología clasica'' 11 (1943), s. 468</ref> I [[gresk]]e kilder er byen omtalt som ''Βαρκινών'';<ref>[[Klaudios Ptolemaios]], ii. 6. §&nbsp;8</ref> og i [[latin]]ske kilder som ''Barcino'', ''Barcelo''<ref>[[Avienus]] ''Or. Mar.''</ref> og ''Barceno''.<ref>[[Itinerarium Antonini|Itin. Ant.]]</ref>

Noen kilder sier at byen kan ha blitt oppkalt etter den karthagenske generalen Hamilcar Barca, som skulle ha grunnlagt byen i det 3. århundre f.Kr.

I [[middelalderen]] var byen til ulike tider kjent som ''Barcinona'', ''Barçalona'', ''Barchelona'' og ''Barchenona''.

== Symboler ==
Barcelonas byvåpen stammer fra Middelalderen og dukka først opp i [[1329]], med hovedsakelig samme utforming som det har i dag.<ref>[http://www.scgenealogia.org/articles/escutbarcelona.htm Societat Catalana de Genealogia – L'escut de Barcelona] {{Wayback|url=http://www.scgenealogia.org/articles/escutbarcelona.htm |date=20090423022116 }}</ref> Våpenskjoldet er delt inn i fire deler, med [[Georgskors]]et, som er rødt på hvit bakgrunn, øverst til venstre og nederst til høyre, og grevesymbolet, som består av fire røde striper på gul eller forgylt bakgrunn, øverst til høyre og nederst til venstre. Grevesymbolet er det samme som har gitt opphav til flagget [[senyera]], og går igjen i våpna og flagga til en rekke områder som tidligere var en del av [[Aragóns kronvelde]]. Over våpenskjoldet er det en krone, som symboliserer Aragóns krones herredømme over byen. Under [[Franco]]s diktatur ble våpenet endra til å kun ha to røde striper i grevesymbolet; først i [[2004]] ble det opprinnelige utseendet igjen offisielt.

Flagget stammer direkte fra våpenet og har samme komposisjon, men uten krona.

== Historie ==
De første tegna på bosetning i området hvor Barcelona ligger i dag, stammer fra [[neolittisk tid]] (2000–1500 f.Kr.). De første større bosetningene dukka imidlertid ikke opp før på 600–500-tallet f.Kr., sannsynligvis i form av [[laietanerne]], en [[Iberere|iberisk]] folkegruppe. Under [[andre punerkrig]] overtok [[Karthago|kartagenerne]] byen, og den ble grunnlagt på nytt av [[Hamilcar Barca]], faren til [[Hannibal]].<ref>Oros. vii. 143; Miñano, ''Diccion.'' vol.&nbsp;i. p.&nbsp;391; Auson. ''Epist.'' xxiv. 68, 69, ''Punica Barcino''.</ref> Etter byens nederlag mot [[Romerriket|romerne]] ble den en romersk koloni, og ble døpt ''Colonia Julia Augusta Paterna Faventina Barcino'', eller ''Colonia Faventia Julia Augusta Pia Barcino'', i år [[218 f.Kr.]]<ref>Inskr. ap. Gruter, s. 426, nos. 5, 6.</ref> Rundt [[15 f.Kr.]] ble Barcino et [[Castra|castrum]] (romersk militærleir), med den lille høyden Mons Taber like ved det midlertidige rådhuset ved [[Plaça de Sant Jaume]] som sentrum. Handel var imidlertid også viktig for byen i denne perioden, mye takka være en ideell plassering ved kysten. I det andre århundret e.Kr. ble det bygd en mur rundt byen, etter ordre fra [[Claudius]]. I det tredje århundret e.Kr. hadde Barcino en befolkning på mellom 4&nbsp;000 og 8&nbsp;000.

[[Fil:Santa Maria del Mar9.JPG|right|thumb|upright|Kirken [[Santa Maria del Mar]] ble bygd av frivillige arbeidere på 1300-tallet og er et prakteksempel på katalansk [[gotisk arkitektur]].]]
I år [[415 e.Kr.]] ble byen erobra av [[vestgoter]]ne. Barcelona var hovedstad i det vestgotiske riket i en kort periode, før den ble flytta til [[Toledo]]. På [[700-tallet]] ble Barcelona erobra av den muslimske herskeren [[Al-Hurr]], men ble igjen kristent territorium da [[Frankerriket]] erobra byen i [[801]] og gjorde den til en del av [[Marca Hispanica]]. De muslimske angrepa tok ikke slutt, og i [[985]] ødela troppene til [[Almanzor]] så å si hele byen. Grev [[Borrell II]] tok fatt på gjenoppbygginga, noe som markerte starten på den såkalte «grevskapsperioden». Under denne perioden ble Barcelona den viktigste byen i Catalonia og også en av de viktigste i [[Aragóns krone]]. Byen blomstra og var en av stormaktene ved Middelhavet på [[1200-tallet|1200-]] og [[1300-tallet]], i konkurranse med [[Genova]] og [[Venezia]]. Innbyggertallet var på rundt 50&nbsp;000, og bymurene ble utvida flere ganger for å gi større plass. På slutten av 1300-tallet ble byens befolkning tynna kraftig ut som følge av [[svartedauden]], men det var allikevel i denne perioden at store deler av den såkalte [[Barri Gòtic|gotiske bydelen]] ble bygd.

Nedgangen starta på [[1500-tallet]] med opp- og nedgangstider, og dette fortsatte i de påfølgende århundrene. Spenningene på grunn av unionen med [[Castilla]], som ble oppretta gjennom ekteskapet mellom [[Ferdinand II av Aragón]] og [[Isabella I av Castilla]], nådde et av sine høydepunkter med [[det katalanske opprøret]] fra [[1640]] til [[1651]], og seinere med [[den spanske arvefølgekrigen]] fra [[1706]] til [[1714]], som førte til at Catalonias mista alle sine egne institusjoner. Okkupasjonen av Barcelona av fransk-spanske tropper fant sted 11. september 1714, og fra og med denne dagen styrte [[Filip V av Spania]] Catalonia.

Den økonomiske oppgangen som starta på slutten av [[1700-tallet]] og [[industrialisering]]a på [[1800-tallet]], gjorde at Barcelona på nytt ble et viktig politisk, økonomisk og kulturelt sentrum. Bymurene ble revet, og i [[1897]] ble seks tilgrensende kommuner innlemma i byen, noe som tillot Barcelona å vokse. Byens urbane vekst fulgte i hovedsak byplanen for den nye bydelen [[Eixample]], som ble utarbeida av [[Ildefons Cerdà]]. I [[Verdensutstillinga i Barcelona 1888|1888]] og [[Verdensutstillinga i Barcelona 1929|1929]] arrangerte Barcelona [[verdensutstilling]]er. Disse ble også svært viktige for byutviklinga, ettersom man i forkant av begge utstillingene ombygde og moderniserte deler av byen. Rundt århundreskiftet oppsto den såkalte katalanske ''[[renaixença]]'' (renessansen). Samtidig opplevde Barcelona en arkitektonisk fornyelse gjennom [[Katalansk modernisme|den katalanske modernismen]], en variant av [[Jugendstil|art nouveau]], som skulle sette et varig preg på byen. Den mest kjente eksponenten for dette er [[Antoni Gaudí]]. I 1883 starta han konstruksjonen av katedralen [[Sagrada Familia]].
På slutten av 1800-tallet og begynnelsen av 1900-tallet var anarkister aktive i byen, og i 1909 fant den såkalte ''Setmana Tràgica'' («Den tragiske uka») sted; en arbeideroppstand mot tvangsutskriving til krigen i [[Marokko]] førte til en uke med anarkistisk vold og nedbrenning av kirker.

Begynnelsen av 1900-tallet var prega av både en ny økonomisk vekst og de nye politiske ideologiene hos befolkninga. Myndighetene starta bygginga av både [[Barcelonas metro|metroen]] og [[Port de Barcelona|havna]]. Framgangen stoppa imidlertid opp da [[den spanske borgerkrigen]] begynte. I tillegg til at Catalonias regjering kjempa for [[Den andre spanske republikken|republikken]], var Barcelona også prega av interne opprør og slagsmål som ikke engang republikkens regjering kunne kontrollere. Barcelona ble bomba ved flere anledninger, og [[Franco]]s tropper nådde byen i slutten av januar 1939. Diktatoren fordelte makta i byen, noe som førte til en ukontrollert utvikling med stor innflytting fra resten av Spania, særlig fra sør. Under diktaturet var [[Katalansk|det katalanske språket]] forbudt og den katalanske kulturen ble undertrykt. Etter Francos død i 1975 og gjeninnføringa av demokratiet skjedde det en gjenoppblomstring av katalansk kultur både i Barcelona og i resten av Catalonia, og det ble på nytt starta opp kulturelle og urbanistiske prosjekter. Byen arrangerte blant annet et vellykka [[Sommer-OL 1992|sommer-OL]] i 1992 og [[Forum for kultur 2004|Forum for kultur]] i [[2004]]. Barcelona har de siste tiåra gjennomgått en kraftig fornyingsprosess, og har samtidig blitt et av Europas mest populære turistmål.

== Geografi ==
[[Fil:Barcelona ISS009-E-9987.jpg|right|thumb|Satellittbilde av Barcelona {{Byline|Earth Observations Laboratory, Johnson Space Center, NASA, 3. juni 2004}}]]
Barcelona ligger ved nordøstkysten av [[Den iberiske halvøy]], ved [[Middelhavet]], på et platå som er omtrent 5&nbsp;km bredt og som er avgrensa av fjellkjeden [[Collserola]] i nordvest, elva [[Llobregat]] i sørvest og elva [[Besòs]] i nord. Dette platået er på 170&nbsp;km², og selve byen opptar 101&nbsp;km².<ref name="guies_estadistiques" /> Byen ligger 160&nbsp;km sør for [[Pyreneene]] og den katalanske grensa til [[Frankrike]].

Fjellkjeden [[Collserola]] ligger nordvest for byen. Dens høyeste topp er [[Tibidabo]], på 512 meter over havet.<ref>[http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/pdf/capitol%2001-2008.pdf Statistikk fra Barcelonas bystyre]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> Barcelona er full av små åser og høydedrag. De fleste av dem er bebodde, slik som Carmel (267 moh.), Putxet (181 moh.) og Rovira (261 moh.). Høydedraget [[Montjuïc]] ligger sørøst i byen.

Barcelona grenser til kommunene [[Santa Coloma de Gramenet]] og [[Sant Adrià de Besòs]] i nord, [[L'Hospitalet de Llobregat]] og [[Esplugues de Llobregat]] i sør, [[Middelhavet]] i øst, og [[Montcada i Reixac]] og [[Sant Cugat del Vallès]] i vest.

=== Klima ===
Barcelona har et middelhavsklima, med milde, fuktige vintre og varme, tørre sommere. Januar og februar er de kaldeste månedene, med en gjennomsnittstemperatur på rundt 10&nbsp;℃. Juli og august er de varmeste månedene. Da ligger gjennomsnittstemperaturen på rundt 25&nbsp;℃. Den høyeste temperaturen som er registrert på målestasjonen ved [[El Prat de Llobregat]], er 37,3&nbsp;℃ 13. august 2003, og den laveste er &minus;7,2&nbsp;℃ 16. januar 1985. I selve Barcelona er den høyeste registrerte temperaturen 38,6&nbsp;℃ i 2003.<ref>[https://web.archive.org/web/20090317093202/http://www.geocities.com/jgiro2002/estiu2003.html Grup dels Sis: 2003: Un Estiu Infernal]</ref> Ved målestasjonen på Tibidabo har man registrert en temperatur på 39,8&nbsp;℃.<ref>[https://web.archive.org/web/20090924092002/http://www.geocities.com/jgiro2002/clima.html Grup dels Sis: Climatologia de Catalunya]</ref>
{{Klimatabell|
|sted= Barcelona
|dataperiode=1990−2020

| Jan maks C= 13
| Feb maks C= 13
| Mar maks C= 15
| Apr maks C= 17
| Mai maks C= 20
| Jun maks C= 25
| Jul maks C= 27
| Aug maks C= 27
| Sep maks C= 25
| Okt maks C= 21
| Nov maks C= 16
| Des maks C= 14

| Jan min C= 7
| Feb min C= 7
| Mar min C= 9
| Apr min C= 11
| Mai min C= 14
| Jun min C= 18
| Jul min C= 21
| Aug min C= 22
| Sep min C= 19
| Okt min C= 16
| Nov min C= 11
| Des min C= 9

| Jan nedbør mm=40
| Feb nedbør mm=16
| Mar nedbør mm=33
| Apr nedbør mm=50
| Mai nedbør mm=26
| Jun nedbør mm=23
| Jul nedbør mm=19
| Aug nedbør mm=22
| Sep nedbør mm=48
| Okt nedbør mm=73
| Nov nedbør mm=45
| Des nedbør mm=28
|kilde= [https://www.vaeret1.com/europe/spain/catalonia/barcelona]<!-- kilde (valgfri) -->}}

== Demografi ==
[[Fil:Poblacion-Barcelona-ciudad-1900-2005 (cropped).png|left|thumb|220px|Den demografiske utviklinga i Barcelona 1900–2005, ifølge data fra INE]]
Ifølge Barcelonas bystyre var befolkninga 1. januar 2007 på 1&nbsp;595&nbsp;110 innbyggere.<ref name="demografi" /> Befolkningstettheten i byen var på 15&nbsp;825 innbyggere per km² i 2007<ref name="demografi" /> Distriktet med høyest befolkningstetthet var [[Eixample]], med 35&nbsp;082 innbyggere per km². Lavest befolkningstetthet hadde [[Sarrià-Sant Gervasi]], med 7&nbsp;017 innbyggere per km².<ref name="demografi" /> Gjennomsnittsalderen i Barcelona er på 45 år.<ref name="demografi" /> Forventa levealder i 2005 var 83,9 år for kvinner og 77,0 år for menn.<ref name="demografi" />

Ifølge de samme talla hadde 15,4&nbsp;% av befolkninga (245&nbsp;999 personer) utenlandsk statsborgerskap. Denne andelen er over tre ganger så stor som i 2001, da den var på 3,9&nbsp;%. 18&nbsp;% av Barcelonas innbyggere er født i utlandet, mens bare 60,3&nbsp;% er født i Catalonia.<ref name="demografi" /> Størsteparten av innbyggerne med utenlandsk statsborgerskap kommer fra (i rekkefølge) [[Ecuador]], [[Italia]], [[Bolivia]], [[Peru]], [[Marokko]], [[Pakistan]], [[Colombia]], [[Kina]] og [[Frankrike]].<ref name="demografi" /> 98&nbsp;028 innbyggere er fra [[Sør-Amerika]], 70&nbsp;217 fra [[Europa]] utenom Spania, 38&nbsp;624 fra [[Asia]], 20&nbsp;292 fra Nord- og Mellom-Amerika, 18&nbsp;414 fra [[Afrika]] (de fleste fra Nord-Afrika) og 271 fra [[Oseania]]<ref name="demografi" />

95 % av befolkninga forstår [[katalansk]], 74,6 % kan snakke det, 75 % kan lese det og 47,1 % kan skrive det (tall fra 2001).<ref>[https://web.archive.org/web/20071221140520/http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/cap02/C0202050.htm Ajuntament de Barcelona: Coneixement de la llengua catalana per grans grups d'edat. 2001]</ref> De aller fleste innbyggerne forstår også [[spansk]].

De aller fleste av innbyggerne tilhører [[den katolske kirke]] (208 kirker). Men det er også andre trosretninger representert, deriblant [[Den evangelisk-lutherske kirke|evangelister]], [[Jehovas vitner]] og [[Buddhismen|buddhister]].<ref>[http://w3.bcn.es/ab/asia/equipament/controller/0,2317,1653_71890_3,00.html?accio=cerca&tema=0040101016&tema_nom=Religion&tema_tit=0 Ajuntament de Barcelona: Religión] {{Wayback|url=http://w3.bcn.es/ab/asia/equipament/controller/0%2C2317%2C1653_71890_3%2C00.html?accio=cerca&tema=0040101016&tema_nom=Religion&tema_tit=0 |date=20101002143934 }}</ref>

I 1900 hadde Barcelona 533&nbsp;000 innbyggere. Innbyggertallet vokste jevnt, men langsomt fram til 1950. På 1950- og 1960-tallet fant det sted en stor arbeidsinnvandringsbølge. Barcelonas innbyggertall hadde i 1979 kommet opp i 1 906 998. Det falt på [[1980-tallet|80-]] og [[1990-tallet|90-tallet]], fordi mange søkte høyere livskvalitet ved å flytte ut i forstedene. En annen årsak til utflyttinga var den store veksten i boligprisene. Etter å ha nådd bunnen av bølgedalen i 2000 med 1&nbsp;496&nbsp;266 innbyggere, begynte folketallet igjen å vokse da unge mennesker starta å flytte tilbake til byen. På grunn av dette har boligprisene steget på nytt.<ref>[http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/cap02/C0201010.htm Ajuntament de Barcelona: Estadística: Evolució de la població. 1900-2005]   {{Wayback|url=http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/cap02/C0201010.htm |date=20071221131641 }}</ref>

== Politikk ==
{{Utdypende artikkel|seogså=Liste over Barcelonas ordførere}}
[[Fil:Casa_generalitat_web.jpg|right|mini|[[Palau de la Generalitat]] ved [[Plaça de Sant Jaume]]. {{Byline|Jan Harenburg}}]]
I Barcelona er det fire forskjellige politiske administrasjoner, på hvert sitt nivå og med ulike ansvarsområder:
#''Den spanske statsadministrasjonen''<ref>[http://www.la-moncloa.es Gobierno de España]  {{Wayback|url=http://www.la-moncloa.es/ |date=20051025080334 }}</ref> tar hånd om oppgaver som har å gjøre med sikkerhet, lov og rett, drift av havna og flyplassen, [[RENFE]]-toga, med mer. I [[2006]] ble det nasjonale politiet skifta ut med det katalanske politiet, [[Mossos d'Esquadra]]. Den spanske regjeringa har en delagasjon i Barcelona, som den utnevner direkte.
#''[[Generalitat de Catalunya]]'',<ref>[http://www.gencat.cat Generalitat de Catalunya]</ref> Catalonias autonome regjering, har mange ansvarsområder når det gjelder styring av byen. Disse inkluderer utdanning, sosiale saker, samferdsel, økonomi, handel, og så videre. La Generalitat er også ansvarlig for bygging av offentlige institusjoner som sykehus, skoler, universiteter og gamlehjem. Barcelona er hovedstaden i Catalonia, og alle institusjonene og organene til La Generalitat holder til her. Catalonias parlament befinner seg i [[Parc de la Ciutadella]], mens [[Palau de la Generalitat]] (det katalanske regjeringsbygget) ligger ved [[Plaça de Sant Jaume]]. Catalonias regjering velges hvert fjerde år.
#''[[Barcelonas provinsting]]''<ref>[http://www.diba.es Diputació de Barcelona]</ref> er det organet som har færrest ansvarsområder i byen. De er ansvarlige for forvaltninga av parken i [[Collserola]] og noen andre parker og offentlige bygninger i byen. De har også ansvaret for enkelte museer og en rekke offentlige biblioteker.
#''[[Barcelonas bystyre]]''<ref>[http://www.bcn.cat Ajuntament de Barcelona]</ref> er organet med flest oppgaver. Det har ansvaret for byplanlegging, transport, skatteinnkreving, sikkerhet, samt forvaltning av offentlige veier og hager. Byrådet er også ansvarlig for bygging av barnehager, idrettsanlegg, biblioteker og lignende. Det holder til i [[Rådhuset i Barcelona|rådhuset]] ved [[Plaça de Sant Jaume]]. Representantene i rådet blir valgt hvert fjerde år. Makta til byrådet er fordelt på to nivåer, ett for hele byen og ett for hvert enkelt [[Barcelonas distrikter|distrikt]].

=== Distrikter og bydeler ===
{{Utdypende artikkel|Barcelonas distrikter}}
Barcelona er delt inn i ti distrikter. Hvert distrikt fungerer som en politisk enhet, noe som hjelper til med å desentralisere byens politikk. Representene i distriktstingene velges ut ifra hvor mange stemmer partiene får i de enkelte distriktene ved lokalvalget. Det vil si at ett parti kan få flertall i bystyret, mens andre partier får makta i enkelte distrikter. Den territorielle inndelinga av distriktene samsvarer med gamle historiske inndelinger av byen. De fleste distriktene var uavhengige områder som ble innlemma i byen på [[1800-tallet|1800-]] og [[1900-tallet]], og har fortsatt sin egen personlighet.

[[Fil:MapaBCN Distritos01.jpg|240px|right|thumb|Barcelonas distrikter]]
De 10 distriktene i Barcelona er:<ref>[http://www.bcn.cat/estadistica/catala/dades/anuari/cap01/C0101030.htm Superfície dels districtes i barris]</ref>
* '''[[Ciutat Vella]]'''. Byens historiske sentrum. Distriktet samsvarer med det gamle Barcelonas territorium. Det omfatter bydelene [[El Raval]], [[Barri Gòtic]], [[Barceloneta]] og [[La Ribera]].
* '''[[Eixample]]'''. Omfatter bydelene El Fort Pienc, La Sagrada Familia, La Dreta de l'Eixample, L'Antiga Esquerra de l'Eixample, La Nova Esquerra de l'Eixample og Sant Antoni.
* '''[[Sants-Montjuïc]]'''. Omfatter bydelene El Poble Sec – Parc de Montjuïc, La Marina del Prat Vermell – Zona Franca, La Marina de Port, La Font de la Guatlla, Hostafrancs, La Bordeta, Sants – Badal og Sants.
* '''[[Les Corts]]'''. Omfatter bydelene Les Corts, La Maternitat i San Ramon og Pedralbes.
* '''[[Sarrià-Sant Gervasi]]'''. Omfatter bydelene Vallvidrera, el Tibidabo i Les Planes, Sarrià, Les Tres Torres, Sant Gervasi – La Bonanova, Sant Gervasi – Galvany og El Putxet i el Farró.
* '''[[Gràcia]]'''. Omfatter bydelene Vallcarca i els Penitents, El Coll, La Salut, La Vila de Gràcia og El Camp d'en Grassot i Gràcia Nova.
* '''[[Horta-Guinardó]]'''. Omfatter bydelene El Baix Guinardó, Can Baró, El Guinardó, La Font d'en Fargues, El Carmel, La Teixonera, Sant Genís dels Agudells, Montbau, La Vall d'Hebrón, La Clota og Horta.
* '''[[Nou Barris]]'''. Omfatter bydelene Vilapicina i la Torre Llobeta, Porta, El Turó de la Peira, Can Peguera, La Guineueta, Canyelles, Les Roquetes, Verdun, La Prosperitat, La Trinitat Nova, Torre Baró, Ciutat Meridiana og Vallbona.
* '''[[Sant Andreu]]'''. Omfatter bydelene La Trinitat Vella, Baró de Viver, El Bon Pastor, Sant Andreu, La Sagrera, El Congrés i els Indians og Navas.
* '''[[Sant Martí]]'''. Omfatter bydelene El Camp de l'Arpa del Clot, El Clot, El Parc i la Llacuna del Poblenou, La Vila Olímpica del Poblenou, El Poblenou, Diagonal Mar i el Front Marítim del Poblenou, El Besòs i el Maresme, Provençals del Poblenou, Sant Martí de Provençals og La Vernada i la Pau.

== Økonomi ==

[[Fil:050529 Barcelona 130.jpg|thumb|Bygninga til banken La Caixa i gata [[Avinguda Diagonal|Diagonal]]. {{Byline|Sergi Larripa}}]]
Barcelona har lenge vært en industriby. Det ble bygd et stort antall fabrikker i løpet av de forrige århundrene. Nå om dagen har fabrikkene blitt omplassert til utkanten av byen, noe som har gjort det mulig å gjøre om de tidligere fabrikkstrøkene til moderne bolig- og serviceområder. De viktigste industrielle sektorene for Barcelonas økonomi er tekstil- og bilindustri, kjemisk, farmasøytisk og elektronisk industri. Når det gjelder tjenester er det logistikk, trykking og informatikk som er byens viktigste sektorer. Barcelonas økonomi forbedra seg i [[2006]] med 3,5 %, noe som var den største økninga på fem år, ifølge Barcelonas handelsdepartement.<ref name="economia2006" /> I [[2007]] var økninga på rundt 3,0 %.<ref>[http://www.bcn.es/publicacions/b_economia/be63.pdf Barcelona Economia nr. 63 (2007)] {{Wayback|url=http://www.bcn.es/publicacions/b_economia/be63.pdf |date=20090124134755 }}</ref>

[[Fira de Barcelona|La Fira]], Barcelonas varemesse, organiserer tallrike utstillinger, og er blant de viktigste messene i Europa. Hvert år blir den besøkt av over 3,5 millioner mennesker.<ref>[http://www.barcelona-home.com/int/congresos.asp?theme=general Artikkel hos Barcelona-Home] {{Wayback|url=http://www.barcelona-home.com/int/congresos.asp?theme=general |date=20071112170213 }}</ref><ref>[http://barcelona.indymedia.org/newswire/display_any/90378 Artikkel hos Indymedia Barcelona]</ref> Når utvidelsene av området er ferdige i [[2009]], blir La Fira Europas nest største messeområde.<ref>{{Kilde www |url=http://www.spain.info/TourSpain/Reportajes/0/Espana+a+la+vanguardia+en+ferias.htm?SubSys=BsnFai&language=ES |tittel=Spain.info: Negocios – Ferias |besøksdato=2007-11-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071029220856/http://www.spain.info/TourSpain/Reportajes/0/Espana+a+la+vanguardia+en+ferias.htm?SubSys=BsnFai&language=ES |arkivdato=2007-10-29 |url-status=død }}</ref> Byen har også mange kongresslokaler, som brukes året rundt til nasjonale og internasjonale sammenkomster.

Havna i Barcelona har i løpet av de siste åra blitt den viktigste i [[Middelhavet]] når det gjelder mengden varer som transporteres. Den er også Middelhavets viktigste havn for cruisebåter. [[Barcelona internasjonale lufthavn|Flyplassen]], som i [[2006]] hadde et passasjertall på 30 millioner,<ref name="aena" /> er den nest viktigste i Spania.

De siste åra har Barcelona klart å få bukt med så å si all arbeidsløshet, og har dermed overvunnet problemene med utflyttinga av industrien og den store innvandringa fra Latin-Amerika, Afrika, Asia og Øst-Europa.<ref>[http://www.20minutos.es/noticia/62070/0/paro/Catalunya/Barcelona/ Artikkel hos 20 minutos]</ref>

=== Turisme ===
Turisme har utviklet seg til å bli en av byens viktigste økonomiske ressurser, særlig etter at de arrangerte de [[Sommer-OL 1992|Olympiske Leker i 1992]]. Barcelona er for tida et av Europas mest populære reisemål, og har gått forbi Paris når det gjelder antall besøkende, og ligger kun bak London og New York på verdensbasis. Dessuten er det den byen i Europa som har hatt størst økning i antall turister de siste åra. I 2005 besøkte over 5 millioner turister byen, 11 % flere enn i 2004.<ref name="economia2006" /> Hotellene registrerte mer enn 11 millioner overnattinger i 2005, 8 prosent mer enn året før.<ref name="economia2006" />

60 % av de 5 millionene kom til byen for å tilbringe noen feriedager der, resten kom på grunn av forretninger eller internasjonale kongresser.<ref name="economia2006" /> I 2006 hadde hotellene i Barcelona plass til mer enn {{formatnum:50000}} personer, dobbelt så mange som i 1996.<ref name="economia2006" />
I tillegg til de utenlandske turistene som ble registrert ved hotellene i Barcelona, var det også en stor andel av turistene som overnatta andre steder i [[Catalonia]] som besøkte byen. Catalonia ble besøkt av hele 13,5 millioner turister i 2005.<ref name="economia2006" /> Til disse talla må man også legge til alle de tusener av turister som kom fra resten av [[Spania]].

== Severdigheter ==
{{Utdypende|seogså=Severdigheter i Barcelona}}
=== Sentrum ===
[[Fil:Barcellona ramblas 2004 09.jpg|thumb|right|[[La Rambla]]]]
[[Plaça de Catalunya]] er det naturlige midtpunktet i Barcelona. Ved denne store plassen møtes mange av byens viktigste gater. Den aller mest kjente av dem, [[La Rambla]], går nedover mot havna til [[Columbusmonumentet i Barcelona|Columbus-monumentet]], en høy søyle med en statue av [[Christofer Columbus]] på toppen. La Rambla har alltid et yrende folkeliv og masser av gateartister, kunstnere, menneskelige statuer og selgere. Det er også boder hvor det selges blomster, kjæledyr og fugler, samt et godt utvalg restauranter og butikker. Langs la Rambla er det flere kjente severdigheter, slik som drikkefontena [[Font de Canaletes]], [[Palau de la Virreina]], markedet [[la Boqueria]] og teateret [[Liceu]]. Sidegatene til la Rambla byr også på interessante opplevelser. På sørvestsida av La Rambla ligger bydelen [[El Raval]], som er kjent for sin flerkulturelle atmosfære på grunn av den store andelen innvandrere som bor der.

Den gotiske bydelen, [[Barri Gòtic]], ligger rett nordøst for la Rambla. Barri Gòtic er den eldste delen av byen, og er populær blant turister på grunn av sine smale gater og bygninger både fra middelalderen og den romerske kolonitida. Bydelen er også Barcelonas administrative og religiøse sentrum. Her ligger byens gotiske katedral, kjent som [[Katedralen i Barcelona|La Seu]], og [[Plaça de Sant Jaume]], hvor Catalonias regjering ([[Generalitat de Catalunya]]) og Barcelonas byråd ([[Ajuntament de Barcelona]]) holder til. [[Plaça Reial]], en palmefylt plass omringet av gamle bygninger, som er kjent for sine mange restauranter, barer og utesteder, befinner seg også i den gotiske bydelen. Det samme gjør flere museer, med [[Museu Picasso|Picasso-museet]] og [[Museu d'Història de la Ciutat|Barcelonas byhistoriske museum]] som de mest besøkte. Andre steder i Barri Gòtic som er populære blant turister, er kirkene [[Santa Maria del Mar]] og [[Santa Maria del Pi]], samt en rekke plasser og trange gater.

=== Montjuïc og Plaça d'Espanya ===
[[Fil:Magische fontein bcn.JPG|left|thumb|[[Plaça d'Espanya]]]]
[[Montjuïc]] er en ås med en forholdsvis flat topp som ligger ovenfor havna sør for sentrum av byen. På denne åsen har det ligget flere befestninger, og den siste av dem, [[Castell de Montjuïc]], ligger der fortsatt. På Montjuïc finner man dessuten mange av arenaene som ble brukt under [[Sommer-OL 1992|OL 1992]], blant annet olympiastadionet [[Estadi Olímpic Lluís Companys]], svømmeareanaen og det spektakulære [[telekommunikasjonstårnet på Montjuïc|telekommunikasjonstårnet]]. På åsen ligger også [[Jardí Botànic de Barcelona|Barcelonas botaniske hage]], [[Fundació Joan Miró]] og [[Poble Espanyol]]. Fra havna går det en kabelbane opp til Montjuïc.

Ved foten av åsen, på motsatt side av havna, befinner [[Plaça d'Espanya]] seg. Området rundt plassen var sentrum for [[Verdensutstillinga i Barcelona 1929|verdensutstillinga i 1929]]. I dag brukes området blant annet til den store messa [[Fira de Barcelona]]. Ved Plaça d'Espanya ligger den ærverdige bygninga som rommer [[Museu Nacional d'Art de Catalunya|Catalonias nasjonale kunstmuseum]]. Ved trappene opp til museet er det en rekke fontener som brukes til spektakulære lys- og lydshow flere dager i uka, kjent som [[Font Màgica]].

=== Strender og havneområder ===
[[Fil:050529 Barcelona 060 edited.jpg|thumb|right|[[Platja de la Barceloneta]], med [[Hotel Arts]], [[Torre Mapfre]] og «Peix» i bakgrunnen. {{Byline|Sergi Larripa}}]]
Takket være ombygginga av kystområdene som starta i [[1992]], har Barcelona i dag sju strender med en samla lengde på rundt 4,6 kilometer. Strendene er veldig sentrale, og ligger få minutter fra sentrum av byen. Fram til slutten av [[1980-tallet]] var de både skitne og forurensa, men holder i dag høy standard, og er veldig populære blant både turister og fastboende. Nærmest sentrum ligger de to strendene [[Platja de Sant Sebastià]] og [[Platja de la Barceloneta]]. Mellom disse strendene og de fire andre ligger [[Port Olímpic]] («Den olympiske havna»), med sine barer, restauranter og fortøyningsplasser for luksusbåter. Her befinner også Barcelonas to høyeste bygninger seg, [[Hotel Arts]] og [[Torre Mapfre]], samt den kjente bronseskulpturen «Peix» av [[Frank Gehry]]. På den andre sida av Port Olímpic ligger de fem øvrige strendene på rekke og rad. Disse er [[Platja Nova Icària]], [[Platja de Bogatell]], [[Platja de la Mar Bella]], [[Platja de la Nova Mar Bella]] og [[Platja de Llevant]]. Den nyeste av dem, Platja de Llevant, ble åpna sommeren [[2006]].<ref>{{Kilde www |url=http://www.bcn.cat/platges/en/platges_localitzacio_llevant.html |tittel=Ajuntament de Barcelona: Llevant |besøksdato=2007-12-02 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071218215402/http://www.bcn.cat/platges/en/platges_localitzacio_llevant.html |arkivdato=2007-12-18 |url-status=død }}</ref> Der hvor Platja del Bogatell møter Platja de la Mar Bella er det et lite nudistområde. Det fins også en rekke flotte strender både nordøst og sørvest for byen. Særlig kjent er feriebyen [[Sitges]], som ligger rundt 35&nbsp;km sørvest for Barcelona.

=== Parker ===
[[Fil:Barcelona 239.JPG|høyre|mini|Inngangen til [[Parc Güell]]]]
Barcelona har til sammen 68 parker, inndelt i 12 historiske parker, 5 tematiske (botaniske) parker, 45 byparker og 6 skogsparker.<ref>[http://www.bcn.es/parcsijardins/cat/parcs/pa_mapa.htm Parcs i Jardins > Els Parcs > Els Parcs de Barcelona]   {{Wayback|url=http://www.bcn.es/parcsijardins/cat/parcs/pa_mapa.htm |date=20100105064630 }}</ref> Parkene utgjør rundt 10 % av byens totale areal.<ref name="guies_estadistiques" /> Det gir 18,1 m² parkareal per innbygger.

Den mest kjente parken i Barcelona er nok [[Parc Güell]], som ligger nord i byen, og som er utforma av [[Antoni Gaudí]]. Den har en rekke bisarre bygninger og skulpturer i Gaudís særegne stil, og den har også gode turmuligheter. I Parc Güell ligger blant annet [[Sala de les Cent Columnes]], med en lang porselensbenk på taket. En annen kjent park er [[Parc del Laberint d'Horta]], som har en stor hagelabyrint. Byens største park er parken på [[Montjuïc]], som er på 203 hektar.<ref name="guies_estadistiques" /> Deretter følger [[Parc de la Ciutadella]], hvor blant annet [[Catalonias parlament]]sbygning, [[Parc Zoològic de Barcelona|dyrehagen]] og flere museer befinner seg. Byens tredje største park er [[Parc Guinardó]]. En del av Parc de [[Collserola]] ligger også innafor bygrensene.

Barcelona har videre forsøkt å myke opp bybildet ved å plante trær også langs gatene og på nesten enhver grønn flekk. Det finnes titusener av plantede trær i byen, og med et stort artsmangfold, se [[Liste over trær i Barcelona]].

== Kultur ==
=== Arkitektur ===
[[Fil:Sagradafamilia-overview.jpg|thumb|right|[[Sagrada Familia]]]]
[[Barri Gòtic]], den gotiske bydelen, har som navnet tilsier, en stor mengde bygninger i [[gotisk stil]]. Basilikaen [[Santa Maria del Mar]] regnes som selve juvelen innen katalansk gotisk arkitektur på grunn av sin reine stil. En rekke andre framtredende bygninger, som katedralen [[Katedralen i Barcelona|La Seu]], er også opprinnelig bygd i gotisk stil. En stor del av bygningene i Barri Gòtic stammer fra [[Middelalderen]], og noen helt tilbake til [[romerne]]s første bosettinger i byen. Rester av den romerske bymuren står fortsatt.

På midten av 1800-tallet ble byen utvida, og byplanleggeren [[Ildefons Cerdà]] sto for det meste av utviklinga i denne perioden. Hans kvadratiske gatemønster med store bygningsblokker går igjen i hele det som i dag er bydelen [[Eixample]].

[[Katalansk modernisme|Den katalanske modernismen]] (kjent som [[jugendstil]] eller art nouveau i resten av Europa) utvikla seg fra 1880-tallet til 1910-tallet, og etterlot seg viktige spor i Barcelona. [[Katalansk modernisme|Modernisten]] [[Antoni Gaudí]] er kanskje den personen som har satt aller mest preg på Barcelona. Rundt om i hele byen kan man finner bygninger som er tegna av denne kontroversielle, men populære, arkitekten. Hans mest kjente byggverk, basilikaen [[Sagrada Familia]], ble påbegynt i 1882 og er ennå ikke ferdig. Den er foreløpig planlagt å stå ferdig i [[2026]]. Sju av Gaudís verker står på [[UNESCO]]s [[Verdensarven|verdensarvliste]]. Disse er Sagrada Familia (fødselsfasaden og krypten), [[Parc Güell]], [[Palau Güell]], [[Casa Milà]] (''la Pedrera''), [[Casa Vicens]], [[Casa Batlló]] og [[Colonia Güell-krypten|krypten i Colonia Güell]]. To av bygningene til en annen innflytelsesrik modernismearkitekt, [[Lluís Domènech i Montaner]], er også en del av verdensarven: [[Palau de la Música Catalana]] og [[Hospital de Sant Pau]]. I [[Passeig de Gràcia]] ligger bygningsblokka med kallenavnet [[Illa de la Discòrdia]], som inneholder bygninger av de tre store modernistiske arkitektene Gaudí, Domènech og [[Josep Puig i Cadafalch]].

=== Museer ===
: ''Se også: [[Liste over museer i Barcelona]]''
[[Fil:050529 Barcelona 135.jpg|thumb|right|[[Museu Nacional d'Art de Catalunya]] ved [[Plaça d'Espanya]] {{Byline|Sergi Larripa}}]]
Barcelona har et stort antall museer. [[Museu Nacional d'Art de Catalunya]] (Catalonias nasjonale kunstmuseum) ved [[Plaça d'Espanya]] har en av verdens viktigste samlinger med romansk kunst, mens [[Museu d'Art Contemporani de Barcelona]] (Barcelonas museum for moderne kunst) i El Raval fokuserer på katalansk og spansk kunst fra etter 1945. [[Museu Picasso|Picasso-museet]], [[Fundació Joan Miró]] og [[Fundació Antoni Tàpies]] har viktige samlinger av disse tre kunstnerne. Blant byens mest populære museer er [[Museu del FC Barcelona]], som ligger i [[Camp Nou]], og [[Museu de la Xocolata]] (sjokolademuseet). Det vitenskapelige museet [[CosmoCaixa Barcelona|CosmoCaixa]] ligger ved foten av Tibidabo, og ble kåra til [[årets museum i Europa]] i 2006.<ref>{{Kilde www | url=http://www.europeanmuseumforum.eu/winners.asp | tittel=European Museum Forum – The Winners | besøksdato=15. september 2009 | url-status=død | arkivurl=https://web.archive.org/web/20090918205547/http://www.europeanmuseumforum.eu/winners.asp | arkivdato=2009-09-18 }}</ref> Museer som tar for seg historie og arkeologi, er blant annet [[Museu d'Història de Catalunya]] (Catalonias historie), [[Museu d'Història de la Ciutat]] (byens historie), [[Museu Marítim]] (sjøfartsmuseet) og [[Museu d'Arqueologia de Catalunya]] (Catalonias arkeologiske museum).

=== Musikk og scenekunst ===
De mest kjente teaterscenene i Barcelona er [[Teatre Nacional de Catalunya]], [[Teatre Lliure]] og [[Teatre Grec]]. I distriktene [[Eixample]] og [[Ciutat Vella]] er det flere mindre teatre.

Av scenene for musikk er det verdt å trekke fram den verdenskjente operaen [[Liceu|Gran Teatre del Liceu]], som ligger ved La Rambla, og konserthallen [[Palau de la Música Catalana]]. [[Symfoniorkester]]et [[Orquestra Simfònica de Barcelona i Nacional de Catalunya]] (OBC) holder konserter i det relativt nye [[l'Auditori]]. Kjente artister og grupper på turné holder ofte konsertene sine i [[Palau Sant Jordi]]. Idrettsstadiona [[Camp Nou]] og [[Estadi Olímpic Lluís Companys]] benyttes også av og til til konserter. Det er flere årlige musikkfestivaler i byen, deriblant [[Sónar]], [[Primavera Sound Festival]] og [[Festival Grec]].

=== Media ===
Barcelona har flere lokale tv-kanaler, blant annet [[Barcelona TV]] (eid av byrådet) og [[8TV (Catalonia)|8TV]] (eid av ''Godó-gruppa''). Hovedkvarteret til [[Televisió de Catalunya]], som eier seks katalanske kanaler, ligger i [[Sant Joan Despí]], i Barcelonas storbyområde. Det er også en rekke lokale radiostasjoner for Barcelona og Catalonia.

''[[El Periódico de Catalunya]]'' (som har både en katalansk og en spansk utgave) og ''[[La Vanguardia]]'' er Barcelonas to største aviser. De to største sportsavisene er ''[[Sport (avis)|Sport]]'' og ''[[Mundo Deportivo]]''. Nyheter fra byen dekkes også av en rekke mindre publikasjoner, blant annet ''[[Metro (avis)|Metro]]'' og ''[[20 minutos]]'', samt landsdekkende aviser med egne seksjoner for Barcelona, som ''[[El Mundo]]'' og ''[[El País]]''.

=== Idrett ===
[[Fil:Barcelona vs Inter 2019 2.jpg|thumb|[[FC Barcelona]]s [[Camp Nou]].]]
Barcelona har lange idrettstradisjoner, og arrangerte et vellykka [[Sommer-OL 1992|sommer-OL i 1992]] og flere kamper i [[VM i fotball 1982|fotball-VM 1982]]. Byen var også vert for [[VM i svømming 2003|svømme-VM 2003]] og har arrangert [[Eurobasket]] to ganger.

[[FC Barcelona]] er en idrettsklubb som er mest kjent for fotballaget sitt, et av de største i [[Europa]]. I [[2006]], [[2009]], [[2011]] og [[2015]] vant de både [[Primera División|den spanske ligaen]] og den europeiske [[UEFA Champions League|Mesterligaen]]. I tillegg vant de også [[VM i fotball for klubblag]] for første gang i klubbens historie i [[2009]]. FC Barcelona har også lag i den spanske basketballigaen (Regal FCB), håndballigaen (FC Barcelona Borges, som har vunnet [[EHF Champions League]] 8 ganger) og rulleskøyteligaen (FC Barcelona Sorli-Discau). Fotballaget spiller hjemmekampene sine på [[Camp Nou]], Europas største fotballstadion. Basketballaget spiller i [[Palau Blaugrana]], som ligger rett overfor Camp Nou. De har også amatørlag i flere andre idretter. Klubben har også et museum, som er det nest mest besøkte museet i Catalonia. [[RCD Espanyol]] er byens andre fotballag som spiller i den øverste divisjonen. De vant [[Copa del Rey]] i [[2006]], og ble tapende finalist i [[2007]]. [[CE Europa]], [[Gramenet UEA]], [[CF Badalona]] og [[UE Sant Andreu]] er andre fotballklubber fra Barcelona og områdene rundt. [[Joventut Badalona]] er en annen kjent basketklubb.

Barcelona har to fotballstadioner som er rangert som femstjerners av [[UEFA]]: FC Barcelonas Camp Nou og [[Estadi Olímpic Lluís Companys]]. Den sistnevnte ble brukt under [[sommer-OL 1992]], og fungerer nå som hjemmebane for RCD Espanyol. Camp Nou befinner seg i området [[Les Corts]], mens Estadi Olímpic Lluís Companys ligger på høyden [[Montjuïc]].

Open Seat Godó, ei 50 år gammel tennisturnering, arrangeres årlig av Reial Club de Tenis Barcelona. Flere populære gateløp arrangeres i Barcelona: Cursa del Corte Inglés (med rundt {{formatnum:60000}} deltakere hvert år), Cursa de la Mercè, Cursa Jean Bouin, Milla Sagrada Familia og San Silvestre. Hvert år ved juletider avholdes det også en svømmekonkurranse ved havna. Nær Barcelona, i [[Montmeló]], ligger [[Circuit de Catalunya]], hvor Spania Grand Prix i [[Formel 1]] og Catalonia Grand Prix (motorsykkel) arrangeres hvert år. Barcelona har også blitt en veldig populær by blant [[Skateboard|rullebrettkjørere]], noe som har ført til en lov mot rullebrett.

=== Shopping og uteliv ===

Den mest kommersielle delen av byen er midt i det historiske sentrum: i gatene Portaferrisa, Pelayo, La Rambla, Portál del Ángel og plassen Plaça de Catalunya lever de små butikkene sammen med de store kjøpesenterne. Litt nord for Plaça de Catalunya, i [[Passeig de Gràcia]], [[Rambla de Catalunya]] og [[Avinguda Diagonal]], ligger butikker med de kjente internasjonale merkene og skinn og smykker. I bydelen Borne er det butikker med moderne design. I bydelen Gràcia og spesielt i gatene Travesseria de Gràcia og Gran de Gràcia fins det mange små og individuelle butikker som er billigere enn de store kjedebutikkene langs Avinguda Diagonal og Passeig de Gràcia.

Barcelona er kjent for et energisk uteliv, og dette har bidratt til den store turistflommen. Et av hovedområdene for utesteder er mellom [[El Raval]] på den ene sida av la Rambla, og [[Barri Gòtic]] på den andre sida. Dette inkluderer blant annet området rundt [[Plaça Reial]]. Det er et stort antall turister og utlendinger på disse stedene, og et mindretall av personer fra Barcelona. Mange nattklubber er sentrert i bydelen [[Eixample]]. Andre ligger ved [[Poble Espanyol]] på [[Montjuïc]], i komplekset [[Maremàgnum]] i enden av la Rambla og [[Port Olímpic]]. Ved Port Olímpic er det et stort antall barer og dansesteder, og flere større diskoteker. Disse stedene har blitt obligatoriske utesteder å besøke for utlendinger i Barcelona. De mest popluære utestedene i en høyere prisklasse ligger i [[Sant Gervasi]] og [[Tibidabo]].

== Transport ==

=== Flyplasser ===
Barcelonas hovedflyplass er [[Barcelona internasjonale lufthavn|El Prat]], som ligger i [[El Prat de Llobregat]], rundt 10&nbsp;km fra Barcelona. Det er den nest største flyplassen i Spania, og den største flyplassen ved [[Middelhavet|middelhavskysten]]. Den er hovedbase for flyselskaper som [[Vueling Airlines]], og er også viktig for de større selskapene [[Air Europa]] og [[Iberia]]. De fleste flygningene går til andre europeiske destinasjoner, men noen selskaper flyr også til [[Asia]] og [[USA]]. En av de tre terminalene er satt av til det som kalles en «luftbru», som binder sammen Barcelona og [[Madrid]] med konstante flygninger hver time. Denne flystrekningen var i 2006 verdens travleste.<ref>[http://www.atwonline.com/news/other.html?issueDate=9%2F19%2F2006 ATW Daily News] {{Wayback|url=http://www.atwonline.com/news/other.html?issueDate=9%2F19%2F2006 |date=20071017020758 }}</ref> Flyplassen er forbundet med byen med motorvei, busser, undergrunnsbane og tog. I 2006 hadde flyplassen {{formatnum:30008152}} passasjerer.<ref name="aena" />

[[Girona-Costa Brava lufthavn]] brukes særlig av lavprisselskaper som [[Ryanair]] og ligger i [[Girona]], rundt 90&nbsp;km nord for Barcelona. Det samme gjelder [[Reus lufthavn]], som ligger 77&nbsp;km sør for Barcelona i byen [[Reus]]. [[Sabadell lufthavn]], som ligger i byen [[Sabadell]] nær Barcelona, har ingen kommersielle flygninger, men tillater flytrafikk og blir blant annet brukt til pilottrening og private flygninger.

=== Havner ===
[[Fil:Port of Barcelona building.jpg|right|thumb|Bygninga til Barcelonas havnevesen ved [[Port Vell]]]]
[[Port de Barcelona]] («Barcelona havn») har en historie som strekker seg 2000 år tilbake i tid. Den er i dag Middelhavets viktigste havn for frakt av passasjerer og gods. Havna administreres av Barcelonas havnemyndigheter. Den har et areal på 7,86&nbsp;km² og er delt inn i tre områder: [[Port Vell]] («Den gamle havna»), den kommersielle havna og logistikkhavna. Havna er for tida under utvidelse, og vil bli dobbelt så stor. Dette gjøres ved å flytte munninga til elva [[Llobregat]] to kilometer sørover.<ref>[http://www.apb.es/en/WELCOME Port de Barcelona] {{Wayback|url=http://www.apb.es/en/WELCOME |date=20071012222422 }}</ref>

I Port Vell-området ligger også ligger også [[Maremàgnum]]-komplekset, kinoer og [[Akvariet i Barcelona]]. Port Vell brukes som småbåthavn. [[Port Olímpic]] og Port de Sant Adrià er to andre småbåthavner i byen.

=== Veier og motorveier ===
Barcelona ligger mellom to store motorveier: Ronda de Dalt, som går langs fjellene, og Ronda del Litoral, som går langs kysten. Disse motorveiene har flere avkjøringer inn til byen.

En av byens hovedgjennomfartsårer er [[Avinguda Diagonal]], som krysser byen på skrå. En annen er [[Avinguda Meridiana]], som går fra [[Parc de la Ciutadella]] til den store rundkjøringa ved [[Plaça de les Glòries]], hvor den møter Avinguda Diagonal samt [[Gran Via de les Corts Catalanes]], som krysser byen fra nord til sør.

=== Offentlig transport ===
[[Fil:Barcelona Tram 01.jpg|thumb|right|En av Barcelonas trikker, [[Trambaix]]]]
[[Fil:050529_Barcelona_107b.jpg|thumb|right|Taxi i Barcelona {{Byline|Sergi Larripa}}]]
[[Fil:Metro Barcelona train type 3000.jpg|thumb|right|[[Barcelona Metro|Metroen i Barcelona]]]]
Barcelona har et stort nettverk av offentlig transport bestående av blant annet [[metro]], [[buss]]er, [[trikk]]er og flere fjellbaner og kabelbaner. [[Barcelonas metro]] består av ni linjer, og er en viktig del av den offentlige transporten. Den ble åpna i [[1924]], og de fleste linjene administreres i dag av [[Transports Metropolitans de Barcelona]] (TMB).

TMB administrerer også byens to trikkenettverk, kjent som [[Trambaix]] og [[Trambesòs]], bussrutene på dagtid, samt turistbussene. Selskapet [[Transports Ciutat Comtal]] har ansvaret for nattbussene Nitbus og flybussene. Andre selskaper har bussruter som knytter byen samme med forstedene.

[[Funicular de Montjuïc]] er en fjellbane som går opp til Montjuïc-høyden. Det går også to fjellbaner opp til Tibidabo. Barcelona har to kabelbaner: en som går opp til Montjuïc, og en annen som går over havna, mellom de to tårna [[Torre Jaume I]] og [[Torre Sant Sebastià]].

Barcelona er et knutepunkt for [[RENFE]], det statlige spanske jernbanenettet, og den viktigste stasjonen for utenbystrafikk er [[Barcelona Sants]] stasjon. [[Høyhastighetstog]]et [[AVE]] ble i 2007 forlenga til Barcelona, og kan tas både til [[Madrid]] og [[Sevilla]]. [[Rodalies Barcelona|Renfe rodalies]] og [[Ferrocarrils de la Generalitat de Catalunya]] (FGC) driver Barcelonas lokal- og regiontog.

[[Estació del Nord]], en tidligere togstasjon, ble renovert i forbindelse med de olympiske leker i 1992, og fungerer nå som terminal for langdistanse- og regionalbusser.

Barcelonas [[taxi]]er er styrt av Institut Metropolità del Taxi (MTB). Det er over 10&nbsp;000 taxier i byen. De fleste lisensene innehas av private sjåfører.<ref>[https://archive.today/20031208074138/http://bcnweb2.bcn.es:8885/taxi/infocorp/informacio.html L'Administració i la gestió del Taxi de Barcelona] </ref> Lakkert i svart og gult er de lette å få øye på. FreeNow (tidligere MyTaxi) er den offisielle taxiappen for bestilling og betaling av taxi i Barcelona.

22. mars 2007<ref>{{Kilde www |url=http://www.bicing.com/noticias/detalle_noticia.php?TU5fTk9USUNJQVM%3D&Ng%3D%3D&MQ%3D%3D |tittel=Bicing: Noticies: Data d'inici 22 de març a les 14:00 h. Pots realitzar l'alta al servei a partir del dia 16/03/07. |besøksdato=2007-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20071029155839/http://www.bicing.com/noticias/detalle_noticia.php?TU5fTk9USUNJQVM=&Ng=%3D&MQ=%3D |arkivdato=2007-10-29 |url-status=død }}</ref> starta Barcelonas byråd «Bicing»-tilbudet. Har man et Bicing-kort, kan man ta en sykkel fra hvilken som helst av de 100 stasjonene rundt om i byen, bruke den hvor man vil innenfor byområdet, og sette den fra seg ved en annen stasjon.<ref>[http://www.bicing.com/modulos/modulos.php?TU5fSU5GT1JNQUNJT04%3D&NA%3D%3D&Nw%3D%3D Bicing: Què és Bicing?] {{Wayback|url=http://www.bicing.com/modulos/modulos.php?TU5fSU5GT1JNQUNJT04=&NA=%3D&Nw=%3D |date=20100125090551 }}</ref> Tilbudet har blitt en suksess, og hadde {{formatnum:50000}} registrerte brukere etter bare tre måneder.<ref>{{Kilde www |url=http://www.bicing.com/noticias/detalle_noticia.php?TU5fTk9USUNJQVM%3D&Ng%3D%3D&MzA%3D |tittel=Bicing: Notícies: EL BICING JA TÉ MÉS DE 50.000 ABONATS. |besøksdato=2007-10-22 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20091003183507/http://www.bicing.com/noticias/detalle_noticia.php?TU5fTk9USUNJQVM=&Ng=%3D&MzA= |arkivdato=2009-10-03 |url-status=død }}</ref> I 2018 ble tilbudet utviklet til elektriske bysykler.

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references>
<ref name="guies_estadistiques">[http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/inf/guies/bcn.pdf Guies Estadístiques. Barcelona en Xifres. Novembre 2006.]   {{Wayback|url=http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/inf/guies/bcn.pdf |date=20120220062823 }}</ref>
<ref name="demografi">[http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/pdf/capitol%2002-2008.pdf – Demografisk statistikk fra Barcelonas bystyre]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>
<ref name="economia2006">[http://www.bcn.es/publicacions/b_economia/be60.pdf Barcelona Economia nr. 60 (2006)] {{Wayback|url=http://www.bcn.es/publicacions/b_economia/be60.pdf |date=20060822192447 }}</ref>
<ref name="aena">[http://www14.aena.es/csee/ccurl/Anyo%202006.pdf AENA – Antall passasjerer ved spanske flyplasser] {{Wayback|url=http://www14.aena.es/csee/ccurl/Anyo%202006.pdf |date=20070929083256 }}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* {{Språkikon|en}} {{Wikivoyage|Barcelona}}
* [http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/index_pdf.htm Årlig statistikk fra Barcelonas bystyre] {{Wayback|url=http://www.bcn.es/estadistica/catala/dades/anuari/index_pdf.htm |date=20090120050531 }}

{{Sommer-OLs arrangørbyer}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Barcelona| ]]
[[Kategori:Byer i Catalonia]]
[[Kategori:Kommuner i Catalonia]]
[[Kategori:Vertsbyer for sommer-OL]]
[[Kategori:Bosetninger etablert på 0-tallet f.Kr.]]