Redigerer Barcarole

'''Barcarole''' (fra [[fransk]], også skrevet '''barcarolle'''; opprinnelig fra [[italiensk]] '''barcarola''', ''barca'' «båt») er en sang sunget av [[gondol (båttype)|gondolierer]] i [[Venezia]], eller et musikkstykke skrevet i samme stil. Innen den [[klassisk musikk|klassiske musikken]] er to av de mest kjente barcarolene skrevet av [[Jacques Offenbach]], fra [[opera]]en ''[[Hoffmanns eventyr]]'' (''[[Belle nuit, ô nuit d'amour]]''), og [[Frédéric Chopin]]s [[Barcarole (Chopin)|Barcarole i Fiss-dur]] for piano.

==Beskrivelse==
En barcarole har en rytme som minner om gondolierens bevegelse når han skyver gondolen fremover, det er nesten uten unntak et moderat 6/8-dels tempo.<ref name="Harvard">Randel, ''Harvard Dictionary of Music''</ref>

Mens de mest kjente barcarolene ble til i [[Romantisk musikk|romantikken]], var sjangeren så kjent på 1800-tallet at [[Charles Burney|Burney]] skrev at den var en type musikk som ble meget godt likt av «collectors of good taste» (de som samler god smak) i ''The Present State of Music in France and Italy'' (1771).<ref name="Grove">Brown, Maurice: ''New Grove Dictionary of Music and Musicians (1980)''</ref>

==Eksempler==
Den tilsynelatende ukunstlede sentimentale folkesangen som barcarolen utgjorde, ble gjerne brukt i operaer; i tillegg til i ''Hoffmanns eventyr''  ble den også brukt i [[arie]]r skrevet av [[Giovanni Paisiello|Paisiello]], [[Carl Maria von Weber|Weber]] og [[Gioacchino Rossini|Rossini]], mens [[Gaetano Donizetti]] brukte en barcarole for å angi stemningen i scenen fra Venezia i åpningen av operaen ''Marino Faliero'' (1835). Donizettis barcarole ble skrevet for en gondolier med kor, og et annet eksempel finnes i [[Giuseppe Verdi|Verdi]]s ''[[Un ballo in maschera]]'' (Richards arie «Di’ tu se fidele il flutto m’aspetta» i første akt).<ref name="Grove"/>

I ''[[H.M.S. Pinafore]]'' lot [[Arthur Sullivan]] en barcarole spille når sluppen til Sir Joseph Porter (med hans søstre, kusiner og tanter) ankom, og [[Franz Schubert|Schubert]] brukte en lignende stil i noen av sine mest kjente sanger (selv om han ikke anga dette eksakt). Blant disse var «Auf dem Wasser zu singen» («Skal synges på vannet»), D.774.<ref name="Grove"/>

Det er flere eksempler innen den klassiske musikken; blant [[Felix Mendelssohn|Mendelssohn]]s ''[[Lieder ohne Worte]]'', Op. 19, 30 og 62, er det tre «Venetian Gondola Songs»; «Juni» i [[Pyotr Ilyich Tchaikovsky|Tchaikovsky]]s ''[[Årstidene (Tchaikovsky)|Årstidene]]''; [[Charles-Valentin Alkan]]s barcarole i Op. 65 ''Troisième recueil de chants''; [[Béla Bartók]]s «Barcarolla» i [[Out of Doors (Bartók)|''Out of Doors'']]; og [[Anton Rubinstein]], [[Mily Balakirev]], [[Alexander Glazunov]], [[Edward MacDowell]], [[Ethelbert Nevin]] og [[Gabriel Fauré]] har skrevet flere hver.<ref name="Grove"/>

I det 20. århundre ble flere barcaroler skrevet, blant annet av [[Agustín Barrios]] (''Julia Florida''); andre sats i [[Heitor Villa-Lobos|Villa-Lobos]]' Trio No. 2 (1915) (en [[berceuse]]-barcarole); første sats i [[Francis Poulenc]]s Napoli Suite for piano (1925); [[George Gershwin]]s «Dance of the Waves» (1937); [[Ned Rorem]]s tre ''Barcaroles'' for piano, komponert i Marokko (1949); «The Kings' Barcarole» i [[Leonard Bernstein]]s operette ''[[Candide (operetta)|Candide]]'' (1956); og «Agony» i [[Stephen Sondheim]]s musical ''[[Into the Woods]]''.

==Se også==
* [[Canzone Napoletana]]

==Referanser==
* ''The New Harvard Dictionary of Music'', ed. Don Randel.  Cambridge, Massachusetts, Harvard University Press, 1986.  ISBN 0-674-61525-5
* Brown, Maurice, «Barcarolle», in ''The New Grove Dictionary of Music and Musicians'', ed. Stanley Sadie.  20 vol.  London, Macmillan Publishers Ltd., 1980.  ISBN 1-56159-174-2
<references />

==Eksterne lenker==
* [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclop%C3%A6dia_Britannica/Barcarole Encyclopaedia Britannica 1911 på Wikisource]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Italiensk kultur]]
[[Kategori:Venezia]]
[[Kategori:Musikalske former]]