Redigerer Barbu Jernverk

'''Barbu jernverk''' var et av Norges eldste [[jernverk]] som vi vet var i drift fra [[1630-tallet]] til slutten av [[1650-tallet]].

Verket var basert på [[malm]] fra jerngruvene som lå like ved. Barbu gruve og [[Langsæ gruve]] lå øst for Barbuelva på Langsæ.

På [[1650-tallet]] stanset driften helt, vesentlig av mangel på kull fra lokale [[kullmile]]r, men det var også problemer med liten og ujevn vannføring i Barbuelva. Siste gang masovnen var i drift var [[1657]], og der ble  smidd litt stangjern et par år etter. 

Eierne av Baaseland jernverk som ble opprettet [[1665]] og senere fikk navnet [[Næs jernverk]], fikk kjøpe Barbu gård og rester av det nedlagte Barbu verk av kongen som eide det.

Gruvedriften i [[Arendalsfeltet]] ble ganske omfattende i løpet av 1600-tallet og driften var basert på [[fyrsetting]] og behovet for [[setteved]] var stort. Dette konkurrerte med produksjon av trekull til jernverket. Bare i begrenset grad kunne gruvedrift og jernverk holde til i samme område.<ref> [https://www.nb.no/items/ad333ac9a60d09afbdc13b474272b56c?page=57&searchText=setteved  ]</ref> I Arendalsfeltet ble gruvedrift prioritert, mens malmen ble videreforedlet i en rekke jernverk lenger øst. 

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
*Ingeborg Fløystad: ''Fortuna'' nr. 3, artikkel: «Barbo jernverk», Næs jernverksmuseum, Tvedestrand 2007
*Bjørn Ivar Berg: Gruveteknikk ved Kongsberg sølvverk 1613 - 1914.  Bergverksmuseet 1994.

[[Kategori:Kjemiske industrianlegg i Norge]]
[[Kategori:Jernverk i Norge]]
[[Kategori:Næringsliv i Arendal]]
[[Kategori:Aust-Agders historie]]
[[Kategori:Etableringer i 1574]]
[[Kategori:Historiske jernverk i Norge]]