Redigerer Barbareskpirater

[[Fil:DonAntonioBarcelóConSuJabequeCorreoRindeADosGaleotasArgelinas.jpg|thumb|upright=1.1|Antonio Barcelo, på skipet i midten, generalløytnant for den spanske kongelige armada, kjemper mot algeriske pirater i 1738.]]
[[Fil:Bombardment of Algiers 1816.jpg|thumb|upright=1.1|Angrepet på Alger i 1816. Maleri av Thomas Whitcombe.]]
'''Barbareskpiratene''' eller '''[[Det osmanske rike|osmanske]] [[korsar]]ene'''<ref>Gresh, Geoffrey F.; Keskin, Tugrul (2018): ''US Foreign Policy in the Middle East From American Missionaries to the Islamic State''. Routledge. ISBN 978-1-351-16962-2; s. 1985. </ref> var hovedsakelig [[muslim]]ske [[pirat]]er og [[Kaperfart|kapere]]er fra de nordafrikanske områdene som nå er statene [[Tunis]], [[Marokko]] og [[Algerie]]. Dette området var kjent i Europa som [[Barbareskkysten]], men henvisning til [[berbere]].<ref>Murray, Hugh (1841): [https://books.google.com/books?id=gvpLAQAAMAAJ&dq=barbary+coast+berber&pg=PA5 ''The Encyclopædia of Geography: Comprising a Complete Description of the Earth, Physical, Statistical, Civil, and Political'']. Lea and Blanchard.</ref>

Hovedformålet med angrepene deres var å fange [[slave]]r for [[Slavehandelen på Barbareskkysten|slavehandelen på Barbareskkysten]]. Slaver i Barbareskkysten utgjorde mange [[Etnisitet|etnisiteter]], og av ulike religioner, som [[Kristendom|kristne]], [[Jødedom|jødiske]] eller unntaksvis også muslimske.<ref name="Davis">Davis, Robert (17. februar 2011): [https://www.bbc.co.uk/history/british/empire_seapower/white_slaves_02.shtml «British Slaves on the Barbary Coast»], ''BBC''</ref> Deres plyndring strakte seg over hele [[Middelhavet]], sørover langs Vest-Afrikas atlantiske kyst og inn i Nord-Atlanteren, langs kysten av Vest-Europa, i farvannene i [[Den engelske kanal]] og så langt nord som til [[Færøyene]] og [[Island]]. I tillegg til å beslaglegge handelsskip, drev de på med i angrep og plyndring av europeiske kystbyer og landsbyer, hovedsakelig i Italia, Frankrike, Spania og Portugal, men også på De britiske øyer,<ref name="Davis"/> Nederland og Island,<ref name="review">[https://www.nytimes.com/2010/12/12/books/review/Toll-t.html Omtale av'' Pirates of Barbary''] av Ian W. Toll, ''The New York Times'', 12. desember 2010</ref> men den vestlige delen av Middelhavet var særlig utsatt. Pirataktiviteten varte fra [[1500-tallet]] til begynnelsen av [[1800-tallet]], og både europeiske fartøyer og kyststeder ble angrepet. Hensikten med angrepene var å skaffe [[Slaveri|slaver]] til de [[Nord-Afrika|nordafrikanske]] statene. De mest kjente av barbareskpiratene var salépiratene, som opererte ut fra kystbyen [[Salé]] i Marokko.

Navnet barbaresk er lånt fra fransk ''barbaresque'', fra italiensk ''barbaresco'', som refererte til Barbaria, kystregionen av nordlige Afrika,<ref>[https://www.merriam-webster.com/dictionary/barbaresque «barbaresque»], ''Merriam-Webster Dictionary''</ref> og som har gitt ordet [[berber]].<ref>[https://naob.no/ordbok/berber berber], ''NAOB''</ref>

Pirataktiviteten gikk sterkt tilbake etter det [[Storbritannia|britiske]] angrepet på byen [[Alger]] i [[1816]], der hele den algeriske flåten ble tilintetgjort. Det opphørte helt etter [[Frankrike]]s erobring av [[Algerie]] i [[1830]].

Barbareskstatene (Sjørøverstatene) var opphavet til kallenavnet «Røverstatene» på den kjente fattig[[forstad]]en [[Ruseløkkbakken]] i [[Oslo|Christiania]].<ref>[https://oslobyleksikon.no/side/Rusel%C3%B8kkbakken «Ruseløkkbakken»], ''Oslo Byleksikon''</ref><ref>[https://oslobyleksikon.no/side/R%C3%B8verstatene «Røverstatene»], ''Oslo Byleksikon''</ref>

Flere europeiske land, blant dem [[Sverige]], betalte penger til Barbareskstatene for at deres skip ikke skulle bli kapret av sjørøvere derfra. Etter at Norge kom i union med Sverige i [[1814]] kunne norske skip oppnå samme beskyttelse ved å seile under svensk flagg. Da [[Norges flagg]] ble innført i [[1821]], hadde landet ikke råd til å betale frikjøpspenger til Barbareskstatene, og derfor ble det ikke tillatt å bruke flagget sør for [[Kapp Finisterre]] i [[Spania]]. I sjørøverfarvann måtte begge lands skip føre det nye [[unionen mellom Sverige og Norge|svensk-norske]] unionsflagget, et svensk flagg med «norske» farger i ''kantonen'', det øvre feltet nærmest stangen. Det var først i [[1838]] at det norske flagg ble tillatt brukt i fjernere farvann, flere år etter at piratvirksomheten hadde opphørt ved franskmennenes erobring av Nord-Afrika i 1830.

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==

* Ødegaard, Torbjørn (2012): ''Nordiske slaver - Afrikanske herrer, Bind 1 - Jeg manglede intet uden friheten - Om bergensmatrosen Hans Jochum Schrams slaveri i Tunis (1747-1750)'', Kystforlaget, 1672 Kråkerøy, ISBN 978-82-994533-3-2
* Ødegaard, Torbjørn (2021): ''Nordiske slaver -'' ''Afrikanske herrer, Bind 2 -'' ''Tyrkerranet - Om norske, danske og islandske slaver i Algier og Marokko inntil 1650'', Kystforlaget, 1672 Kråkerøy, ISBN 978-82-994533-6-3

== Eksterne lenker ==

* [http://www.dagbladet.no/magasinet/2006/05/15/466255.html «Tok tusenvis av nordmenn som slaver»], artikkel i ''Dagbladet'' 15. mai 2006

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Piratvirksomhet]]
[[Kategori:Maritim historie]]