Redigerer Barack Obama

{{Beskyttet side|liten=ja}}
{{Infoboks politiker
| navn = Barack Obama<br /><small>Barack Hussein Obama II<br />[[Fil:Nobel Prize Text Logo Gray.png|center|80px|[[Nobels fredspris]] [[2009]]]]</small>
| verv = [[Amerikas forente stater|USAs]] 44. [[USAs president|president]]
| periode = [[20. januar]] [[2009]]–[[20. januar]] [[2017]]
| forgjenger = [[George W. Bush]]
| etterfølger = [[Donald J. Trump]]
| vara = [[USAs visepresident|Visepresident]]
| varanavn = [[Joe Biden]]
| verv2 = [[USAs senat|Senator]]
| valgkrets2 = [[Illinois]]
| periode2 = [[2005]]&ndash;[[2008]]
| forgjenger2 = [[Peter Fitzgerald]]
| etterfølger2 =  [[Roland Burris]]
| verv3 = Senator i [[Senatet (Illinois)|Illinois’ senat]]
| periode3 = [[1997]]&ndash;[[2004]]
| forgjenger3 = [[Alice Palmer]]
| etterfølger3 = [[Kwame Raoul]]
| nasjonalitet = [[USA]]<!-- Overstyrer Wikidata, som henter inn henvisninger til konspirasjonsteorier -->
}}
[[Fil:ElectoralCollege2008.svg|thumb|Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i [[2008]]. Blå stater stemte for Barack Obama, røde for [[John McCain]]. Obama seiret med 365 valgmannsstemmer, mot 173 for McCain.]]
[[Fil:LuoVillage.jpg|thumb|Barack Obama sr. var kenyaner og tilhørte [[Luo (Kenya og Tanzania)|luostammen]]. Bildet viser en tradisjonell luo-landsby]]

'''Barack Hussein Obama II''' (født 1961) er en [[USA|amerikansk]] jurist og politiker som var USAs 44. [[USAs president|president]] fra 2009 til 2017.

Obama representerer [[Det demokratiske parti (USA)|Det demokratiske parti]] og var den første [[afroamerikaner]]en som ble USAs president.

Obama var tidligere [[senator]] for [[Illinois]] og var da den eneste afroamerikaneren i [[USAs senat]], og den femte i USAs historie.<ref>[http://www.senate.gov/pagelayout/history/h_multi_sections_and_teasers/Photo_Exhibit_African_American_Senators.htm Breaking New Ground – African American Senators]: «When Senator Barack Obama of Illinois took the oath of office on January 3, 2005, he became the fifth African American to serve and the third to be popularly elected.» Fra det amerikanske Senatets nettsider, besøkt 8. januar 2008.</ref> Han trakk seg fra Senatet etter seieren i [[Presidentvalget i USA 2008|presidentvalget]] 16. november 2008 fordi han ikke kunne sitte som medlem i den lovgivende forsamlingen etter å ha blitt innsatt som president. Obama ble gjenvalgt i 2012. 

Etter å ha sittet mindre enn et år som president ble han tildelt [[Nobels fredspris]] i 2009.

Han er gift med den tidligere advokaten [[Michelle Obama]], født Robinson, og de har to døtre sammen.

== Bakgrunn og oppvekst ==
Obamas far, Barack Hussein Obama sr., var [[kenya]]ner fra [[Luo (Kenya og Tanzania)|Luo]]-stammen. Faren hadde to barn med sin kone Kezia før han dro til USA. Han var kommet til USA i 1959, på britisk pass og under et amerikansk assistanseprogram for å bringe lovende [[student]]er fra Kenya til USA. Dette programmet mottok også finansiell støtte fra daværende senator [[John F. Kennedy]], men først fra året etter.<ref>[http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2008/03/29/AR2008032902031.html?hpid=topnews Obama Overstates Kennedys' Role in Helping His Father] - [[Washington Post]] 30. mars 2008</ref> Bestefaren Hussein Onyango Obama (1895-1979) deltok på britisk side under [[andre verdenskrig]]. Etter krigen ble bestefaren involvert i [[Mau Mau-opprøret|Mau Mau]] som var en uavhengighetsbevegelse i Kenya og ble arrestert av den britiske kolonimakten i 1949. Han satt et par år i fengsel der han ble utsatt for [[tortur]].<ref>{{Kilde avis|tittel=Revealed: Britain's torture of Obama's grandfather|url=https://www.theguardian.com/world/deadlineusa/2008/dec/03/obama-grandfather-maumau-torture|avis=The Guardian|dato=2008-12-03|besøksdato=2023-05-14|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Owen|etternavn=Bowcott}}</ref><ref>{{Kilde avis|tittel=Mau Mau veterans to sue Britain over torture and illegal killings in Kenya|url=https://www.theguardian.com/world/2006/oct/06/kenya.topstories3|avis=The Guardian|dato=2006-10-06|besøksdato=2023-05-14|issn=0261-3077|språk=en-GB|fornavn=Chris|etternavn=McGreal}}</ref> Barack Obama uttalte at behandlingen av bestefaren ikke påvirket hans eget forhold til Storbritannia.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vox.com/2016/4/22/11487098/obama-british-grandfather-kenya|tittel=No, Obama isn't angry that Britain tortured his Kenyan grandfather. But so what if he was?|besøksdato=2023-05-14|dato=2016-04-22|fornavn=Max|etternavn=Fisher|språk=en|verk=Vox}}</ref>

Obamas mor Ann Dunham var fra [[Kansas]].<ref>[https://web.archive.org/web/20080131183320/http://www.chicagotribune.com/entertainment/chi-0703270151mar27%2C0%2C14968%2Cfull.story Obama's mom: Not just a girl from Kansas] – [[Chicago Tribune]] 27. mars 2007</ref> Hun og Obamas far møttes ved [[University of Hawaii]] der Obama sr. hadde fått et utdanningsstipend og Ann Dunham studerte [[antropologi]]. De ble gift i 1960 og Obama ble født [[4. august]] året etter; Ann var da 18 år. Faren hadde fått oppdragelse som [[islam|muslim]], men var blitt [[ateist]] før han møtte Ann Dunham.

Det oppstod et kontrovers om hvor Obama ble født. Offisielle uttalelser var at han ble født på Hawaii, mens enkelte påstås at han ble født i Indonesia eller Kenya. Påstander om at var er født noe annet sted enn Hawaii ble etterhvert motbevist av fødselsattesten og avisklipp, men dette hindret ikke at konspirasjonsteorier om hans fødested stanset helt.<ref>[http://www.dagbladet.no/2011/04/23/nyheter/trump/obama/birthers/16287986/ Dagbladet: Hva driver Trumps detektiver med?]</ref>

Da Barack var to år forlot faren familien og deltok noen semestre i et [[doktorgrad]]sprogram på [[Harvard University]] før han flyttet tilbake til Kenya.

Da Barack var seks år giftet moren seg med en indonesisk mann, Lolo Soetolo, som jobbet i oljeindustrien, og familien flyttet til [[Jakarta]] i [[Indonesia]]. Der gikk han først to år på den [[katolsk]]e skolen Strada Asisia og deretter to år på en offentlig skole åpen for alle trosretninger. Påstander fra januar 2007 om at han hadde gått på en islamistisk [[madrasa]] i barndommen medfører ikke riktighet, men ettersom Indonesia er overveiende muslimsk var det for det meste muslimske elever på i alle fall den andre av skolene.<ref>For detaljer om de første barneskoleårene i Indonesia, se Obama (1995), s. 154, and Obama (2006), s. 274. Se også: {{Cite news |first=Kim |last=Barker |title=Obama Madrassa Myth Debunked |date=25. mars 2007 |url=http://www.chicagotribune.com/news/politics/chi-070325obama-islam-story,0,7180545.story?coll=chi-news-hed&?track=sto-relcon |work=Chicago Tribune |accessdate=2007-11-18 |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080609012907/http://www.chicagotribune.com/news/politics/chi-070325obama-islam-story%2C0%2C7180545.story?coll=chi-news-hed&%3Ftrack=sto-relcon |archivedate=2008-06-09 |url-status=dead |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2007-11-18 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080609012907/http://www.chicagotribune.com/news/politics/chi-070325obama-islam-story%2C0%2C7180545.story?coll=chi-news-hed&%3Ftrack=sto-relcon |arkivdato=2008-06-09 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://www.chicagotribune.com/news/politics/chi-070325obama-islam-story,0,7180545.story?coll=chi-news-hed&%3Ftrack=sto-relcon |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2021-12-19 |arkiv-dato=2008-06-09 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080609012907/http://www.chicagotribune.com/news/politics/chi-070325obama-islam-story,0,7180545.story?coll=chi-news-hed&%3Ftrack=sto-relcon |url-status=unfit }}</ref> Baracks søster, Maya Kassandra Soetoro, ble født 15. august 1970.

Det meste av 1970-tallet bodde Barack på Hawaii hos besteforeldrene mens moren bodde delvis der og delvis i Indonesia.  Bestefaren solgte forsikringer og bestemoren var visepresident i en bank.  Moren ble skilt for andre gang i 1980 og tok doktorgrad i [[antropologi]] i 1992 ved University of Hawaii. Obama var flink på skolen og fikk [[stipend]] på en kostbar [[high school]] (videregående) i [[Waikiki]]. I selvbiografien sin forteller Obama at det var en periode med mye festing, hvor han også prøvde [[marijuana]] og [[kokain]].{{tr}}

Faren hans døde i en trafikkulykke i Kenya da Obama var 21 år, og moren døde av [[kreft]] i 1995, få måneder etter at han ga ut sin [[selvbiografi]] – ''Dreams from My Father''. I boken beskriver Obama sine erfaringer med å vokse opp i morens amerikanske [[middelklasse]]omgivelser. Obamas kunnskap om sin afrikanske far, som han møtte igjen bare én gang da han var i Statene på kort besøk i 1971, hadde han for det meste fra familiefortellinger og fotografier. I boken skriver han at det forhold at faren ikke lignet noen av de andre menneskene rundt familien – «han var helt svart, og min mor var hvit som melk» – var noe han knapt registrerte eller reflekterte over i tidlig barndom. Men som ung voksen slet han med å forene de sosiale forventninger han ble stilt overfor med sin [[multikulturell]]e bakgrunn, skriver han.{{tr}}

Obama har tilkjennegitt et [[kristent]] livssyn.<ref>{{Kilde www|url=https://www.christianitytoday.com/ct/2008/januaryweb-only/104-32.0.html|tittel=Q&A: Barack Obama|besøksdato=2020-12-17|forfattere=|dato=2008|fornavn=Interview by Sarah Pulliam and Ted|etternavn=Olsen|språk=en|verk=ChristianityToday.com|forlag=|sitat=}}</ref>

== Utdannelse ==
Etter videregående skole (''high school'') fikk Obama nytt stipend og begynte studiene ved Occidental College, som er en privat høgskole (''college'') i [[Los Angeles]]. Etter to år fortsatte han studiene ved [[Columbia University]] i [[New York]], hvor han fullførte laveregradsstudiene med fordypning i [[statsvitenskap]]. Etter at han ble uteksaminert i 1983 arbeidet han ett år i New York før han flyttet til [[Chicago]].

I Chicago arbeidet han tre år, blant annet for en kirkelig hjelpeorganisasjon som hjalp arbeidsløse i fattige nabolag. I 1988 forlot han Chicago for, etter tre uker i Europa og fem uker i Kenya, å studere [[juss]] ved [[Harvard Law School]].<ref>[http://www.law.harvard.edu/news/obama-at-hls.html Obama first made history at HLS]</ref> Her ble han den første afroamerikanske presidenten for ''[[Harvard Law Review]]''<ref>{{Kilde avis|tittel=First Black Elected to Head Harvard's Law Review|url=https://www.nytimes.com/1990/02/06/us/first-black-elected-to-head-harvard-s-law-review.html|avis=The New York Times|dato=1990-02-06|besøksdato=2022-03-29|issn=0362-4331|språk=en-US|fornavn=Fox|etternavn=Butterfield|fornavn2=Special To the New York|etternavn2=Times}}</ref> og ble uteksaminert som [[jurist]] i [[1991]] med toppkarakterer.

Tilbake i Chicago deltok Obama i arbeidet med å få velgere til å registrere seg, før han ble ansatt i et advokatfirma som arbeider med [[borgerrettigheter]]. Han underviste også i jus på [[University of Chicago]] i tolv år, noe han fortsatt gjør ved enkelte anledninger.

== Politiker ==
=== Delstatspolitiker ===
Obama ble aktiv i amerikansk politikk i 1992, først på det lokale plan i delstaten Illinois. I Chicago organiserte han da en kampanje for velgerregistrering i en bydel med stor andel afroamerikanere. Kampanjen mobiliserte 150&nbsp;000 potensielle velgere.<ref>{{Kilde www|url =http://www.law.uchicago.edu/faculty/obama/cv.html|tittel =Lebenslauf|besøksdato =2007-03-27|besøkt_dag_måned =|besøkt_måned_dag =|besøksår =|forfatter =|etternavn =|fornavn =|forfatter_url =|medforfattere =|utgivelsesdato =|år =|måned =|format =|verk =University of Chicago Law School|utgiver =|sider =|språk =|doi =|arkiv_url =https://web.archive.org/web/20010509024017/http://www.law.uchicago.edu/faculty/obama/cv.html|arkivdato =2001-05-09|sitat =|url-status=død}}</ref>

Obama ble valgt inn i [[Senatet (Illinois)|Illinois' delstatssenat]] i 1996, fra en valgkrets i det sørlige Chicago. I senatet ble han leder for komiteen for offentlig helse og velferd. Under denne perioden gikk han for å være en overbevist venstreliberaler med særlig engasjement innen sosialpolitikk. Han var en av forfatterne av et lovforslag som tok sikte på å begunstige fattige arbeiderfamilier og arbeidet med et opplegg som ville ha tilgodesett folk uten sykeforsikring.

I 2000 stilte han opp i demokratenes [[primærvalg]] til [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]] i [[Washington, D.C.]], men tapte for den sittende valgkandidaten, demokraten Bobby Bush. Bush fremholdt under sin valgkamp at Obama manglet erfaring, og vant med 61 % av stemmene, mot Obamas 30 %.<ref name="FEC">''[http://www.fec.gov/pubrec/fe2000/ilh.htm 2000 U.S. House of Representatives Results]'', stand 27. oktober 2006</ref>

I 2002 ble Obama gjenvalgt til senatet i Illinois, uten motkandidat. Han initierte en lov som påla politiet å foreta videoopptak av avhør såfremt det dreide seg om saker som kunne lede til [[dødsstraff]]. Dessuten fikk han gjennomslag for at regelmessig, forebyggende [[mammografi]] skulle dekkes av vanlig sykeforsikring.

I en tilbakeskuende artikkel skrev ''[[Washington Post]]'' i februar 2007 at Obama under sin tid i delstatssenatet viste evne til å skape koalisjoner med politiske motstandere.<ref>[[Washington Post]] [http://www.washingtonpost.com/wp-dyn/content/article/2007/02/08/AR2007020802262.html Obama Forged Political Mettle In Illinois Capitol] Sitat: ''„What impressed me about him was his ability in working with people of the opposite party,“ said Mike Lawrence, director of the Public Policy Institute at Southern Illinois University.'' – 26.03.07</ref>
[[Fil:Barack Obama Kohl Center.jpg|thumb|Barack Obama i 2008]]
Samtidig gikk Obama også inn for mindre saker som var mindre populære blant eget velgerunderlag. Han gav allerede høsten 2003 uttrykk for motstand mot «den dumme krigen» i [[Irak]]. Dette var på et tidspunkt da det var overveiende bred oppslutning om regjeringens irakpolitikk i begge de store partier og i den amerikanske befolkning.

=== Senator i Washington D.C. ===
I 2004 gjorde Obama et nytt forsøk på å komme inn i den [[føderal]]e politikken, og ved senatsvalget i november vant han overlegent over den [[Det republikanske parti|republikanske]] kandidaten med 71 % av stemmene.

[[Fil:Maathai and Obama in Nairobi.jpg|thumb|left|På besøk i Kenya 2006, sammen med nobelfredsprisvinner [[Wangari Maathai]].]]
Obamas gjennombrudd på nasjonalt plan skjedde etter hans hovedtale på demokratenes landsmøte i juli samme år. Han var den tredje afroamerikaner som hadde holdt denne nøkkeltalen noensinne, og han var for de fleste en nykommer. Etter dette ble han svært ofte presentert og intervjuet i massemediene. Han klarte tydeligvis å vekke en vedvarende begeistring som ifølge en meningsmåling så sent som i februar 2006 om folks tiltro til de forskjellige senatorer hadde støtte på 71 %, og var med det rangert som den nest mest populære av de 100 senatorene.<ref name="USS">Survey USA: ''[http://www.surveyusa.com/50State2006/100USSenator060221Approval.htm Approval Ratings For All 100 U.S. Senators As Of 02/21/06]'' Sist besøkt 6. mai 2006</ref>

Basert på hans stemmegivning i Senatet, ble Obama av mange regnet som en av USAs mest [[liberal]]e senatorer. I mange spørsmål ønsket han imidlertid å samarbeide med politikere fra det [[Det republikanske parti]]. Ved flere anlededninger uttalte han seg kritisk til [[krigen i Irak]], i motsetning til flere andre presidentkandidater, eksempelvis [[Hillary Clinton]]. {{Ref}} Han stemte likevel for [[bevilgning]]er til Irak-krigen etter at den var igangsatt.

Obama tok aktivt del i senatets innsats for forbedret grensebevoktning og immigrasjonsreform. I 2005 var han medforfatter av lovforslaget «Secure America and Orderly Immigration Act» fremlagt av senator [[John McCain]].<ref>{{Cite news | first=109th Congress, 1st Session | last=U.S. Senate | title=S. 1033, Secure America and Orderly Immigration Act | date=12. mai 2005 | url=http://thomas.loc.gov/cgi-bin/bdquery/z?d109:SN01033: | work=Thomas | accessdate=2008-01-14 | archivedate=2016-07-04 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20160704184523/http://thomas.loc.gov/cgi-bin/bdquery/z?d109:SN01033: | url-status=yes }}</ref> Senere fremla han tre endringsforslag til loven «Comprehensive Immigration Reform Act», de ble vedtatt av senatet i mai 2006, men strandet i [[Representantenes hus (USA)|Representantenes hus]].<ref>{{Cite news |title=Immigration Bill Divides House, Senate |date=22. september 2006 |url=http://www.usatoday.com/news/washington/2006-09-22-immigration_x.htm |work=USA Today |accessdate=2008-01-14 }} Se også: {{Cite news |url=http://obama.senate.gov/press/060525-obama_statement_on_senate_passage_of_immigration_reform_bill/index.html |title=Obama Statement on Senate Passage of Immigration Reform Bill |date=25. mai 2006 |work=Barack Obama U.S. Senate Office |accessdate=2008-01-14 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20080118105919/http://obama.senate.gov/press/060525-obama_statement_on_senate_passage_of_immigration_reform_bill/index.html |archivedate=2008-01-18 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-01-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20080118105919/http://obama.senate.gov/press/060525-obama_statement_on_senate_passage_of_immigration_reform_bill/index.html |arkivdato=2008-01-18 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://obama.senate.gov/press/060525-obama_statement_on_senate_passage_of_immigration_reform_bill/index.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-01-27 |arkiv-dato=2008-01-18 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080118105919/http://obama.senate.gov/press/060525-obama_statement_on_senate_passage_of_immigration_reform_bill/index.html |url-status=yes }}</ref> 
I september 2006 støttet Obama et lignende lovforslag, Secure Fence Act, som autoriserte bygging av gjerder og andre sikkerhetsforanstaltninger langs USAs grense mot [[Mexico]].<ref>{{Cite news |title=Latinos Upset Obama Voted for Border Fence |date=20. november 2006 |url=http://cbs2chicago.com/local/local_story_324192245.html |work=CBS 2 (Chicago) |accessdate=2008-01-14 |url-status=dead |archiveurl=https://web.archive.org/web/20070927231949/http://cbs2chicago.com/local/local_story_324192245.html |archivedate=2007-09-27 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-01-14 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20070927231949/http://cbs2chicago.com/local/local_story_324192245.html |arkivdato=2007-09-27 |url-status=død }} {{Kilde www |url=http://cbs2chicago.com/local/local_story_324192245.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-01-27 |arkiv-dato=2007-09-27 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20070927231949/http://cbs2chicago.com/local/local_story_324192245.html |url-status=unfit }}</ref> President Bush undertegnet loven i oktober 2006, og kalte den «et viktig steg mot immigrasjonsreform.»<ref>{{Cite news| title=President Bush Signs Secure Fence Act | date=26. oktober 2006 |  url=http://georgewbush-whitehouse.archives.gov/news/releases/2006/10/20061026.html | work=White House | accessdate=2008-01-14}}</ref>

I partnerskap først med senator [[Richard Lugar]] og så med senator [[Tom Coburn]] (begge republikanere) introduserte Obama med fremgang to initiativer under sitt eget navn. «Lugar-Obama» dreide seg om skulderavfyrbare missiler og [[antipersonellmine]]r, Coburn-Obama Transparency Act gikk inn for opprettelsen for en webside der alle organisasjoner som mottar føderale tilskudd skulle nevnes og tilskuddene redegjøres for i detalj. I desember 2006 undertegnet president Bush loven Democratic Republic of the Congo Relief, Security, and Democracy Promotion Act, den første føderale lovgivning med Obama som primær forslagsstiller.

Som medlem av Senatets utenrikskomite reiste Obama til Øst-Europa, [[Midtøsten]] og [[Afrika]]. I august 2005 dro han til [[Russland]], [[Ukraina]] og [[Aserbajdsjan]]. Reisen fokuserte på strategier for kontroll med verdens lagre av konvensjonelle våpen, [[biologiske våpen]] og [[masseødeleggelsesvåpen]] som et tiltak for å forhindre terrorangrep. Etter møter med amerikanske militærstyrker i Kuwait og Irak i januar 2006 besøkte Obama [[Jordan]], [[Israel]] og [[de palestinske selvstyreområder]]. På et møte med palestinske studenter to uker før [[Hamas]]' vant parlamentsvalget advarte han at «USA aldri vil anerkjenne seirende Hamaskandidater med mindre gruppen ikke oppgir sin målsetting om å utslette Israel». Hans tredje offisielle utenriksreise førte ham i august 2006 til [[Sør-Afrika]], [[Kenya]], [[Djibouti]], [[Etiopia]] og [[Tsjad]]. Under en fjernsynsoverført tale på [[University of Nairobi]] gikk han skarpt ut mot etniske tvister og mot kenyansk korrupsjon. Talen utløste stor debatt i landet.

Han tiltrakk seg kritikk fra venstrefløyen da han stemte for å bekrefte presidentens nominasjon av [[Condoleezza Rice]] som utenriksminister.

Obama gikk som kongressmann inn for den Irak-resolusjonen som kritiserte krigen og dens forberedelse.<ref>[http://www.youtube.com/watch?v=EhpKmQCCwB8 Barack Obama on Iraq, Opposition from the Start] Sist besøkt 26. mars 2007</ref> Obama utarbeidet også lovforslaget ''Iraq War De-Escalation Act of 2007'', som skulle fryse troppeoppbyggingen i Irak, innlede en gradvis tilbaketrekning og sørge for at alle kamptropper var ute av landet innen april 2008.

I likhet med familien Clinton har Obama vært involvert i en eiendomstvist som har gjort at enkelte har uttrykt tvil om hans vurderingsevne.<ref>[http://www.slate.com/id/2155501/?nav=tap3 Barackwater: For now, Obama's scandal is too small to hurt] - fra nettsiden Slate.com</ref><ref>[http://edition.cnn.com/2008/POLITICS/01/28/rezko.arrest/?imw=Y&iref=mpstoryemail Developer linked to Obama arrested] - fra [[CNN]]</ref><ref>
[http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/usavalg/article2215046.ece Fikk støtte fra tvilsomt hold] artikkel i [[Aftenposten]]</ref>

== Presidentkandidatur og valgkamp ==
[[Fil:ObamaSouthCarolina.jpg|thumb|Valgkamp i [[Sør-Carolina]] i august 2007.]]

Obama erklærte med sitt formelle kandidatur til presidentvalget 2008 under en tale den 10. februar 2007 i [[Springfield (Illinois)|Springfield]] i delstaten Illinois. At han ville gjøre dette, var kjent siden 16. januar. Talen ble holdt på trappen av delstatens tidligere capitol-bygning, der [[Abraham Lincoln]] hadde holdt en epokegjørende tale i 1858. Obama tok opp flere tråder fra denne talen, og kom med en, for presidentkandidater, heller detaljert beskrivelse av sine mål og delmål hvis han blir valgt.

På de fleste områder der en forskjell kan spores markerte han ståsted til venstre for Hillary Clinton, en av demokratene som ifølge meningsmålingene i februar 2007 kunne være hans mest formidable konkurrent om partiets nominasjon som kandidat. I starten ble han godt hjulpet av en frivillig støttespillers lavbudsjettfilm.

Etter en serie seiere i [[Demokratenes nominasjonsprosess til presidentvalget 2008|nominasjonsvalgene]] i februar 2008 gikk han forbi Hillary Clinton i antall delegater til demokratenes nasjonale konvent, og ble for første gang av mange ansett som den som sannsynligvis ville bli seierherre av nominasjonskampen. Han hadde da vunnet ti delstatsnominasjonsvalg på rad.  Han gjorde det godt i de fleste velgersegmenter, men kanskje særlig blant mer liberale demokrater, unge, afroamerikanere, og rike. På det tidspunkt ble valgkampen mellom ham og Clinton bitrere, og den republikanske ledende kandidat, [[John McCain]], begynte å nærmest fortie Clinton og heller markere seg mot Obama som om han ville bli hans motstander.

Den 27. august 2008 ble han etter forslag fra [[Hillary Clinton]] valgt presidentkandidat på demokratenes landsmøte med akklamasjon.

=== Valgkampen mot John McCain ===
I valgkampen valgte John McCain et budskap som liknet [[Ronald Reagan]]s kjernekampanjer fra 1980-tallet – med budskap om å styrke forsvaret og være på vakt mot den ytre fienden fra øst. Ellers gjentok republikanerne et triks fra Bushs kampanjer ved at tilsynelatende objektive organisasjoner ble opprettet for å angripe Barack Obamas forbindelser til terroristen [[William Ayers]].

Obamas medlemskap i Trinity United Church of Christ ble et valgkamptema allerede i mars. Obama ble medlem av denne kirken i 1988.<ref name="UCC">{{Cite news | first=J. Bennett | last=Guess | title=Barack Obama, Candidate for President, is 'UCC' | date=9. februar 2007 | url=http://www.ucc.org/news/barack-obama-candidate.html | work=United Church News | accessdate=2008-01-14 | archiveurl=https://web.archive.org/web/20141029015518/http://www.ucc.org/news/barack-obama-candidate.html | url-status=dead }} {{Kilde www |url=http://www.ucc.org/news/barack-obama-candidate.html |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-18 |arkiv-dato=2014-10-29 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20141029015518/http://www.ucc.org/news/barack-obama-candidate.html |url-status=yes }}</ref> Dette er en [[megakirke]] med 8&nbsp;000 medlemmer, noe som gjør den til den største menighet innen trossamfunnet [[United Church of Christ]].<ref>{{Cite news | first=Mike | last=Allen | title=Obama's Church Accuses Media of Character Assassination | date=16. mars 2008 | url=http://dyn.politico.com/printstory.cfm?uuid=B8BC2AF0-3048-5C12-00FF5C4D53743024 | work=Politico | accessdate=2008-03-16 | url-status=dead | archiveurl=https://web.archive.org/web/20080320205255/http://dyn.politico.com/printstory.cfm?uuid=B8BC2AF0-3048-5C12-00FF5C4D53743024 | archivedate=2008-03-20 | tittel=Arkivert kopi | besøksdato=2008-03-16 | arkivurl=https://web.archive.org/web/20080320205255/http://dyn.politico.com/printstory.cfm?uuid=B8BC2AF0-3048-5C12-00FF5C4D53743024 | arkivdato=2008-03-20 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://dyn.politico.com/printstory.cfm?uuid=B8BC2AF0-3048-5C12-00FF5C4D53743024 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-18 |arkiv-dato=2008-03-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080320205255/http://dyn.politico.com/printstory.cfm?uuid=B8BC2AF0-3048-5C12-00FF5C4D53743024 |url-status=unfit }}</ref> Etter pågående oppmerksomhet fra konservative kritikere fordømte Obama visse politiske utsagn fra avtroppende forstander Wrights mer rasemessig ladede og antiamerikanske prekener.<ref>{{Cite news | first=Alex | last=Johnson | title=Controversial Minister Leaves Obama Campaign | date=14. mars 2008 | url=http://www.msnbc.msn.com/id/23634881/ | work=MSNBC | accessdate=2008-03-16 }} Se også: {{Cite news | first=Mike | last=Allen | title=The Story Behind the Story: Obama's Pastor | date=16. mars 2008 | url=http://dyn.politico.com/printstory.cfm?uuid=B2598630-3048-5C12-00D30CF81CDDDD97 | work=Politico | accessdate=2008-03-16 | url-status=dead | archiveurl=https://web.archive.org/web/20080320231019/http://dyn.politico.com/printstory.cfm?uuid=B2598630-3048-5C12-00D30CF81CDDDD97 | archivedate=2008-03-20 | tittel=Arkivert kopi | besøksdato=2008-03-16 | arkivurl=https://web.archive.org/web/20080320231019/http://dyn.politico.com/printstory.cfm?uuid=B2598630-3048-5C12-00D30CF81CDDDD97 | arkivdato=2008-03-20 | url-status=død }} {{Kilde www |url=http://dyn.politico.com/printstory.cfm?uuid=B2598630-3048-5C12-00D30CF81CDDDD97 |tittel=Arkivert kopi |besøksdato=2008-03-18 |arkiv-dato=2008-03-20 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20080320231019/http://dyn.politico.com/printstory.cfm?uuid=B2598630-3048-5C12-00D30CF81CDDDD97 |url-status=unfit }}</ref>

Et virkningsfullt og legendarisk TV-innslag i valgkampen ble gjentakelsen av Obamas nederlagstale etter tapet i primærvalget i [[New Hampshire]] i januar 2008, hvor hans mantra «Yes We Can» skapte stor begeistring og la grunnlaget både for senere TV-reklamer og en egen musikkvideo. Men den uerfarne Obama måtte også bruke ressurser på å gjøre seg selv og sin politikk bedre kjent for de store, skeptiske velgermassene. 

Obama valgte senator [[Joseph Biden]] som sin visepresidentkandidat. Biden var selv med og kjempet om å bli demokratenes presidentkandidat, men trakk 3. januar 2008 sitt kandidatur etter dårlig oppslutning under nominasjonsvalget i [[Iowa]].

4. november 2008 vant Barack Obama [[Presidentvalget i USA 2008|presidentvalget]] over [[Det republikanske parti (USA)|republikaners]] kandidat John McCain. Han vant 28 av 50 [[USAs delstater|delstater]], Washington, D.C. og en valgmann fra [[Nebraska]], som ga tilsammen 365 [[Valgmannskollegiet (USA)|valgmannsstemmer]]. (270 er nødvendig for flertall i valgmannskollegiet.)

== Presidentperioden ==

=== Innsettelsen og ministerutnevnelser ===
[[Fil:Crowd at National Mall for Obama inauguration 1-20-09 hires 090120-F-6184M-007a.jpg|thumb|Tilskuere samlet på [[National Mall]] for å bivåne innsettelsesseremonien]]
{{utdypende|Innsettelsen av Barack Obama som president 2009}}
Innsettelsen av Obama som president fant sted 20. januar 2009 etter bestemmelsene i den amerikanske grunnloven. Den tradisjonelle amerikanske innsettelsesseremonien markerte begynnelsen på Obamas første periode som president, samt Joe Bidens første periode som visepresident. Temaet for innsettelsen var «En frihetens gjenfødelse», som også markerte at det var 200 år siden [[Abraham Lincoln]]s fødsel.

Obama signerte formelt papirene for sine regjeringsnominasjoner en time etter innsettelsen, og Senatet godkjente seks av Obamas ministerutnevnelser senere på innsettelsesdagen.

=== Regjering ===

{{Utdypende artikkel|Barack Obamas regjering}}

Sammensetningen av Barack Obamas regjering var klar i midten av desember 2008. Den består av fem kvinner, fire afroamerikanere, tre latinamerikanere, to republikanere, to asiater og én [[Nobelprisen|nobelprisvinner]]. Obama varslet i forkant at han ønsket seg en regjering som representerte både politisk bredde og det etniske mangfoldet i USA.

Flere kvinnegrupper, som var blant Obamas viktigste støttespillere i valgkampen, kritiserte at det er for få kvinner blant regjeringsmedlemmene. Meningsmålinger viste at 75 prosent av de spurte er fornøyd med Obamas regjeringsmedlemmer.{{Tr}}

=== Nobels Fredpris ===
[[Fil:Obama_Nobel_Peace_Prize_2009_Harry_Wad1.jpg|thumb|Obama taler ved Nobels fredspris 2009 {{Byline|Harry Wad}}]]
9. oktober 2009 meddelte [[Den Norske Nobelkomite|Nobelkomitéen]]s leder [[Thorbjørn Jagland]] at Barack Obama ble tildelt Nobels fredspris for [[2009]]. Tildelingen hadde følgende begrunnelse:
{{Sitat|Obama får fredsprisen for sin ekstraordinære innsats for å styrke demokrati og mellomnasjonalt samarbeid. Han har som president skapt et nytt klima i internasjonalt diplomati der dialog og forhandlinger foretrekkes som virkemidler.|<ref>[[NRK]] 9. oktober 2009 [http://nrk.no/nyheter/nobels_fredspris/1.6810549 ''Barack Obama får fredsprisen'']</ref>}}
President Obama er den tredje sittende amerikanske president som blir tildelt Nobels fredspris. [[Theodore Roosevelt]] vant prisen i 1906 og [[Woodrow Wilson]] vant i 1919. Tidligere president [[Jimmy Carter]] vant prisen i 2002, mens tidligere visepresident [[Al Gore]] delte prisen i 2007 med [[FNs klimapanel]].<ref>[http://nobelprize.org/nobel_prizes/peace/laureates/index.html Alle Nobels fredspris vinnere], Nobel Foundation.</ref> Obama vant prisen ni måneder etter innsettelsen som president.

== Forfatter ==
* ''Å leve en drøm'' (''Dreams from My Father'') – (1995) selvbiografi (utgitt på norsk i 2008 av Damm forlag)
* ''The Audacity of Hope'' – (2006) politisk grunnlag
* ''Of thee I sing - letters to my daughters''<ref>[https://www.barnesandnoble.com/b/contributor/barack-obama/_/N-2uxy Bøker av Obama, ''barnesandnoble.com]</ref>
Etter suksessen med sin første bok fikk Obama en avtale på 1,9 millioner [[Amerikansk dollar|dollar]] for å skrive tre bøker. ''The Audacity of Hope'' ble utgitt 17. oktober 2006 og omhandler Obamas politiske syn. Han har også skrevet en selvbiografi som foreligger i norsk [[oversettelse]], og en bok til døtrene sine.

== Gjenvalg i 2012 ==
[[Fil:ElectoralCollege2012.svg|thumb|Kart som viser resultatet av presidentvalget i USA i 2012. Blå stater stemte for Barack Obama, røde for [[Mitt Romney]]. Obama seiret med 332 valgmannsstemmer, mot 206 for Romney.]]
{{Utdypende artikkel|Presidentvalget i USA 2012}}
Etter sin første periode som president stilte Obama til gjenvalg mot [[Mitt Romney]], som ble nominert som republikanernes kandidat under det republikanske landsmøtet fra 27. til 30. august 2012.

Obama ble sterkt utfordret av republikanernes kandidat, og valgkampen handlet i stor grad om økonomi, velferd og innenrikspolitiske spørsmål.{{tr}}

Etter en hard og intens valgkamp endte Barack Obama med 332 valgmannsstemmer mot Mitt Romneys 206. I alt fikk han 51,0% av det totalt avgitte antall stemmer, mens Romney fikk 47,3%.<ref name="WPpres">{{Kilde www
| url=http://www.washingtonpost.com/wp-srv/special/politics/election-map-2012/president/
| tittel=2012 Presidential Election Results
| utgiver= [[The Washington Post]]
| dato=7. november 2012
| besøksdato=7. november 2012
| språk=Engelsk
}}</ref>

== Støtte til homofilt ekteskap ==
Den 9. mai 2012 kunne [[CBS|CBS News]] vise til et intervju med Obama, hvor han sa at han støtter homofiles rettigheter til å gifte seg.<ref>{{Kilde www|tittel=Obama quotes on same-sex marriage |url=http://www.cbsnews.com/8301-501708_162-57431203/obama-quotes-on-same-sex-marriage/ |verk=[[The Associated Press]] |utgiver=[[CBS|CBS NEWS]] |dato=9. mai 2012 |besøksdato=2012-05-19 |arkiv_url=https://web.archive.org/web/20120510120453/http://www.cbsnews.com/8301-501708_162-57431203/obama-quotes-on-same-sex-marriage/ |arkivdato=2012-05-10 |url-status=død }}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=President Obama Officially Affirms His Support for Same-Sex Marriage|url=http://www.youtube.com/watch?v=kE2x27AEKZY|verk=CBS NEWS|utgiver=YouTube|dato=9. mai 2012|besøksdato=2012-05-19}}</ref>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielt nettsted}}
* {{Filmperson}}
* {{Musikklenker}}
* {{Somelenker}}
;Taler og sitater
* [http://www.youtube.com/watch?v=eWynt87PaJ0 Obama - tale til Demokratiske konvent] - 2004
* [http://www.youtube.com/watch?v=yqoFwZUp5vc Obama vinnertale etter primærvalg i Iowa] - 3. januar 2008
* [http://www.youtube.com/watch?v=Fe751kMBwms Obama tapertale etter primærvalg i New Hampshire] - «Yes we Can», 8. januar 2008
* [http://www.youtube.com/watch?v=Q-9ry38AhbU Obama tale i Berlin] - 24. juli 2008
* [http://www.youtube.com/watch?v=yZCrIeRkMhA Obama blir presidentkandidat] - Demokratiske konvent, 28. august 2008
* [http://www.youtube.com/watch?v=HlZt5iN96iM Obama taler om den økonomiske krisa] - 16. september 2008
* [http://www.youtube.com/watch?v=pWe7wTVbLUU Obama - «A more Perfect Union»] - Philadelphia, 2008
* [http://www.youtube.com/watch?v=HfHbw3n0EIM Obamas seierstale valgnatten] i Chicago, 4. november 2008
* [http://www.youtube.com/watch?v=VjnygQ02aW4 Obamas innsettelsestale] - 19. januar 2009
* [http://www.youtube.com/watch?v=6BlqLwCKkeY President Obamas tale til verdens muslimer] - Kairo, 4. juni 2009
* [http://www.youtube.com/watch?v=XAwQRsaD6KI President Obamas Nobeltale] - Oslo, 10. desember 2009
* [http://www.youtube.com/watch?v=Gh76oepKFc8 Obama taler om BP-ulykken i Mexicogulfen] - 2010
{{Wikiquote|Barack Obama}}
{{Wikisource|Author:Barack Obama}}
;Annet
* [https://web.archive.org/web/20080907154055/http://obama.senate.gov/ Barack Obama nettside i Senatet (engelsk)]
* [http://www.aftenposten.no/nyheter/uriks/usavalg/article2376489.ece Barack Obama: Slik nådde han toppen] (Tidslinje på Aftenposten.no)
* [http://www.dagbladet.no/magasinet/2004/07/29/404149.html Ble stjerne over natta] (Dagbladet, 29. juli 2004) (Den aller første artikkel om Obama i Dagbladet)
{{CongLinks|congbio=o000167|votesmart=9490|washpo=Barack_Obama|govtrack=400629|cspan=|ontheissuespath=Barack_Obama.htm|surge=|legistorm=76/Sen_Barack_Obama.html|fec=S4IL00180|opensecrets=N00009638|followthemoney=17677|nyt=|findagrave=}}

{{Start boks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Peter Fitzgerald]]|Hva=[[Liste over senatorer fra Illinois|Klasse 3-senator fra Illinois]]|Startår=2005|Sluttår=2008|Etterfølger=[[Roland Burris]]}}
{{Verv|Forgjenger=[[George W. Bush]]|Hva=[[Liste over USAs presidenter|Amerikas forente staters president]]|Startår=2009|Sluttår=2017|Etterfølger=[[Donald Trump]]}}
{{Sluttboks}}

{{Amerikanske presidenter}}
{{Barack Obamas regjering}}
{{Nobels fredsprisvinnere 2001–2025}}
{{Årets person Time 2001–2025}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Obama, Barack}}
[[Kategori:Barack Obama| ]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere fra USA]]
[[Kategori:Nobelprisvinnere (fred)]]
[[Kategori:Alumni fra Harvard Law]]
[[Kategori:Medlemmer av Det demokratiske parti (USA)]]
[[Kategori:Personer fra krigen mot terror]]
[[Kategori:Personer fra krigen i Irak]]
[[Kategori:Personer fra krigen i Afghanistan (2001–2021)]]
[[Kategori:personer fra Honolulu]]