Redigerer Baphomet

[[Image:Baphomet.png|thumb|Fantasifiguren Baphomet, «sabbatsgeita»,<ref name="Henrikson">{{ Kilde bok | forfatter = Henrikson, Alf (1905-1995) | utgivelsesår = 1986 | tittel = Heksikon: en eventyrlig oppslagsbok | isbn = 8252511309 | utgivelsessted = [Stabekk] | forlag = Den norske bokklubben | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014070907021 | side = 62}}</ref> framstilt av den franske [[okkultist]]en [[Eliphas Levi|Eliphas Lévi]] i ''Dogme et Rituel de la Haute Magie'' [[1856]].<ref name="Lévi bind to">[https://archive.org/details/b24884340_0002/page/n7/mode/2up Éliphas Lévis tegning av «sabbatsgeita» i andre bind av ''Dogme et Rituel de la Haute Magie'' (utgave fra 1861)]</ref> Figuren tolkes i vår tid ofte som [[Satan]], men har [[symbolikk]] fra flere religiøse og [[mystisisme|mystiske]] tradisjoner. Ifølge Lévi representerer motivet blant annet [[dualisme]]n og balansen i verdensaltet og dobbeltnaturen kropp og sjel, mann og kvinne, godt og vondt og så videre.]]

'''Baphomet''', '''Bafomet''' eller '''Baffomet''' (fra [[middelalderlatin]] ''Baphometh'', ''baffometi'', [[oksitansk]] ''Bafometz'', tidligere forklart, trolig uriktig,<ref>{{Kilde oppslagsverk|tittel=baffomet|url=http://snl.no/baffomet|oppslagsverk=Store norske leksikon|dato=2019-10-07|besøksdato=2022-01-26|språk=nb}}</ref> som en forvanskning av ''Mahomet'', latiniseringen av [[Mohammad]])<ref>{{ Kilde bok | forfatter = King, Francis X. | utgivelsesår = 1996 | tittel = Magi & mystikk: reiser i det ukjente | isbn = 8205239509 | isbn = 8252528449 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Gyldendal | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010040603019 | side = 85}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Hartveit, Karl Milton | utgivelsesår = 1994 | tittel = De skjulte brødre: frimureriet - myter og virkelighet | isbn = 8273844404 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Ex libris | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008062404147 | side = 45}}</ref><ref name="Norman 120">{{ Kilde bok | forfatter = Cohn, Norman (1915-) | utgivelsesår = 1997 | tittel = Europas indre demoner: demoniseringen av kristne i middelalderen | isbn = 8290425236 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Humanist forl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010042608046 | side = 120}}</ref> er navn på en antatt, [[paganistisk]] [[guddom]] i [[kristen]] [[folketro]] på 1000-tallet med ukjent opprinnelse. «Baphomet» ble særlig brukt om et avgudsbilde som ble knyttet til [[Tempelridderordenen]] på begynnelsen av 1300-tallet. 

I [[1856]] brukte den franske forfatteren og okkultisten [[Éliphas Lévi]] navnet på en figur han satt sammen av ideer fra [[jødedom]], [[mystisisme]], [[magi]] og [[alkymi]] som et [[symbol]]sk uttrykk for [[dualisme]], [[balanse]], [[heksesabbat]]er med mer. Han tegnet Baphomet som en sittende, [[humanoid|menneskeliknende]] [[demon]] med geitehode, vinger og kvinnebryst. Lévis «sabbatsgeit»<ref name="Henrikson"/> (''le bouc du sabbat'') er beholdt som motiv i [[okkultisme]]n og tolkes som [[Satan]] i nyere [[satanisme]]. Bukkefiguren forekommer flere steder i vår tids [[populærkultur]].

==Historikk==

Under ''Le procès de l'ordre du Temple'' i Sør-Frankrike fra 1307, rettssaker som [[inkvisisjonen]] førte mot medlemmer av Tempelridderordenen for påstått [[kjetter]]virksomhet, [[avgudsdyrkelse]] og annet,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Biedermann, Hans | utgivelsesår = 1992 | tittel = Symbolleksikon | isbn = 8202135931 | isbn = 8252516823 | isbn = 9788202135935 | utgivelsessted = [Oslo] | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2007110800013 | side = 60}}</ref> ble «Baphomet» brukt som betegnelse for et [[hedensk]] [[idol|gudebilde]],<ref name="Norman 120"/> et symbol i form av et skjeggete mannshode.<ref name="SNL baffomet">baffomet i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. januar 2022 fra https://snl.no/baffomet</ref> Tempelridderne tilhørte en katolsk ridderorden som ble stiftet i 1119 og oppløst da rettssakene ble avsluttet i 1312. 

På 1800-tallet ble navnet kjent gjennom bøker som handlet om undertrykkelsen av tempelridderne og deres [[gnostiske lære]]. Baphomet har seinere feilaktig blitt knyttet til [[frimurerne]]s hemmelige ritualer nettopp som «tempelriddernes gud».<ref name="Norman 120"/><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Holm, Edvard (1833-1915) | utgivelsesår = 1874 | tittel = Verdenshistorie efter Cesare Cantù: Storia universale | utgivelsessted = København | forlag = Forlagsbureauet i Kjøbenhavn | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2012121007148 | side = 399}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Øverland, O.A. (1855-1911) | utgivelsesår = 1900 | tittel = Korstogenes Historie | utgivelsessted = Kristiansund | forlag = Tvedtes Forlag | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2010052606056 | side = 473}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Church, J. R. | utgivelsesår = 1992 | tittel = Verdens herskere?: den skjulte plan for den antikristelige maktovertagelse | isbn = 8291168008 | utgivelsessted = Tønsberg | forlag = Elihu menigheten | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2016091508070 | side = 72}}</ref> 

===Illustrasjon fra 1856===

Navnet Bephomet fikk ny betydning som symbol for okkultisme og satanisme gjennom boka ''Dogme et rituel de la haute magie'' som kom i 1856.<ref name="Lévi bind to"/> Der tegnet den franske forfatteren og okkultisten [[Eliphas Levi|Éliphas Lévi]] (1810–1875) en [[demon]]liknende skikkelse som han ga dette navnet. Skikkelsen er framstilt med vinger, kvinnebryst, geitebukkhode og klover, sittende på en klode og pekende oppover og nedover med to utstrakte fingre på hver hånd. Over hodet på figuren brenner en flamme, i panna er et [[pentagram]] (femtagget stjerne), i fanget står en [[merkurstav]] med en mørk og en lys slange, på armene er skrevet de latinske ordene ''solve'' («løse opp») og ''coagula'' («størkne/koagulere»), og bak er en hvit og svart månesigd.

«Sabbatsgeita» (''le bouc du sabbat'') representerer ifølge Lévi blant annet [[dikotomi]]en i verdensaltet og dobbeltnaturen kropp og sjel, mann og kvinne, himmel og helvete, natt og dag og godt og ondt. Han knytter den til magi, [[heksesabbat]]er og annet. Motivet setter sammen deler fra jødedom (fortellingen om [[syndebukk]]en), tempelriddersagn (Baphomet som guddom), forbindelsen mellom «der oppe» og «her nede», alkymi (''solve'' og ''coagula''), fruktbarhetsreligion (mannlige og kvinnelige attributter),<ref name="SNL">Winje, Geir: Eliphas Levi i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 26. januar 2022 fra https://snl.no/Eliphas_Levi</ref> astrallyset, mannlig seksualitet og mer:

{{sitat|Bukken som er representert i vår [[Frontispis (bok)|frontispis]] (tittelillustrasjon), bærer på pannen tegnet til pentagrammet, med én spiss oppover, som et symbol på lys; han gjør med begge hender tegnet for okkultismen, og viser over [[Chesed]]s hvite måne, og under [[Geburah]]s svarte måne. Dette tegnet uttrykker den perfekte [[harmoni]]en mellom [[barmhjertighet]] og [[rettferdighet]]. Den ene armen tilhører en kvinne, den andre en mann, som i [[Heinrich Khunrath]]s [[androgyn]], hvis egenskaper vi måtte kombinere med vår geit, siden det er ett og samme symbol. Intelligensens fakkel som skinner mellom dens horn, er det magiske lyset for universell balanse; det er også [[sjel]]ens skikkelse hevet over [[materie]]n, selv om den klamrer seg til selve materien, slik flammen er bundet til fakkelen. Dyrets stygge hode uttrykker synderens skrekk, fordi den fysiske manifestasjonen alene er ansvarlig og må bære straffen for alltid: for sjelen er ufølsom til sin natur, og lider kun når den materialiserer seg. [[Caduceus]] (merkurstav), som tar plassen til [[forplantningsorgan]]et, representerer [[evig liv]]; magen dekket med skjell er vann; sirkelen over er atmosfæren; fjærene som følger bak er fuglens flyktige emblem; [[menneskeheten]] er representert ved de to brystene og de androgyne armene til denne [[sfinks]]en fra de okkulte vitenskaper.|[[Éliphas Lévi]] i ''Dogme et rituel de la haute magie'' (1856)
<ref>{{cite book |last=Lévi |first=Éliphas |author-link=Éliphas Lévi |title=Dogme et rituel de la haute magie |language=fr |url=https://archive.org/details/bub_gb_KFOi-CfETNIC |year=1861 |publisher=G. Baillière |page=[https://archive.org/details/bub_gb_KFOi-CfETNIC/page/n230 211] |quote= Le bouc qui est représenté dans notre frontispice porte sur le front le signe du pentagramme, la pointe en haut, ce qui suffit pour en faire un symbole de lumière; il fait des deux mains le signe de l'occultisme, et montre en haut la lune blanche de Chesed, et en bas la lune noire de Géburah. Ce signe exprime le parfait accord de la miséricorde avec la justice. L'un des ses bras est féminin, l'autre masculin, comme dans l'androgyne de Khunrath dont nous avons dû réunir les attributs à ceux de notre bouc, puisque c'est un seul et même symbole. Le flambeau de l'intelligence qui brille entre ses cornes, est la lumière magique de l'équilibre universel; c'est aussi la figure de l'âme élevée au-dessus de la matière, bien que tenant à la matière même, comme la flamme tient au flambeau. La tête hideuse de l'animal exprime l'horreur du péché, dont l'agent matériel, seul responsable, doit seul à jamais porter la peine: car l'âme est impassible de sa nature, et n'arrive à souffrir qu'en se matérialisant. Le caducée, qui tient lieu de l'organe générateur, représente la vie éternelle; le ventre couvert d'écailles c'est l'eau; le cercle qui est au-dessus, c'est l'atmosphère; les plumes qui viennent ensuite sont l'emblème du volatile; puis l'humanité est représentée par les deux mamelles et les bras androgynes de ce sphinx des sciences occultes.}}</ref>}}

===Tolkninger===
Lévis tobindsverk inneholdt flere visualiseringer av viktige forestillinger i moderne okkultisme. Hans tegninger har påvirket denne kulturen siden.<ref name="SNL"/> 

Etter at Lévis tittelillustrasjon ble brukt som grunnlag for en tegning av [[Djevelen]] i en serie [[tarotkort]], har Baphomet særlig blitt forvekslet med Satan. Den engelske okkultisten [[Aleister Crowley]] (1875–1947) knyttet navnet og figuren til sin egen satanskikkelse,<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Winje, Geir (1955-) | utgivelsesår = 1999 | tittel = Fra bønn til magi: nye religioner og menneskesyn | isbn = 8276342299 | utgivelsessted = Kristiansand | forlag = Høyskoleforl. | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008090100088 | side = 225}}</ref><ref>{{ Kilde bok | forfatter = Arlebrand, Håkan | utgivelsesår = 1993 | tittel = Det ukjente: om okkultisme og åndelighet i en ny tidsalder | isbn = 8253142498 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Luther | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008061200010 | side = 186}}</ref> og Baphomet er symbol på Djevelen i moderne satanisme, også tegnet som et bukkehode innskrevet i et oppnedvendt («behornet») pentagram.<ref>{{ Kilde bok | forfatter = Sandell, Lars Ludwig | utgivelsesår = 1997 | tittel = Satanisme, ungdomsopprør eller religion | isbn = 8291801002 | utgivelsessted = Kristiansand | forlag = Sandell media | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2017040448060 | side = 136}}</ref>

==Referanser==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Esoterisme]]
[[Kategori:Satanisme]]
[[Kategori:Demoner]]
[[Kategori:Skikkelser fra folketroen]]