Redigerer Bank

{{Andrebetydninger}}
[[Fil:Bishopsgate2.jpg|thumb|right|Bishopsgate i [[City of London]], et av verdens største finanssentre.]]
En '''bank''' er en finansiell institusjon som tar imot innskudd, utsteder kreditt og i samme prosess oppretter [[pengemengde]]n. 

Opprinnelig lånte bankene ut kunders innskudd (eks. [[gull]]), men da publikum begynte å foretrekke bankenes innskuddsbevis som penger begynte bankene å utstede innskuddsbevis ved utlån uten at det fantes tilsvarende fysiske innskudd. Denne praksisen har fortsatt frem til i dag, men er lovregulert. Ordet ''innskudd'' har blitt synonymt med ''konti'' mens fysiske innskudd består av det opprinnelige innskuddsbeviset, [[sedler|''papirpenger'']].

Det hendte at kundene ville innløse flere innskuddsbevis enn det banken hadde innskudd til å gi. Konsekvensen var bankkonkurser som banet veien for [[sentralbank]]er som kunne gi nødlån til banker i krise. Bankenes innskuddsbevis som kun var innløsbare hos utstederbanken ble erstattet med innskuddsbevis fra sentralbanken. Sentralbanken oppbevarte gull og bankene oppbevarte innskuddsbevis fra sentralbanken. Bankene opprettet deretter penger ved kontoføring og [[sjekk]]hefter. I moderne tid gjøres dette elektronisk og med [[betalingskort]].

Bankenes innskuddsbevis fra sentralbanken kalles bankens [[ansvarlige kapital]] og må ved lov tilsvare minst 8 prosent av bankens [[forvaltningskapital]] (utlån), et forholdstall kalt [[kapitaldekning]]. Dette er hovedsakelig i form av konti i sentralbanken, men også kontanter trukket fra konto og oppbevart av bankene.

En bank oppretter penger ved at lånetaker signerer et gjeldsbrev ([[verdipapir]]) som lar banken opprette tilsvarende i kreditt på lånetakers konto. Dette kan fritt flyttes til andre kontoer i samme bank. Det kan også flyttes til kontoer i andre banker eller veksles til kontanter, men det minker bankens kapitaldekning. Bankene tilbyr derfor innskuddsrente. Etter hvert som lånet nedbetales opphører kreditten, og pengemengden minker igjen.

Banker tilbyr også betalingsformidling, samt formidling av verdipapirer.

De nåværende globale bankreglene heter [[Basel II]], men Basel III er publisert og er i en innføringsperiode.

== Historie ==
[[Fil:Rembrandt - The Parable of the Rich Fool.jpg|thumb|right|''Pengeveksleren'', maleri ved [[Rembrandt]], 1627]]

{{utdypende artikkel|Bankenes historie}}

Banker har påvirket økonomi og politikk I århundrer. Historisk sett har hovedformålet med en bank vært å skaffe lån til handelsselskaper. Banker forsynte økonomiske midler slik at forretninger var i stand til å gå til innkjøp av lagerbeholdning, og føre inntekten tilbake til bankene igjen når varene var solgt. I århundrer gjorde bankene forretninger med kun handelsnæringen, ikke forbrukerne. Banktjenester har siden blitt utvidet til omfatte tjenester rettet direkte til enkeltpersoner, og risikoen i disse langt mindre transaksjonene er langt mindre da mengden av enkelttjenester er ganske omfattende.

== Etymologi ==
Navnet bank er avledet av det [[italiensk]]e ordet ''banco'', «disk, benk, bord», som ble benyttet under [[renessansen]] av banker i [[Firenze]] som gjorde sine forretninger over en benk dekket av en grønn bordduk.<ref>de Albuquerque, Martim (1855): ''Notes and Queries''. London: George Bell. Side 431.</ref> Bankaktiviteter er dog langt eldre og er blitt sporet tilbake [[antikken]]s tid.

Også selve ordet bank er blitt sporet tilbake til antikkens [[Romerriket|Romerrike]] hvor pengelånere satte opp sine båser i midten av lukkede gårdsplasser kalt ''macella'' på en lang benk kalt en ''bancu'', og fra hvor ordet banco og bank er avledet. Som en pengeveksler investerte handelsmannen ved bancu ikke penger, men konverterte fremmed [[valuta]] til den eneste lovlige betalingsmiddel i Roma – den keiserlige mynt.<ref>Matyszak, Philip (2007): ''Ancient Rome on Five Denarii a Day''. New York: Thames & Hudson. Side 144. {{ISBN|050005147X}}.</ref>

== Drift ==
[[Fil:Pengemengden_2011.png|thumb|350px|Pengemengden i Norge 1996 - 2011. Rosa er den totale pengemengden og er opprettet av bankene. Rød er penger opprettet av sentralbanken (bankenes kontoer i sentralbanken + kontanter i sirkulasjon).]]

Banker har som kredittskapende institusjoner en særegen oppgave i samfunnet og er underlagt egne krav.

=== Kapitaldekning ===
{{utdypende artikkel|Kapitaldekning}}
Fordi bankene lager kreditt er de pålagt å ha minimum 8 prosent (i realiteten lavere) [[ansvarlig kapital]] i forhold til [[forvaltningskapital]] (utlån), kalt kapitaldekning. Fundamentet for dette lånes fra sentralbanken mot pant i verdipapirer og skal dekke kontantuttak, overføring av innskudd til andre banker, lån som misligholdes og andre finansielle tap.

== Banker i Norge==
{{Se også|Liste over banker i Norge}}
I [[Norge]] er det tradisjonelt tre typer banker: [[sparebank]]er (selveid), [[forretningsbank]]er (eid av aksjonærer) og [[statsbank]]er. Virksomheten reguleres av henholdsvis sparebankloven og forretningsbankloven, samt andre lover, da spesielt finansavtaleloven. Banker opererer under [[konsesjon]] og tilsyn fra [[Finanstilsynet]].

Finansmarkedet i Norden er i dag konsolidert, slik som i hele den vestlige verden.

==Galleri==
<gallery>
Deutsche-Bank-Frankfurt-am-Main.jpg|[[Deutsche Bank]]s hovedkontor i [[Frankfurt am Main]]
Mizuho Bank, Ltd. (head office).jpg|[[Mizuho Bank]] i [[Japan]] er en av verdens største banker
Lower Manhattan from Helicopter.jpg|[[Lower Manhattan]], [[New York]] er [[USA]]s finanssentrum og huser blant annet [[Wall Street]]
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* [https://web.archive.org/web/20111019161743/http://www.fno.no/no/Hoved/Statistikk/Bank/ Bankstatistikk fra FNO, bl.a. ti største banker]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Banker| ]]