Redigerer Baneheia-saken

{{Infoboks nyhetshendelse
| tid = Rundt kl. 19.30
| utfall = To jenter, åtte og ti år gamle, voldtatt og drept. Én mann dømt skyldig i ett av drapene, det andre er p.t. uoppklart.
|offer=Lena Sløgedal Paulsen (født 14. mai 1990 – 10 år)<br/>
Stine Sofie Sørstrønen (født 10. mai 1992 – 8 år)
| etterforskere = [[Kripos]]
| domfellelser = Viggo Kristiansen: Domfelt av [[Agder lagmannsrett]], 21 års [[forvaring]]; dommen rettskraftig 2002–2021 og [[Gjenåpning|gjenåpnet]] 2021. Frifinnelse avsagt av [[Borgarting lagmannsrett]] 15. desember 2022; frifinnelsen er rettskraftig<br/>Jan Helge Andersen: Domfelt av Agder lagmannsrett, 19 års fengsel, dommen rettskraftig 2002–
| status = Én domfelt
}}
'''Baneheia-saken''' er en norsk [[straffesak]], og et [[justismord]], som ble begått etter at to jenter ble [[voldtekt|voldtatt]] og [[drap|drept]] i [[Baneheia]] i [[Kristiansand]] 19. mai 2000.

Lena Sløgedal Paulsen (10) og Stine Sofie Sørstrønen (8) ble voldtatt, knivstukket og drept i friluftsområdet Baneheia. I en dom fra 2002 ble [[Viggo Kristiansen]] uskyldig dømt<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/wAPEGd|tittel=Riksadvokaten vil frifinne Viggo Kristiansen|besøksdato=2022-10-22|dato=21. oktober 2022|språk=nb|verk=www.vg.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/riksadvokaten-ber-om-at-viggo-kristiansen-frifinnes-1.16108034|tittel=Riksadvokaten ber om at Viggo Kristiansen frifinnes|besøksdato=2022-10-21|dato=2022-10-21|fornavn=Ingrid Emilie|etternavn=Waaler|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://radio.nrk.no/podkast/dagsnytt_atten/l_d3ea4298-7d72-41d3-aa42-987d7261d3d8|tittel=Baneheia, eierskapsmeldingen og fritt behandlingsvalg – Dagsnytt 18|besøksdato=2022-10-24|språk=no|verk=NRK Radio}}</ref> for voldtekt og drap av Paulsen og Sørstrønen. Saken mot Kristiansen ble besluttet gjenopptatt av [[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker|Gjenopptakelseskommisjonen]] i 2021. [[Jan Helge Andersen]] ble dømt for voldtekt og drap av Sørstrønen. Ugjerningene vekket sterke reaksjoner, og saken fikk bred og langvarig offentlig oppmerksomhet i Norge utover [[2000-tallet]].

Den 21. oktober 2022 meldte [[Norges riksadvokat|riksadvokat]] [[Jørn Sigurd Maurud]] at påtalemyndigheten ville legge ned påstand om frifinnelse av Viggo Kristiansen i gjenåpningssaken, basert på den nye etterforskningen utført av [[Oslo politidistrikt]]. Frifinnende dom i [[Borgarting lagmannsrett]] anses som en formalitet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/riksadvokaten-ber-om-at-viggo-kristiansen-frifinnes-1.16108034|tittel=Riksadvokaten ber om at Viggo Kristiansen frifinnes|besøksdato=2022-10-21|dato=2022-10-21|fornavn=Ingrid Emilie|etternavn=Waaler|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/viggo-kristiansen-vil-mote-i-retten-pa-nytt-1.16148440|tittel=Viggo Kristiansen vil møte i retten på nytt|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Ingrid Emilie|etternavn=Waaler|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> [[Liste over Norges justisministre|Justisminister]] [[Emilie Enger Mehl]] bestemte at det skal gjennomføres gransking av saken. Dommen mot Kristiansen anses som et av de alvorligste [[justismord]] i nyere norsk historie.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/justisministeren-varsler-gransking-av-baneheia-saken-1.16147505|tittel=Justisministeren varsler gransking av Baneheia-saken|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Andreas|etternavn=Krantz|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/beklager-betydelig-rettsskandale/77525621|tittel=Beklager: – Betydelig rettsskandale|besøksdato=2022-10-22|dato=2022-10-21|fornavn=Brage Lie Jor, Ivar Benjamin Østebø, Audun Hageskal, Ralf Lofstad, Bjørge Dahle Johansen, Øistein Norum Monsen, Oda Ording, Caisa Linea Hagfors, Jorun Gaarder, Matias|etternavn=Grinde|språk=no|verk=dagbladet.no}}</ref> 

[[Kommisjonen for gjenopptakelse av straffesaker|Gjenopptakelseskommisjonen]] bestemte i juni 2023 at straffsaken mot Andersen skal gjenopptas etter at Kristiansen ble frikjent og det ene drapet ble stående uoppklart. Kommisjonen var enstemmig i konklusjonen. Samtidig anmeldte Kristiansens advokat Andersen for falsk forklaring.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/saken-mot-jan-helge-andersen-gjenapnes-1.16448323|tittel=Saken mot Jan Helge Andersen gjenåpnes|besøksdato=2023-06-15|dato=2023-06-15|fornavn=Sverre|etternavn=Holm-Nilsen|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

== Bakgrunn ==
Stine Sofie bodde i [[Grimstad]] og Lena bodde i [[Kristiansand]]. Da drapet skjedde, var begge på besøk hos sine fedre som bodde i samme hus på [[Grim]], rett nord for Kristiansand sentrum. Fredag 19. mai gikk de for å bade i det populære friluftsområdet Baneheia. Jentene ble sist observert badende i [[3. Stampe]] kl. 18.50.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/65641251|tittel=Stines pappa 35 meter unna da jentene ble drept|besøksdato=2019-07-12|dato=2000-09-16|fornavn=Eivind Pedersen Frode|etternavn=Hansen|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref>

Da de ikke kom tilbake, ble det satt i gang fullt søk etter jentene.<ref>{{SNL|Baneheia-saken|Baneheia-saken}}, besøkt 5. august 2024</ref> Likene ble funnet søndag 21. mai 2000 kl. 20.37. De lå skjult i en fjellsprekk vest for tjernet, dekket under granbar. Begge ble funnet med hendene bundet på ryggen. Åstedet var ryddet.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/wEPk64|tittel=Begge jentene funnet drept|besøksdato=2019-07-12|forfattere=|dato=21. mai 2000|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=VG|sitat=}}</ref>

==Etterforskning i 2000–2001==
Etterforskningen ble ledet av kriminalsjef Arne Pedersen ved [[Agder politidistrikt]] og [[Asbjørn Hansen (etterforsker)|Asbjørn Hansen]] fra [[Kripos]]. Jentene ble meldt savnet på fredag og ble funnet påfølgende søndag. Dette ga gjerningspersonen et forsprang på politiet, som startet etterforskningen uten konkrete mistenkte. I begynnelsen av leteaksjonen trodde politiet at jentene hadde gått seg vill<ref name=":2">{{Kilde avis|tittel=NRK Brennpunkt,  2001|avis=NRK|url=https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/2001/OFFD12000401/avspiller|dato=2001}}</ref>, de gjorde derfor ikke etterforskningstiltak ved antatt drap. Blant annet ble alle søppelbøttene i området tømt av renovasjonsetaten lørdag formiddag<ref name=":2" />. Dersom gjeringsmannen hadde kastet noe i en av søppelbøttene, var dette tapt for politiet<ref name=":2" />. Etter funnet av de døde jentene ble søppelbøttene på nytt undersøkt. Da ble det funnet en blodig pose, som viste seg å være relatert til drapene.<ref name=":9">{{Kilde avis|tittel=Hardkjør mot DNA-bevis|avis=VG|url=https://www.vg.no/nyheter/innenriks/i/211Lya/hardkjoer-mot-dna-bevis|etternavn=NTB|dato=21.03.2001}}</ref>. Politiet overlot sorteringen av avfallet fra søppelbøttene i Baneheia til kommunens tekniske etat. De fikk ingen klare instrukser fra politiet. Søppelet ble blandet, slik at man ikke visste med sikkerhet hvor i Baneheia den blodige posen ble kastet.<ref name=":9" />. En flaske som ble funnet like ved det som senere viste seg å være åstedet, som sannsynligvis hadde tilhørt jentene, ble heller ikke behandlet i henhold til sporsikring<ref name=":3">{{Kilde bok|tittel=I skyggen av Viggo.|etternavn=Pedersen|fornavn=Eivind|utgiver=Hepe A/S|år=2022|isbn=978-82-692948-0-4}}</ref>. Flasken var en 1,5 liter Siesta-brus, en type brus som ikke ble solgt i Kristiansand<ref name=":3" />. Flasken ble funnet av faren til en av de drepte allerede fredag kveld, kun 35 meter fra der jentene senere ble funnet<ref name=":3" />. Funnet ble ikke ført i observasjons- og funnloggen av Bård Austad, politimannen som ledet søket<ref name=":3" />. Ingen ekstra søk ble utført i området der flasken ble funnet. Flasken ble kastet bak i polititeltet sammen med annet søppel<ref name=":3" />. Da man senere skjønte at flasken var et viktig bevis, var den så full av spor fra politiet at ingen spor fra gjerningsmannen ble funnet<ref name=":3" />. Under leteaksjonen ble det lett etter antatt levende<ref name=":2" />. Ved søk etter levende går letemannskapene med mye større mellomrom og søker mindre detaljert enn ved søk etter antatt omkomne<ref name=":2" />. Ikke på noe tidspunkt under leteaksjonen ble det gitt ordre om å søke etter antatt omkomne<ref name=":2" />. Selv ikke da det ble funnet blodige klær gjemt i en demning<ref name=":2" />. Letemannskaper skal flere ganger ha passert tett forbi funnstedet uten å gjøre funn under leteaksjonen. De blodige klærne i demningen ble funnet søndag rundt kl. 16.30<ref name=":3" />. En av letemannskapene så noen mosedotter som var dyttet inn i en åpning i demningen. Dette var ikke en naturlig plass for mose, så personen tok vekk mosen og fikk øye på jentenes badeklær<ref name=":3" />. Via en annen varslet han om funnet. Varslingen av funnet ble ikke loggført<ref name=":3" />. Siden det ikke kom noen fra politiet for å hente funnet, brukte letemannskapet en brukt bærepose klærne ble lagt oppi<ref name=":3" />. I posen var det rester av brus og ketchup<ref name=":3" />. Senere ble funnet overlevert politiet. Det var tydelige blodspor på klærne<ref name=":3" />. Politiet slo da diskret alarm<ref name=":3" />.

Det at mange mennesker hadde beveget seg rundt i området i forbindelse med leteaksjonen, vanskeliggjorde etterforskningen<ref name=":2" />. Til tross for strenge krav til renslighet ved granskning av åsteder, slo politiet opp en brukt presenning over åstedet. Denne presenningen kom fra garasjen til en av politimennene<ref>{{Kilde bok|tittel=Drapene i Baneheia – to historier, en sannhet|etternavn=Jahr|fornavn=Bjørn Olav|utgiver=Pitch forlag|år=2017|isbn=9788293551065}}</ref>. Et hårstrå fra en av åstedsgranskerne ble senere funnet på en av de drepte, noe som tyder på dårlig bruk av beskyttelsesutstyr.

Politiet brukte i de neste ukene mye ressurser på å kartlegge hvem som hadde vært i området da drapene skjedde.

=== Gjennombrudd ===
Politiets åstedsgranskere som var på stedet i dagene etter likfunnet, spadde opp flere kvadratmeter av skogbunnen og sendte det til videre analyser i Oslo. Her ble jord, grus, barnåler, dyrehår og annet gjennomgått med lupe. Sporgranskerne fra Kripos fant et kjønnshår fra et menneske<ref>{{Kilde avis|tittel=Baneheiasaken løst – på håret|avis=Stavanger aftenblad|url=https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/8RPbx/baneheiasaken-loest-paa-haaret|etternavn=Jacobsen|fornavn=Hans|dato=04.05.2001}}</ref>. Dette fikk man en DNA-profil fra. I begynnelsen av august ble aktuelle kandidater innkalt for å ta DNA-prøver, for å prøve å finne en match<ref name=":3" />. Prøvene ga match på Jan Helge Andersen. Politiet bestemte seg så få å arrestere både Jan Helge Andersen og Viggo Kristiansen. De hadde bevis mot Andersen, men de hadde ingenting på Kristiansen. Han ble arrestert fordi han var venn med den mistenkte<ref name=":3" />. Ingen møtereferater eller politidokumenter fra dagene før arrestasjonen finnes<ref name=":3" />, så vurderingene som ble gjort er ikke kjente. [[Asbjørn Hansen (etterforsker)|Asbjørn Hansen]] sa i retten at magefølelsen hadde vært viktig<ref>{{Kilde avis|tittel=Asbjørn Hansen tilbake|avis=P4|url=https://www.p4.no/asbjorn-hansen-tilbake/artikkel/19502/|etternavn=Somerset|fornavn=Thomas|dato=04.05.2001|sitat=Selv om etterforskerne gikk bredt ut med grundig arbeid etter elemineringsmetoden, spilte magefølelsen inn også denne gangen.}}</ref>.

=== Arrestasjon ===
Jan Helge Andersen ble arrestert 13. september rundt kl. 11.30<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel=Viggo ringte Jan Helge under arrestasjonen|avis=Stavanger Aftenblad|url=https://www.aftenbladet.no/innenriks/i/3RqBe/viggo-ringte-jan-helge-under-arrestasjonen|etternavn=Oftedal|fornavn=Hallgeir|dato=20.04.2001}}</ref>. Det var fire politifolk som hadde ansvaret for pågripelse av Jan Helge Andersen. De ringte på døren og ble sluppet inn av faren<ref name=":0" />. Han ble forklart at de kom fra politiet og skulle ha tak i Jan Helge. Faren pekte på døra inn til soverommet til Jan Helge. Leif Nesset gikk inn først på rommet, og Jan Helge fremsto overrasket da de kom. Han ble påsatt håndjern, og fikk se pågripelsesbegjæringen. Ved siden av sengen, bare 50 centimeter unna Jan Helge, hadde han en ladd rifle<ref name=":1">{{Kilde avis|tittel=Hadde ladd våpen bak senga: «Pass rifla!»|avis=TV2|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/hadde-ladd-vapen-bak-senga-pass-rifla/14683228/|etternavn=Fossheim|fornavn=Kenneth|dato=03.04.2022}}</ref>. I sitt vitnemål i retten i 2001 opplyste ikke politibetjent Nesset om våpenet<ref name=":0" /><ref name=":1" />. Arrestasjonene var ikke helt koordinert, under arrestasjonen av Andersen lå det en mobiltelefon på nattbordet som plutselig begynte å ringe<ref name=":0" />. Telefonen ble ikke besvart. Senere undersøkelse av telefonen viste at det var Viggo Kristiansen som ringte<ref name=":0" />. Viggo Kristiansen ble arrestert om lag 15 minutter senere. "[Han ble pågrepet] på den nye stråleenheten på sentralsykehuset hvor han arbeidet som maler, kl. 11.45. Han satt og spiste matpakka si da vi kom"<ref name=":0" />. Han ble påført håndjern og ført ut til en ventende politibil. I stedet for å ta en sideinngang rett ved der Kristiansen var, førte politiet han ut gjennom hovedinngangen.

=== Første avhør av Andersen ===
Det første avhøret av Andersen har i ettertid vært gjenstand for massiv kritikk.<ref name=":4">{{Kilde avis|tittel=FBI-ekspert: Slakter avhørsmetodene i Baneheia-saken|avis=abc nyheter|url=https://www.abcnyheter.no/nyheter/2011/09/08/137260/slakter-avhorsmetodene-i-baneheia-saken|etternavn=Malthe-Sørenssen|fornavn=Geir S.|dato=08.11.2011|url-status=yes}}</ref> <ref>{{Kilde avis|tittel=Baneheia-saken må gjenopptas|avis=nettavisen|url=https://www.nettavisen.no/norsk-debatt/baneheia-saken-ma-gjenopptas/o/5-95-167323|etternavn=Bråten|fornavn=Lars Audun|dato=25.01.2021}}</ref> <ref name=":5">{{Kilde avis|tittel=Endringen av politiets avhørsmetoder kom for sent|avis=VG|url=https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/BlbL3g/endringen-av-politiets-avhoersmetoder-kom-for-sent|etternavn=Rachlew|fornavn=Asbjørn|dato=23.02.2021}}</ref> <ref>{{Kilde avis|tittel=Verdenskjent professor i rettspsykologi: – Drapene var grusomme og har satt et varig merke på Norge|avis=Aftenposten|url=https://www.aftenposten.no/norge/i/y6626E/verdenskjent-professor-i-rettspsykologi-drapene-var-grusomme-og-har-satt-et-varig-merke-paa-norge|etternavn=Thorenfeldt|fornavn=Gunnar|dato=24.10.2022}}</ref> Andersen ble avhørt av Geir Olaf Hansen<ref name=":6">{{Kilde avis|tittel=Sa at Andersen var offer|avis=Bergens tidende|url=https://www.bt.no/nyheter/innenriks/i/16wol/sa-at-andersen-var-offer|etternavn=MARIFJÆREN|fornavn=PER|dato=25.04.2001}}</ref>. Ved arrestasjonen hadde Andersen fått opplest tiltalebeslutningen hvor både Andersen og Kristiansens navn sto. På vei opp til avhøret gikk Andersen forbi Kristiansens klær, så han viste at også Kristiansen var arrestert<ref name=":7">{{Kilde avis|tittel=Jan Helge Andersen deler nye detaljer om tilståelsen|avis=Tv2|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/jan-helge-andersen-deler-nye-detaljer-om-tilstaelsen/15236212/|etternavn=Solvang|fornavn=Trond|dato=02.11.2022}}</ref>. Andersen ønsker Tor Erling Staff som advokat<ref name=":4" />, tiltross for at han i henhold til norsk lov har krav på den advokaten hans ønsker fikk han ikke dette. Hansen anbefalte Andersen advokat Ben Fegran noe han så takket ja til<ref name=":4" />. Tiltross for at siktede i norske kriminalsaker har krav på å ha advokat tilstede i avhør satt Geir Olaf Hansen så i gang med avhøret av Andersen før advokaten hans hadde ankommet<ref name=":6" /><ref name=":7" />. Lydopptak av avhøret ble heller ikke foretatt tiltross for at det også var lovpålagt<ref>{{Kilde avis|tittel=Veien til frifinnelse|avis=TV2|url=https://www.tv2.no/nyheter/innenriks/veien-til-frifinnelse/15053314/|etternavn=Ringen Johansen|fornavn=Gunnar|dato=22.10.2022}}</ref>. Hansen startet med å love strafferabatt hvis Andersen tilsto, så fortalte han om beviset politiet hadde (Andersens kjønnshår)<ref name=":8">{{Kilde avis|tittel=Rapport: – Politiet lanserte teori om Viggo Kristiansens rolle i Baneheia-drapene for Jan Helge Andersen|avis=Dagbladet|url=https://www.dagbladet.no/nyheter/rapport---politiet-lanserte-teori-om-viggo-kristiansens-rolle-i-baneheia-drapene-for-jan-helge-andersen/60308994|etternavn=Rustad|fornavn=Per Asle|dato=07.07.2016}}</ref><ref name=":7" />  deretter lanserte Hansen teorien om at "''kan det være slik at du også er et offer i saken og det er Viggo som er hovedmannen''"<ref name=":8" /><ref name=":4" /><ref name=":7" /><ref name=":6" /><ref name=":5" />. Med det var det politiet som lanserte Kristiansens rolle i drapene for Andersen. Ifølge Hansens egenrapport fikk Andersen da noe å tenke på<ref name=":8" />. Kort tid etterpå, fortsatt før advokaten hans hadde ankommet innrømte Andersen et drap og la hovedskylden for drapene på Kristiansen<ref name=":8" />.

Professor og tidligere «[[FBI]]-profiler», Gregg McCrary, var svært kritisk til hvordan avhørene av Jan Helge Andersen ble utført i Baneheia-saken. Han uttalte og skrev følgende i 2010 <ref name=":4" />:

''Dette er en svært alarmerende måte å avhøre et vitne på. Politiet skal aldri gi navn på mulige andre gjerningsmenn, eller stille ledende spørsmål. (...)  Det er helt opplagt at det var avhøreren som introduserte ideen om mer enn en gjerningsmann. Deretter introduserer han Viggo Kristiansen med navn og foreslår at han har det største ansvaret for handlingen – ikke Jan Helge Andersen. (...) Avhøreren har helt opplagt forsøkt å minske Andersens ansvar ved å plassere det hos Viggo Kristiansen. (...) Det er hevet over tvil at Andersen ville beskyldt hvem som helst for å minske sitt eget ansvar overfor den grusomme handlingen.''

Gísli Guðjónsson, Professor i Forensic Psychology ved King's College London uttalte følgende i 2016<ref name=":8" />:

''Politibetjenten lanserte både at det var to gjerningsmenn og at Kristiansen var involvert. Politibetjentens fremgangsmåte slik som beskrevet i egenrapporten har høyst sannsynlig ødelagt saken.''

Asbjørn Rachlew, avhørsekspert i norsk politi skrev følgende i 2021<ref name=":5" />:

''Utdanningskonseptet «Kreativ» var et oppgjør med utdaterte og tilståelsesfokuserte avhørsmetoder. Dette ble introdusert i Oslo politidistrikt i år 2000. Utdanningen ble overført til Politihøgskolen (PHS) i 2001, og i 2004 besluttet PHS å gjøre opplæringen obligatorisk. Utviklingen kom dermed ikke politiet i Kristiansand til gode under etterforskning av drapene i Baneheia. De forskningsfunderte avhørsmetodene var ikke kjent for dem. De hadde ingen utdanning i avhørsteknikk. (...) Det er trist på alle måter. Ikke minst fordi vi aldri vil få vite hva Jan Helge Andersen ville ha svart, dersom han hadde blitt avhørt med moderne avhørsmetoder. (...) Etter å ha forvisset seg om, og dokumentert at Andersen på fritt og selvstendig grunnlag var villig til å forklare seg, ville etterforskeren innledet informasjonsinnhentingen med å gi ham en reell mulighet til fritt å fortelle. At politiet hadde sikret hans DNA fra åstedet, ville etterforskeren ventet med å presentere. (...) Den mistenkte ville i henhold til metodikken blitt forklart at detaljer er viktig for politiet, og derfor blitt oppfordret til å fortelle alt, så detaljert som mulig. Grunnet sakens alvor ville etterforskeren ha understreket at «vi har god tid», og at politiets rolle nå er å lytte. Kanskje ville etterforskeren sågar informert om at han ikke kommer til å avbryte, og på den måten tilby en anledning til å fortelle alt, i eget tempo, upåvirket av hva politiet måtte mene og tro om saken. Hvordan Jan Helge Andersen hadde respondert, vet vi ikke. Det vi imidlertid vet, er at mistenkte som avhøres i tråd med de forskningsfunderte metodene gir mer relevant informasjon, holdt opp imot mistenkte som utsettes for utdaterte avhørsmetoder der etterforskeren søker etter bekreftelser i form av en tilståelse.''

=== Rekonstruksjonen ===
Politiet holdt en rekonstruksjon i Baneheia med Jan Helge Andersen. Denne ble ledet av Asbjørn Hansen. Under rekonstruksjonen påviste Andersen flere ting som bare en som hadde vært med på mordene kunne vite, som hvor jentene var gjemt, hvordan de lå og hvor de var knivstukket.

Det var likevel flere ting i Andersens rekonstuksjon som ikke stemte med andre funn:

Andersen klarte ikke å påvise stien han i avhør hadde sagt at de brukte opp til åstedet

Det var store skader på jentene fra stump vold som ikke stemte med Andersens forklaring.

Jentene hadde på seg hverandres klær, noe som tyder på at de var nakne samtidig, noe de ikke var i Andersens forklaring.

Det var ikke noe blod fra stikkskaden i magen til Lena, noe som tyder på at stikket ble gjort etter at døden inntraff, Andersen påstod at Kristiansen gjorde dette knivstikket umiddelbart etter stikket i halsen.

Andersen forklarte at stikkene mot halsene til jentene ble gjort på to helt forskjellige måter, skadene var imidlertid identiske.

Den blodige posen kastet i en søppelbøtte i Baneheia passet ikke inn i fortellingen.

Ifølge Andersen vasket de kniven etter at han hadde kuttet greiner til å gjemme jentene under. Det var imidlertid ikke spor av blod på greinene.

Skoavtrykk på jentenes klær passet ikke inn i fortellingen. Det ble funnet skoavtrykk på jentenes klær, dette var kun fra et par sko (str 45, som er Andersens skostørrelse, Kristiansen bruker str 43). Skoavtrykkene tyder på at jentenes klær har ligget på bakken og gjerningsmannen har tråkket på klærne. Noe klærne ikke gjorde i fortellingen til Andersen, konfrontert med dette sa han senere at de hadde tråkket på jentene

Ingen av de åpenbare feilene i Andersens forklaring under rekonstruksjon gjorde at politiet tvilte på forklaringen hans.

Kristiansen nektet enhver befatning med saken. Påtalemyndigheten har ikke hatt noen tekniske bevis som knytter Kristiansen til saken.<ref name=":0"/> Ifølge tekniske undersøkelser utført av Telenor har Kristiansen et alibi for tidspunktet da drapene fant sted; dette alibiet anga en sannsynlig lokasjon som støttet alibiet som ble gitt av Kristiansens mor før hun kjente til den tekniske rapporten. Kristiansen ble i det vesentlige funnet skyldig basert på Andersens forklaring.<ref name=":0" />

Andersens forklaring om at Kristiansen var den dominerende kraft bak utførelsen av forbrytelsen ble lagt til grunn i dommen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article174387.ece|tittel=Drapene beskrevet i detalj|besøksdato=2019-07-12|dato=2002-01-09|språk=nb|verk=adressa.no|arkiv-dato=2019-07-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190712095909/https://www.adressa.no/nyheter/innenriks/article174387.ece|url-status=yes}}</ref>

== Dom ==
I [[2002]] dømte [[Agder lagmannsrett]] Viggo Kristiansen til 21 års forvaring med 10 års minstetid, og Jan Helge Andersen til 19 års fengsel.<ref>[https://www.nrk.no/norge/dette-er-lagmannsrettens-dom-1.522286 NRK: Dette er lagmannsrettens dom (publisert 13. februar 2002)] Besøkt 22. oktober 2022</ref> Begge anket straffeutmålingen til [[Norges Høyesterett|Høyesterett]], som avviste Kristiansens anke og forkastet Andersens anke.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/viggo-kristiansen-far-ikke-anke-1.522296|tittel=Viggo Kristiansen får ikke anke|besøksdato=2019-07-12|dato=2002-04-24|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Andersens anke er gjengitt i [[Norsk Retstidende|Rt]]. 2002 s. 993. De to ble også dømt til å betale 1,7 millioner kroner i oppreisning og erstatning til avdødes foreldre ([[Rettens Gang|RG]] 2002 s. 751).<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/baneheia_-1_7-millioner-i-oppreisning-og-erstatning-1.522292|tittel=Baneheia: 1,7 millioner i oppreisning og erstatning|besøksdato=2019-07-12|dato=2002-02-25|etternavn=NRK|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-4qoVR.html|tittel=Baneheia-dømte skylder de etterlatte 2,7 millioner|besøksdato=2019-07-12|forfattere=|dato=4. april 2013|etternavn=Ntb|språk=nb-NO|verk=NTB|forlag=Aftenposten|sitat=}}</ref>

== Gjenopptak ==
Viggo Kristiansen sa at han ikke var involvert i drapene, og at han er uskyldig dømt. Han har flere ganger forsøkt å få saken gjenopptatt, første gang i 2008, sist i 2017. Fire begjæringer og to klager ble avvist.<ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/RPzQ2|tittel=Derfor har Viggo Kristiansen fått nei fra Gjenopptakelseskommisjonen|besøksdato=2019-07-12|forfattere=Hanna Haug Røset|dato=14. oktober 2017|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.aftenposten.no/article/ap-zLqEy1.html|tittel=Baneheia-saken ikke opp før mai|besøksdato=2019-07-12|forfattere=|dato=24. feb. 2019|språk=nb-NO|verk=Aftenposten|forlag=|sitat=}}</ref> Saken ble besluttet gjenopptatt av Gjenopptakelseskommisjonen 18. februar 2021. 2. mars ble det kjent at [[Borgarting lagmannsrett]] skal behandle saken. 

I boken ''Drapene i Baneheia. To historier. Én sannhet'' hevdet forfatter og journalist [[Bjørn Olav Jahr]] at Kristiansen var uskyldig og utsatt for et [[justismord]].<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/70141777|tittel=Mener Viggo Kristiansen er uskyldig. Nå skal han lage tv-serie om Baneheia-drapene|besøksdato=2019-07-12|dato=2018-08-28|fornavn=Mathilde Lea Karianne|etternavn=Grindem|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> Påstanden vekket sterke reaksjoner.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/69361394|tittel=Forfatter drapstruet etter bok om Viggo Kristiansen|besøksdato=2019-07-12|dato=2018-01-20|fornavn=Audun|etternavn=Hageskal|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref> Jan Helge Andersen avviste også påstandene om at han hadde voldtatt og drept jentene alene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.dagbladet.no/a/68783901|tittel=Jan Helge Andersen avviser at han var alene om Baneheia-drapene|besøksdato=2019-07-12|dato=2017-10-12|språk=no|verk=Dagbladet.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.vg.no/i/M44JB|tittel=Jan Helge Andersen om ny bok: – Jeg forteller sannheten|besøksdato=2019-07-12|forfattere=Hanna Haug Røset og Ronny Berg|dato=12. oktober 2017|språk=nb|verk=www.vg.no|forlag=|sitat=}}</ref>

19. juli 2022 ble det også offentliggjort at Jan Helge Andersen er siktet for drapet han tidligere ble frikjent for å ha begått.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/baneheia-saken_-andersen-er-siktet-for-drapet-han-ble-frikjent-for-1.16042398|tittel=Baneheia-saken: Andersen er siktet for drapet han ble frikjent for|besøksdato=2022-07-19|dato=2022-07-19|fornavn=Ola|etternavn=Mjaaland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Frifinnelse av Kristiansen ===
21. oktober 2022 ble det kjent at Riksadvokaten, på grunnlag av ny etterforskning etter gjenåpningen av saken i februar 2021, ville be Borgarting lagmannsrett om å frifinne Viggo Kristiansen i saken.<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksadvokaten.no/document/riksadvokaten-ber-om-frifinnelse-for-viggo-kristiansen/|tittel=Riksadvokaten ber om frifinnelse for Viggo Kristiansen – Riksadvokaten|besøksdato=2022-10-21|verk=www.riksadvokaten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/norge/riksadvokaten-ber-om-at-viggo-kristiansen-frifinnes-1.16108034|tittel=Riksadvokaten ber om at Viggo Kristiansen frifinnes|besøksdato=2022-10-21|dato=2022-10-21|fornavn=Ola|etternavn=Mjaaland|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Viggo Kristiansens forsvarer varslet samme dag at det ville komme et krav om erstatning og oppreisning ettersom Kristiansen i praksis ville bli frifunnet av Borgarting lagmannsrett. Dermed ville det være klart at Kristiansen hadde blitt utsatt for justismord i en av Norgeshistoriens mest medieomtalte drapssaker.<ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/rogaland/ber-om-at-viggo-kristiansen-frifinnes_-kan-kreve-mer-enn-30-millioner-i-erstatning-1.16147523|tittel=Ber om at Viggo Kristiansen frifinnes: Kan kreve mer enn 30 millioner i erstatning|besøksdato=2022-10-21|dato=2022-10-21|fornavn=Emma Fondenes|etternavn=Øvrebø|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref>

=== Gjenopptak av straffesak mot Andersen ===
24. mars 2023 begjærte Riksadvokaten gjenopptakelse av straffesaken i forbindelse med drapet på Lena Sløgedal Paulsen til ugunst for Jan Helge Andersen.<ref>{{Kilde www|url=https://www.riksadvokaten.no/document/begjaering-om-gjenapning-av-straffesak-mot-jan-helge-andersen/|tittel=Begjæring om gjenåpning av straffesak mot Jan Helge Andersen}}</ref> 15. juni 2023 
offentliggjorde gjenopptakelseskommisjonen at begjæringen var tatt til følge. <ref>{{Kilde www|url=https://www.dagsavisen.no/nyheter/innenriks/2023/06/15/saken-mot-baneheia-domte-jan-helge-andersen-gjenopptas/|tittel=Saken mot Baneheia-dømte Jan Helge Andersen gjenopptas|besøksdato=2023-07-14|dato=2023-06-15}}</ref>

== Annet ==
[[Ada Sofie Austegard]], mor til Stine Sofie Sørstrønen, opprettet [[Stine Sofies Stiftelse]] etter drapene.<ref>{{Kilde www|url=https://www.stinesofiesstiftelse.no/om-oss|tittel=Om Stine Sofies Stiftelse|besøksdato=2019-07-12|språk=en-US|verk=Stine Sofies Stiftelse}}</ref>

Saken har fått bred medieomtale i Norge siden 2000,<ref>{{Kilde www|url=https://morgenbladet.no/portal/2017/den-vanskelige-sannheten|tittel=Den vanskelige sannheten|besøksdato=2019-07-12|dato=2017-12-18|fornavn=Frode Helmich|etternavn=Pedersen|språk=nb|verk=morgenbladet.no|arkiv-dato=2019-07-12|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190712095907/https://morgenbladet.no/portal/2017/den-vanskelige-sannheten|url-status=død}}</ref> og i 2018 ble det kjent at flere medier vurderte å lage [[True crime|sannkrim-dokumentarer]] om saken. ''[[Aftenposten]]'' vurderte en [[Podkasting|podkast]] med [[Svein Tore Bergestuen]], mens forfatter Bjørn Olav Jahr hadde planer om en dokumentarserie om drapene.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/bjorn-olav-jahr-baneheia-baneheia-saken/planlegger-true-crime-serie-om-baneheia-drapene/330694|tittel=Planlegger «true crime»-serie om Baneheia-drapene|besøksdato=2019-07-12|dato=2018-08-28|etternavn=Ntb|språk=no|verk=journalisten.no}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.nrk.no/sorlandet/forfatter-bjorn-olav-jahr-lager-tv-serie-om-baneheia-drapene-1.14183337|tittel=Forfatter Bjørn Olav Jahr lager TV-serie om Baneheia-drapene|besøksdato=2019-07-12|dato=2018-08-28|fornavn=Iris Elin|etternavn=Ullvang|språk=nb-NO|verk=NRK}}</ref> Prosjektene ble imidlertid lagt på is samme år.<ref>{{Kilde www|url=https://journalisten.no/baneheia-bjorn-olav-jahr-svein-tore-bergestuen/sliter-med-a-lage-tv-serie-om-baneheia--foler-meg-vingeklippet/341600|tittel=Sliter med å lage tv-serie om Baneheia: – Føler meg vingeklippet|besøksdato=2019-07-12|dato=2018-11-22|fornavn=Ole Dag|etternavn=Kvamme|språk=no|verk=journalisten.no}}</ref> De pårørende til de drepte jentene har kritisert planene og uttalte at saken har gått fra å være en «tragedie til å bli underholdning».<ref>{{Kilde www|url=https://www.tv2.no/a/10460232/|tittel=– Baneheia har gått fra å være en tragedie til å bli underholdning|besøksdato=2019-07-12|forfattere=Knut Torgersruud jr. og Monica Kutrovac|dato=30. mars 2019|fornavn=|etternavn=|språk=nb|verk=TV 2|forlag=|sitat=}}</ref> 

== Referanser ==
<references />

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Baneheia-saken| ]]
[[Kategori:Kristiansands historie]]
[[Kategori:Drap]]
[[Kategori:Hendelser i 2000]]
[[Kategori:2000 i Norge]]
[[Kategori:Justismord]]