Redigerer Bananslekten

{{Taksoboks
| bilde=Musa-sp3.1.jpg 
| bildetekst= 
| norsknavn=bananer
| vitenskapsnavn=''Musa''
| autor=[[Carl von Linné|L]]
| autorår=[[1753]]
| overgrupper=[[bananfamilien]], <br />[[Zingiberales]], <br />[[enfrøbladete planter]]}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=ca. 300 
| utbredelse=Sydøst-[[Asia]] 
| habitat=tropiske [[regnskog]]er}}
* [[rød banan]]
* [[kokebanan]]
* [[minibanan]]
{{Taksoboks-slutt}}
'''Bananpalmer''' (''Musa'') er [[tre]]lignende planter i [[bananfamilien]] som klassifiseres som [[urter]]. Stammen blir 4-8 meter høy, med store blader som blir 2-3 meter lange. Ordet [[bananer|banan]] brukes om plantens [[frukt]], som egentlig er [[bær]]<ref name="Llamas" />. Bananer gror i hengende klaser, og veier omtrent 125-200 gram, men dette kan variere. Omtrent {{Brøk|2|3}} av bananen er spiselig.<ref name="frukt.no" /> På [[arabisk]] betyr banan «finger».

Hver plante bærer en enkelt bananstokk som inneholder opptil 20 klaser. Hver klase kan inneholde opptil 20 bananer. En bananstokk kan veie fra 30 til 50 kg. Vanlig levetid til en plante er ca. 15 år.

== Opprinnelse ==
[[Fil:Musa acuminata0.jpg|thumb|upright|Blomst på ''Musa acuminata''.]]
Banan kommer opprinnelig fra det tropiske Sydøst-[[Asia]], og er en av de eldste [[kulturplanter]].  [[Portugal|Portugisiske]] sjøfarere brakte bananen til [[Kanariøyene]], og [[Spania|spanjolene]] brakte den videre til [[Mellom-Amerika]]. 
Banan dyrkes i dag i det tropiske beltet langs [[ekvator]] både i [[Amerika]], [[Asia]] og [[Afrika]]. 
Det finnes tre grunnsorter av bananer – vanlig fruktbanan, rød banan og kokebanan.

== Arter ==
[[Fil:Musa JPG01.jpg|thumb|200px|Frustamme på ''Musa'']]
[[Fil:Banana Cotswold Wildlife Park.JPG|thumb|200px|Japansk Fiberbanan (''Musa basjoo'') i blomstring]]
[[Fil:Musa velutina1.jpg|thumb|right|200px|Rosa bananblomst (''Musa velutina'')]]
* ''Musa acuminata'' <small>Colla</small>
* ''Musa&nbsp;×&nbsp;alinsanaya'' <small>R.V.Valmayor</small> 
* ''Musa arfakiana'' <small>Argent</small>
* ''Musa aurantiaca'' <small>G.Mann ex Baker</small>
* ''Musa azizii'' <small>Häkkinen</small>
* ''Musa balbisiana'' <small>Colla</small>
* ''Musa banksii'' <small>F.Muell.</small>
* ''Musa barioensis'' <small>Häkkinen</small>
* ''Musa basjoo'' <small>Siebold & Zucc. ex Iinuma</small>
* ''Musa bauensis'' <small>Häkkinen & Meekiong</small> 
* ''Musa beccarii'' <small>N.W.Simmonds</small>
* ''Musa boman'' <small>Argent</small>
* ''Musa borneensis'' <small>Becc.</small> 
* ''Musa bukensis'' <small>Argent</small>
* ''Musa campestris'' <small>Becc.</small> 
* ''Musa cheesmanii'' <small>N.W.Simmonds</small>
* ''Musa chunii'' <small>Häkkinen</small>
* ''Musa celebica'' <small>Warb. ex K.Schum.</small>
* ''Musa coccinea'' <small>Andrews</small>
* ''Musa exotica'' <small>R.V.Valmayor</small> 
* ''Musa fitzalanii'' <small>F.Muell.</small> – utdødd
* ''Musa gracilis'' <small>Holttum</small> 
* ''Musa griersonii'' <small>Noltie</small>
* ''Musa hirta'' <small>Becc.</small>
* ''Musa ingens'' <small>N.W.Simmonds</small>
* ''Musa insularimontana'' <small>Hayata</small>
* ''Musa itinerans'' <small>Cheesman</small>
* ''Musa jackeyi'' <small>W.Hill</small>
* ''Musa johnsii'' <small>Argent</small>
* ''Musa juwiniana'' <small>Meekiong</small>
* ''Musa kattuvazhana'' <small>K.C.Jacob</small>
* ''Musa lanceolata'' <small>Warb. ex K.Schum.</small>
* ''Musa laterita'' <small>Cheesman</small>
* ''Musa lawitiensis'' <small>Nasution & Supard.</small> 
* ''Musa lokok'' <small>Geri & Ng</small>
* ''Musa lolodensis'' <small>Cheesman</small>
* ''Musa lutea'' <small>R.V.Valmayor ''et al.''</small>
* ''Musa maclayi'' <small>F.Muell. ex Mikl.-Maclay</small>
* ''Musa mannii'' <small>H.Wendl. ex Baker</small>
* ''Musa monticola'' <small>M.Hotta ex Argent</small>
* ''Musa muluensis'' <small>M.Hotta</small>
* ''Musa nagensium'' <small>Prain</small>
* ''Musa ochracea'' <small>K.Sheph.</small>
* ''Musa ornata'' <small>Roxb.</small>
* ''Musa'' × ''paradisiaca'' <small>L.</small>
* ''Musa paracoccinea'' <small>A.Z.Liu & D.Z.Li</small> 
* ''Musa peekelii'' <small>Lauterb.</small>
* ''Musa rosea'' <small>Baker</small>
* ''Musa rubinea'' <small>Häkkinen & C.H.Teo</small>
* ''Musa rubra'' <small>Wall. ex Kurz</small>
* ''Musa sakaiana'' <small>Meekiong ''et al.''</small>
* ''Musa salaccensis'' <small>Zoll. ex Backer</small>
* ''Musa sanguinea'' <small>Hook.f.</small>
* ''Musa schizocarpa'' <small>N.W.Simmonds</small>
* ''Musa shankarii'' <small>Subba Rao & Kumari</small>
* ''Musa siamensis'' <small>Häkkinen & Rich.H.Wallace</small>
* ''Musa sikkimensis'' <small>Kurz</small>
* ''Musa splendida'' <small>A.Chev.</small>
* ''Musa textilis'' <small>Née</small>
* ''Musa thomsonii'' <small>(King ex Baker) A.M.Cowan & Cowan</small>
* ''Musa tonkinensis'' <small>R.V.Valmayor ''et al.''</small>
* ''Musa troglodytarum'' <small>L.</small>
* ''Musa tuberculata'' <small>M.Hotta</small>
* ''Musa velutina'' <small>H.Wendl. & Drude</small> &ndash; Pink banana
* ''Musa violascens'' <small>Ridl.</small> 
* ''Musa viridis'' <small>R.V.Valmayor ''et al.''</small>
* ''Musa voonii'' <small>Häkkinen</small>
* ''Musa yamiensis'' <small>C.L.Yeh & J.H.Chen</small>
* ''Musa yunnanensis'' <small>Häkkinen & H.Wang</small> 
* ''Musa zaifui'' <small>Häkkinen & H.Wang</small>

=== Statistikk ===
I [[2002]] ble over 68 millioner tonn bananer høstet. Av dette ble 12 millioner tonn omsatt globalt, hvorav [[Ecuador]], [[Costa Rica]], [[Colombia]] og [[Filippinene]] eksporterte over 1 million tonn hver. [[Bama (firma)|Bama]] er den importøren som importerer mest bananer til Norge.

== Referanser ==
<references>
<ref name="frukt.no">
{{Kilde www
 |url=http://www.frukt.no/artikkel.aspx?artid=15444&mnu1id=8050&mnu2id=8051&mnu3id=1013
 |tittel=Banan
 |besøksdato=2010-01-19
 |utgiver=frukt.no
 |dato=
 |url-status=død
 |arkivurl=https://web.archive.org/web/20100825124748/http://www.frukt.no/artikkel.aspx?mnu1id=8050&mnu2id=8051&mnu3id=1013&artid=15444
 |arkivdato=2010-08-25
 }}
</ref>
<ref name="Llamas">{{Kilde bok
  | forfatter= Llamas, Kirsten Albrecht 
  | utgivelsesår= 2003
  | artikkel= Musaceae
  | tittel= Tropical flowering plants: a guide to identification and cultivation
  | utgivelsessted=
  | forlag=Timber Press
  | side=280
  | isbn=9780881925852
}}
</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}
* [http://www.dagbladet.no/dinside/2000/05/13/223053.html Dagbladet.no: Latterlig godt]
* [http://www.thailex.info/THAILEX/THAILEXENG/lexicon/gluay%20roy%20wie.htm Gluay nguong chang (gluay roy wie), elefantbanan med +1&nbsp;000 frukter]
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Bananfamilien]]