Redigerer Bambus

{{Taksoboks
| bilde=BambooKyoto.jpg
| bildetekst=Bambusskog i [[Kyoto]] i [[Japan]]
| norsknavn=bambus
| vitenskapsnavn=
| autor=Luerss.
| regnum = [[planter]]
| unranked_divisio = [[karplanter]]
| unranked_classis = [[blomsterplanter]]
| unranked_subclassis = [[enfrøbladete planter]]
| unranked_superordo = [[commelinider]]
| ordo = [[grasordenen]]
| familia = [[grasfamilien]]
}}
{{Taksoboks-gruppe
| artstall=1439<ref name="bamboo"/>
| habitat=skog
| utbredelse=[[Kosmopolitisk utbredelse|kosmopolitisk]] i tropiske til varmt tempererte strøk}}
* [[Arundinarieae]]
* [[Bambuseae]]
* [[Olyreae]]
{{Taksoboks-slutt}}

'''Bambus''' (Bambusoideae) er en underfamilie i [[grasfamilien]]. Den omfatter mer enn {{formatnum:1400}} [[art]]er i 116 slekter.<ref name="bamboo"/> De fleste artene vokser i [[Asia]], [[Mellom-Amerika]] og [[Sør-Amerika]], og noen arter i deler av [[Afrika]] og [[Australia]].<ref name="snl"/>

== Beskrivelse ==
Bambus har som andre [[enfrøbladete planter]] stengel uten [[Kambium|sekundærvev]]. Det innebærer at vekstlaget som de fleste trær og busker har mellom barken og veden, mangler. Hos mange av artene består stengelen av hule rør, atskilt av tette internodier. Blomstringen skjer synkronisert med mange års mellomrom, og noen arter kan vokse opptil 90 centimeter om dagen.<ref name="ibv"/> Stammene skyter opp fra krypende jordstengler.<ref name="snl"/> De mest artsrike slektene av bambus er ''Arundinaria'', ''Bambusa'', ''Chusquea'', ''Dendrocalamus'' og ''Phyllostachys'', men omkring 100 slekter regnes som bambus avhengig av hvilken [[Biologisk systematikk|systematikk]] man velger som utgangspunkt.<ref name="bamboo"/><ref name="snl"/>

=== Navn ===
Ordet tilsvarer det [[tysk]]e ordet ''bambus'' som kommer gjennom det [[nederlandsk]]e ''bamboes'', fra [[malayisk]] ''bambu''. Det er mulig at det igjen er et låneord fra enda et annet språk.<ref name="naob"/>

== Utbredelse ==
[[Fil:Bambusoideae World map.png|miniatyr|Utbredelsen til underfamilien Bambusoideae]]
Underfamilien Bambusoideae er utbredt over hele verden mellom breddegradene 45&deg; nord og 47&deg; sør, og kan vokse fra havnivå til omkring 4&nbsp;300 meters høyde. De mangler likevel helt i Europa og i de store ørkenområdene. Det skilles mellom vedaktige bambuser som vokser i tempererte områder (Arnundinarieae), tropiske vedaktige bambuser (Bambuseae) og urteaktige bambuser (Olyreae).<ref name="bamboo"/>

== Bruk ==
=== Brennstoff ===
Bambuskull er en type trekull laget av forskjellige typer bambus. Bambuskull lages normalt av stengler eller avfall fra modne bambusplanter og brennes i ovner med temperaturer fra 600 til 1200 ° C. Dette er spesielt porøst trekull, noe som gjør det nyttig i produksjon av aktivert karbon.<ref>{{Kilde www|tittel=Effects of Carbonization Parameters of Moso-Bamboo-Based Porous Charcoal on Capturing Carbon Dioxide|url=https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC4147260/|besøksdato=2024-07-03|utgiver=www.ncbi.nlm.nih.gov}}</ref> 

Bambuskull har en lang historie med bruk i Kina, med dokumenter som dateres tilbake til 1486 under Ming-dynastiet i Chuzhou. Det er også nevnt i Qing-dynastiet, under herskere som Kangxi, Qianlong og Guangxu.<ref>{{Kilde www|tittel=Air resource management : what we have been doing|url=https://www.biodiversitylibrary.org/item/199894#page/3/mode/1up|besøksdato=2024-07-03|utgiver=www.biodiversitylibrary.org}}</ref>

=== Kulinarisk ===
Skuddene på de fleste arter er spiselige rå eller kokte, med den harde skallet fjernet.<ref>{{Kilde www|tittel=How to Grow Edible Bamboo Shoots|url=https://modernfarmer.com/2018/07/how-to-grow-edible-bamboo-shoots/|besøksdato=2024-07-03|utgiver=modernfarmer.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Bamboo Shoots|url=https://www.vahrehvah.com/indianfood/bamboo-shoots|besøksdato=2024-07-03|utgiver=www.vahrehvah.com}}</ref> Matlaging fjerner en mild bitterhet. Skuddene brukes i mange asiatiske retter<ref>{{Kilde www|tittel=Bamboo: An Ancient Natural Supplement Introduction|url=https://www.herbalgoodnessco.com/blogs/healthy-living/bamboo-an-ancient-natural-supplement-introduction|besøksdato=2024-07-03|utgiver=www.herbalgoodnessco.com}}</ref> og supper, og selges i supermarkeder i forskjellige skårne former, både ferske og hermetiske.

Gjærede bambuskudd er en viktig ingrediens i himalayansk mat. I Assam, India, for eksempel, blir det kalt khorisa. I Nepal er en populær godbit utenfor etniske grenser laget av bambus skudd, gjæret med gurkemeie og olje, og tilberedt med poteter i en rett som vanligvis serveres med ris (alu tama<ref>{{Kilde www|tittel=Alu tama|url=https://www.tasteatlas.com/alu-tama|besøksdato=2024-07-03|utgiver=www.tasteatlas.com}}</ref> (आ ल त मा) på nepali).

=== Tekstil ===
Siden bambusfibre er veldig korte (mindre enn 3 mm eller 1/8 tommer), blir de vanligvis ikke spunnet til garn ved naturlige metoder. I den vanlige prosessen for å produsere tekstiler merket som laget av bambus, brukes bare viskose laget av fibrene med intens bruk av kjemikalier.<ref>{{Kilde www|tittel=Is Bamboo Eco Friendly & Sustainable For Fibres, Fabric & Textiles?|url=https://bettermeetsreality.com/is-bamboo-eco-friendly-sustainable-for-clothing-fabric-textiles/|besøksdato=2024-07-03|utgiver=bettermeetsreality.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=The Truth About Bamboo Fabric You Need To Know|url=https://www.panaprium.com/blogs/i/bamboo-fabric|besøksdato=2024-07-03|utgiver=www.panaprium.com}}</ref><ref>{{Kilde www|tittel=Bamboo Textiles And Fabrics: What You Need To Know Before Buying|url=https://www.guaduabamboo.com/blog/bamboo-textile|besøksdato=2024-07-03|utgiver=www.guaduabamboo.com}}</ref> For å oppnå dette, blir fibrene spaltet med kjemikalier og ekstrudert gjennom mekaniske filiere; Kjemikaliene inkluderer lut, karbon 

== Referanser ==
<references>
<ref name="bamboo">{{kilde artikkel |forfatter = Bamboo Phylogeny Group |tittel = An Updated Tribal and Subtribal Classification of the Bamboos (Poaceae: Bambusoideae) |url = http://www.bamboo.org/publications/e107_files/downloads/BSCv25-LR.pdf |url-tilgang = åpen |publikasjon = Bamboo Science and Culture: The Journal of the American Bamboo Society |utgiver = American Bamboo Society}}</ref>
<ref name="snl">{{kilde www|etternavn = Sunding |fornavn = Per |tittel = bambus |utgiver = [[Store norske leksikon]] på snl.no. |besøksdato = 29. mai 2021 |url = https://snl.no/bambus}}</ref>
<ref name="ibv">{{kilde www|tittel = Bambus i Botanisk og plantefysiologisk leksikon |utgiver = Institutt for biovitenskap |url = https://www.mn.uio.no/ibv/tjenester/kunnskap/plantefys/leksikon/b/bambus.html |besøksdato = 29. mai 2021}}</ref>
<ref name="naob">{{kilde www |redaktør = Tor Guttu |tittel = Bambus i Det Norske Akademis ordbok |utgiver = Oslo: Det Norske Akademi for Språk og Litteratur |url = https://naob.no/ordbok/bambus|besøksdato = 29. mai 2021}}</ref>
</references>

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}

{{stubb}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Gressfamilien]]