Redigerer Baltiske tyskere

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
{{Latvias historie}}
'''Baltiske tyskere''' var en [[tysk]]talende minoritet i [[Baltikum]] og mer spesifikt det området som nå utgjør statene [[Estland]] og [[Latvia]]. Denne folkegruppen hadde tilhold i, og utgjorde overveiende den lokale eliten i, Baltikum fra 1200-tallet og frem til første halvdel av 1900-tallet. Baltisktyskerne spilte i århundrer en sentral rolle i [[Sverige]]s og keisertidens [[Russland]]s historie og mange inntok viktige stillinger i disse landene, også utenfor Baltikum. Som følge av hendelsene etter første verdenskrig og frem til 1945 forsvant folkegruppen gradvis så å si fullstendig fra Baltikum, og etterkommerne er i dag overveiende bosatt i Tyskland og Sverige. Begrepet «baltiske tyskere» må forstås i lys av den historiske betydningen av «tyskere» (tysktalende folk) og har ikke noe med landet Tyskland å gjøre. Selv om kjernegruppen blant baltiske tyskere opprinnelig var tysktalende utvandrere fra vestligere deler av Europa ble mange personer av baltisk og i mindre grad skandinavisk, polsk, russisk og annet opphav assimilert inn i gruppen baltiske tyskere.

==Historie==

Den tyske bosetningen begynte med [[Nordlige korstog|korstogene]] på 1200-tallet. Etterkommerne av de tyske ridderne slo seg ned i området, og dannet en [[adel]] av godseiere. [[Riga]] og [[Reval]] (det nåværende Tallinn) var [[hansaby]]er, og håndverkere og kjøpmenn her var av tysk avstamning.

Tyskerne utgjorde aldri mer enn 10 % av befolkningen, men var eliten i området i mange hundre år. Den opprinnelige befolkningen, [[Estisk|estere]], [[livere]] og [[Latvisk|latviere]], levde som [[Livegenskap|livegne]] på de tyske godsene, eller som tjenere i byene. [[Estlandssvensker|Estlandssvenskene]], som hadde innvandret samtidig som tyskerne, var for det meste fiskere ved kysten. Selv om den politiske kontrollen av området gikk over til [[Sverige]], og siden [[Tsar-Russland|Russland]], beholdt tyskerne sin ledende posisjon.

I [[Stormaktstiden|Sveriges stormaktstid]] spilte flere baltiske tyskere en viktig rolle i svensk historie. Noen slekter utvandret til Sverige, og flere kjente svensker har baltisk-tyske forfedre, for eksempel [[Evert Taube]] og [[Olof Palme]]. En betydelig andel av adelsslektene i Sverige er baltisktyske adelsslekter hvor medlemmer flyttet til Sverige mens Baltikum var under svensk styre.

I Tsar-Russland var de baltiske tyskerne en privilegert gruppe, og mange hadde høye stillinger i militæret og den sivile administrasjonen. Det tyskspråklige [[Universität Dorpat]] ble grunnlagt av [[Gustav II Adolf]] i 1632. På dette universitetet, og i [[St. Petersburg]], arbeidet mange fremstående baltisk-tyske vitenskapsmenn. 

Selvstendigheten for Estland og Latvia etter [[første verdenskrig]] medførte slutten på tyskernes dominans. Godsene ble nå ekspropiert i en [[jordreform]], og mange baltisktyskere emigrerte til [[Tyskland]] eller [[Sverige]]. Den hemmelige tilleggsprotokollen til [[Molotov–Ribbentrop-pakten]] innebar at [[Sovjetunionen]] fikk frie hender i Estland og Latvia. [[Hitler]] krevde at tyskerne i de to landene skulle evakueres til tysk-kontrollert område, og mellom oktober 1939 og januar 1940 flyttet 66&nbsp;000 til [[Reichsgau Wartheland]]. I 1945 slo de fleste overlevende baltisktyskere seg ned i Tyskland eller Sverige.

Etter at Estland og Latvia ble selvstendige igjen i 1991, har forholdet mellom de baltiske tyskerne og de nye regjeringene vært relativt godt. Dette skyldes blant annet at organisasjonen til den baltisk-tyske adelen har erklært at medlemmene ikke vil kreve å få igjen landeiendommene sine.

== Se også ==
* [[Folketyskere]]

{{Språk i Estland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Etniske grupper i Estland]]
[[Kategori:Etniske grupper i Latvia]]
[[Kategori:Utenlandstyske grupper]]