Redigerer Baldwin av Exeter

{{infoboks biografi}}
'''Baldwin av Exeter''' (født ca. 1125, død [[19. november]] [[1190]]) var [[erkebiskop av Canterbury]] mellom [[1185]] og [[1190]]. Som sønn av en prest studerte han både [[kirkerett]] og [[teologi]] i [[Bologna]] og var lærer for nevøen til pave [[Eugenius III]] før han dro tilbake til England for tjene en rekke [[biskop ved Exeter|biskoper ved Exeter]]. Etter å ha blitt [[Cistercienserordenen|cistercienermunk]] ble han forfremmet til abbed av sitt kloster før han ble valgt til [[bispedømme Worcester|bispesetet Worcester]]. Før han ble biskop skrev han en rekke teologiske verker og prekener hvor flere har blitt bevart for ettertiden.

Han imponerte kong [[Henrik II av England]] mens han var biskop og kongen insisterte på at Baldwin måtte bli [[erkebiskop av Canterbury]]. Som erkebiskop kranglet Baldwin med sine underprester om kirkens fundament, noe som førte til at de ble holdt fengslet i deres kloster for over et år. Han tilbrakte også en del tid i [[Wales]] sammen med [[Gerald av Wales]], ga prekener og samlet inn penger for å finansiere det [[tredje korstog]]. Etter kroningen av kong [[Rikard I av England]] ble Baldwin med kongen på korstog og ble selv involvert i politikken i [[kongedømmet Jerusalem]]. Baldwin døde i [[Det hellige land]] under korstoget. Hans krangling med sine prester førte til at han en del krøniker beskrev ham ganske overdrevet som en verre fare for [[kristendom]]men enn selveste [[Saladin]].

== Tidlig liv ==
[[Image:B Urban III.jpg|left|thumb|175px|Pave Urban III kan ha vært medstudent av Baldwin i Bologna.]]
Baldwin ble født i [[Exeter]] en gang rundt 1125 som sønn av Hugh d'Eu, erkediakon av [[Totnes]] og en kvinne som man ikke kjenner navnet på, men som senere ble nonne. I henhold til [[Gervase av Canterbury]] kom han fra en beskjeden bakgrunn, men dette har blitt tilbakevist av moderne forskning.<ref name="DNB">Holdsworth «Baldwin (c.1125–1190)» i ''Oxford Dictionary of National Biography'' [http://www.oxforddnb.com/view/article/1164 Online Edition].</ref> Det er mulig at han studerte ved Bologna på [[1150-tallet]] sammen med den framtidige pave [[Urban III]]<ref name="Bartlett509">Bartlett: ''England Under the Norman and Angevin Kings'', side 509</ref><ref name="Becket37">Barlow, Frank: ''Thomas Becket'', side 37</ref> [[Robert Warelwast]], som var biskop av Exeter fra [[1138]] til [[1155]], skal etter sigende ha sendt til Baldwin til [[Italia]] for å studere [[kirkerett]].<ref name="DNBRWarelwast">Barlow: «Warelwast, Robert de (d. 1155)» i ''Oxford Dictionary of National Biography''</ref> I [[1150]] eller kanskje i [[1151]] skal pave Eugenius III utpekt Baldwin til å undervise hans nevø. Ved 1155 synes det som om han hadde reist tilbake til England hvor han gikk inn i husholdningen til [[Robert av Chichester]], biskop av Exeter<ref name="DNB"/>.

Han tiltrakk seg oppmerksomheten til [[Bartholomew Iscanus]], biskop av Exeter, som gjorde ham til erkediakon av Totnes rundt [[1161]]<ref name="Monastic316">Knowles: ''The Monastic Order in England'', sidene 316–324</ref> etter at hans far døde<ref name="DNB"/>. Han ble deretter en munk og før han ble abbed ved [[Cistercienserordenen|cistercienerkloster]] i [[Forde]] en gang rundt [[1170]].<ref name="Knowles132">Knowles: ''Heads of Religious Houses'', side 132</ref><ref name="BHOWorc">[http://british-history.ac.uk/report.aspx?compid=33881 British History Online Bishops of Worcester] {{Wayback|url=http://british-history.ac.uk/report.aspx?compid=33881 |date=20110809060958 }}, lest den 3. november 2007</ref> Han var en velkjent spesialist i kanonisk rett.<ref name="Warren552">Warren: ''Henry II'', side 552</ref> Etter å ha studert kirkerett fungerte han ofte som dommerdelegat for paven, hørte saker som hadde nådd romersk [[Curia]] og blitt løslatt tilbake til lokale eksperter for avgjørelse.<ref name="Becket90">Barlow: ''Thomas Becket'', side 90</ref> Det var Baldwin, da han var erkediakon, som [[John av Salisbury]] i [[1166]] adresserte sin ''Expectiatione longa'' i løpet av kontroversen med [[Thomas Becket]].<ref name="Becket156">Barlow: ''Thomas Becket'', sidene 155–157</ref> Det var sannsynligvis på samme tid at Bladwin skrev ''De sacramento altaris'', som er hans lengste bevarte verk. Andre arbeider omfatter 22 prekener, og et skrift om troen<ref name="DNB"/>.

== Biskop av Worcester ==
[[Image:Forde Abbey, Geograph.jpg|right|thumb|Klosteret Forde Abbey, hvor Baldwin var abbed før han ble biskop av Worcester.]]

Baldwin ble [[biskop av Worcester]] den [[10. august]] [[1180]].<ref name="Handbook278">Fryde: ''Handbook of British Chronology'', side 278</ref> Mens han var biskop ble kong [[Henrik II av England]] imponert over hans fromme innblanding i en verdslig sak for å forsøke å unngå en henging på en søndag.<ref name="Warren554">Warren: ''Henry II'', side 554</ref> Selv om [[Walter Map]] sa at Baldwin var fast bestemt på å fortsette å skrive til tross for hans utnevnelse som biskop er det ingen av hans skrifter som kan bli datert til denne tiden, med unntaket av en preken<ref name="DNB"/>.

== Erkebiskop av Canterbury ==
Baldwin ble overført fra setet i Worcester til setet i [[Canterbury]] i desember [[1184]]<ref name="Handbook232">Fryde: ''Handbook of British Chronology'', side 232</ref> etter at Henrik II lot det bli kjent at han ville kun akseptere Baldwin ved Canterbury.<ref name="Warren555">Warren ''Henry II'', side 555</ref> Munkene selv hadde fremmet tre kandidater fra [[Canterburykatedralen]] på den tiden da Baldwin ble overført: Odo som hadde hadde vært prior ved katedralen og deretter abbed ved klosteret [[Battle Abbey]]; [[Peter de Leia]], en [[Cluny-klosteret|clunisk]] prior av klosteret [[Wenlock Priory]] og deretter biskop av [[St. Davids]]; og Theobald, abbed av [[Cluny-klosteret]], men ingen av disse fant gunst hos de engelske biskopene som valgte kongens valg<ref name="Monastic316"/>.

Baldwin mottok sin [[pallium]] fra [[pave Lucius II]] sammen med pavens samtykke til hans overførelse.<ref name="Lawrence73">Duggan: «From the Conquest to the Death of King John» i Lawrence (red.): ''The English Church & the Papacy in the Middle Ages'', side 73</ref> I løpet av hans tid som erkebiskop var det strid med munkene ved katedralen i Canterbury som avviste og var krenket av Baldwins forsøk på holde dem i strengere kontroll, og disse hadde også bestridt legitimiteten av hans forfremmelse. For sin del godkjente Baldwin aldri den popøse luksusliv som munkene ved Canterburykatedralen levde<ref name="Poole221">Poole: ''Domesday to Magna Carta'', side 221</ref>, og mente at de profitterte for mye på kulten rundt sankt Thomas Becket.<ref name="Becket271">Barlow: ''Thomas Becket'', side 271</ref>

== Opptrapping av striden ==
Striden eskalerte da Baldwin fratok munkene en del av inntektene fra eiendommene. Etter dette da Baldwin foreslo å etablere en kirke dedikert til Becket i Canterbury selv, bemannet med verdslige geistlige, og ikke munker. Munkene ved katedralens ordenskapittel så på forslaget som det første skritt i et forsøk på å endre setet i Canterbury fra et klosterkapittel, en særegenhet ved den engelske kirke, til et mer normalt mønster av verdslig geistlighet. Det er ikke opplagt at Baldwin selv hadde dette som hensikt, men det var opplagt at enkelte andre som støttet forslaget som ønsket dette, blant dem kongen og mange av de andre biskopene. Baldwin søkte råd fra [[Hugh av Lincoln|Hugh]], [[Lincoln bispedømme (England)|biskop av Lincoln]], som rådet Baldwin å legge planen død da den ville bare skaffe strid mellom alle grupperinger. Striden var langvarig og involverte ved et tidspunkt at alle munkene ble fengslet i de deres egne bygninger for et og et halvt år, fra januar [[1188]] til august [[1189]]. Dette førte til suspendering av [[liturgi]]en i katedralen. Til slutt ble samtlige eklektiske og klosterhus i Europa tvunget i velge side i striden. I oktober 1189, i et forsøk på få kontroll, utnevnte Baldwin Roger Norreys som kapittelets prior, en utnevnelse som var i stor utstrekning kjent for å ha gi en stilling til en fullstendig ubrukbar fyr<ref name="Monastic316"/>. Hans plan for å finansiere kirken involverte å oppmuntre bidrag fra givere ved å love en tredjedels reduksjon fra botsøving i de årlige donasjonene.<ref name="Little32">Little: ''Religious Poverty and the Profit Economy'', side 32</ref>

== I kong Henriks tjeneste ==
I 1188 kalte kong Henrik II av England en tiendedel for å støtte et nytt korstog, [[Tredje korstog|det tredje]], etter at [[Jerusalem]] var blitt tatt av [[Saladin]] i [[1187]]. Tiendedelen ble proklamert i kongens franske besittelser i 1184 (i [[fransk]]e nedtegnelser kalt for «Dime» i betydningen 1/10). Tiendedelen ble senere tilskrevet [[Rikard I av England]] som ble kjent for hans iver etter å skaffe midler for å finansiere korstoget, blant annet hans bemerkning om å selge [[London]] til høyeste bud, skjønt det beløp som ble samlet inn, rundt 1 denarius for hver voksen, ble langt distansert av tvungne bidrag fra de [[Jøder|jødiske]] «servi camerae» i England. Det ble populært kjent som «[[Saladin-tiendedelen]]» og var den mest omfattende skatt noensinne samlet inn i England fram til da.<ref name="Powell89">Powell: ''The House of Lords in the Middle Ages'', side 89</ref> På grunn av det faktum at det var en tiende og ikke en verdslig skatt, ble den samlet inn av bispesetene enn av [[shire]]ne, og Baldwin ble spesielt anklaget for dens strenghet. Han tilbrakte det meste av [[1188]] i [[Wales]] hvor han prekte om korstoget, fulgt av krønikeskriveren [[Gerald av Wales]]<ref name="Poole296">Poole: ''Domesday Book to Magna Carta'', side 296</ref>, skjønt fra februar til mai var Baldwin i [[Normandie]] sammen med kongen, foruten også Baldwins rådgiver [[Peter av Blois]].<ref name="Southern209">Southern: "Peter of Blois" ''Studies in Medieval History'', side 209</ref> 

[[Image:Angevindominionsfrommedandmodhismyers1905.jpg|thumb|right|Et kart fra 1905 som viser utstrekningen av Henrik IIs rike; det såkalte Angevin-riket.]] 
Baldwin var sammen med Henrik II før hans død, uten hell tok han del i forhandlingene med [[Rikard Løvehjerte]] som hadde gjort opprør mot kongen.<ref name="RichardI97">Gillingham: ''Richard I'', side 97</ref> Etter at Henrik II var død søkte Rikard og fikk syndsforlatelse for å være sin far ulydig fra både Baldwin som [[Walter de Coutances]], erkebiskop av [[Rouen]].<ref name="RichardI104">Gillingham: ''Richard I'', side 104</ref> Baldwin kronet Rikard ved [[Westminster Abbey]] den [[13. september]] [[1189]]. Det var den første engelske kroningen hvor en detaljert beskrivelse av hendelsen er blitt bevart.<ref name="RichardI107">Gillingham: ''Richard I'', side 107</ref>

== Under kong Rikard ==
Med Henrik IIs død og etterfølgelsen av [[Rikard I av England]] innklaget munkene ved [[Canterburykatedralen]] Baldwin for kong Rikard og oppmodet ham om å ta en avgjørelse i den langvarige striden mellom dem og erkebiskopen. I november [[1189]] reiste Rikard og hele hoffet, inkludert dronningmoren [[Eleanora av Aquitaine]], til Canterbury for å løse striden før paven ble involvert.<ref name="RichardI110">Gillingham: ''Richard I'', sidene 110–111</ref> Rikard greide endelig å avgjøre striden ved å overtale Baldwin til å forlate kirkeprosjektet og avskjedige Norreys. Kort tid etter dette forlot Rikard England og Baldwin erklært at han ville gå videre med den foreslått kirke i [[Lambeth]], og deretter bli med kongen på korstog<ref name="Monastic316"/>.

Både kong Rikard og Baldwin var enige om å utpeke Norreys til abbed av klosteret [[Evesham Abbey]] da den tidligere lederen, Adam av Evesham, hadde nylig dødd. Denne utnevnelse førte til sist til, etter at Baldwin selv var død, til den beryktede «[[Saken i Evesham]]».<ref name="Monastic331">Knowles: ''The Monastic Order in England'', side 331–333</ref> Det var i august 1189 at Boldwin protesterte til ekteskapet til prins Johan, den senere kong [[Johan av England]], til [[Isabel, grevinne av Gloucester]], på grunn av blodsslektskap. Johan lovte å skaffe pavens tillatelse, men gjorde det aldri.<ref name="Bartlett557">Bartlett: ''England Under the Norman and Angevin Kings'', side 557</ref> Baldwin la da Johans besittelser under [[interdikt]], men bannlysningen ble fjernet av en pavelig legat som erklærte at ekteskapet var lovlig<ref name="RichardI110"/>.

== Det tredje korstog ==
I april [[1190]] fulgte Baldwin kong Rikard på korstog. I juni 1190 kom han fram til [[Akko]] sammen med de første engelske styrkene mens Rikard selv ikke kom fram før i [[1191]].<ref name="Bartlett115">Bartlett: ''England Under the Norman and Angevin Kings'', side 115</ref> På denne tiden lå byen under beleiring av franske styrker ledet av kong [[Guy av Lusignan]] og dronning [[Sibylla av Jerusalem| Sibylla]] som igjen var beleiret av Saladin og de [[muslim]]ske styrkene. Kort tid etter at Baldwin var kommet oppsto det etterfølgekrise i [[kongeriket Jerusalem]]. Sibylla, kusine av Henrik II, og hennes to unge døtre, døde i juli, noe som etterlot Guy uten lovlig krav på kongedømmet da han holdt riket på vegne av sin hustru. Arvingen til kongedømmet var Sibyllas halvsøster [[Isabella I av Jerusalem|Isabella]]. Hun var allerede gift med [[Humphrey IV av Toron]], men han var lojal til Guy og synes å være uten ambisjoner å bli konge. En mer lovende kandidat var [[Konrad av Montferrat]], onkel av den siste ubestridte konge [[Balduin V of Jerusalem|Balduin V]].

Konrad hadde berget kongedømmet fra ødeleggelse ved å lede et forsvar av [[Tyr]] med hell, og han hadde støtte fra Isabellas mor [[Maria Komnene]] og stefaren [[Balian av Ibelin]]. Maria og Balian bortførte Isabella fra Humphrey og tvang henne til å kreve oppløsning av ekteskapet slik at hun kunne gifte seg med Konrad og gi ham muligheten til å kreve kongedømmet. Ettersom hennes ekteskap hadde blitt arrangert av hennes halvbror [[Balduin IV av Jerusalem]] da hun var 11 år gammel etter å ha blitt trolovet da hun var 8 år argumenterte de at hun ikke hadde vært myndig til å gi sin tilslutning.<ref name="RichardI148">Gillingham: ''Richard I'', side 148–149</ref>

Baldwin støttet Guys krav, men [[Ubaldo, erkebiskop av Pisa|Ubaldo]], erkebiskop av [[Pisa]], [[Filip av Dreux]], biskop av [[Beauvais]], og [[Heraclius av Jerusalem|Heraclius]], den [[latinske patriarken av Jerusalem]], støttet alle Konrad. Isabella og Humphreys ekteskap ble oppløst ved tvang. Baldwin, allerede skrantende, ville bannlyse alle som var involvert i oppløsningen, men han døde den [[19. november]]<ref name="Handbook232"/>.

== Ettermæle ==
Baldwins lange strid med hans katedralkapittel fikk kronikøren [[Gervase av Canterbury]] til å vurdere erkebiskopen som «en større fiende av kristendommen enn Saladin».<ref name="RichardI119">Gillingham: ''Richard I'', side 119–120</ref> [[Herbert av Bosham]] dedikerte hans «Thomas-fortelling», en historie om [[Thomas Becket]], til erkebiskopen på slutten av [[1180-tallet]].<ref name="Becket263">Barlow: ''Thomas Becket'', side 263</ref> Da nyheten om Baldwins død nådde fram til England i 1191 ble han raskt etterfulgt av [[Reginald fitz Jocelin]], [[biskop av Bath og Wells]]; Reginald døde derimot selv raskt og setet sto ledig fram til [[1193]] da [[Hubert Walter]], [[biskop av Salisbury]], en medkorsfarer av Baldwin, ble valgt til ny erkebiskop. Historikeren [[Austin Lane Poole|A. L. Poole]] har kalt Baldwin for en «fornem lærd og dypt religiøs mann, [men] var uforstandig og for streng til å bli en god leder»."<ref name="Poole221"/>. Baldwin var også kjent som en teolog foruten også en advokat for kirkerett.<ref name="Monastic645">Knowles: ''The Monastic Order in England'', side 645</ref> Hans skriver, [[Joseph av Exeter]], fulgte ham på korstog, og skrev to verker etter at han kom tilbake, det ene ''[[Antiocheis]]'' var et episk dikt om kong Rikard på korstog, og det andre var ''[[De bello Troiano|De Bello Trojano]]'', en omskrivning av [[Trojakrigen|den trojanske krigen]].<ref name="Mortimer210">Mortimer: ''Angevin England 1154–1258'', side 210</ref>
==Episkopalgenealogi==
Hans [[episkopalgenealogi]] er:
* Kardinal [[Ubaldo Allucingoli]], [[O.Cist.]] (1100-1185) *1159
* [[Pave Alexander III]] (1100- 1181) *1159
* Erkebiskop [[Richard of Dover]] (? - 1184) *1174 
* Erkebiskop ''Baldwin'' (1120-1190) *1180<ref>[https://www.catholic-hierarchy.org/bishop/bbaldwn.html baldwn], lest 16. mai 2023</ref>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Barlow, Frank (2004): [http://www.oxforddnb.com/view/article/94377 «Warelwast, Robert de (d. 1155)»]. ''Oxford Dictionary of National Biography'' (revidert mai 2007 red.). Oxford University Press. Lest den 8. april 2008.
* Barlow, Frank: Thomas Becket Berkeley, CA:University of California Press 1986 ISBN 0-520-07175-1
* Bartlett, Robert: ''England Under the Norman and Angevin Kings: 1075–1225''. Oxford:Clarendon Press 2000 ISBN 0-19-822741-8
* ''British History Online'': [https://web.archive.org/web/20110809060958/http://british-history.ac.uk/report.aspx?compid=33881 Bishops of Worcester], lest 3. november 2007
* Duggan, Charles: «From the Conquest to the Death of John» i Lawrence, C. H. (red.): ''The English Church and the Papacy in the Middle Ages''. Stroud:Sutton Publishing reprint 1999 ISBN 0-7509-1947-7
* Gillingham, John: ''Richard I''. New Haven:Yale University Press 1999 ISBN 0-300-07912-5
* Holdsworth, Christopher: «Baldwin (c.1125–1190)». ''Oxford Dictionary of National Biography'', Oxford University Press, 2004 Internettutgaven lest 8. november 2007
* Knowles, Dom David: ''The Monastic Order in England: From the Times of St. Dunstan to the Fourth Lateran Council''. Andre utg. Cambridge: Cambridge University Press 1976. Opptrykk ISBN 0-521-05479-6
* Knowles, David; London, Vera C. M.; Brooke, Christopher (2001): ''The Heads of Religious Houses'', England and Wales, 940–1216 (Andre utg.). Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-80452-3. OCLC 133161958.
* Lawrence, C. H. (red.): ''The English Church and the Papacy in the Middle Ages''. Stroud:Sutton Publishing reprint 1999 ISBN 0-7509-1947-7
* Little, Lester K.: ''Religious Poverty and the Profit Economy in Medieval Europe''. Ithaca, NY:Cornell University Press 1978 ISBN 0-8014-9247-5
* Mortimer, Richard: ''Angevin England 1154–1258''. Oxford: Blackwell 1994 ISBN0-631-16388-3
* Poole, A. L.: ''Domesday Book to Magna Carta 1087–1216''. Andre utg. Oxford:Clarendon Press reprint 1986 ISBN 0-19-821707-2
* Powell, J. Enoch & Keith Wallis: ''The House of Lords in the Middle Ages: A History of the English House of Lords to 1540''. London: Weidenfeld and Nicolson 1968
* Fryde, E. B.; Greenway, D. E.; Porter, S.; Roy, I. (1996): ''Handbook of British Chronology'' (3. reviderte utg.). Cambridge: Cambridge University Press. ISBN 0-521-56350-X. OCLC 183920684.
* Runicman, Steven: ''A History of the Crusades''. Cambridge University Press, 1951–54.
Southern, R. W. (1985): «Peter of Blois and the Third Crusade» i ''Studies in Medieval History Presented to R. H. C. Davis''. Mayr-Harting, Henry & R. I. Moore: ss. 207–218, London: Hambledon Press.
* Tyerman, Christopher: ''England and the Crusades, 1095–1588''. University of Chicago Press, 1988
* Warren, W. L.: ''Henry II''. Berkeley: University of California Press 1973 ISBN 0-520-03494-5

== Eksterne lenker ==
* [http://www.newadvent.org/cathen/02221b.htm Artikkel] i Catholic Encyclopedia

{{startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Roger av Worcester]]?|Hva=[[ Worcester bispedømme|Biskop av Worcester]]|Startår=[[1180]]|Sluttår=[[1185]]|Etterfølger=[[William av Northall]]}} 

{{Verv|Forgjenger=[[Richard av Dover]]|Hva=[[Liste over erkebiskoper av Canterbury|Erkebiskop av Canterbury]]|Startår=[[1185]]|Sluttår=[[1190]]|Etterfølger=[[Reginald Fitz Jocelin]]}}
{{sluttboks}}

{{portal|Historie}}

{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Baldwin av Exeter}}
[[Kategori:Katolske erkebiskoper av Canterbury]]
[[Kategori:Katolske biskoper av Exeter]]
[[Kategori:Katolske biskoper av Worcester]]
[[Kategori:Personer fra Exeter]]
[[Kategori:Kanonister]]
[[Kategori:Fødsler på 1100-tallet]]
[[Kategori:Dødsfall i 1190]]
[[Kategori:Linjen Allucingoli (ekstinkt)]]