Redigerer Balbinus

{{Infoboks romersk keiser|
navn=Balbinus|
navnlatin=DECIMVS CAELIVS BALBINVS PIVS AVGVSTVS|
bilde=Balbinus Hermitage.jpg|
navnfør=Decimus Caelius Calvinus Balbinus Pius|
navnkeiser=Decimus Caelius Calvinus Balbinus Pius Augustus|
regjerte=[[22. april]] – [[29. juli]] [[238]] sammen med Pupienus<br /> (i opposisjon til [[Maximinus Thrax]])|
dynasti=  |
født=Ca. [[165]] |
død=[[29. juli]] [[238]]|
dsted=[[Roma]]|
dødsårsak=Myrdet|
forgjenger=[[Gordian I]] og [[Gordian II]]|
etterfølger=[[Gordian III]]|
}}
'''Balbinus''' ([[latin]]: ''Decimus Caelius Calvinus Balbinus Pius Augustus'';<ref>I klassisk latin ville Balbinus' navn ha blitt skrevet som DECIMVS CAELIVS BALBINVS PIVS AVGVSTVS.</ref><ref name="Adkins">Adkins, Lesley; Adkins, Roy A. (1994): ''Handbook to Life in Ancient Rome''. New York: Oxford University Press. s. 26.</ref> født ca. 165, død 29. juli 238) var [[romersk keiser]] i fellesskap med [[Pupienus]] i tre måneder i [[238]], året med de seks keisere. Hans keisertid var kort og upopulær, og endte med at han ble myrdet sammen med sin kollega.

== Liv og virke ==
=== Bakgrunn og karriere ===
Lite er kjent om Balbinus før han ble opphøyd til keiser. Historikeren [[Johannes Zonaras]] hevder at Balbinus var rundt seksti år da han ble keiser i 238, noe som betyr at han ble født i 178, i slutten av styret til [[Marcus Aurelius]]. De fleste moderne forskere tviler på dette og argumenterer for at han var noe yngre.<ref name="livius">[http://www.livius.org/person/balbinus/ «Balbinus»], ''Livius.ord''</ref> 170 eller 165 er antagelig mer sannsynlige datoer.<ref name="empire">[http://www.roman-empire.net/decline/balbinus.html «Decimus Caelius Calvinus Balbinus»], ''Roman Empire''</ref> Han var sønn, enten ved fødsel eller ved adopsjon, av en høytstående romer ved navn Caelius Calvinus, et medlem av presteskapet ''Salii'', og derfor en [[patrisier]].<ref name="empire" /> Calvinus er kjent for å ha oppnådd å bli konsul og var guvernør av [[Kappadokia]] i 184. Det er mulig at denne mannen var sønn av Gaius Caelius Secundus som var konsul i 157.<ref name="livius" /> Han kom uansett fra en framstående familie.

Balbinus' egen karriere er uklar. I henhold til den greske historikeren [[Herodianus]] var Balbinus guvernør av flere romerske provinser, noe som kan ha inkludert Asia i 201/202. Dette guvernørembetet ble kun gitt til tidligere konsuler, noe antyder at han allerede hadde oppnådd denne posisjonen en gang rundt 200, hvilket betyr at han da var meget ung. Det upålitelige verket ''[[Historia Augusta]]'' hevder at han også var guvernør av [[Africa (romersk provins)|Africa]], [[Bitynia]], [[Galatia]], [[Pontos (oldtidsrike)|Pontus]], [[Trakia]], og [[Gallia]], men om det er tilfelle, var det ingen av disse som innebar viktige militære plikter.<ref name="livius" />

=== Styre ===
[[Fil:BalbinusSest.jpg|thumb|left|Mynt med Balbinus' bilde.]]
I henhold til [[Edward Gibbon]], som baserte seg på lesningen av Herodianus og den upålitelige teksten ''[[Historia Augusta]]'', var Balbinus «en beundret taler, en poet av fornem omdømme, og en klok magistrat... Hans fødsel var edel, hans skjebne velhavende, hans opptreden liberal og vennlig...»<ref name="Gibbon">Gibbon, Edward (1776): [https://books.google.no/books?id=aLcWAAAAQAAJ&hl=no ''The History of the Decline and Fall of the Roman Empire''], bind I, s. 225</ref>

Da far og sønn [[Gordian I]] og [[Gordian II]] ble erklært keisere i provinsen Africa (dagens [[Tunisia]] og vestlige [[Libya]]), oppnevnte [[det romerske senatet]] en komité på tjue menn i Jupitertempelet, blant dem også Balbinus, for å samordne operasjonene mot den eksisterende keiseren [[Maximinus Thrax]], som var dårlig likt. De to selvutnevnte keiserne i Africa, som senatet godkjente, ble nedkjempet og drept innen en måned. I frykt for hevnen til Maximinus Thrax, som da reiste mot Italia og Roma, utnevnte senatet to av sin egne, [[Pupienus]] (Marcus Clodius Pupienus Maximus) og hans kollega Balbinus, som nye keisere den 22. april 238.<ref name="Adkins" /> «Ettersom den ene var seksti og den andre syttifire år, hadde de begge oppnådd alderens full modenhet og erfaring», slik Gibbon valgte å uttrykke det.<ref name="Gibbon" /> Disse to medkeisere var noe nytt i romersk historie. Med tidligere medkeisere, slik tilfellet var med [[Marcus Aurelius]] og [[Lucius Verus]], hadde det vært en klar forståelse av at den ene av de to var den eldste og fremste keiseren. Balbinus og Pupienus var likestilte, begge delte til og med posisjonen som ''[[pontifex maximus]]''.<ref name="empire" />

Valget var ikke like godt mottatt blant folket i Roma, og det utløste opptøyer. For å dempe gemyttene ble de tvunget til adoptere den unge tenåringen [[Gordian III]], nevø av den døde [[Gordian II]], som deres [[Caesar (tittel)|''cæsar'']] (tronarving). Opptøyene fortsatte i byen og hvor folket i Roma gikk til angrep på soldatene til den keiserlige vaktstyrke. For å vise verden at bedre tider var nært forestående, ble andelen [[sølv]] i romerske mynter kortvarig forbedret.<ref name="livius" /> Innlemmelsen av Gordian III var et slu trekk, ikke bare var tenåringen populær, men det ga også de to keiserne tilgang til Gordians betydelige familieformue som ble populistisk delt ut blant befolkningen i Roma.<ref name="empire" />

Balbinus var antagelig tidlig i syttiårene, slik Gibbon skrev, og den aldrende keiserens kvalifikasjoner for å styre er ukjente, unntatt formodentlig at han var en seniorsenator, rik og med gode forbindelser. Mens Pupienus marsjerte til [[Ravenna]] for å overvåke krigsforberedelsene for å konfrontere Maximinus Thrax, ble Balbinus værende igjen i Roma. Hans nærvær hadde antagelig vært ment å roe befolkningen, men han klarte ikke å opprettholde offentlig orden. To senatorer, Gallicanus og Maecenas, fikk en gruppe fra [[pretorianergarden]] drept. Senator Gallicanus gikk så langt som å opprette en egen styrke, bestående av [[gladiator]]er. I kaoset brøt det også ut brann som førte til stor skade.<ref name="empire" />

Det slag som var utsett for Pupienus og hans tropper skjedde aldri. Byen [[Aquileia]] i nordlige Italia nektet å åpne portene for keiser Maximinus og hans sultende soldater. De slo tilbake hans forsøk på å storme byen, og da han beleiret den, fikk hans soldater nok, gjorde mytteri og drepte keiseren og hans sønn.<ref name="empire" />

Med Pupienus' tilbakekomst til Roma, burde uroen i byen ha dempet seg, men det var bare midlertidig. Enigheten mellom de to keiserne begynte å smuldre opp. Balbinus' omdømme og autoritet hadde fått skade under urolighetene i hovedstaden, og han følte antagelig sin situasjon truet av kollegaens triumferende tilbakekomst. Dog ble det lagt planer om å bekjempe [[barbar]]ene. Balbinus skulle ta seg av [[goterne]] ved [[Donau]] og Pupienus føre krig mot perserne. Før planene ble satt ut i livet, begynte keiserne å krangle, og på den nittiniende dagen av deres styre, ble de oppsøkt av pretorianergarden og drept den 29. juli 238.<ref name="Adkins" /> Senatet annonserte ''[[damnatio memoriæ]]'', offentlig fordømmelse.<ref name="livius" />

== Sarkofag ==
Balbinus' [[sarkofag]] har gitt denne keiseren en nisje i romersk historie av keiserlig kunst. Antagelig mens han holdt tittelen som keiser, fikk Balbinus gjort en marmorsarkofag for seg selv og sin hustru (hvis navn ikke er kjent). Den ble oppdaget i fragmenter i nærheten av [[Via Appia]] og restaurert. Dette er det eneste eksempelet på en romersk keisersarkofag av denne typen som har overlevd. På lokket er det liggende figurer av Balbinus og hans hustru, figuren av keiseren har også et fint portrett av ham. Sarkofagen er i dag oppbevart ved Museo di Pretastato (ved katakombene til [[Vettius Agorius Praetextatus|Praetextatus]]) i Parco della Caffarella (Caffarellas park) nær Via Appia ved [[Roma]].<ref>Varner, Eric R. (2004): [https://books.google.no/books?id=5IpPhTqnDJkC&pg=PA204&lpg=PA204&dq=Balbinus'+Sarcophagus&source=bl&ots=rEm97tY5t0&sig=eLKRVR8UqgCuzkPpJG2X4f9C5pM&hl=no&sa=X&ei=WSqgVbe1OOv8ywPQuoTACQ&ved=0CDMQ6AEwCQ#v=onepage&q=Balbinus'%20Sarcophagus&f=false ''Monumenta Graeca et Romana: Mutilation and transformation : damnatio memoriae and Roman imperial portraiture''], BRILL, s. 204</ref>

I historien om deres felles styre ble Balbinus framstilt som en sivil leder og Pupienus som en militær leder, men på siden av sarkofagen er han framstilt i full militær uniform. Den keiserlige paret står i sentrum av sarkofagens front og folder hender, noe som symboliserer deres ekteskap. [[Fortuna]] (lykken) holder en ''cornu copiæ'' ([[overflødighetshorn]]). Virtus (mot og militær styrke) står ved siden av keiserinnen. Til venstre ende står de tre [[Khariter|gratier]], gudinner som symboliserer skjønnhet, nåde, og lykke. Dette er dyder som er assosiert med kvinner, ikke menn. Det kan antyde at Balbinus bestilte sarkofagen for sin hustru. Det er mulig at han selv tenkte å bli lagt i den, men hans mordere kastet fra seg det torturerte liket av ham i gatene og han ble antagelig aldri skikkelig gravlagt.<ref>Kleiner, Fred (2010): [https://books.google.no/books?id=r-r0S-z-UxkC&pg=PA271&lpg=PA271&dq=Balbinus'+Sarcophagus&source=bl&ots=msyYDj-vkX&sig=GE0uZ9zgVgb-HGjkmTisvnBdtJ0&hl=no&sa=X&ei=WSqgVbe1OOv8ywPQuoTACQ&ved=0CDAQ6AEwCA#v=onepage&q=Balbinus'%20Sarcophagus&f=false ''A History of Roman Art, Enhanced Edition''], Cengage Learning, s. 271</ref>

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
; Primære kilder
* [[Herodianus]]: [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre000.html ''Roman History''] {{Wayback|url=http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre000.html |date=20150504215548 }}, bok [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre701.html 7] og [http://www.livius.org/he-hg/herodian/hre801.html 8]
* [http://penelope.uchicago.edu/Thayer/E/Roman/Texts/Historia_Augusta/Maximus_et_Balbinus*.html Biografi] i ''[[Historia Augusta]]''

;Sekundære kilder
* Mc Mahon, Robin (2001): [http://www.roman-emperors.org/pupi.htm «Pupienus (238 A.D.) and Balbinus (238 A.D.)»] i: ''De Imperatoribus Romanis''
* Lendering, Jona (2005): [http://www.livius.org/person/balbinus/ «Balbinus»], ''Livius.org''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20070930180957/http://www.insecula.com/oeuvre/photo_ME0000080619.html Portrettbyste]
* [http://images.google.co.uk/imgres?imgurl=http://oncampus.richmond.edu/academics/classics/students/Matthews/Balbinus.jpg&imgrefurl=http://oncampus.richmond.edu/academics/classics/students/Matthews/Pathetic2.html&h=300&w=220&sz=11&hl=en&start=1&tbnid=MivcVsOFmnS0jM:&tbnh=116&tbnw=85&prev=/images%3Fq%3DBalbinus%2B%26gbv%3D2%26svnum%3D10%26hl%3Den%26sa%3DG Portretthode fra hans sarkofag] {{Wayback|url=http://images.google.co.uk/imgres?imgurl=http%3A%2F%2Foncampus.richmond.edu%2Facademics%2Fclassics%2Fstudents%2FMatthews%2FBalbinus.jpg&imgrefurl=http%3A%2F%2Foncampus.richmond.edu%2Facademics%2Fclassics%2Fstudents%2FMatthews%2FPathetic2.html&h=300&w=220&sz=11&hl=en&start=1&tbnid=MivcVsOFmnS0jM%3A&tbnh=116&tbnw=85&prev=%2Fimages%3Fq%3DBalbinus%2B%26gbv%3D2%26svnum%3D10%26hl%3Den%26sa%3DG |date=20210416053934 }}

{{Romersk medkeiser|Forgjenger=[[Maximinus Thrax]],<br />[[Gordian I]] og [[Gordian II]]|Dynasti=|Medkeiser=[[Pupienus]]|Startår=238|Sluttår=238|Etterfølger=[[Gordian III]]}}

{{Romerrikets keisere}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Romerske keisere]]
[[Kategori:Dødsfall i 238]]
[[Kategori:Krisen i det tredje århundret]]