Redigerer Bakrus

{{Infoboks sykdom
 | Bilde          = Portrait de Suzanne Valadon par Henri de Toulouse-Lautrec.jpg
 | Bildetekst     = «Gueule de bois» (tømmermenn), <br /><small>[[Henri de Toulouse-Lautrec]], ca. 1888</small>
 | Navn           = <big>Bakrus</big><br />«veisalgia»
 | ICD10          = {{ICD10|G|44|8}}, {{ICD10|F|10}}
 | ICD9           = 
 | ICPC2          = 
 | ICDO           =
 | OMIM           =
 | eMedicineSubj  =
 | eMedicineTopic =
 | DiseasesDB     = 
 | MedlinePlus    = 002041
 | MeshNavn       =
}}
'''Bakrus''', '''fyllesyke''', '''veisalgi''' eller '''kveis''' ([[latin|lat.]] ''veisalgia'') er uttrykk for de plagsomme effektene (først og fremst [[hodepine]]) en person opplever dagen etter inntaket av en betydelig mengde [[Alkoholholdig drikke|alkohol]].

Det latinske navnet, ''veisalgia'', på denne tilstanden stammer opprinnelig fra det norske uttrykket ''kveis'', som egentlig betyr ''mark i hodet'' eller ''uro''.<ref name="Zhang & An (2007)"/><ref name="Royle, Owen, Roberts & Marrow (2020)"/> Det norske uttrykket ''(k)veis'' er videre tillagt den latinske endelsen ''algia'', som betyr [[smerte]] og har blitt til det vitenskapelige uttrykket ''veisalgia''.<ref name="Zhang & An (2007)"/><ref name="Royle, Owen, Roberts & Marrow (2020)"/>

== Alkoholens virkning ==
Alkoholholdig drikke nytes først og fremst for [[smak]]ens del, men også for å oppnå den lystige [[rus]]effekten den påfører hjernen vår. Dagen derpå våkner mange opp og føler seg reduserte, spesielt dersom inntaket av alkohol var litt for høyt. Lett tørste og hodepine er mest vanlig. Dette kalles fyllesyke. Med fyllesyke kan det også følge [[kvalme]], hjertebank, svimmelhet, utmattelse og generell kroppslig uro, litt avhengig av hvor stort alkoholinntaket var og det enkelte individets generelle helsetilstand.

Alkohol virker indirekte vanndrivende og gjør at kroppen blir [[dehydrering|dehydrert]]. Alkoholen hemmer utskillelsen av det [[antidiuretisk hormon|antidiuretiske hormon]], som normalt reduserer [[urin]]produksjonen i [[nyre]]ne. Når det frigjøres mindre av dette hormonet sender nyrene ut betydelig mer urin, slik at man oftere må late vannet under alkoholpåvirkning. Under alkoholrus aksepteres stadige [[toalett]]besøk som ellers ville vært plagsomme. Ved hyppig vannlating taper imidlertid kroppen [[mineral]]er og [[salt]]er som den behøver, noe som fører til at det oppstår en kroppslig ubalanse. Og det er denne ubalansen vi oppfatter som «fyllesyke» dagen derpå.

== Symptomer på bakrus ==
Symptomene på bakrus kan være mange. Nedenfor står et lite utvalg i tilfeldig rekkefølge.
* Tørste
* Hodepine
* Kvalme
* Svimmelhet
* Utmattelse
* Hjertebank
* Uro

Om man lider av fire eller flere av disse symptomene dagen derpå, så er man i bakrus.<ref name="Tolstrup, Stephens & Grønbæk (2014)"/> En dansk undersøkelse fra 2008 viser at kvinner får oftere bakrus enn menn.<ref name="Tolstrup ''et al.'' (2008)"/>

== Alkoholpåført hodepine ==
[[Fil:Dagen derpå, selvportræt.jpg|thumb|«Dagen derpå, selvportræt», <br /><small>– [[Christian Krohg]], 1883 (olje på panel)</small>]] 
Hjernehinnene mellom [[hjerne]]n og [[kranium|kraniet]] holdes våte og i riktig avstand fra hverandre med væsken og saltene i [[cerebrospinalvæske]]n. Denne smøringseffekten blir dårligere med lite væske og salter i kroppen slik at hjernehinnene gnisser mot hverandre og gir [[skallebank]]. Dette er en type [[hodepine]] (altså en reell [[nevrologi]]sk [[lidelse]], om enn som oftest selvpåført) som ifølge klassifiseringsverktøyet til [[International Headache Society]] (IHS), [[ICHD-3]], hører til gruppen [[hodepine knyttet til bruk eller avsluttet bruk av ulike substanser]] punkt 8.1.4 '''alkoholpåført hodepine'''.<ref name="Arnold (2018)"/>

Det finnes to typer; '''utsatt alkoholpåført hodepine''', som er synonym med såkalt ''kuppelhode'', ''tømmermenn'', ''hangover'' eller ''fyllesykehodepine'', og '''umiddelbar alkoholpåført hodepine''', som er synonym med såkalt ''cocktailhodepine''.<ref name="Arnold (2018)"/> Forskjellen ligger i når hodepinnen oppstår. Ved utsatt alkoholpåført hodepine oppstår hodepinen først etter flere timer, som regel {{nowrap|5–12}} timer etter alkoholinntaket. Den kan også følges av kvalme. Ved umiddelbar alkoholpåført hodepine oppstår hodepinen innen tre timer, og blir ofte forbundet med inntak av [[rødvin]] og [[cocktail]]. Den følges normalt ikke av kvalme. For begge gjelder det at hodepinen normalt gir seg av seg selv i løpet av 72 timer. Begge er bilaterale og gir pulserende hodepine, og de forverres av fysisk aktivitet.<ref name="Arnold (2018)"/>

Ifølge en undersøkelse som [[Ipsos MMI]] (Markeds- og mediainstituttet) har utført for [[Sosial- og helsedirektoratet]] har nærmere en million nordmenn hatt problemer med å fungere på jobben fordi de er i bakrus. Og en av ti har skulket jobben dagen derpå. Totalt har 4 prosent vært borte fra jobben det siste året fordi de har drukket dagen før.<ref name="Nilssen (2006)"/>

== «Bakrushormonet» ==
Bakrus kan skyldes et [[hormon]], kalt FGF21 (av [[engelsk språk|eng.]] ''Fibroblast Growth Factor 21 ''). Det har til hensikt å hindre at vi drikker for mye. Hormonet skilles ut et par timer etter at alkoholnivået er på sitt høyeste og reduserer preferansen for å drikke mer. Mest potent er det kanskje dagen derpå, da alkohol gjerne ikke smaker like godt for de fleste av oss. Forsøk med mus har vist at individer med mer FGF21 i blodet ikke hadde lyst på alkohol.<ref name="Tolstrup, Stephens & Grønbæk (2014)"/>

== Andre forhold ==
Når alkohol forbrennes brukes det en del [[B-vitamin]]er, men alkoholholdig drikke inneholder altfor lite B-vitaminer i forhold til behovet.

Alkoholen virker irriterende på maveslimhinnen og kan gi [[mavekatarr]].

Hemming av [[nerve]]baner som styrer bevegelser i armer og ben under kraftig alkoholpåvirkning kan gi sjangling og gi skjelving på hendene.

Grunnen til at man føler seg varm under effekten av alkohol er at blodårene utvider seg (vasodilatasjon). Dette gir oppvarming av huden med følelse av å være varm, og gir et øket varmetap til omgivelsene. Det er mange som har frosset ihjel ute i snøen på grunn av varmetap med rask nedkjøling under alkoholpåvirkning fordi de ikke greide å ta vare på seg selv, eller ikke ble tatt vare på av andre. Det innebærer stor risiko for dødsfall å la alvorlig alkoholpåvirkede personer være ute uten tilsyn i kaldt vær.

== Forebygging av bakrus ==
* Drikk alkohol med måte. 
* Drikk vann eller annen alkoholfri drikke. Dette er lurt fordi alkohol virker vanndrivende og du kan derfor lett få væskemangel. 
* Dersom du spiser noe mat før du drikker alkohol, tar det lenger tid før alkoholen tas opp i blodet. Spis også noe salt mat etter alkoholinntak, før du sovner. Dette vil bedre kroppens biokjemi i bakrusfasen.<ref name="Folkehelseinstituttet"/>

== Behandling av bakrus ==
 
Den aller beste måten å forhindre bakrus på, er å drikke moderate mengder alkohol, eller å la være å drikke. [[Badstu]] hjelper ikke; alkohol kan ikke «svettes bort». Allergimedisiner som inneholder [[antihistamin]]er (for eksempel Zyrtec, Aerius eller Kestine) har ikke dokumentert effekt når det gjelder bakrus, men er angstdempende og kan dempe allergiske symptomer hos personer som reagerer allergisk overfor enkelte stoffer i noen alkoholholdige drikker, eller fra mat som spises samtidig. Eksempel på slike stoffer er såkalte biogene aminer i rødvin og brunt brennevin.<ref name="Folkehelseinstituttet - fakta om bakrus"/> For hodepinen som gjerne følger med kan imidlertid antihistaminer ha motsatt virkning. Både alkohol og antihistaminer er nemlig velkjente utløsende faktorer for mange typer hodepine, nettopp fordi blodårene da utvider seg. For å kvitte seg med hodepinen er motsatt effekt ønskelig; såkalt vasokonstriksjon (innsnevring av blodårene som følge av sammentrekning av de muskulære veggene i årene). Et tips i så måte er å drikke en boks eller to med [[Red Bull]] eller lignende, som inneholder vasokonstriktorene [[koffein]] og [[taurin]], men [[kullsyre]]holdig drikke hjelper definitivt ikke mot kvalme. Om det finnes en thaibutikk i nærheten kan imidlertid [[Krating Daeng]] (rød [[gaur]]) gjøre susen. Den ligner Red Bull (eller omvendt) og mangler kullsyre.

Flere opplever allergireaksjoner når de drikker alkohol enn når de drikker alkoholfritt. Det viser data fra Matallergiregisteret.<ref name="Folkehelseinstituttet - artikkel"/> Årsaken er usikker, kanskje kan alkohol forsterke en matallergi, det kan være allergiframkallende stoffer i drikkene, eller man er mindre påpasselig med hva man spiser.

==Referanser==
<references>
<ref name="Arnold (2018)">Arnold, M. (2018). Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS) The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. ''Cephalalgia'', '''38'''(1), 1-211. DOI: [https://doi.org/10.1177/0333102417738202 10.1177/0333102417738202] [[PMID]] [https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/29368949 29368949].</ref>

<ref name="Folkehelseinstituttet">[http://www.fhi.no/artikler/?id=67581 Folkehelseinstituttet: fotnote/note]{{Død lenke|dato=april 2019 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

<ref name="Folkehelseinstituttet - artikkel">[http://www.fhi.no/artikler/?id=87062 Folkehelseinstituttet - artikkel om matallergi og alkohol: Fotnote/note]{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

<ref name="Folkehelseinstituttet - fakta om bakrus">[http://www.fhi.no/artikler/?id=87062 Folkehelseinstituttet - fakta om bakrus: Fotnote/note]{{Død lenke|dato=januar 2022 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

<ref name="Nilssen (2006)">Knut Løkse Nilssen (2006) ''[https://www.framtidinord.no/nyheter/article50576.ece En million fyllesyk på jobb] {{Wayback|url=https://www.framtidinord.no/nyheter/article50576.ece |date=20180929160043 }}.'' Framtid. Besøkt 2018-09-29.</ref>

<ref name="Royle, Owen, Roberts & Marrow (2020)">Royle, S., Owen, L., Roberts, D., & Marrow, L. (2020). Pain catastrophising predicts alcohol hangover severity and symptoms. ''Journal of Clinical Medicine'', '''9'''(1), 280. DOI:[https://doi.org/10.3390/jcm9010280 10.3390/jcm9010280]</ref>

<ref name="Tolstrup ''et al.'' (2008)">Tolstrup, J. S., Curtis, T., Petersen, C. B., Eriksen, L., & Grønbæk, M. (2008). The occurrence of hangovers among Danish men and women. ''Ugeskrift for laeger'', '''170'''(51), 4226-4229. PMID:[https://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/?term=19128555 19128555]</ref>

<ref name="Tolstrup, Stephens & Grønbæk (2014)">Tolstrup, J. S., Stephens, R., & Grønbæk, M. (2014). Does the severity of hangovers decline with age? Survey of the incidence of hangover in different age groups. ''Alcoholism: clinical and experimental research'', '''38'''(2), 466-470. doi:[https://doi.org/10.1111/acer.12238 10.1111/acer.12238]</ref>

<ref name="Zhang & An (2007)">Zhang, J.M.; An, J. Cytokines, inflammation and pain. Int. Anesth. Clin. 2007, 45, 27. DOI:[https://dx.doi.org/10.1097%2FAIA.0b013e318034194e 10.1097%2FAIA.0b013e318034194e]</ref>
</references>

==Eksterne lenker==
* [https://www.fhi.no/nettpub/hin/levevaner/alkohol-og-andre-rusmiddel--folkehe/ Folkehelseinstituttet - Bruken av alkohol og andre rusmiddel i Noreg]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Alkohol]]
[[Kategori:Risikopreget alkoholbruk]]
[[Kategori:Hodepine]]