Redigerer Bakke gård

{{Infoboks bygning
| bilde = Bakke gård Trondheim 01.jpg
| bildetekst = Hovedbygningen på Bakke gård. {{byline|Cato Edvardsen (2009)}}
| navn = Bakke gård
| adresse = [[Innherredsveien]] 3
| strøk = [[Møllenberg]]
| område = 
| kommune = [[Trondheim]]
| nivå = 
| formål = 
| eier = Gro Sivertsen og Jon-Arild Johansen
| påbegynt = ca. 1766
| ferdigstilt = 
| fredet= 1927
| restaurert = 2015 
| arkitekt = 
| stilretning =[[rokokko]] 
| høyde = 
| diameter = 
| gulvareal =691 
| grunnflate =195 kvm 
| etasjer =2, med kjeller og loft 
| rom =26 
| posisjonskart = Trøndelag
| breddegrad = 63.43329
| lengdegrad = 10.412205
| koordinatregion = 
| commonscat = 
| }}

'''Bakke gård''' ligger på [[Møllenberg]] i Trondheim, i [[Innherredsveien]] 3. Dagens Bakke gård ble påbegynt ca. 1766, men det har vært bebyggelse der siden [[1100-tallet]]. Området som gården ligger på, ble opprinnelig kalt Bakke. 

På 1700-tallet var Bakke gård en av lystgårdene som, til tross for å ligge nærme byen, hadde åpent landskap med betydelig innmark mot sør og øst/nordøst.<ref name=":1">{{Kilde www|url=https://trondhjemshistoriske.no/plaketter/plaketteroppsatte/bakke-gard/|tittel=Bakke gård|besøksdato=2019-08-24|dato=2017-04-13|språk=nb-NO|verk=Trondhjems Historiske Forening|arkiv-dato=2019-08-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190824130806/https://trondhjemshistoriske.no/plaketter/plaketteroppsatte/bakke-gard/|url-status=yes}}</ref> I perioden fram til [[reformasjonen]] i [[1537]], var gården et nonnekloster<ref>[https://snl.no/Bakke_kloster Bakke kloster] i Store norske leksikon.</ref>, og brolegning og fundamenter fra klosteret er funnet under utgravning i kjelleren.

I dag består gården av et hovedbygg, et stabbur og anneks med hybler. Hovedhuset består av fire etasjer, og inneholder blant annet kurslokaler, forsamlingslokaler, to kjøkken, møterom, og toaletter og dusj i kjelleren.<ref name=":2" />

== Historikk ==

=== Middelalder og klostertid ===
Hovedbygningen i dagens Bakke går er reist på restene av en langt eldre bebyggelse, blant annet Bakke kloster.<ref name=":1" /> 

==== Tidlige kilder: Sagafragment fra 1100-tallet ====
De første kildene som omtaler bebyggelsen på dette området, finnes i et sagafragment fra rundt 1150 om den islandske skalden og presten [[Einar Skuleson]].<ref>{{Kilde bok | forfatter = Bratberg, Terje T.V. | utgivelsesår = 1996 | tittel = Trondheim byleksikon | isbn = 8257306428 | utgivelsessted = Oslo | forlag = Kunnskapsforl. | url = http://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2008080104041 | side = 72}} </ref> Skuleson var ætling av [[Egill Skallagrímsson]] og ble regnet som sin tids fremste skald. Han tjente blant annet under kong [[Øystein Haraldsson]], som var konge av Norge fra ca. 1142 til 1157, og siden dette pågikk i Haraldssons regjeringstid, vet vi at Bakke kloster var fullt operativt med en abbedisse og flere innvidde nonner senest i 1157.

I fragmentet står det lese at Einar kom for sent til kongens bordsetting, for han hadde vært og besøkt abbedissen i Bakke kloster. Kong Øystein var vred, og beordret et dikt av skalden før han fikk sette seg til bords.

{{sitat|Oss lét abbatissa angri firrð of svangan, dygg þótt víf en vígðu viti fyr þat gyrða. En til áts með nunnum, ógnar rakks, á Bakka, drós gladdit vin vísa,  varat stallarinn kallaðr.|fra Einars þáttr Skúlasonar<ref>{{Kilde www|url=http://heimskringla.no/wiki/Einars_%C3%BE%C3%A1ttr_Sk%C3%BAlasonar|tittel=Einars þáttr Skúlasonar – heimskringla.no|besøksdato=2017-09-13|språk=nb|verk=heimskringla.no}}</ref>}}

{{sitat|Os dydig Abbedisse Har trøstet, dog ej mættet, Til Drikkesynd ej lokker  Indviet Kvindeskare.  Den kjekke Konges Staller  Til Spisning ej med Nonner  Paa Bakke blev indbuden;  Ej saa han glædes skulde.|fra Sagabrudstykke om Einar Skulesøn (dansk oversettelse av Einars þáttr Skúlasonar)<ref>{{Kilde www|url=http://heimskringla.no/wiki/Sagabrudstykke_om_Einar_Skules%C3%B8n|tittel=Sagabrudstykke om Einar Skulesøn – heimskringla.no|besøksdato=2017-09-13|språk=nb|verk=heimskringla.no}}</ref>}}

I [[Sverres saga]] fra 1183, nevnes klosteret<ref>"Historieglimt 104. Bakke gård." Lademoen historielag ([http://lademoenhistorielag.com/Historieglimt%20104%20Bakke%20gard.pdf PDF])</ref> (som «Nonneseter på Bakka»). Klosteret, som sannsynligvis var et [[Benediktinerordenen|benediktinerkloster]], var i bruk helt fram til [[reformasjonen]], da ordenen formelt ble oppløst. Nonnene fikk bo der videre, til den siste døde i 1561. 

=== Etter reformasjonen ===
Klosteret ble nedlagt ved reformasjonen, og verdslige bygninger ble deretter reist på Bakke. Bakke gård lå utenfor selve byen og slapp unna de store bybrannene, men ble rammet av brann i [[1564]], [[1658]] og [[1718]]. De to første gangene ble gården påtent av svenske militære styrker; siste gang ble gården, i likhet med øvrig bebyggelse på Bakklandet, påtent av norske styrker som et forsvar da svenske hærstyrker rykket inn i byen.<ref name=":1" />

Fra 1702 ble det gitt kongelig privilegium til en [[reperbane]] tilknyttet Bakke gård, og denne stod helt fram til rundt 1880.

=== Ny hovedbygning med seteritak ===
I 1766 overtok kaptein Carl Henning Krog gården og kort tid etterpå ble en ny stor hovedbygning (våningshuset) med et høyt seteritak bygd. Den kjente snekkermesteren, [[Heinrich Kühnemann]], sto sannynligvis bak plan, konstruksjon og oppføring av bygningen.<ref name=":1" /> Bygningen var opprinnelig mer enn 40 meter lang, det dobbelte av lengden i dag. Huset er ett av de få som fremdeles har [[seteritak]] med en tilbaketrukket loftsetasje. Seteritak var en takform som var svært populær i Trondheim på 1700-tallet. Den bevarte hovedinngangen mot tunet i øst har tofløyet dør med fyllinger i høyt [[relieff]] og er rammet inn av en rik barokkportal med svunget overstykke.<ref name=":1" />

Johannes Finne kjøpte gården i 1787.

=== 1800-tallet ===

==== Deling av bygningen i 1834 ====
[[Fil:Bakke_gård_før_delingen_i_1834_(3401393574).jpg|alt=Bakke gård før delingen i 1834|miniatyr|400x400px|Bakke gård slik den opprinnelig var før den ble delt i to like deler i året 1834. Halvdelen til høyre ble revet og istedet ble Rosenborg gård oppført, som så ble revet i 1884.]]
På grunn av et skifte i familien Finne, ble gården og huset delt i [[1834]]. Et høyt plankegjerde ble også satt opp mellom [[parsell]]ene; gjerdet delte hagen i to like parter.<ref name=":1" /> Etter skiftet i 1834 ble store deler av begge eiendommene solgt og etter hvert utbygd med bolighus og gater, særlig i løpet av de to siste tiårene av 1800-tallet. 

Under skiftet overtok kaptein [[Jørgen Coldevin Rosenvinge]], som var gift med Mette Margrethe Finne, den nordøstre delen av eiendommen ved arv.<ref>{{Kilde www|url=https://www.strindahistorielag.no/wiki/index.php?title=J%C3%B8rgen_Coldevin_Rosenvinge|tittel=Jørgen Coldevin Rosenvinge - WikiStrinda|besøksdato=2019-08-24|verk=www.strindahistorielag.no}}</ref> Eiendommen fikk da navnet [[Rosenborg]], etter Rosenvinges familienavn. Rosenvinge bygde også nye hus øst for den gamle hovedbygningen, som han overlot til tjenestefolk og ellers brukte som lager. Rosenvinges del, Rosenborg gård, ble i 1884 solgt til et interessentskap og revet.<ref name=":1" />

==== Restaurering av vestre del ====
Den bevarte, vestre, delen ble stående og er tatt godt vare på i nokså uendret form.<ref name=":1" /> Etter rivingen gjennomgikk den gjenværende delen av Bakke en nødvendig ombygging, blant annet av seteritaket, for å fremstå som en selvstendig bygning og gjenvinne noe av den strenge symmetrien som opprinnelig hadde preget hovedbygningen. Etter ombyggingen mistet hovedfasaden mot øst sin opprinnelige symmetriske løsning. Den ble stående med "en rikt utsmykket hovedportal i «trønderbarokk» med tofløyet dør på den ene siden og ei enkel (kjøkken)dør på den andre, og uten den samme totale balansen i vindusplasseringen."<ref name=":1" /> 

Familien Müller overtok den vestre delen av Bakke gård i 1858, og beholdt Bakke gård fram til 1931, da gården ble kjøpt av Trondheim kommune. 

=== 1900-tallet ===
Hovedbygningene ble fredet i [[1927]] og istandsatt som meningshetskontor for Bakklandet menighet fra [[1928]].

Trondheim kommune kjøpte gården i 1931, og i noen år ble den brukt som prestebolig, før hele hovedbygningen i 1971 ble leid ut som [[fellesverksted]] for yngre billedkunstnere i byen, spesielt utøvere av grafiske teknikker. 

I 1994 kjøpte Trondheim Grafiske Fagforening gården og i de neste 20 årene, ble gården brukt til kontorvirksomhet og til utleie i forbindelse med klubbmøter, bryllup, barnedåp og begravelser.<ref name=":2">{{Kilde www|url=https://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article9877052.ece|tittel=Historisk gård selges|besøksdato=2019-08-24|dato=2014-07-02|fornavn=Tonia|etternavn=Kvernmo|språk=nb|verk=adressa.no|arkiv-dato=2019-08-24|arkiv-url=https://web.archive.org/web/20190824135355/https://www.adressa.no/nyheter/okonomi/article9877052.ece|url-status=yes}}</ref> Gården ble solgt til sine nåværende eierne i 2015.<ref name=":0">{{Kilde avis|tittel = Bakke gård er solgt|avis = Adresseavisa|url = |dato = 2014-10-14|side = 20}}</ref>

== Eiere av Bakke gård ==
{| class="wikitable mw-collapsible" style="width: 40%;"
|+
!Eier(e)
!Periode
|-
|Eyler Christophersøn Schøller (forvalter)
|?
|-
|Brødrene Marselius
|1660–
|-
|Kommandant på [[Munkholmen]] [[Hans Kyhn]]
|?
|-
|Borgermester [[Anders Christoffersen Tønder]]
|1683–1693
|-
|Biskop [[Peder Krog]]
|1699–?
|-
|Justisråd og president [[Christian Krog]]
|?
|-
|Brandmajor [[Christian Collin]]
|?
|-
|Kaptein [[Carl Henning Krog]]
|1766–1787
|-
|Kvartermester [[Johannes Finne]]
|1787–1834
|-
|Kaptein [[Jörgen Coldevin Rosenvinge|Jørgen Coldevin Rosenvinge]]
|1834–?
|-
|[[Abraham Bredahl Rosenvinge]]
|?
|-
|Müller-familien (bl.a. artillerikaptein [[Johan Andreas Müller]] og deretter hans datter, [[Andrea Müller]])
|1858–1931
|-
|[[Trondheim kommune]]
|1931–1994
|-
|[[Trondheim Grafiske Fagforening]]
|1994–2014
|-
|Gro Sivertsen og Jon-Arild Johansen
|2015–nå<ref name=":0" />
|}

== Galleri ==
<gallery>
Fil:Innherredsveien 3 - Bakke gård (1970) (21136006925).jpg|Bakke gård, sett fra Innherredsveien, i 1970.
Fil:Bakke gård (1821) (4007916296).jpg|alt=Maleri av Bakke gård fra 1821|Maleri fra 1821 av Bakke gård, malt av Johannes Finne Rosenvinge.
Fil:Bakke gård Trondheim detail main door.jpg|Detalj fra hovedinngangen ved Bakke gård.
</gallery>

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
*Hegard, Tonte, ''Bakke'', i ''Fredede hus og anlegg 4 &ndash; Sør-Trøndelag'', Universitetsforlaget 1986, ISBN 82-00-07134-0
*Christiansen, Per C. ''Hus med hedersmerke: Historiske bygninger i Trondheim.'' Tapir akademisk forlag 2009 ISBN 9788251924757

== Eksterne lenker ==
*[https://www.nb.no/search?q=%22bakke%20g%C3%A5rd%22&mediatype=bilder&subject=trondheim Bilder av Bakke gård i Nasjonalbibliotekets nettarkiv]
*[https://ntnu.tind.io/search?ln=no&rm=&ln=en&sf=&so=d&rg=25&of=hb&fct__1=Ja&p=Bakke+g%C3%A5rd Bilder av Bakke gård i NTNU Universitetbiblioteks spesialsamlinger på nett]
*[http://www.katolsk.no/artikler/middelalderkloster/kap_26.htm Den Katolske Kirkes sider om Bakke kloster og Bakke gård]
* [http://www.vindheim.net/hamp/reperbaner.html#Bakke Reperbanen på Bakke gård]
* {{Kulturminne|87585}}

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Klostre i Norge før reformasjonen]]
[[Kategori:Gårder i Trondheim]]
[[Kategori:Middelalderen i Norge]]
[[Kategori:Fredete byggverk i Trøndelag]]
[[Kategori:Katolske klostre]]
[[Kategori:Benediktinerordenen]]
[[Kategori:Kulturminner i Trondheim]]
[[Kategori:Heinrich Kühnemann]]
[[Kategori:Møllenberg]]