Redigerer Bajkalsjøen

{{Infoboks innsjø
| navn = Bajkalsjøen
| undertekst = {{språkikon|ru}} О́зеро Байка́л
| bilde = Мыс Лударь, 17 июня 2013 года.jpg
| bildetekst = Fra Ajajabukten i innsjøens nordlige del
| land = Russland
| inndelingnavn = [[Russlands føderasjonssubjekter|Føderasjonssubjekt]]
| inndeling = [[Irkutsk oblast]], [[Burjatia]]
| vassdrag = [[Jenisej]]
| areal = 31 722
| areal_ref = <ref name="INTAS">{{Kilde www |url=http://users.ugent.be/~mdbatist/intas/morphometry.htm |tittel=A new bathymetric map of Lake Baikal. Morphometric data. |utgiver=Ghent University, Ghent, Belgium; Consolidated Research Group on Marine Geosciences (CRG-MG), University of Barcelona, Spain; Limnological Institute of the Siberian Branch of the Russian Academy of Sciences, Irkutsk, Russian Federation; State Science Research Navigation-Hydrographic Institute of the Ministry of Defense, St.Petersburg, Russian Federation. |verk=INTAS Project 99-1669 |utgivelsesdato=Oktober 2002 |besøksdato=21. april 2015 |arkiv-dato=2013-06-15 |arkiv-url=https://web.archive.org/web/20130615130110/http://users.ugent.be/~mdbatist/intas/morphometry.htm |url-status=yes }}</ref>
| høyde = 455,5
| høyde_ref = <ref name="INTAS" />
| lengde = 636
| bredde = 79
| dybde = 1 642
| snittdybde = 730
| dybde_ref = <ref name="INTAS" />
| volum = 23 615
| volum_ref = <ref name="INTAS" />
| nedbørfelt = 571 000
| nedbørfelt_ref = <ref>{{språkikon|ru}} [http://textual.ru/gvr/index.php?card=204728 Поиск по данным государственного водного реестра] Det russiske statlige vannregisteret</ref>
| tilløp = [[Selenga]], [[Barguzin]], [[Øvre Angara]]
| utløp = [[Angara]]
| øyer = 27 ({{Ikkerød|Olkhon}})
| posisjonskart = Russland
| breddegrad = 53.5
| lengdegrad = 108.2
| koordinatregion = RU
| zoom = 4
}}
{{Infoboks verdensarven liten
|tittel = Bajkalsjøen
|land = Russland
|sted = [[Irkutsk oblast]], [[Burjatia]]
|år = 1996
|sone = Asia
|kriterium = vii, viii, ix, x
|nr = 754
}}
'''Bajkalsjøen''' ([[russisk]]: О́зеро Байка́л – ''Ozero Bajkál'') er en [[innsjø]] i det sørlige [[Sibir]] i [[Russland]], mellom [[Irkutsk oblast]] i nordvest og [[Burjatia]] i sørøst, nær [[Irkutsk]]. Den ble en del av [[UNESCO]]s [[verdensarv]] i [[1996]].<ref name="unesco">{{Kilde www |url=http://whc.unesco.org/en/list/754 |tittel=Lake Baikal – UNESCO World Heritage Centre |besøksdato=27. august 2015}}</ref>

Bajkalsjøen er verdens største [[ferskvann]]ssjø regnet i volum, og rommer {{nowrap|23 615 km³}},<ref name="INTAS" /> som er om lag 20% av alt flytende ferskvann på jordens overflate.<ref name="unesco"/><ref>Barnes-Svarney, P., & Svarney, T. E. (2004). ''The handy geology answer book.'' Visible Ink Press.</ref> Bajkal er også verdens dypeste innsjø,<ref>{{Kilde www |url=http://geology.com/records/deepest-lake.shtml |tittel=Deepest Lake in the World |utgiver=geology.com |besøksdato=27. august 2015}}</ref> med en største dybde på {{nowrap|1 642}} meter.<ref name="INTAS" /> Den er 25 millioner år gammel<ref name="unesco"/> og blir ansett som en av de [[Gammel innsjø|eldste innsjøene]] i verden<ref name="touchstone">{{Kilde www |url=http://pubs.usgs.gov/fs/baikal/ |tittel=Fact Sheet: Lake Baikal — A Touchstone for Global Change and Rift Studies |utgiver=U.S. Geological Survey |verk= |utgivelsesdato= |besøksdato=27. august 2015}}</ref> Med et areal på {{nowrap|31 722 km²}} er Bajkalsjøen den syvende største innsjøen i verden.

På grunn av Bajkalsjøens alder og relative isolasjon har det utviklet seg en unik [[Flora (botanikk)|flora]] og [[fauna]], med 1&nbsp;550 dyrearter, hvorav 60% er [[stedegen|stedegne]], og 1&nbsp;085 plantearter (150 stedegne). Den mest kjente av de stedegne dyreartene er [[bajkalsel]]en, den eneste selarten som kun lever i ferskvann.<ref name="unesco"/>

== Etymologi ==
Navnet «Bajkal» er oversatt fra det [[russisk]]e Байкал (Bajkál) som i sin tur stammer fra det [[burjatisk]]e ''Bajgal'', som kan bety «naturlig» eller «stående ild».<ref name="ET">{{Kilde www|url=http://www.bww.irk.ru/baikalinfo/baikalnames.html|tittel=Baikal Web World - Names of lake Baikal|besøksdato=2017-06-28|verk=www.bww.irk.ru}}</ref> Ordet har også muligens sin opprinnelse fra [[Jakutisk|tyrkiske språk]] – ''bāj'' (rik) og ''köl'' (sjø); men dette er omstridt.<ref name="ET"/> [[Evenkisk|Evenkene]] har brukt ordet ''lamu'', som betyr «sjø», om både Bajkalsjøen og andre sjøer. Kineserne ga innsjøen navnet ''Běihǎi'' («nordsjøen»). På [[mongolsk]] fikk den navnet ''Tengis dalai''. ''Tengis'' stammer fra tyrkiske språk og betyr «sjø». I tillegg la mongolene til sitt eget ord ''dalai'', som også betyr «sjø»; altså «sjøsjøen». På russisk har Bajkalsjøen også blitt kalt «den hellige sjøen».<ref name="ET"/>

== Geografi ==
[[Fil:Karte baikal2.png|thumb|Kart over Bajkalsjøen.]]
Bajkalsjøen har form som en nymåne som strekker seg sørvest-nordøst mellom [[breddegrad]]ene 51°28' og 55°47' nord i en lengde av 636 kilometer; i Europa tilsvarer dette avstanden fra det sentrale Tyskland til midt i Danmark. Kysten er om lag 2&nbsp;000 kilometer lang, hvorav ca. halvparten er vernet som nasjonalparker og naturreservater. Innsjøen ligger i det sørlige Øst-Sibir, og er helt omgitt av fjellterreng. I nord finnes [[Bajkalfjellene]], og ved den nordøstre bredden [[Barguzinfjellene]]. Det er 27 øyer i sjøen; den største er [[Olkhon]] utenfor vestbredden, som har en undersjøisk forbindelse via Akademi-ryggen til halvøya Svjatoj Nos på østbredden.

Administrativt hører innsjøen til den russiske republikken [[Burjatia]] ved østkysten, og [[Irkutsk oblast]] på vestkysten. Det finnes ingen større byer ved sjøen. De største byene i sjøens nærhet er [[Irkutsk]] 70 kilometer nedstrøms fra sjøens utløp og [[Ulan-Ude]] ved kildeelva [[Selenga]] 100 kilometer mot sørøst.

== Hydrologi, vanntemperatur og klima ==
[[Fil:Yeniseirivermap.png|thumb|Elva [[Jenisej]]s nedbørfelt, som inkluderer Bajkalsjøen.]]
[[Fil:Circles in Thin Ice, Lake Baikal, Russia.jpg|thumb|Isen brytes opp i innsjøens sørlige del. Bilde tatt fra [[Den internasjonale romstasjonen|ISS]] i april 2009.]]
Bajkalsjøens nedbørfelt dekker hele 571&nbsp;000&nbsp;km², som til sammenligning er litt mindre enn [[Ukraina]]s areal. Vanntilførselen består av så mange som 330 elver. Sjøen dreneres kun av elva [[Angara]], som renner ut fra den sørlige delen. De største tilførselselvene er [[Selenga]], [[Barguzin]] og [[Øvre Angara]]. Andre store elver er Sarma, Snezjnaja og Turka.

Sjøen er kjent for sitt rene og klare vann; en hvit metallplate er godt synlig på en dybde på 40 meter. Til sammenligning er [[siktedyp]]et 15 meter i [[Østersjøen]].<ref name="BWW"/>

Til tross for den store dybden er innsjøens vann blandet og oksygenrikt i hele vannsøylen, sammenlignet med den lagdeling av vann som forekommer i f.eks. [[Tanganyikasjøen]] og [[Svartehavet]].

I Bajkalsjøen varierer vanntemperaturen betraktelig, avhengig av sted, dybde og årstid. Om vinteren og våren er overflaten islagt i 4-5 måneder fra januar til mai-juni. Sammenlignet med elver og innsjøer i området fryser sjøen til veldig sent på vinteren, og tiner sent på året.<ref name="BWW"/>

I gjennomsnitt når isen en tykkelse på 0,4 til 1,2 meter, men på enkelte steder med [[skruis]] kan den være over 2 meter.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bww.irk.ru/baikalclimate/baikalice.html|tittel=Baikal Web World - Ice of lake Baikal|besøksdato=2017-06-12|verk=www.bww.irk.ru}}</ref> I løpet av denne perioden er temperaturen langsomt stigende på økende dybder i sjøen, og er kaldest i nærheten av den isdekkede overflaten (ca. 0&nbsp;°C) og når omtrent 3,5–3,8&nbsp;°C ved en dybde på 200-250 meter. Etter at overflateisen bryter opp, blir overflatevannet langsomt oppvarmet av solen, og i juni blir det øvre ca. 300 meter tykke vannlaget homoterm (samme temperatur i hele) på grunn av vannblanding.<ref name="temp">{{Kilde www|url=http://www.bww.irk.ru/baikalwater/temperature.html|tittel=Baikal Web World - temperature of Lake Baikal Water|besøksdato=2017-06-12|verk=www.bww.irk.ru}}</ref> Solen fortsetter å varme opp overflatelaget, og på toppnivået i august kan det nå opp til ca. 16&nbsp;°C i hoveddelene av sjøen<ref name="temp"/> og 20&nbsp;°C  i grunne bukter i den sørlige halvparten av innsjøen. I løpet av denne tiden er mønsteret invertert i forhold til vinter og vår, da vanntemperaturen faller med økende dybde. Etter hvert som høsten begynner, faller overflatetemperaturen igjen, og en andre homotermisk periode i de øvre ca. 300 meter opptrer i november. I de dypeste delene av sjøen, fra ca. 300 meter og dypere, er temperaturen svært stabil, med 3,1–3,4&nbsp;°C, og bare mindre årlige variasjoner.<ref name="temp"/> På enkelte steder har man funnet [[hydrotermale skorsteiner]] med vann som kan være ca. 50&nbsp;°C. Disse er for det meste i dypt vann, men lokalt har de også blitt funnet i relativt grunt vann. De har svært liten effekt på sjøtemperaturen på grunn av det store volumet til innsjøen.<ref name="temp"/>

Hovedtrekkene ved Bajkalsjøens vær er dets foranderlighet og kontrast skapt av kombinasjonen av [[orografi]]ske, [[hydrologi]]ske og [[atmosfære|atmosfæriske]] egenskaper, samt [[topografi]]en rundt innsjøen. Sjøen ligger sentralt i [[Øst-Sibir]], med sitt [[Innlandsklima|kontinentale klima]] preget av skarpe kontraster mellom sommer- og vintertemperaturer. Sjøen har imidlertid noen tegn på et [[maritimt klima]], noe som bidrar til å mildne det harde sibirske klimaet. Bajkal har en forholdsvis mild vinter og kjølig sommer. Forskjellen mellom Bajkalsjøens klima og klimaet i Øst-Sibir blir ganske åpenbart når man sammenligner f.eks. temperaturene i Irkutsk og på sjøen. Selv om avstanden mellom dem er bare 70 kilometer, er desembertemperaturene i Irkutsk −25–30&nbsp;°C, og bare −15–20&nbsp;°C ved sjøen. Men i juli, når det er 25–30&nbsp;°C i Irkutsk, er det bare 15–20&nbsp;°C ved innsjøen.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bww.irk.ru/baikalclimate/baikalclimate.html|tittel=Baikal Web World - Lake Baikal climate|besøksdato=2017-06-12|verk=www.bww.irk.ru}}</ref>

Gjennomsnittlig årlig nedbørsmengde i sentrale og nordlige deler av sjøen er 200–350&nbsp;mm, og 500–900&nbsp;mm i den sørlige.<ref name="BWW">{{Kilde www|url=http://www.bww.irk.ru/baikalinfo/baikalnumbers.html|tittel=Baikal Web World - Lake Baikal in numbers|besøksdato=2017-06-11|verk=www.bww.irk.ru}}</ref>

== Geologi ==
Bajkalsjøen ble dannet i en [[riftdal]] hvor to jordplater sakte beveger seg fra hverandre. Dalen kalles [[Den bajkalske riftsone]]n, og er en «ung» og aktiv forkastning som utvider innsjøen med om lag 2,5 centimeter i året.<ref>{{Kilde www|url=http://geology.com/records/deepest-lake.shtml|tittel=The World's Deepest Lake|besøksdato=2017-06-26|forfattere=|dato=|språk=en|verk=Geology.com|forlag=|sitat=}}</ref> Med en lengde på 636 kilometer og 79 kilometers bredde har Bajkalsjøen den største overflaten av alle ferskvannssjøer i [[Asia]] med 31&nbsp;722&nbsp;km², og den er med sin maks. dybde på 1&nbsp;642 meter den dypeste i verden. Bunnen av innsjøen er 1&nbsp;186,5 meter under [[havnivå]]et; men under dette ligger et ca. 8 kilometer tykt, 46&nbsp;000&nbsp;km³ stort, lag av [[sediment]]er som er avsatt gjennom millioner av år.<ref name="BWW"/> Bunnen av riftdalen ligger rundt 9 kilometer under sjøens overflate.

Forkastningen som Bajkalsjøen ligger i er også [[seismologi|seismisk]] aktivt; det finnes [[varm kilde|varme kilder]] i området, og jordskjelv inntrer med noen få års mellomrom. Sjøen er delt inn i tre bassenger: nord, sentralt og sør, med dybder på henholdsvis 900, 1&nbsp;600 og 1&nbsp;400 meter. Bassengene er delt av undersjøiske rygger som hever seg til dybder på 300 meter under vannoverflaten.

Bajkalsjøens alder er anslått til å være 25 millioner år, og den er regnet som den eldste innsjøen i verden. Den er unik blant de store innsjøene som ligger på nordlige breddegrader i den forstand at sedimentene i sjøen ikke er blitt gravd bort av istidsbreene. Boringer foretatt i sedimentene i 1990-årene ga forskere en detaljert oversikt over klimaendringer de siste 6,7 millioner årene.

== Flora og fauna ==
Bajkalsjøen er rik på biologisk mangfold. Den er habitat for mer enn 1&nbsp;085 arter av planter og 1&nbsp;550 dyrearter basert på nåværende kunnskap, men de faktiske tallene for begge gruppene antas å være betydelig høyere. Om lag 1000 arter av både planter og dyr er endemiske.<ref name="BR">{{Kilde www|url=http://baikal.ru/en/baikal/faqs/baikal_info_nature.html|tittel=Baikal|besøksdato=2017-06-20|verk=baikal.ru}}</ref>

=== Vannflora ===
Mer enn 85 arter av neddykkede [[makrofytt]]er har blitt registrert, inkludert plantegrupper som [[hornblader]], [[Myriophyllum|tusenblad]], [[Potamogeton|tjønnaks]] og ''[[Sparganium]]''. Den [[invaderende art]]en [[vasspest]] ble introdusert til sjøen på 1950-tallet. I stedet for karplanter domineres vannfloraen ofte av grønne alger, spesielt ''[[Draparnaldioides]]'', ''[[Tetraspora]]'' og ''[[Ulothrix]]'' i vann grunnere enn 20 meter. ''[[Aegagrophila]]'', [[grønndusker]] og ''[[Draparnaldioides]]'' kan forekomme dypere enn 30 meter. Bortsett fra ''Ulothrix'', er det endemiske arter i alle disse familiene av grønne alger. Mer enn 400 arter av [[kiselalger]], både [[bentisk sone|bentiske]] og [[plankton]]iske, finnes i sjøen, og omtrent halvparten er endemiske; det er imidlertid betydelige taksonomiske usikkerheter for denne gruppen.

=== Pattedyr ===
[[Fil:Nerpa.jpg|thumb|Den endemiske Bajkalselen.]]
[[Bajkalsel]]en  (''Pusa sibirica'') er den eneste selarten i verden som kun lever i ferskvann, og den finnes i hele Bajkalsjøen. Den utgjør en av kun tre ferskvannspopulasjoner av sel i verden; de andre to (i [[Saimen]] og [[Ladoga]]) er underarter av [[ringsel]], som også forekommer i havet.

Et bredt spekter av landpattedyr finnes i habitatene rundt innsjøen, som [[brunbjørn]], [[ulv]], [[rødrev]], [[sobel]], [[røyskatt]], [[elg]], [[Cervus canadensis sibiricus|altajwapiti]], [[rein]], [[sibirsk rådyr]], [[moskushjort]], [[villsvin]], [[ekorn]], [[sibirstripeekorn]], [[murmeldyr]], [[Lemmini|lemen]] og [[hare]]. Frem til den tidlige middelalderen var [[visent]]en (eller europeisk bison) tilstede ved sjøen på det største av sin utbredelse.

=== Fisk ===
[[Fil:Thymallus baikalensis, Baikal-Museum, Listvyanka, Irkutsk Oblast, Russia - 20080405.jpg|thumb|Svart bajkalharr, ''Thymallus baicalensis'', er en av to endemiske [[thymallus|harr]]arter i vannområdet.]]
Det er 52 innfødte fiskearter i sjøbassenget, av disse er 27 endemiske.<ref name="BR"/> Gruppene [[Abyssocottidae]] (dypvannsulker), [[Comephoridae]] ([[bajkalulker]]) og [[Cottocomephoridae]] (ulkefisker) er helt stedegne for sjøen. Alle disse er en del av [[Cottoidea]] (underarter av [[ulkefisker]]) og er vanligvis mindre enn 20&nbsp;cm lange. Av spesiell interesse er de to artene av bajkalulker (''Comephorus baicalensis'' og ''C. dybowskii''). Disse langfinnede, gjennomsiktige fiskene lever vanligvis i åpent vann ved dybder på 100–500 m, men forekommer både grunnere og mye dypere. Sammen med visse ''abyssocottidaer'' er de de dypeste levende ferskvannsfiskene i verden, og forekommer nær bunnen av sjøen. Bajkalulkene er det primære byttet til bajkalselen og representerer den største fiskebiomassen i sjøen. Utover medlemmer av ''Cottoidea'' er det få endemiske fiskearter i sjøbassenget.

Den viktigste lokale arten for fiskeriet er [[bajkalomul]] (''Coregonus migratorius''), en endemisk [[sik]]art. Den blir fanget, røkt, og så solgt på markeder rundt innsjøen. Også en annen endemisk sikart lever i sjøen, ''[[Coregonus baicalensis]]''. Svart bajkalharr (''[[Thymallus baicalensis]]''), hvit bajkalharr (''[[Thymallus brevipinnis]]''), og bajkalstør (''[[Acipenser baerii baicalensis]]'') er andre viktige arter med kommersiell verdi. De er også endemiske arter.

=== Fugler ===
Bajkalsjøen tilbyr et mangfold av habitater for [[vannfugler]]. Ved innsjøen finnes høye klipper, svaberg, rullesteinstrender, sandstrender, deltaer, bekker, elver, marskland, myrer, sivskoger og taiga. Det finnes til og med [[saltsjø]]er på øya Olkhon og på et platå ved innsjøen.<ref name="JM">{{Kilde www|url=http://orientalbirdclub.org/wp-content/uploads/2012/10/Mlikovsky-Baikal.pdf|tittel=Waterbirds of Lake Baikal, eastern Siberia, Russia|besøksdato=2017-06-22|forfattere=Jiří Mlíkovský|dato=2009|sider=13-14|forlag=|sitat=}}</ref>

Klippene rundt sjøen har mindre betydning for vannfugler, og tilbyr egnede hekkeplasser for bare tre arter: [[storskarv]], [[siland]] og [[gulbeingråmåke]]. Steinkysten tjener også som hvilested for [[måker]] og [[strandsnipe]]r. Rullesteinstrendene finnes spesielt på sørøst-kysten og frekventeres ofte av migrerende [[vadefugler]]. Sandstrender er ikke så vanlig i Bajkalsjøen, men de finnes ved [[elvedelta]]er og blir besøkt av forskjellige vadefugler, hovedsakelig [[calidris|snipefugler]], [[charadrius|loer]] og [[rovterne]]. Saltsjøene i området blir vanligvis unngått av andre vannfugler, men [[rustand]]en hekker her. [[Harlekinand]] og [[fjellbekkasin]] trives ved bekker. De store elvene blir generelt lite brukt av vannfugler i sommerhalvåret, men innsjøens utløp i Angara, som vanligvis ikke fryser helt om vinteren, gjør det mulig for enkelte arter av ender å overvintre; spesielt gjelder dette [[kvinand]] og [[laksand]]. Marskland og myrer blir brukt som hekkesteder for ulike arter av [[ender]], vadefugler, måker og [[terner]]. Sivskoger forekommer lokalt i større elvedeltaer, og er habitat for [[sothøne]] og noen andearter. I de høye grantrærne på taigaen rundt innsjøen kan [[lappfiskand]] og kvinand hekke i huller i trærne.<ref name="JM"/>

=== Virvelløse dyr ===
Bajkalsjøen er vert for en rik fauna av virvelløse dyr. ''[[Epischura baikalensis]]'' er endemisk for innsjøen og er den dominerende [[dyreplankton]]arten; den utgjør 80 til 90% av total biomasse.

Blant de mest varierte virvelløse gruppene er [[amfipoder]], [[ferskvannssnegler]], [[leddormer]] og [[flimmerormer]]:

==== Amfipoder ====
[[Fil:Ice-fishing on Baikal 6.jpg|thumb|En stor ''Acanthogammarus'' amfipode, fanget i isfiske på sjøen.]]
Mer enn 350 arter og underarter av amfipoder er endemiske for sjøen. De er svært varierte i økologi og utseende, fra ''[[Macrohectopus]]'' til de relativt store dypvannslevende ''[[Abyssogammarus]]'' og ''[[Garjajewia]]'', den lille planteeteren ''[[Micruropus]]'' og den parasittiske ''[[Pachyschesis]]'' (parasittisk på andre amfipoder). «Gigantismen» hos noen av bajkal-amfipodene, som har blitt sammenlignet med det som kan ses hos amfipoder i Antarktis, har blitt forklart på grunn av det høye nivået av oppløst oksygen i sjøen. Blant «gigantene» er flere arter av ''[[Acanthogammarus]]'' som finnes på både grunt vann og store dybder. Disse iøynefallende og vanlige amfipodene er i hovedsak kjøttetere (eter også [[detritus]]), og kan nå en kroppslengde på opptil 7&nbsp;cm.

==== Snegler og muslinger ====
Siden 2006 er det kjent nesten 150 arter ferskvannssnegler i Bajkalsjøen, inkludert 117 endemiske arter fra undergruppene [[Baicaliinae]] (del av [[Amnicolidae]]) og [[Benedictiinae]] (del av [[Lithoglyphidae]]) og gruppene [[skivesnegler]] og [[fjærgjellesnegler]]. Alle de endemiske artene er registrert mellom 20 og 30 meters dyp, men de fleste lever hovedsakelig på grunnere vann. Om lag 30 ferskvannssneglearter kan sees dypere enn 100 m, som representerer den omtrentlige grensen for [[eufotisk|sollyssonen]], men bare 10 er virkelige dypvannsarter. Generelt er bajkalsneglene tynne og små. To av de vanligste artene er ''Benedictia baicalensis'' og ''Megalovalvata baicalensis''. Artsmangfoldet av [[muslinger]] er lavere med mer enn 30 arter; omtrent halvparten av disse, alle i gruppene Euglesidae, [[kulemuslinger]] (Sphaerium) og [[ertemuslinger]] (Pisidium), er endemiske (den eneste andre gruppen i sjøen er [[dammuslingfamilien|Unionidae]] med en enkelt ikke-endemisk art). De endemiske muslingene finnes hovedsakelig på grunt vann, kun få arter på dypt vann.

==== Leddormer, rundormer og flatormer ====
Med nesten 200 beskrevne arter, inkludert mer enn 160 endemiske, er Bajkalsjøen sentrum for et mangfold av akvatiske ferskvanns-[[fåbørstemakker]]. Et mindre antall andre ferskvanns[[leddormer]] er kjent: 13 arter av [[igler]] (Hirudinea) og 4 [[flerbørstemarker]]. Flere hundre arter av [[rundormer]] er kjent fra innsjøen, men en stor andel av disse er ikke beskrevet. Det er mer enn 140 endemiske arter av [[flatormer]] (Plathelminthes) i Bajkalsjøen, hvor de forekommer på et bredt spekter av bunntyper. De fleste av flatormene er rovdyr. De opptrer ofte svært tallrike i grunne farvann, der de vanligvis er mindre enn 2&nbsp;cm lange, men i de dypere delene av sjøen kan den største, ''Baikaloplana Valida'', nå opp til 30&nbsp;cm når den er utstrakt.

==== Svamper ====
Minst 18 arter av [[svamper]] forekommer i sjøen, inkludert 14 arter fra den endemiske familien [[Lubomirskiidae]] (de resterende er fra den ikke-endemiske familien [[Spongillidae]]). I de kystnære områdene av Bajkalsjøen er den største bentiske biomassen svamper. ''Lubomirskia baicalensis'', ''Baikalospongia bacillifera'' og ''B. intermedia'' er uvanlig store til å være ferskvannssvamp og kan bli 1 m eller mer store. Disse tre er også de vanligste svampene i sjøen. Mens ''Baikalospongia'' vanligvis har skorpe- eller teppelignende strukturer, har ''L. baicalensis'' ofte forgreningsstrukturer, og i områder hvor den er vanlig kan den danne «undervannsskoger». De fleste svampene i sjøen er vanligvis grønne når de er levende på grunn av [[symbiose|symbiotiske]] [[grønnalger]] ([[zooklorella]]), men kan også være brune eller gulaktige.

== Historie ==
[[File:Olchon1.jpg|thumb|[[Sjamanisme|Sjaman]]klippen på øya Olkhon.]]
Bajkalområdet, noen ganger kjent som Bajkalia, har en lang historie med menneskelig beboelse. Mellom 500- og 1000-tallet bodde kurjukanerne i området, en folkegruppe som det ikke finnes mye spor av i dag. De ble trengt nordover av den mongolske ekspansjonen, og området ble senere bosatt av det mongolske folket [[burjater|burjatene]].<ref>[http://www.baikalinfo.com/html/english_landbaikalolchon_kurykanen.xml.php The Tribe of Kurykans] {{Wayback|url=http://www.baikalinfo.com/html/english_landbaikalolchon_kurykanen.xml.php |date=20160305123308 }} ''Bajkalinfo.com''</ref>

Bajkal ligger i det tidligere nordlige territoriet til [[Xiongnu]]-føderasjonen, der hærene i [[Han-dynastiet]] forfulgte og beseiret Xiongnu-styrker i de siste 200 årene f.Kr. Kineserne registrerte at innsjøen var et «stort hav», ga det navnet ''Běihǎi'' («nordsjøen»), og regnet det som en av de fire sjøene som utgjorde Kinas yttergrenser.

Lite var kjent for europeerne om innsjøen inntil russerne til området i det 17. århundre. Den første russiske oppdagelsesreisende var [[Kurbat Ivanov]] i [[1643]].<ref>[http://www.irkutsk.org/baikal/research.htm Research of the Baikal] ''Irkutsk.org''</ref> Russisk ekspansjon i burjatområdet rundt Bajkalsjøen i 1628-58 var en del av [[den russiske erobringen av Sibir]]. Den ble først gjort ved å følge Angara oppstrøms fra [[Jenisejsk]] (grunnlagt 1619), og senere ved å bevege seg sør fra [[Lena (elv i Russland)|Lena]]-elven. Den andre russiske ekspedisjonen til sjøen, i [[1647]], ble ledet av Vasilij Kolesnikov, som lot bygge en [[fort|''ostrog'']] på nordkysten. Ivanov og Kolesnikovs ekspedisjoner var til stor nytte for den geografiske kunnskapen på den tiden.<ref>{{Kilde www|url=http://www.bww.irk.ru/baikalhistory/baikalexplorations.html|tittel=Baikal World - History of Lake Baikal explorations|besøksdato=2017-06-25|verk=www.bww.irk.ru}}</ref>

Den første vitenskapelige ekspedisjonen ble utført i privat regi av [[Peter I av Russland|Peter den store]] i 1723-24, og ledet av den tyske naturforskeren [[Daniel Gottlieb Messerschmidt]].

På slutten av 1800-tallet, i forbindelse med byggingen av [[den transsibirske jernbanen]], antok den gelogiske og geografiske kartleggingen av området en mer systematisk karakter. Byggingen av den naturskjønne [[bajkalbanen]] rundt den sørvestlige enden av sjøen krevde 200 broer og 33 tunneler.  Etter hvert som jernbanen ble bygget, ble en stor hydrogeografisk ekspedisjon ledet av F.K. Drisjenko, som produserte det første detaljerte konturkartet av innsjøen.

I [[1918]] var innsjøen åsted for et mindre sammenstøt mellom [[de tsjekkoslovakiske legionene]] og [[den røde armé]]. Om vinteren, når innsjøen fryser, kan innsjøen til tider krysses til fots – men med risiko for [[frostskade]]r og dødelig [[hypotermi]] fra den kalde vinden som blåser uhindret over sjøen. Vinteren [[1920]] omkom mange soldater i [[den store sibirske ismarsjen]], da styrker fra [[den hvite armé]] trakk seg tilbake over sjøen.

Byggingen av [[Irkutsk-demningen]] i 1950-årene førte til at vannstanden i innsjøen steg med 1,4 meter.<ref>[http://en.irkutskenergo.ru/qa/1008.2.html History] {{Wayback|url=http://en.irkutskenergo.ru/qa/1008.2.html |date=20130325234405 }} ''Irkutsk Power Generation and Distribution Company''</ref>

== Miljøtrusler ==
[[Fil:Baykalsk pulp and paper mill 2011.jpg|thumb|Den nå nedlagte Bajkalsk cellulosefabrikk og papirmølle (2011).]]
I 1960-årene ble det bygget en cellulosefabrikk ved byen [[Bajkalsk]] i den sørlige enden av innsjøen. Gjennom flere tiår gikk tusenvis av tonn med [[dioksin]]er og andre giftige biprodukter fra produksjonen ut i vannet. Protester fra miljøvernere og ulønnsomhet førte til at produksjonen ble midlertidig stoppet i [[2008]].<ref>[https://www.theguardian.com/environment/2008/nov/12/pollution-water-russia-deripaska Deripaska mill that polluted Lake Baikal closes] ''The Guardian''</ref> Det har vært forsøk på å gjenopplive fabrikken, men i desember 2013 ble papirmøllen nedlagt for godt, etter 47 år med utslipp. 2&nbsp;000 arbeidere mistet jobben.<ref name="RT">[https://www.rt.com/news/186088-lake-baikal-pollution-swamp/ Lake Baikal, world’s deepest body of freshwater, turning into swamp] ''RT News''</ref>

I [[2006]] annonserte den russiske regjeringen at de ville bygge verdens første internasjonale urananrikningssentrum på et eksisterende atomanlegg i [[Angarsk]], 95&nbsp;km nedstrøms fra innsjøen. Senteret skal [[anriket uran|anrike uran]] sendt fra stater som ikke har noen kjernefysisk infrastruktur, og siden selge det tilbake. Kritikere og miljøvernere hevder det vil gi risiko for en katastrofe i regionen og oppfordrer regjeringen til å revurdere.<ref>[https://newint.org/columns/currents/2008/05/01/environment/ Saving the Sacred Sea] {{Wayback|url=https://newint.org/columns/currents/2008/05/01/environment/ |date=20160610112705 }}  ''New Internationalist''</ref>

Russiske økologer advarer mot den økende forurensningen fra turisme. De hevder at tonnevis med flytende avfall (kloakk) og annet søppel fra turiststeder blir dumpet inn i den UNESCO-beskyttede innsjøen årlig.<ref name="RT"/> I tillegg er en stor bidragende faktor til forurensning av innsjøen båttrafikken. Skip, båter, yachter og andre fartøy produserer 25&nbsp;000 tonn flytende avfall årlig, men bare 1&nbsp;600 av dem havner på de riktige avhendingsanleggene.<ref name="RT"/>
Avfallet i sjøen har utløst veksten av vannplanter som ''[[Spirogyra]]'' og [[vasspest]], som aldri har vokst der før. Forskere har funnet en betydelig opphopning av vannplanter og døde muslinger på nordkysten av sjøen.<ref name="RT"/>

== Referanser ==
<references />

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}

{{Verdensarven Russland}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Innsjøer i Russland]]
[[Kategori:Sibir]]
[[Kategori:Jenisejs vassdragsområde]]
[[Kategori:1000 artikler enhver Wikipedia bør ha]]
[[Kategori:Verdens geografiske ytterpunkter]]