Redigerer Bahram VI Chobin av Persia

{{Infoboks monark
| navn = Bahram VI Chobin
| tittel = 
| land = [[Perserriket]]
| bilde = BahramChobinCoinHistoryofIran.jpg
| bildetekst = Mynt med Bahram Chobin fra Arrajan 590
| navn2 = 
| valgspråk = 
| regjerte = 590-591
| kronet = 
| klan = [[Sasanideriket|Sasanidedynastiet]]
| forgjenger = [[Khosrau II av Persia|Khosrau II]]
| etterfølger = Khosrau II (gjeninnsatt)
| født = 
| fsted = 
| død = 591
| dsted = [[Fergana]]
| begravet = 
| foreldre = [[Bahram Gushnasp]] (far)
| ektefelle = 
| barn = Mihran Bahram-i Chobin<br>Noshrad<br>Shapur
}}

'''Bahram VI Chobin av Persia''' ''Bahrām Chōbīn'' (persisk: بهرام چوبین ''Wahrām Chōbēn''), også kjent som ''Mihrevandak'' ([[Mithra]]s tjener), var  adelsmann, general og politisk leder i [[Sasanideriket]] og konge av [[Perserriket]] fra 590 til 591.

Han var sønn av Bahram Gushnap og tilhørte adelsfamilien Mihran. Han startet sin karriere som guvernør i [[Rayy]] og kjempet i krigen mellom Sasanidene og [[Østromerriket]] 572-591, en krig Østromerriket vant. Under borgerkrigen som fulgte (589-591) ble først kong [[Hormizd IV av Persia|Hormizd IV]] avsatt, drept og erstattet av sin sønn [[Khosrau II av Persia|Khosrau II]], før Bahram Chobin gjennomførte et statskupp og innsatte seg selv som kong Bahram VI. Khosrau II flyktet til Østromerriket og med deres støtte gjenerobret han tronen i 591.

== Navnet ==
Navnet ''Bahram'' (''Warahrān'' eller ''Wahrām'') er avledet av et [[middelpersisk]] navn på en seiersgud. Det tilsvarende [[avestisk]]e navnet er Verethragna, en seiersgud i [[zoroastrisme]]n. Navnet ''Chobin'' betyr ''trehåndtak'' eller ''skaft'' og skal henspille på hans lange og slanke kropp. Den iranske dikteren [[Firdausi]] betegnet ham i «Kongeboken» ([[Shâhnâme]]) som en «høy og mørkhudet kriger med svart, krøllet hår.»

== Bakgrunn ==
Bahram tilhørte Mihran-familien, en av de syv store adelsfamiliene («De sju hus») i Perserriket. Familien kom opprinnelig fra [[Partia]] og hadde sin base i byen Reyy sør for [[Teheran]], dagens iranske hovedstad. Bahrams far het Bahram Gushnap og han deltok som offiser i krigen mot bysantinerne 572-591. Under regimet til Khosrau II deltok han også i krig i [[Jemen]]. Også hans farfar Golon Mihran var en høytstående militær.{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 103}}

== Veien til makten ==
[[File:The Battle between Bahram Chubina and Sava Shah LACMA M.2009.44.1 (3 of 9).jpg|thumb|250px|Bahram Chobin kjemper mot Bagha Qaghan.]]
Bahram startet sin karriere som offiser, «mazban», i Rayy. I 572, da det brøt ut krig mellom sasanidene og bysantinerne, kommanderte han en kavalleristyrke som deltok i beleiringen av den bysantinske festningen Dara i det øvre [[Mesopotamia]] og han ble forfremmet til «spahbed» i regionen [[Media (region)|Media]]{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}}

I 588 angrep den [[Det vestlige tyrkiske khanat|tyrkiske]]<ref>Tyrkiske folkeslag i denne tidsperioden holdt ikke til i dagens Tyrkia, men i Sentral-Asia, øst for Det kaspiske hav</ref> khagan Bagha Qaghan i samarbeid med [[heftalittene]] (også kalt de «hvite hunerne») Sasaniderikets område sør for elva [[Amu-Darja|Oxus]]{{Sfn|Rezakhani 2017|s. 177}} Bahram ble valgt til å lede hæren mot dem og han ble utnevnt til guvernør for [[Khorasan (provins)|Khorasan]]. Hæren hans er anslått til å ha vært på 12.000 mann.{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}} Hans hær slo tyrkerne og heftalittene i to slag i 588 og 589 og gjenerobret [[Balkh|Balkh-regionen]].{{Sfn|Rezakhani 2017|s. 178}} Han marsjerte videre nordover, krysset Oxus, og vant en endelig seier over tyrkerne. Han skal personlig ha drept Bagha Qaghan med et bueskudd.{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}}{{Sfn|Litvinsky 1996|s. 368-369}} Han førte hæren helt til Baykand nær [[Bukhara]] (i dagens [[Usbekistan]]) og tok også khaganens sønn Birmudha til fange og sendte ham til sasanidenes hovedstad [[Ktesifon]].{{Sfn|Rezakhani 2017|s. 178}} Baykand ble tatt vel imot av sasanidenes kong Hormizd IV som etter førti dager sendte ham tilbake til Bahram med beskjed om å avslutte felttoget.{{Sfn|Rezakhani 2017|s. 178}} Sasanidene hadde nå kontroll over de [[Sogdia|sogdiske]] byene Tasjkent og [[Samarkand]] inntil de få år senere ble gjenerobret av tyrkerne.{{Sfn|Rezakhani 2017|s. 178}}
[[File:Coin of Hormizd IV, Darabgerd mint.jpg|thumb|left|Mynt slått av kong [[Hormizd IV av Persia|Hormizd IV]] 579-590]]

Etter Bahrams seier mot tyrkerne ble han sendt til Kaukasus for å slå tilbake en invasjon av nomader, muligens [[Khazarer]], hvor han seiret. Han ble senere gjort kommandant for den sasanidiske hæren mot bysantinene igjen, og slo med hell en bysantinsk styrke i [[Georgia]]. Imidlertid led han et mindre nederlag mot en bysantinsk hær ved elva [[Araks]]. Hormizd IV, som var begynt å frykte den seierrike Bahram, brukte dette nederlaget som en unnskyldning for å fjerne ham fra rikets ledelse på grunn av hans økende berømmelse.{{Sfn |Martindale 1992|s. 167}}{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}}

== Opprøret ==
[[File:The Night Attack of Bahram Chubina on the Army of Khusraw Parvis LACMA M.2009.44.3 (2 of 8).jpg|250px|thumb|right|Bahram Chobin I kamp mot lojale sasanidestyrker ved [[Ktesifon]].]]
Bahran ble forvirret av Hormizd IVs mistillit og reagerte med å starte et opprør. På grunn av sin militære suksess og sine militærkunnskaper fikk han stor tilslutning både blant soldater og andre. Han innsatte en ny guvernør i Khorasan og satte seg i bevegelse mot Ktesifon. Azen Gushnasp, en av Hormizds ministre, ble sendt for å stanse opprøret, men han ble drept i Hamadan av en av sine egne menn. En ny styrke under ledelse av Sarames den eldre ble sendt, men ble beseiret av Bahram. Sarames skal ha blitt trampet i hjel av Bahrams krigselefanter.{{Sfn|Warren|s. 26}}

I mellomtiden oppsto det uoverensstemmelser mellom Hormizd og hans to svogere Vistahm og Vinduyih «som direkte hatet Hormizd».{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}} Hormizd fikk fengslet Vinduyih, men Vistahm klarte å flykte. Kort tid etter gjennomførte de to brødrene et palasskupp i Ktesifon og fikk Hormizd blindet. Hormizds eldste sønn [[Khosrau II av Persia|Khosrau]] ble innsatt som konge. De to brødrene fikk deretter Hormizd drept. Bahram fortsatte ikke desto mindre sin marsj mot Ktesifon, nå under påskudd av å hevne kong Hormizd.{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}}{{Sfn|Rezakhani 2017|s. 178}}

Khosrau sendte et skriv til Bahram hvor han understreket sin rettslige legitimitet til kongemakten:
{{ Sitat | Khosrow, kings of kings, ruler over the ruling, lord of the peoples, prince of peace, salvation of men, among gods the good and eternally living man, among men the most esteemed god, the highly illustrious, the victor, the one who rises with the sun and who lends the night his eyesight, the one famed through his ancestors, the king who hates, the benefactor who engaged the Sasanians and saved the Iranians their kingship—to Bahram, the general of the Iranians, our friend.... We have also taken over the royal throne in a lawful manner and have no upset Iranian customs.... We have so firmly decided not to take off the diadem that we even expected to rule over other worlds, if this were possible.... If you wish your welfare, think about what is to be done. | Kia 2016, s. 216 }}

Bahram ignorerte Khosraus advarsel. Noen dager senere kom han til [[Nahrawankanalen]] ved Ktesifon hvor han kjempet mot Khosraus styrker. Bahrams menn beseiret kongens styrker, og Khosrau selv, hans to onkler, konene og 30 adelsmenn flyktet til bysantinsk territorium mens Bahram inntok Ktesifon.{{Sfn|Howard-Johnston 2010}} Bahram utropte seg til konge sommeren 590 og hevdet at den første sasanidiske kongen [[Ardasjir I av Persia|Ardasjir I]] (regjerte 224-241) var en tronraner som urettmessig hadde okkupert [[Partia]], og at [[arsakidene]]s legitime kongedømme var gjenopprettet.{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}}

== Herskertiden ==
[[Image:Coin of Bahram Chobin, Susa mint.jpg|thumb|Mynt fra Bahram Chobin, Susa]]
Bahram forsøkte å forankre sin sak i den [[Zoroastrisme|zoroastristiske]] apokalypsetroen på at ved slutten av [[Zarathustra]]s årtusen oppstår det kaos og krig mot heftalittene og romerne, og en frelser ville stå fram. Faktisk hadde sasanidene blandet sammen Zarathustras epoke med selevkidenes og dermed plassert Bahram ved slutten av Zarathustras årtusen. Han ble derfor feiret som den lovede frelseren Kay Bahram Varjavand.{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}} Bahram ville gjenopprette arsakidenes imperium og preget mynter med sitt eget opphøyede vesen og det zoroastriske ildalteret på baksiden. Mange av adelsmennene og prestene fortsatt imidlertid å støtte den mer uerfarne og mindre dominerende Khosrau II.{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}}

Khosrau II prøvde å alliere seg med den østromerske keiser [[Maurikios]] og han dro til den romerske provinsen [[Syria (provins)|Syria]] og appellerte til sasanidene om å innstille motstanden mot bysantinerne.{{Sfn|Lieu 2002|s. 172}} Khosrau ba også Maurikios om hjelp til å gjenvinne den sasanidiske tronen, noe han faktisk fikk mot å avstå herredømmet over flere persiske byer. Sasanidene ble også pålagt å holde seg unna områder i [[Kongedømmet Iberia]] og i [[Armenia]] hvor bysantinerne gjenvant kontrollen.{{Sfn|Howard-Johnston 2010}}
[[Fil:The battle between kusrau parvis and Bhram Chubineh.jpg|thumb|Illustrasjon av kampene mellom Bahram Chobin og Khosrau II.]]

I 591 beveget Khosrau seg til [[Viranşehir]] og forberedte seg på å invadere Bahrams områder i [[Mesopotamia]], mens Vistahm og Vinduyih organiserte en hær i Adurbadagan under oppsyn av en bysantinsk kommandant (Johannes Mystakon) som også bygde opp en styrke i Armenia. Khosrau mente nå at han var sterk nok til å gå mot Mesopotamia og inntok blant annet byen [[Nusaybin|Nisibis]].{{Sfn|Howard-Johnston 2010}}. Bahrams kommandant Zatsparham ble drept, og en annen leder, Bryzacius ble tatt til fange i [[Mosul]]. Han fikk nese og ører skåret av og ble sendt til Khosrau hvor han ble drept.{{Sfn|Martindale 1992|s. 251}}{{Sfn|Rawlinson 2004|s. 509}} Khosrau og den bysantinske general Narses trengte seg videre inn på Bahrams område, inntok byene Dara og Mardin hvor Khosrau ble utropt til konge.{{Sfn|Lieu 2002|s. 173}} Kort tid etter dette sendte Khosrau også en styrke som inntok Ktesifon.{{Sfn|Lieu 2002|s. 174}}
[[File:Roman-Persian Frontier in Late Antiquity.svg|left|thumb|280px|Kart over den romersk-sasanidiske grensen I senantikken, inkludert grensen som ble etablert etter Khosraus seier over Bahram I 591.]]

Samtidig invaderte en styrke på 8 000 iranere under ledelse av Vistahm og Vinduyih, sammen med 12 000 armenere, byen Adurbadagan.{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}} Bahram forsøkte å vinne den armenske hærlederen Musheg II over på sin side ved å love armenerne partnerskap i den nye partiske dynastiet, men Mushegh avviste tilbudet.{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 129}}

== Avsettelsen og flukten ==
Bahram ble beseiret i et slag ved Blarathon ved byen Ganzak, og han ble tvunget på flukt østover med 4 000 mann. Han dro mot [[Neyshabur]] hvor han beseiret en forfølgende hær og en styrke fra Qumis-regionen. Bahram ble imidlertid jaget helt til [[Fergana]] hvor han ble ærefullt mottatt av tyrkernes khagan som sannsynligvis var Birmudha, den samme prinsen som Bahram tidligere hadde tatt til fange under sine kriger mot tyrkerne.{{Sfn|Rezakhani 2017|s. 178}} Bahram gikk i hans tjeneste og gjorde karriere som hærfører hos ham. Han gjorde seg også populær ved å redde Birmudha unna en konspirasjon fra Birmudhas bror Byghu<ref>Navnet er muligens en ukorrekt oversettelse av ''Yabghu'' (Rezakhani 2017, s. 178</ref> Khosrau II følte seg imidlertid ikke trygg så lenge Bahram levde, og han lyktes i å få ham drept.{{Sfn|Rezakhani 2017|s. 178}}{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}} Sannsynligvis fikk han gjennomført drapet gjennom bestikkelser av medlemmer i kongefamilien, kanskje dronningen.{{Sfn|Kia 2016|s. 216}} De gjenværende av Bahrams tilhengere deltok senere i Vistahms opprør mot Khosrau II senere i 590-årene.{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 133-134}}

== Familiens skjebne ==
Etter Bahrams død reiste søsteren Gordiya til Khorasan, hvor hun giftet seg med Khosraus tidligere støttespiller Vistahm, som i den tiden også reiste seg mot Khosrau II. Bahram hadde tre sønner, Sjapur, Mihran Bahram-i-Chobin, og Nosjrad. Sjapur fortsatte å motsette seg sasanidene og deltok senere i Vistahms opprør. Mot slutten av dette opprøret ble Sjapur henrettet.{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}} Mihran er omtalt i 633 som general i de sasanidiske styrkene som kjempet mot araberne i et slag ved Ayn Al-Tamr under den arabiske invasjonen i Persia.{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 201}} Hans sønn Siyavakhasj regjerte i byen Rayy og skal ha tatt livet av Vindyihs sønn Farrukh Hormizd som hevn for familiens rolle i drapet på Bahram.{{Sfn|Pourshariati 2008|s. 206}} Bahrams yngste sønn Nosjrad hevdes i noen kilder å ha grunnlagt [[Samanidene|samanidedynastiet]] som hersket i det østlige Persia på 800- og 900-tallet.{{Sfn|Shahbazi 1988|s. 514-522}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* {{kilde bok | ref={{SfnRef|Lieu 2002}} | forfatter=Greatrex og Samuel N. C. Lieu | tittel=The Roman Eastern Frontier and the Persian Wars (Part II, 363–630 AD) | utgivelsessted=New York | forlag=Routledge (Taylor & Francis) | utgivelsesår=2002 | isbn=0-415-14687-9 | url=https://books.google.com/books?id=zc8iAQAAIAAJ }}
* {{kilde www | ref={{SfnRef|Howard-Johnston 2010}} | forfatter = James Howard-Johnston | tittel = Encyclopædia Iranica, ḴOSROW II | url = http://www.iranicaonline.org/articles/khosrow-ii | utgivelsesår = 2010 }}
* {{ kilde bok |ref={{SfnRef|Kia 2016}} | forfatter=Mehrdad Kia | tittel=The Persian Empire: A Historical Encyclopedia [2 bind]: A Historical Encyclopedia | utgivelsesår=2016 | forlag=ABC-CLIO | isbn=978-1610693912 | url=https://books.google.nl/books?id=B5BHDAAAQBAJ&dq=sasanians+rhodes&hl=nl&source=gbs_navlinks_s }}
* {{kilde bok | ref= {{Litvinsky 1996}} | forfatter = B. A. Litvinsky og Ahman Hasan Dani | tittel = History of Civilizations of Central Asia: The crossroads of civilizations, A.D. 250 to 750 | utgivelsesår = 1996 | forlag = UNESCO | isbn = 9789231032110 | url = https://books.google.com/books?id=883OZBe2sMYC&dq=Divashtich&hl=da&source=gbs_navlinks_s}}
* {{kilde bok | ref={{SfnRef|Martindale 1992}} | forfatter=John Robert Martindale og Arnold Hugh Martin Jones | tittel=The Prosopography of the Later Roman Empire, Volume III: A.D. 527–641 | utgivelsesår=1992 | utgivelsessted=Cambridge | forlag=Cambridge University Press | isbn=978-0-521-20160-5 | url=https://books.google.com/books?id=ElkwedRWCXkC }}
*{{kilde bok | ref= {{SfnRef|Pourshariati 2008}} | forfatter=Parvaneh Pourshariati | tittel=Decline and Fall of the Sasanian Empire: The Sasanian-Parthian Confederacy and the Arab Conquest of Iran | utgivelsessted=London og New York | forlag=I.B. Tauris | utgivelsesår=2008 | isbn=978-1-84511-645-3 | url=https://books.google.com/books?id=I-xtAAAAMAAJ }}
* {{kilde bok | ref={{SfnRef|Rawlinson 2004}} | forfatter=George Rawlinson | tittel=The Seven Great Monarchies of the Ancient Eastern World | forlag=Gorgias Press LLC | utgivelsesår=2004 | isbn=9781593331719 | url=https://books.google.dk/books?id=jGDzDnwLfnAC&dq=false }}
* {{kilde bok | ref={{SfnRef|Rezakhani 2017}} | forfatter= Khodadad Rezakhani | tittel = ReOrienting the Sasanians: East Iran in Late Antiquity | utgivelsesår = 2017 | forlag = Edinburgh University Press | isbn = 9781474400305 | url = https://books.google.dk/books?id=bjRWDwAAQBAJ&dq=false }}
* {{kilde bok | ref={{SfnRef|Shahbazi 1988}} | tittel = Encyclopædia Iranica, bd III, ''Bahrām VI Čōbīn'' | forfatter = A. Sh. Shahbazi | url = http://www.iranicaonline.org/articles/bahram-06 | utgivelsesår = 1988 | utgivelsessted = London et al. }}
* {{kilde bok | ref={{SfnRef|Warren}} | forfatter=Soward Warren | tittel=Theophylact Simocatta and the Persians | url=http://www.sasanika.org/wp-content/uploads/Theophylact.pdf | forlag=Sasanika | besøksdato=2019-03-01 | arkivurl=https://web.archive.org/web/20161022012325/http://www.sasanika.org/wp-content/uploads/Theophylact.pdf | arkivdato=2016-10-22 | url-status=død }}

{{Startboks}}
{{Verv|Forgjenger=[[Khosrau II av Persia|Khosrau II]]|Hva=[[Liste over konger i Persia|Konge av Persia]]|Etterfølger=[[Khosrau II av Persia|Khosrau II]] (gjeninnsatt)|Startår=[[590]]|Sluttår=[[591]]}}
{{Sluttboks}}
{{Sasanide-dynastiet}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Sasanidene]]
[[Kategori:Fødselsår ukjent]]
[[Kategori:Dødsfall i 591]]
{{gode nye}}