Redigerer Bachelorgrad

:''Denne artikkelen handler om den nåværende akademiske graden i noen engelskspråklige land og tilsvarende grader i andre land. For den historiske graden, se [[baccalaureus]]''
'''Bachelorgrad''' er den norske og engelskspråklige betegnelsen på den akademiske graden [[baccalaureus]] og brukes i moderne tid som betegnelse på en [[akademiske grader|universitetsgrad]] i mange land, primært i den engelsktalende verden. I engelsktalende land kan ''bachelor'' betegne både lavere og høyere grader, avhengig av tid, sted, institusjon og disiplin. Som resultat av [[Bologna-prosessen]] har flere ikke-engelsk-talende land, også [[Norge]], tatt i bruk den engelske benevnelsen «bachelor» for «den første syklusen» av sin høyere utdannelse. I Norge ble den engelskspråklige betegnelsen ''bachelor'' innført i 2003, på tross av at Språkrådet ikke anbefalte denne betegnelsen i offentlig bruk, og graden tildeles etter tre års studier eller 180 [[studiepoeng]]. Graden fantes tidligere i Danmark-Norge i perioden 1479–1775, med betegnelsen ''baccalaureus''. De to vanligste varianter av graden i mange land er BA ([[humaniora]], ''Bachelor of Arts'') og BS/BSc ([[naturvitenskap]] og [[realfag]], ''Bachelor of Science'')

==Historie==

''Bachelor'' er den engelske skrivemåten for den tradisjonsrike graden [[baccalaureus]], en lavere grad brukt ved europeiske universiteter siden middelalderen. Graden baccalaureus ble tatt i bruk ved universitetet i Paris i det 13. århundre, som den laveste akademiske graden. Betegnelsen skriver seg fra latin ''baccalaria'', som betød et lite grunnstykke. Ordet kom til å betegne en ung [[knekt]] e.l. Baccalaureus er egentlig betegnelsen på innehaveren av graden, og er en hankjønnsform, mens graden betegnes som et ''baccalaureat''. Hunkjønnsformen er baccalaurea. Graden er også en direkte forløper til [[baccalauréat]], en avgangseksamen fra videregående skole i Frankrike, og [[International Baccalaureate]], et internasjonalt system for slike eksamener.
 
Graden eksisterte ved [[Københavns Universitet]], da det eneste universitetet i [[Danmark-Norge]], fra [[1479]] til [[1775]], og ble hovedsakelig brukt ved [[Det filosofiske fakultet]].

I forbindelse med gjeninnføringen av graden i 2003 gikk et mindretall i [[Språkrådet]] inn for å bruke den latinske betegnelsen baccalaureus (med hunkjønnsformen baccalaurea) fremfor den engelske skrivemåten. Språkrådets flertall foreslo betegnelsen «kandidat», men regjeringen ved daværende statsråd [[Kristin Clemet]] valgte å ikke ta innstillingen fra Språkrådet til følge, og innførte i stedet de engelske betegnelsene.<ref>[http://www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/regpubl/stmeld/20002001/Stmeld-nr-27-2000-2001-/6/3.html?id=194293&epslanguage=NO,NO St.meld. nr. 27 (2000-2001) Gjør din plikt - Krev din rett]</ref> Ifølge språkforskeren [[Svein Lie (1942)|Svein Lie]] bryter ''bachelor'' «klart og provokatorisk med norsk skrive- og uttalemønster».<ref>Svein Lie, [https://diskusjonsforum.uio.no/thread.jspa?threadID=258 Mer bachelor & master: Litt historikk og sånn] {{Wayback|url=https://diskusjonsforum.uio.no/thread.jspa?threadID=258 |date=20140502131010 }}, uio.no</ref> De fleste andre land i Europa som har gjennomført Bologna-prosessen har innført nasjonale varianter av betegnelsen, slik som ''bachiller'' (Spania), ''bacharel'' (Portugal), ''bakkalaureus'' (Østerrike), ''bakalár'' (Slovakia), ''bakalař'' (Tsjekkia) og ''bakalauras'' (Litauen), og tilsvarende for høyere grader. I Danmark brukes den engelske stavemåten bachelor.<ref>[http://www.denstoredanske.dk/Erhverv,_karriere_og_ledelse/P%C3%A6dagogik_og_uddannelse/Universiteternes_eksaminer_og_akademiske_grader/bachelor?highlight=bachelor ''bachelor'', Den store danske. Besøkt 17. okt. 2014]</ref>

==Den europeiske union==
[[Den europeiske union]]s samordning innen høyere utdannelse ([[Bologna-prosessen]]) snakker man gjerne om at bachelorgraden er første syklus på universitetsnivå.

En fullført bachelorgrad er normalt et opptakskrav til [[mastergrad]]sstudier (andre syklus). På mastergraden kan en bygge på med en [[doktorgrad]] (tredje syklus), som er toppen av utdanningshierarkiet i Norge.

Bachelorgraden er i Nederland en fireårig utdannelse.

==USA==
Bachelorgraden er i USA, Canada, og Skottland en fireårig universitetsgrad, mens i England, Wales og andre engelskspråklige land er den treårig eller gis som en fireårig grad med tilførselen «honours» (hon.) En «honours degree» er der en forutsetning for å gå videre med høyere nivås studier. Treårige bachelorgrader fra for eksempel India kan være vanskelige å få godkjent som tilstrekkelig grunnlag for høyere nivås studier i disse landene. Det er heller ikke gitt at den treårige bachelorgraden fra Europa godkjennes som likeverdig grunnlag med de fireårige bachelorgradene ved søknad til høyere nivås studier, men dette begynner å bli mer vanlig. 
    
Det kan være forskjeller i utdanningssystemene i forskjellige land, både når det gjelder intensivitet og hvilke krav som stilles til bredde og dybdekunnskaper det kreves for å uteksamineres fra de forskjellige skoleslagene. Det bør derfor utvises varsomhet i sammenligning av grader mellom land kun basert på navnet på gradene.

==Se også==
* [[Mastergrad]]
* [[Utvalget for høgre utdanning]]
* [[Kandidat]]

==Referanser==
<references/>

==Eksterne lenker==
* Bachelor in Europe
* [http://www.insidehighered.com/news/2006/11/06/bologna Making Sense of ‘Bologna Degrees’]

{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Akademiske grader]]
[[Kategori:Engelske ord og uttrykk]]