Redigerer Babylon

{{Omdirigering|Babel|filmen fra 2006|Babel (film)|babelsystemet på Wikipedia|Wikipedia:Babel}}
{{Mesopotamia}}
'''Babylon'''{{efn|[[akkadisk]]: ''Babili(m)'', <ref name="Cam">[http://books.google.com/books?id=HRwo6dBekUQC&pg=PA150 ''The Cambridge Ancient History: Prologomena & Prehistory'']: Vol. 1, Part 1.</ref> [[sumerisk]] [[logogram]] ''KÁ.DINGIR.RAKI'' <ref name="Cam" /> [[hebraisk]]: בָּבֶל, ''Bābel'', <ref name="Cam" /> [[gresk]]: Βαβυλών, Babylōn}} var en [[Det akkadiske rike|akkadisk]] bystat opprettet i 1867 f.Kr. i [[oldtiden]]s [[Mesopotamia]]. Levningene finnes i dagens provins [[Babil]] i [[Irak]], utenfor provinsens hovedstad [[Al-Hilla]], omkring ti mil eller 85 km sør om dagens [[Bagdad]]. Alt som gjenstår av den opprinnelige kjente byen fra oldtiden i dag er en høyde (eller ''[[tell]]'') av knuste leirmurstein fra bygninger og andre bruddstykker på den fruktbare sletten mellom elvene [[Tigris]] og [[Eufrat]]. Byen i seg selv ble bygd på Eufrat, og var delt i to like store deler på elvens venstre og høyre bredde med bratte demninger som holdt ute elvens sesongmessige oversvømmelser.

[[Fil:Walls of Babylon 2 RB.JPG|miniatyr|venstre|Babylons murer.]]
Tilgjengelige historiske kilder antyder at Babylon i begynnelsen var en liten by som hadde oppstått på begynnelsen av tredje årtusen f.Kr. Byen fikk en blomstring og fikk sin uavhengighet med framgangen til det første [[Amoritter|amorittiske]] babylonske dynasti i 1894 f.Kr. Ved å hevde at byen var etterfølger av oldtidens [[Eridu]], overgikk byen [[Nippur]] som den «hellige byen» i Mesopotamia på den tiden da en amorittisk konge ved navn [[Hammurabi]] først opprettet det kortvarige [[Babylonia|babylonske rike]]. Det ble raskt oppløst ved hans død og Babylon tilbrakte lange perioder under [[Assyria|assyriske]], [[Kassitter|kassittiske]] og [[Elam|elamittisk]] overherredømme. Babylon ble igjen setet for [[det nybabylonske rike]] fra 612 til 539 f.Kr. som ble opprettet av [[Kaldea|kaldeanere]] (et område i det sørlige Mesopotamia) og deres siste konge var en assyrer. Dette var byens andre storhetstid. [[Nebukadnesar II]] gjennomførte en omfattende ombygging av Babylon på 500-tallet f.Kr. Fra denne tid hører Babylons legendariske byggverk. Babylons ytre murer innringet et område på 850 [[hektar|ha]], hvorav omkring 300 ha utgjorde de indre bydeler. [[Babylons hengende hager|De hengende hager i Babylon]] var en av [[verdens syv underverker]] i den [[Antikken|antikke verden]], i henhold til [[Antikkens Hellas|grekerne]]. Etter at Babylon falt, kom det under overherredømmet til henholdsvis [[Perserriket|persiske]] [[Akamenide-dynastiet]], [[Selevkide-riket]], [[Partia]], [[Romerriket]] og [[Sasanide-dynastiet|Sasanideriket]].

Med bakgrunn i [[det babylonske fangenskap]] på 500-tallet f.Kr. gjorde [[Jøder|jødene]] Babylon til en [[metafor]] for samfunnets forfall. [[Babels tårn]], som omtales i [[Det gamle Testamentet]]s ''[[Første Mosebok]]'', <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoUOeCNXLGJnod5WXsI9EwL2CsyfJaBjtmLn3gdzKyVte#.UFJLH2xv9kk ''Første Mosebok 11''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoUOeCNXLGJnod5WXsI9EwL2CsyfJaBjtmLn3gdzKyVte#.UFJLH2xv9kk |date=20210214035046 }}</ref> var en omtrent 100 meter høy trappepyramide i Babylon (Babel er hebraisk for Babylon). I Bibelen blir det storstilte byggverket en fortelling om menneskenes hovmod overfor [[Gud]], og hvordan de fikk forskjellige språk ved at de ble spredt fra Babel og utover verden. Den negative holdningen til Babylon gjenfinnes også i Det nye testamente, der ''[[Johannes' åpenbaring]]'' omtaler ''[[Babylon den store]],'' en ridende [[Prostitusjon|skjøge]] som innvarsler de siste tider. "Babylon den store" symboliserte trolig [[Romerriket]], som truet jødenes selvstendighet da Johannes' åpenbaring ble skrevet. Etter reformasjonen ble skjøgen av enkelte omtolket til [[den katolske kirke]]. 

[[Apostelen Peter]] nevner «menigheten i Babylon», men det er forskjellige meninger om hvorvidt han mente Babylon eller brukte «Babylon» som et oppnavn på det hedenske [[Roma]]. I det første århundre var Babylon anvendt som navn på Roma &mdash; for eksempel i [[Jødedom|jødisk]]-[[Kristendom|kristne]] skrifter som [[Johannes' åpenbaring]], ''2 [[Baruk]]'' og ''4 [[Esra]]''. Det antikke Babylon var på Peters tid begynt å gå til grunne. Det er også lite som tyder på at Peter skal ha skrevet fra den lille militærkolonien Babylon i datidens Egypt. 

I de følgende århundrer begynte landskapet å forandre seg til et øde sumpområde, og til sist ble byen fullstendig forlatt. I dag er stedet viktig [[arkeologi]]sk og [[Historie|historisk]] sett. I 2019 ble Babylon oppført på [[UNESCO|Unescos]] [[Verdensarven|verdensarvliste]].<ref>{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/list/278/|tittel=Babylon|besøksdato=2019-07-05|forfattere=|dato=|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|forlag=|sitat=}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://whc.unesco.org/en/news/2002/|tittel=Five sites inscribed on UNESCO’s World Heritage List|besøksdato=2019-07-05|forfattere=|dato=2019-07-05|fornavn=|etternavn=|språk=en|verk=UNESCO World Heritage Centre|forlag=|sitat=}}</ref>

== Navnet ==
[[Fil:Plan of Babylon RB.JPG|miniatyr|Modell over Babylon.]]
Den [[gresk]]e formen ''Babylon'' (Βαβυλών) er en tilpasning av [[akkadisk]]e ''Babili''. Det babylonske navnet som det var på 1000-tallet f.Kr. hadde blitt endret fra et tidligere ''Babilli'' tidlig på 2000-tallet f.Kr. i betydningen «Guds port» eller «Guds porthvelving» (''bāb-[[ El (guddom)|ili]]'') ved populær eller falsk [[etymologi]].<ref>Edzard, Dietz Otto (2004): ''Geschichte Mesopotamiens. Von den Sumerern bis zu Alexander dem Großen'', Beck, München, s. 121.</ref> Det tidligere navnet ''Babilla'' synes å være en tilpasning av en ikke-[[semittisk]] kilde av ukjent opprinnelse eller mening.<ref>Jakob-Rost, Liane; Marzahn, Joachim (1990): ''Babylon'', red. Staatliche Museen zu Berlin. Vorderasiatisches Museum, (Kleine Schriften 4), 2. Auflage, Putbus, s. 2</ref>

I [[den hebraiske Bibelen]] opptrer navnet som בָּבֶל (''Babel''; [[tiberiansk hebraisk]]: בָּבֶל, ''Bavel''; [[gammelsyrisk]]: ܒܒܠ, ''Bāwēl''), tolket i ''[[Første Mosebok]]'' (11:9) <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoUOeCNXLGJnoT9wCBrVjJsZc579Aq9SS/TFZEsCWUP0E#.UFZdumxv9kk Første Mosebok 11:9] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJoUOeCNXLGJnoT9wCBrVjJsZc579Aq9SS%2FTFZEsCWUP0E#.UFZdumxv9kk |date=20210214035056 }}: «Derfor kalte de den Babel, for der forvirret Herren hele jordens språk. Og derfra spredte Herren dem ut over hele jorden.»</ref> til å bety «forvirring» (av språk), fra [[verb]]et בלבל, ''bilbél'', «å forvirre».

En del forskere, blant annet [[Lingvistikk|lingvisten]] [[Ignace Jay Gelb|I. J. Gelb]], har foreslått at navnet ''Babil'' er et ekko av et tidligere navn. Herzfeld skrev om ''Bawer'' i Iran, som var angivelig grunnlagt av Jamshid; navnet ''Babil'' kan være et ekko av Bawer. [[David Rohl]] hevder at det originale Babylon kan identifiseres med Eridu. Bibelens ''[[Første Mosebok]]'' 10 indikerer at Nimrod var den opprinnelige grunnleggeren av Babel (Babylon).<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJodxPJK0zB2WbWfGXLAUXPiYofvOgyicpdp0SXMguyz23#.UFeiKWxv9kk ''Første mosebok 10:8-10''] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=ud8MMrJeKwHNJdqN05oJodxPJK0zB2WbWfGXLAUXPiYofvOgyicpdp0SXMguyz23#.UFeiKWxv9kk |date=20210214035054 }}: «Kusj ble far til Nimrod. Han var den første som ble mektig på jorden. Han ble en mektig jeger for Herrens ansikt. Derfor heter det: «Som Nimrod, en mektig jeger for Herrens ansikt.» Kongedømmet hans omfattet først Babel, Erek, Akkad og Kalne i landet Sinear.»</ref> [[Joan Oates]] hevder i sin bok ''Babylon'' at navnets gjengivelse som «Gudenes port» ikke lenger er akseptert blant moderne forskere.<ref>Oates, Joan (1986): [http://books.google.no/books/about/Babylon.html?id=TzRHPwAACAAJ&redir_esc=y ''Babylon''], Thames & Hudson</ref>

== Historie ==
[[Fil:Babylon ausgrabungen.jpg|miniatyr|Fra utgravingene av Babylon]]
En indikasjon på Babylons tidlige eksistens kan være en senere skrifttavle som beskriver styret til [[Sargon av Akkad]] (ca. 2200-tallet f.Kr. kort kronologi). Den såkalte «Weidner-krøniken» hevder at det var Sargon selv som erobret Babylon «foran Akkad» (ABC 19:51). En annen senere [[krønike]] hevder likeledes at Sargon «gravde opp leira fra Babylons avgrunn, og gjorde en motpart til Babylon ved siden av Agade» (ABC 20:18–19). Van de Mieroop har dog foreslått at disse kildene kan referere til en langt senere [[Sargon II]] fra det nyassyriske rike framfor Sargon av Akkad.<ref>Dalley, Stephanie (2005): [http://oi.uchicago.edu/pdf/saoc62.pdf «Babylon as a Name for other Cities Including Nineveh»] {{Wayback|url=http://oi.uchicago.edu/pdf/saoc62.pdf |date=20120730041524 }} (PDF), Uchicago.edu, i: ''Proceedings of the 51st Rencontre Assyriologique Internationale'', Oriental Institute SAOC 62, s. 25–33</ref>

En gang rundt 1800-tallet f.Kr. var det meste av Mesopotamia okkupert av [[Amoritter|amorittene]], [[Nomade|nomadiske]] stammer fra vest som snakket [[semittisk]]e språk som akkadierne i Babylonia og Assyria, men som ikke drev [[jordbruk]] som dem, men foretrakk å drive sauer og geiter. Over tid ble amorittiske kornhandelsfolk stadig mer dominerende og etablerte deres egne uavhengige dynastier i flere mesopotamiske bystater, mest kjent var [[Isin]], [[Larsa]] og Babylon.<ref>[http://www.jewishencyclopedia.com/articles/1422-amorites «Amorites»], ''Jewish Encyclopedia''</ref>

=== Forsøk på datering i klassisk tid ===
[[Fil:Hammurabi's Babylonia 1.svg|miniatyr|300px|Babylonsk område ved Hammurabis tiltredelse i 1792 f.Kr. og ved hans død i 1750 f.Kr.]]
[[Ktesias]], som er sitert av [[Diodorus Siculus]] og i [[Georgios Synkellos]]' ''Chronographia'', hevdet å ha tilgang til manuskripter fra babylonske arkiver som daterte grunnleggelsen av Babylon til 2286 f.Kr. av en Belos (Βῆλος) som styrte som Babylons første konge i femtifem år.<ref>[[Sayce, Archibald]] (1888): ''Records of the Past'', 2nd series, Vol. 1, s. 11.</ref> En annen figur er fra Simplikios <ref>Simpl. ''ad Arist De Caelo''. ii. 503A) </ref> som nedtegnet at [[Kallisthenes]] på 300-tallet f.Kr. reiste til Babylon og oppdaget astronomiske observasjoner på kileskrifttavler som strakte seg tilbake i tid 1903 år før [[Aleksander den store]] erobret Babylon i [[331 f.Kr.]] En tilsvarende figur er funnet hos [[Berossos]], som i henhold til [[Plinius den yngre]], <ref>N.H. vii. 57</ref> hevdet at astronomiske observasjoner påbegynt ved Babylon 490 år før gresk tid av Phoroneus, og følgelig i 2243 f.Kr. [[Stephanos av Byzantium]] skrev at Babylon ble bygd 1002 år før datoen (gitt av [[Hellanikos av Lesbos]]) for [[Den trojanske krig|beleiringen]] av Troja (1229 f.Kr.), noe som vil datere Babylons grunnleggelse til 2231 f.Kr.<ref>Rawlinson, George: ''The Seven Great Monarchies of the Ancient Eastern World'', Vol. 4, s. 526-527.</ref> Alle disse forsøksvise dateringene plasserer Babylons grunnleggelse på 2200-tallet f.Kr., men ettersom man har tolket kileskifter i de seneste århundrene har man imidlertid ikke funnet noen nedtegnelser som bekrefter påstandene fra klassisk tid.

=== Gammelbabylonsk periode ===
Det første babylonske dynasti ble etablert av en [[Amoritter|amorittisk]] høvding ved navn [[Sumu-abum]] i 1894 f.Kr. Han erklærte uavhengighet fra nabobyen [[Kazallu]], og er kreditert for opprettelsen av Babylon. Amorittene var ikke hjemmeværende i Mesopotamia, men var delvis nomadiske semittiske innflyttere fra landene i vest. Babylon kontrollerte lite av de omgivende landområdene før det ble en hovedstad i [[Hammurabi]]s rike et århundre senere (styrte 1792–1750 f.Kr.). Hammurabi er kjent for sitt storslagne lovarbeid for Babylonia, og ''[[Hammurabis lover]]'' fikk en varing innflytelse på den juridiske forståelse. Byen Babylon fortsatte å være hovedstaden for regionen som ble kjent som Babylonia. Hammurabis rike ble raskt oppløst etter hans død, skjønt det amorittiske dynastiet forble ved makten fram til 1595 f.Kr.<ref>Se [[Kronologi for oldtidens nære Orient]] for diskusjon om datering av hendelsene i 2. millennium, inkludert herjingen av Babylon.</ref> da det ble veltet av hettittene som invaderte fra Anatolia.

Som følge av hettittenes herjing av Babylon invaderte [[Kassitter|kassittene]], angrep og overtok byen, opprettet et styrende dynasti som varte i 435 år fram til 1160 f.Kr. Byen fikk nytt navn og ble hetende ''Karanduniasj'' i denne perioden. Kassittene hadde sin opprinnelse i [[Zagrosfjellene]] i dagens [[Iran]], nordøst for Mesopotamia. Imidlertid ble kassittiske Babylon selv underlagt av Elam og Assyria, begge nasjonene blandet seg ofte inn eller kontrollerte Babylon direkte i den kassittiske perioden. Den assyriske kong [[Tukulti-Ninurta I]] tok tronen i Babylon i 1235 f.Kr. og ble den første innfødte mesopotamer som styrte der.

Det har blitt beregnet at Babylon var den største byen i verden fra rundt 1770 til 1670 f.Kr., og på nytt mellom ca. 612 og 320 f.Kr. Den var kanskje den første byen som oppnådde en befolkningsstørrelse på over 200 000 beboere.<ref>Chandler, Tertius (1987): ''Four Thousand Years of Urban Growth: An Historical Census'', St. David's University Press. ISBN 0-88946-207-0. Se kapittel [https://web.archive.org/web/20080211233018/http://www.etext.org/Politics/World.Systems/datasets/citypop/civilizations/citypops_2000BC-1988AD «Historical urban community sizes»] (via ''web.archive.org'').</ref>

=== Den assyriske periode ===
[[Fil:Sennacherib.jpg|miniatyr|Sankerib av Assyria i løpet av hans [[slaget ved Halule|babylonske krig]], relieff fra hans palass i byen Nineve.]]
Gjennom hele tiden til [[det nyassyriske rike]] i tiden 911 til 608 f.Kr., var Babylonia under assyriske overherreherredømme eller under direkte assyrisk kontroll. I løpet av styret til [[Sankerib]] av Assyria var Babylonia i tilstand av stadige opprør som ble ledet av [[Mushezib-Marduk]], og undertrykt kun ved den fullstendige ødeleggelsen av byen Babylon. I 689 f.Kr. ble dens murer, templer og palasser rasert, og mur- og steinbitene ble kastet i Arakhtu, havet som den gang grenset til Babylon i sør. Denne hendelsen sjokkerte den religiøse samvittigheten til folket i Mesopotamia; det påfølgende mordet på Sankerib av to av hans egne sønner ble gjort for sone for ugjerningen, og hans etterfølger [[Asarhaddon]] gikk hastig i gang med å gjenoppbygge byen slik at han kunne motta sin krone på nettopp dette betydningsfulle stedet. Han gjorde også byen til sin bolig for deler av året. Ved hans død var Babylonia etterlatt til å bli styrt av hans eldste sønn, den assyriske prins [[Shamash-shum-ukin]], som kom til å utløse en borgerkrig i 652 f.Kr. mot sin egen bror og herre [[Asurbanipal]] som hersket i Nineve.

Atter ble Babylon beleiret av assyrerne og sultet til byens befolkning overga seg. Asurbanipal fikk byen renset og feiret en forsoning, men våget ikke å «ta hendene av» [[Bel (mytologi)|Bel]]. Etter at Asurbanipal var død, begynte det assyriske riket å smuldre opp grunnet de langvarige borgerkrigene. Til sist grep Babylon, som mange andre deler i [[Midtøsten]], anledningen til å gjøre seg selvstendig fra assyrisk styre. I den påfølgende veltingen av det assyriske rike så babylonerne enda et eksempel på guddommelig hevn.<ref>Houtum-Schindler, Albert (1911): «Babylon» i: ''Encyclopædia Britannica'', 11. utg.</ref>

=== Det nybabylonske kaldeiske rike ===
* ''Se hovedartikkel, [[Det nybabylonske rike]]''

[[Fil:Babylon relief.jpg|miniatyr|Detalj fra [[Istarporten]]]] 
Under Nabopolassar kastet Babylon av seg det assyriske styret i 612 f.Kr. og ble hovedstaden i det nybabylonske rike (tidvis og muligens feilaktig kalt for det [[Kaldea|kaldeiske]]) rike.<ref>Bradford, Alfred S. (2001): ''With Arrow, Sword, and Spear: A History of Warfare in the Ancient World'', Greenwood Publishing Group. ISBN 0-275-95259-2. s. 47–48.</ref><ref>Curtis, Adrian; Herbert Gordon May (2007): ''Oxford Bible Atlas'', Oxford University Press, ISBN 978-0-19-100158-1. s. 122</ref><ref>Soden, Wilfred von; Schley, Donald G. (1996): [http://books.google.co.uk/books?id=XE-AnPOmma4C&pg=PA59&dq=Babylon+%22chaldean+empire%22&num=100#v=onepage&q=Babylon%20%22chaldean%20empire%22&f=false ''The Ancient Orient: An Introduction to the Study of the Ancient Near East''], William B. Eerdmanns ISBN 978-0-8028-0142-5. s. 60</ref>

Med gjenvinningen av babylonsk uavhengighet kom en ny periode med arkitektonisk aktivitet, og hans sønn [[Nebukadnesar II]] (604–561 f.Kr.) gjorde Babylon til en av underverkene i oldtidens verden.<ref>Saggs, H.W.F. (2000): ''Babylonians'', University of California Press. ISBN 0-520-20222-8. s. 165</ref> Nebukadnesar beordret en fullstendig rekonstruksjon, inkludert ombygging av [[ziggurat]]en [[Etemenanki]] og konstruksjonen av [[Istarporten]] – den mest spektakulære av de åtte portene som omgav Babylon. En rekonstruksjon av Istarporten finnes i Det forasiatiske museet i [[Pergamonmuseet]] i [[Berlin]]. Alt som ble gjenfunnet av den opprinnelige Istarporten var dens fundament og spredte mursteiner og glasur.

Nebukadnesar har også fått æren for å ha konstruert [[Babylons hengende hager]], som er et av oldtidens [[Verdens syv underverker|sju underverker]], et firkantet [[hage]]anlegg båret av søyler. Det er fortalt at han lot det bygge for sin hustru Amyitis som led av hjemlengsel til fjellandet hun var fra. Om hageanlegget, slik det ble beskrevet av oldtidens forfattere, faktisk har eksistert, er et omdiskutert emne. Selv om utgravninger av den tyske arkeologen [[Robert Koldewey]] er antatt å ha avslørt dets fundamenter, er mange historikere uenige om hvor det var lokalisert, og en del er av den oppfatning at det kan ha blitt forvekslet med park- og hageanleggene i den assyriske hovedstaden [[Nineve]].

Det kaldeiske styret varte ikke lenge, og det er ikke klart om [[Neriglissar]] og dennes sønn [[Labashi-Marduk]] var kaldeere eller innfødte babylonere, og den siste herskeren [[Nabonidus|Nabu-na'id]] og hans sønn og medregent [[Belsassar]] var uansett assyrere fra Harran (i grenseområdet mellom dagens [[Syria]] og [[Tyrkia]]).

=== Persia erobrer Babylon ===
[[Fil:I am Cyrus, Achaemenid King - Pasargadae.JPG|miniatyr|«Jeg er Kyros konge, en akamenideer», på [[gammelpersisk]]e, [[elamittisk]]e og [[arameisk]]e språk, innskåret på en søyle i [[Pasargadae]].]]
I september [[539 f.Kr.]] falt det nybabylonske riket og dets hersker [[Nabonidus|Nabû-na'id]]. På denne tiden var Babylonia den siste stormakten i vestlige [[Asia]] som ikke var under persisk kontroll. I løpet av den persisk invasjonen av Mesopotamia møttes de to maktene, den babylonske herskeren [[Nabonidus|Nabû-na'id]], og [[Kyros den store]], konge av [[Perserriket]] (dagens [[Iran]]), i et uovertruffent militært sammenstøt kjent som [[slaget ved Opis]]. Slaget endte i et avgjørende nederlag for babylonerne, og noen få dager senere overga byen [[Sippar]] seg til perserne. 

De berømte murene i Babylon var ugjennomtrengelige og den eneste veien inn i byen var gjennom en av dens mange porter, eller gjennom elven Eufrat som gikk under dens tykke murer. Metallporter forhindret inntrengere under vann selv om man kunne holde pusten lenge nok til å komme fram dit. Kyros (eller en av hans generaler) kom med en plan for å utnytte Eufrat, beordret store leirer med soldater ved hvert punkt og instruerte dem til å vente på signal. De ventet på kvelden for en stor nasjonal fest blant babylonerne, referert til som Belsassars fest i ''[[Daniels bok]]'',<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=yboVuICisHm678kjoru+/8Qo23MQ8sArjCojCyUa2Xe4YdnarrxufKw1dcx13fUu#.UF8PUGxv9kk ''Daniels bok'' 5]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref> og Kyros avledet Eurfrat lenger oppe, noe som fikk elvens til å synke eller tørke inn, og dermed kunne soldatene marsjere inn under murene. Den persiske hæren erobret byen mens beboerne var opptatt av nasjonalfesten. Denne redegjørelsen er fortalt av [[Herodot]], <ref>Herodot, Bok 1, seksjon 191</ref> og er også nevnt i avsnitt i [[den hebraiske Bibelen]], om enn i mer litterære vendinger.<ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXTYoaDuOFx0pxB9HzdjASOSbgzVgIIeJ7QtjuYeKfDQP#.UF8QbWxv9kk ''Jesajaboken'' 44:27-28] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=UGta3dvrStWsldvAg+JHXTYoaDuOFx0pxB9HzdjASOSbgzVgIIeJ7QtjuYeKfDQP#.UF8QbWxv9kk |date=20210214035059 }} og Jeremia [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCnjmw7jod8iXDU/ranoU1Qyq/RJTiM73MR3Yp34PdJtY#.UF8Q4Wxv9kk 50] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCnjmw7jod8iXDU%2FranoU1Qyq%2FRJTiM73MR3Yp34PdJtY#.UF8Q4Wxv9kk |date=20210214035114 }}–[http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=dazxXJ6xTEnopCj4tttjCm2Hq/RDeZfxZZUA1f5daZZKtvhqzBlPe/ru768kOJrQ#.UF8Q-Gxv9kk 51]{{død lenke|dato=juli 2017 |bot=InternetArchiveBot }}</ref>

Kyros utstedte senere et påbud som tillot tilfangetatte og forviste folk, blant dem [[jødene]], å vende tilbake til deres egne land (slik som det er forklart i ''[[Andre Krønikebok]]'' <ref>Nettbibelen: [http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wwLS3+oh+cPt2fbdlbCfOGOl8dQFV8b9sesjhM4tzkc9#.UF8RkWxv9kk Andre Krønikebok 36] {{Wayback|url=http://www.bibel.no/nb-NO/sitecore/content/Home/Hovedmeny/Nettbibelen.aspx?query=9E5sBHHUO4c+7CwS0S00wwLS3+oh+cPt2fbdlbCfOGOl8dQFV8b9sesjhM4tzkc9#.UF8RkWxv9kk |date=20210214035057 }}</ref>), og tillate at deres tempel ble gjenoppbygd i [[Jerusalem]].

Under Kyros og den påfølgende persiske konge [[Dareios I av Persia|Dareios den store]], ble Babylon hovedstaden for 9. [[Satrap|satrapi]] (Babylonia i sør og Athura (arameisk for Assyria) i nord), foruten også at byen ble sentrum for lærdom og [[vitenskap]]elig framgang. I [[Akamenide-dynastiet]] i Perserriket ble de gamle babylonske virksomhetene innenfor [[astronomi]] og [[matematikk]] revitalisert og blomstret, og babylonske lærde utarbeidet detaljerte kart over [[stjernebilde]]ne. Byen ble den administrative hovedstaden i det persiske riket, det mest framtredende makten i den da kjente verden, og Babylon spilte en vital del i historien i denne regionen i over to århundrer. Mange betydningsfulle arkeologiske oppdagelser, ikke minst [[Kyrossylinderen]], er blitt gjort som kan gi bedre forståelse av tiden.<ref>[http://www.britishmuseum.org/the_museum/news_and_press/statements/cyrus_cylinder.aspx Cyrus Cylinder] {{Wayback|url=http://www.britishmuseum.org/the_museum/news_and_press/statements/cyrus_cylinder.aspx |date=20111201041948 }}, The British Museum.</ref><ref> [http://www.wsu.edu:8080/~dee/MESO/PERSIANS.HTM «Mesopotamia: The Persians»]. Wsu.edu:8080. 6. juni 1999</ref>

De tidlige persiske kongene hadde forsøkt å opprettholde de religiøse seremoniene til guden [[Marduk]], men fra og med styret til [[Dareios III av Persia]] (ca. 380 – 330 f.Kr.), hadde hard skattelegging og slitasjen fra de tallrike krigene ført til at Babylons hovedhelligdommer og kanaler hadde forfalt og blitt forringet, og tilsvarende oppløsning i regionen rundt. Det var mange forsøk på opprør som eksempler på misnøye, og i 522 f.Kr. ([[Nebukadnesar III]]), 521 f.Kr. ([[Nebukadnesar IV]]) og i 482 f.Kr. (Bel-shimani og Shamash-eriba) erklærte innfødte babylonske konger kortvarig uavhengighet, men disse opprørene ble relativt raskt slått ned og undertrykt, og landet og byen Babylon forble solid under persisk styre i to århundrer inntil [[Antikkens Hellas|greske]] [[Aleksander den store]] ankom i [[331 f.Kr.]]

=== Den hellenistiske periode ===
[[Fil:Batalla de Gaugamela (M.A.N. Inv.1980-60-1) 02.jpg|miniatyr|Dareios III flykter fra [[slaget ved Gaugamela]], elfenbeinrelieff fra 1700-tallet.]]
Ved 331 f.Kr. ble [[Dareios III av Persia|Dareios III]] beseiret av styrkene til oldtidens makedonske hersker [[Aleksander den store]] i [[slaget ved Gaugamela]] og i oktober falt Babylon for den unge greske herskeren. En innfødt redegjørelse om denne invasjonen nedtegnet en bestemmelse fra Aleksander om at grekerne ikke skulle gå inn i hjemmene til innbyggerne.<ref>Beck, Roger B.; Linda Black, Larry S. Krieger, Phillip C. Naylor, Dahia Ibo Shabaka, (1999): ''World History: Patterns of Interaction''. Evanston, IL: McDougal Littell. ISBN 0-395-87274-X.</ref>

Under Aleksander fikk Babylon igjen en blomstringsperiode som et senter for lærdom og handel, men ved Aleksanders død i [[323 f.Kr.]] i palasset til Nebukadnesar, ble hans veldige rike delt mellom hans generaler, og i tiårene med kriger som snart begynte, havnet Babylon igjen i mellom de stridende partene.

Det varige uroen førte til at byen Babylon ble bortimot tømt. En tavle som er datert 275 f.Kr. hevder at innbyggerne i Babylon ble fraktet lengre nord til [[Seleukia]] ved [[Tigris]], og hvor et palass ble bygd, foruten også et tempel som ble gitt det gamle navnet [[Esagila]]. Med denne deportasjonen kom Babylons historie praktisk talt til sin slutt, skjønt mer enn et århundre senere, ble det fortsatt drevet religiøse ofringer i den gamle helligdommen.<ref>Chisholm, Hugh, red. (1911): [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Babylon «Babylon»]. ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press.</ref> Ved 141 f.Kr., da [[Partia|det partiske rike]] hadde overtatt herredømmet over regionen, var Babylon etterlatt total avbefolket og dunkel mørke. 

=== Den persiske periode ===
Under Partia og senere under det persiske [[Sasanide-dynastiet]], forble Babylon (som Assyria) en provins under Persia i ni århundrer, fram til 650 e.Kr. Det fortsatte å sin egen kultur og folk som snakket varianter av [[arameisk]] og som fortsatte å referere til deres hjemland som Babylonia. En del eksempler på deres kulturelle produkter og innflytelse er hevdet påvist i [[Talmud|babylonske Talmud]] (''Talmud Bavli''), den [[Gnostisisme|gnostisk]] [[Mandeanisme|mandeanske]] religion, [[Kaldeisk ritus|østrituelle kristendom]], og [[Manikeisme|de religiøse forestillingene]] til profeten [[Mani (religionsleder)|Mani]]. [[Kristendom]]men kom tidlig til Mesopotamia på [[100-tallet|100-]] og [[200-tallet]] e.Kr. og Babylon ble bispesete for [[Den assyriske kirke av Østen|kirken i Øst]] fram til godt etter den arabiske og islamske erobringen.

=== Den arabiske erobringen ===
På midten av [[600-tallet]] e.Kr. ble Mesopotamia invadert og bosatt av [[arabere]] som brakte med seg [[islam]]. En periode frivillig og tvungen islamisering fulgte. Babylon ble oppløst som en provins, og [[arameisk]] som språk ble fortrengt for [[arabisk]] og den østlige kristne kirke ble marginalisert til fordel for islam. Mandeanisme og østlig kristendom er dog ikke utryddet, men eksisterer fortsatt, skjønt mer blant assyrerne i nordlige Irak. En form for babylonsk/mesopotamisk/assyrisk identitet er fortsatt forfektet til en viss grad blant de etnisk innfødte mesopotamiske og østlig arameisktalende medlemmene av [[den kaldeisk-katolske kirke]] og [[Østens kirke|den østlige assyriske kirke]].

== Arkeologi ==
[[Fil:Babylon, 1932.jpg|miniatyr|Babylon i 1932]]
For [[antikken]]s forfattere var Babylon en by i denne verden uten mystiske overtoner. Greske og romerske forfattere fra [[Herodot]] til [[Dio Cassius]] etterlot prosaiske omtaler av byen. Da keiser [[Trojan]] besøkte stedet det første århundret, i henhold til Dio, da fant han intet mer enn en haug med ødelagte [[ruiner]]. Da biskop [[Theodoret av Kyros]] på 400-tallet var innom hevdet han at stedet fortsatt var befolket av [[jøder]].<ref name="Kriwaczek169">Kriwaczek, Paul (2012): ''Babylon. Mesopotamia and the Birth of Civilisation'', London, s. 169</ref>

For hengivne [[Kristendom|kristne]] representerer Babylon horen fra ''[[Johannes' åpenbaring]]'' som representerte alt syndig ved det urbane livet. For [[rastafarianerne]] som fulgte [[Marcus Garvey]], var byen alt som undertrykte de sorte folk. For [[muslim]]er betyr byen ingenting. En del arabiske geografer noterte byens lokalisering, ofte feil, og [[islam]]s generelle holdning overfor tiden ''[[jahiliyya]]'', «uvitenheten» (om islam), det vil si at alt før [[Muhammed]] er av ingen interesse.<ref name="Kriwaczek169" /> Rundt Al-Hillah, hvor Babylons forlatte hauger lå forlatt i århundrene, kom den lokale muslimske befolkningen til å befolke levningene med innbilte [[demon]]er, [[Djinn|jinner]] og onde ånder, eller det som fysisk manifesterte dem, [[slange]]r og [[skorpion]]er, hvilket var en god grunn til å holde seg unna.<ref name="Kriwaczek170">Kriwaczek, Paul (2012): ''Babylon. Mesopotamia and the Birth of Civilisation'', London, s. 170</ref>

I dag består Babylon av en rekke hauger, godt synlig i et ellers flatt ørkenlandskap, som dekker et avlangt område som består løselig av rundt 2 ganger 1 km, orientert nord-sør, og stedet er avgrenset av elven [[Eufrat]] i vest. Opprinnelig gikk Eufrat gjennom byen, slik det var vanlig i region, men elven har siden endret kurs, slik at det som er igjen av den tidligere vestlige delen av byen er i dag oversvømmet. En del av bymurene i vest for elven gjenstår også. Flere er av stedets hauger eller høyder er mer prominente. Disse omfatter:

* ''Kasr'' – også kalt for Palasset eller Festningen. Det er lokaliseringen av den nybabylonske zigguraten Etemenanki til [[Nabopolassar]] og senere [[Nebukadnesar II]], og ligger i sentrum av stedet.
* ''Amran Ibn Ali'' – til sør og den høyeste av haugene med 25 meter. Det er stedet for [[Esagila]], et tempel for Marduk som også inneholder helligdommene til Ea og [[Nebo]].
* ''Homera'' – en rødfarget haug på den vestlige siden. Det meste av de [[Hellenistisk sivilisasjon|hellenistiske]] levningene er her.
* ''Babil'' – i den nordlige enden av stedet, rundt 22 meter høy. Den har blitt omfattende plyndret av murstein siden de eldste tider. Det var et palass bygget av [[Nebukadnesar II]].

Stedet har vært bosatt tilbake til slutten av 2000-tallet f.Kr. og fikk framgang tidlig på 1000-tallet f.Kr. under det første babylonske dynasti og på nytt igjen i tiden under det [[kassitter|kassittiske]] dynastiet i Babylon. 

[[Fil:Queen of the Night (Babylon).jpg|miniatyr|Burney-relieffet «Nattens dronning», men figuren er antagelig et aspekt av gudinnen [[Istar]], den babylonske fruktbarhetsgudinne.]]
En del faktorer som har vanskeliggjort arkeologien er at vannivået i regionen har steget mye i løpet av århundrene og oldtidsgjenstander fra tiden før den nybabylonske tiden er utilgjengelige på dagens arkeologiske metoder. Dessuten gjennomførte nybabylonerne store byggeprosjekter i byen som ødela eller fjernet mye av det som hadde vært tidligere. For det tredje er den vestlige halvdelen av byen i dag under elven Eufrat. Et fjerde element er at Babylon har blitt herjet og ødelagt en rekke ganger, mest kjent ved hettittene og elamittene på 1000-tallet f.Kr., deretter av nyassyrerne og [[akamenide-dynastiet]]s Persia etter at babylonerne hadde gjort opprør mot deres overherredømme. Til sist har stedet lenge var benyttet som et grustak for å skaffe byggematerialer i en kommersiell skala.

Mens kunnskap om Babylons tidligste tid må bli satt sammen fra [[Epigraf|epigrafiske]] levninger som er funnet andre steder (som [[Uruk]], [[Nippur]], og [[Haradum]]), er informasjon om den nybabylonske byen tilgjengelig for arkeologiske undersøkelser, og fra antikke kilder. Babylon var beskrevet, kanskje også besøkt av en rekke antikke historikere som [[Ktesias]], [[Herodot]], [[Quintus Curtius Rufus]], [[Strabon]] og [[Kleitarchos]]. Disse rapportene er dog ikke alle like nøyaktige og nyttige.

Den første rapporterte arkeologiske utgravningen av Babylon ble utført av [[Claudius James Rich]] i 1811–1812 og på nytt i 1817.<ref>Rich, Claudius J. (1815): ''Memoirs on the Ruins of Babylon''</ref><ref> Rich, Claudius J. (1818): ''Second memoir on Babylon; containing an inquiry into the correspondence between the ancient descriptions of Babylon, and the remains still visible on the site''.</ref> [[Robert Mignan]] drev kortvarige utgravninger i 1827.<ref>Mignan, Robert (1829): [http://books.google.no/books?id=HkAGAAAAQAAJ&redir_esc=y ''Travels in Chaldæa'']'', ''Including a Journey from Bussorah to Bagdad, Hillah, and Babylon, Performed on Foot in 1827'', H. Colburn and R. Bentley, ISBN 1-4021-6013-5''</ref> [[William Kennett Loftus]] besøkte stedet i 1849.<ref>Loftus, William K. (1857): [http://books.google.com/books?id=4ZiBAAAAIAAJ ''Travels and Researches in Chaldaea and Susiana, Travels and Researches in Chaldaea and Susiana'']: ''With an Account of Excavations at Warka, the «Erech» of Nimrod, and Shush, «Shushan the Palace» of Esther, in 1849–52'', Robert Carter & Brothers</ref>

[[Austen Henry Layard]] gjorde en del undersøkelser i løpet av et kort besøk i [[1850]] før han oppga stedet.<ref>Layard, A. H. (1853): [http://books.google.com/books?vid=03JlRdCUdLQX2YtuE62w&id=378HAAAAIAAJ ''Discoveries in the Ruins of Nineveh and Babylon''], J. Murray</ref> Større og mer omfattende utgravninger skjedde først med [[Fulgence Fresnel]] og [[Julius Oppert]] i tiden [[1852]] til [[1854]]. Beklageligvis gikk mye av deres arbeid tapt da en flåte som fraktet med seg førti kasser med oldtidsgjenstander sank i elven [[Tigris]].<ref>Oppert, Julius (1863): ''Expédition scientifique en Mésopotamie exécutée par ordre du gouvernement de 1851 à 1854''. Tome I: ''Rélation du voyage et résultat de l'expédition'', (også som ISBN 0-543-74945-2) Tome II: ''Déchiffrement des inscriptions cuneiforms'', (også som ISBN 0-543-74939-8)</ref><ref> Hilprecht, H V. (1903): ''Exploration in the Bible Lands During the 19th Century'', A. J. Holman</ref>

Henry Creswicke Rawlinson og George Smith arbeidet her kortvarig i [[1854]]. Den neste større utgravningen ble utført av [[Hormuzd Rassam]] på vegne av [[British Museum]]. Arbeidet begynte i 1879, fortsatte fram til 1882. Ved å bruke store gravmaskiner i jakten på gjenstander, avdekket Rassam et stort antall kileskriftavler og andre funn. De nidkjære utgravningsmetodene, vanlig på den tiden, førte til store ødeleggelser på den arkeologiske konteksten. I tillegg var det utstrakt plyndring av stedet hvor mengder av oldtidsgjenstander forsvant ut på det illegale markedet.<ref>Rassam, Hormuzd (1897): ''Asshur and the Land of Nimrod: Being an Account of the Discoveries Made in the Ancient Ruins of Nineveh, Asshur, Sepharvaim, Calah, [etc]...,'' Curts & Jennings. [http://www.archive.org/download/asshurlandofnimr00rass/asshurlandofnimr00rass.pdf Archive.org] (PDF)</ref><ref> Reade, Julian (1993): "Hormuzd Rassam and his discoveries" i: ''Iraq'', vol. '''55''', s. 39–62</ref>

En gruppe fra [[Deutsche Orient-Gesellschaft]], det tyske orientalske selskap, ledet av [[Robert Koldewey]], utførte de første [[vitenskap]]elige utgravningene av Babylon. Arbeidet ble utført hvert år mellom [[1899]] og [[1917]] inntil [[den første verdenskrig]] avbrøt. Forberedende undersøker involverte tempelet til Marduk og prosesjonsvegen som førte fram til tempelet, foruten også bymuren. Hundrevis av leirtavler og ikke minst den berømte [[Istarporten]] ble sendt til [[Tyskland]] for trygg bevaring.<ref>Koldewey, Robert (1913): ''Das wieder erstehende Babylon, die bisherigen Ergebnisse der deutschen Ausgrabungen'', J.C. Hinrichs, 1913, med oversettelse til engelsk ved Johns, Agnes Sophia Griffith (1913): [http://books.google.no/books?id=NTmFAAAAIAAJ&redir_esc=y ''The excavations at Babylon''], Macmillan and Co.</ref><ref> Koldewey, Robert (1911): ''Die Tempel von Babylon und Borsippa'' i: ''WVDOG'', vol. 15, s. 37–49</ref><ref> Koldewey, Robert (1918): «Das Ischtar-Tor in Babylon» i: ''WVDOG'', vol. 32</ref><ref> Wetzel, F. (1930): «Die Stadtmauren von Babylon» i: ''WVDOG'', vol. 48, s. 1–83</ref><ref> Wetzel, F. & Weisbach, F.H. (1938): «Das Hauptheiligtum des Marduk in Babylon: Esagila und Etemenanki» i: ''WVDOG'', vol. 59, s. 1–36</ref><ref>Wetzel, F. et al. (1957): «Das Babylon der Spätzeit» i: ''WVDOG'', vol. 62, Gebr. Mann, (opptrykk i 1998 ISBN 3-7861-2001-3)</ref>

Ytterligere arbeid ble gjort ved [[Deutsches Archäologisches Institut]], Det tyske arkeologiske institutt, ved [[Heinrich J. Lenzen]] i 1956 og [[Hansjörg Schmid]] i 1962. Arbeidet til Lenzen oppholdt seg hovedsakelig ved det hellenistiske teateret og Schmid med tempelzigguraten [[Etemenanki]].<ref>Schmid, Hansjörg (1995): ''Der Tempelturm Etemenanki in Babylon'', Zabern, ISBN 3-8053-1610-0</ref>

Nærmere nyere tid har stedet Babylon blitt undersøkt av G. Bergamini på vegne av Centro Scavi di Torino per il Medio Oriente e l'Asia og det irakisk-italienske instiutt for arkeologisk vitenskaper. Arbeidet begynte i [[1974]], fulgt av en [[topografi]]sk undersøkelse i 1977.<ref>Bergamini, G. (1977): «Levels of Babylon Reconsidered» i: ''Mesopotamia'', vol. 12, s. 111–152</ref> Fokuset var å oppklare de emner som ble reist av ny gjennomgang av de eldre tyske dataene. Etter et tiår kom Bergamini tilbake til stedet i 1987–1989. Arbeidet konsentrerte seg om området som omga templene Ishara og Ninurta i Babylons bykvartal Shu-Anna.<ref>Bergamini, G. (1988): «Excavations in Shu-anna Babylon 1987» i: ''Mesopotamia'', vol. 23, s. 5–17</ref><ref> Bergamini, G. (1990): «Preliminary report on the 1988–1989 operations at Babylon Shu-Anna» i: ''Mesopotamia'', vol. 25, s. 5–12</ref>

Det bør anmerkes at i løpet av anstrengelsene med å rekonstruere Babylon, ble en del av utgravningsrommene fjernet av den [[irak]]iske statsorganisasjonen for fortidsminne og folkeminne. Gitt de vilkår som landet har vært i de siste tiårene, har det ført til store ødeleggelser og tap av verdifull informasjon, tap av gjenstander og spinkel publisering.<ref>«Excavations in Iraq 1981–1982» i: ''Iraq'', 1983, vol. 45, no. 2, s. 199–224</ref><ref>Farouk N. H. Al-Rawi (1985): «Nabopolassar's Restoration Work on the Wall ‘Imgur-Enlil’ at Babylon» i: ''Iraq'', vol. 47, s. 1–13</ref>

== Rekonstruksjon av Babylon ==
I [[1983]] begynte [[Saddam Hussein]], president av [[Irak]] fra [[1979]] til [[2003]], nybyggingen av byen på toppen av de gamle ruinene (på grunn av dette er gjenværende oldtidsgjenstander og andre arkeologiske spor under byen), investerte både i restaurering og ny konstruksjon. Han satte inn sitt eget navn på mange mursteinene i en imitasjon av [[Nebukadnesar II]], men ikke i [[kileskrift]]. En gjentatt frase var «Dette er bygget av Saddam Hussein, sønn av Nebukadnesar, for å forherlige Irak». Det knytter seg til [[ziggurat]]en i [[Ur (Mesopotamia)|Ur]] hvor hver murstein hadde et avtrykk med teksten: «Ur-Nammu, konge av Ur, som bygde tempelet for Nanna». Disse mursteinene ble ettertraktet som samleobjekter etter at Hussein ble avsatt og senere henrettet, og ruinene i Babylon blir ikke lenger restaurert til den antatte opprinnelige tilstand. Hussein installerte også et stort portrett av seg selv og Nebukadnesar ved inngangen av ruinene, og opprettet også en prosesjonsvei, en stor boulevard av oldtidssteiner, og Babylons løve, en svart bergskulptur som er rundt 2600 år gammel.

Da golfkrigen ble avsluttet i 1991 ønsket Saddam å bygge et moderne palass, også over og på toppen av gamle ruiner. Den ble framstilt i den pyramideformen til en sumersk ziggurat. Han ga den navnet Saddam Hill. I 2003 var han klar til å begynne byggingen av en kabelvogn-linje over Babylon da invasjonen begynte og forhindret prosjektet.

En artikkel publisert i april 2006 hevdet at myndighetspersoner fra [[De forente nasjoner]] og ledere i Irak en gang hadde planer for å restaurere Babylon og gjøre det til et kultursenter.<ref>Gettleman, Jeffrey (21. april 2006): [https://web.archive.org/web/20060612204629/http://www.iht.com/articles/2006/04/13/news/babylon.php «Unesco intends to put the magic back in Babylon»], ''International Herald Tribune''</ref><ref> McBride, Edward; [http://www.metropolismag.com/html/content_0699/ju99monu.htm «Monuments to Self: Baghdad's grands projects in the age of Saddam Hussein»] {{Wayback|url=http://www.metropolismag.com/html/content_0699/ju99monu.htm |date=20051210184039 }}, ''MetropolisMag''</ref>

Per mai 2009 åpnet provinsmyndighetene i Babil stedet for [[turisme]].

[[Fil:The historical city of Babylon.jpg|miniatyr|venstre|1000px|Panoramisk utsyn av den rekonstruerte byen Babylon]]
{{-}}

== Effektene av den amerikanske okkupasjonen ==
[[Fil:Babylon Ruins Marines.jpeg|miniatyr|Amerikanske soldater foran de ombygde ruinene av Babylon, 2003]]
Amerikanske militære under kommando av general [[James T. Conway]] fra [[I Marine Expeditionary Force]] ble kritisert for å bygge militærbasen «Camp Alpha», bestående av blant annet en helikopterplattform, på oldtidens babylonske [[ruiner]] i kjølvannet av [[Irak-krigen|invasjon av Irak i 2003]].

Amerikanske styrker har okkupert stedet for en del tid og har påført uopprettelige skader til de arkeologiske kildene. I en rapport fra [[British Museum]] ved John Curtis er det beskrevet hvordan deler av det arkeologiske stedet ble jevnet ut for å skape landingsplattform for helikoptre og parkeringsplass for tunge kjøretøyer. Curtis skrev at okkupasjonsstyrkene har

:«påført betydelig skade til Istarporten, en av de mest berømte monumenter fra oldtiden [...] Amerikanske militærkjøretøyer knuste 2600 år gamle steinfliser, arkeologiske fragmenter ble spredt over stedet, mer enn 12 grøftegraver ble kjørt ut av de gamle forekomstene og militære jordflytteprosjekter har forurenset stedet for framtidige generasjoner av vitenskapsmenn [...] I tillegg til alle skadene påført på ni av de formstøpte teglsteinfigurene av drager i Istarporten av soldater som har fjernet stein fra veggen.» <ref>Originalsitat: «caused substantial damage to the Ishtar Gate, one of the most famous monuments from antiquity [...] US military vehicles crushed 2,600-year-old brick pavements, archaeological fragments were scattered across the site, more than 12 trenches were driven into ancient deposits and military earth-moving projects contaminated the site for future generations of scientists [...] Add to all that the damage caused to nine of the moulded brick figures of dragons in the Ishtar Gate by soldiers trying to remove the bricks from the wall.»</ref>

En amerikansk talsmann hevdet at ingeniøroperasjonene var blitt «diskutert» med «lederen av Babylons museum».<ref>Leeman, Sue (16. januar 2005): [http://www.boston.com/news/world/middleeast/articles/2005/01/16/damage_seen_to_ancient_babylon/ «Damage seen to ancient Babylon»]. The ''Boston Globe''.</ref>

Lederen for Iraks statsstyre for kulturarv, Donny George, uttalte at «rotet vil ta tiår å ordne opp i».<ref>[http://www.worldheritagealert.org/Pages/news.htm «Heritage News from around the world»] {{Wayback|url=http://www.worldheritagealert.org/Pages/news.htm |date=20160202162256 }}, ''World Heritage Alert!''</ref> I april [[2006]] utstedte oberst John Coleman, tidligere staffleder for I Marine Expeditionary Force, en unnskyldning for de skader som ble utført av amerikansk militært personell under hans kommando. Han hevdet likevel at den amerikanske tilstedeværelsen hadde forhindret langt større ødeleggelse fra annen plyndring.<ref>[http://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/us-colonel-offers-iraq-an-apology-of-sorts-for-devastation-of-babylon-474205.html «Cornwell, Rupert. US colonel offers Iraq an apology of sorts for devastation of Babylon»] {{Wayback|url=http://www.independent.co.uk/news/world/middle-east/us-colonel-offers-iraq-an-apology-of-sorts-for-devastation-of-babylon-474205.html |date=20110919065526 }}, ''The Independent'', 15. april 2006.</ref>

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Litteratur ==
* Finkel, I.L.; Seymour, M.J. (2009): ''Babylon'', Oxford University Press, ISBN 0-19-538540-3
* Oates, Joan (1986): ''Babylon'', Thames and Hudson. ISBN 0-500-02095-7 (innb.) ISBN 0-500-27384-7 (uinnb.)
* Kriwaczek, Paul (2012): ''Babylon. Mesopotamia and the Birth of Civilisation'', London
* Chisholm, Hugh, red. (1911): [http://en.wikisource.org/wiki/1911_Encyclopædia_Britannica/Babylon «Babylon»] i ''Encyclopædia Britannica'' (11. utg.). Cambridge University Press.
* [http://www.jewishencyclopedia.com/view.jsp?artid=51&letter=B 1901–1906 «Babylon»], ''Jewish Encyclopedia''

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [http://www.bbc.co.uk/programmes/p004y25j «Babylon»] på ''In Our Time'' hos BBC.
* [https://web.archive.org/web/20090421000617/http://www.iraqimage.com/pages/browse/Babylon.html Iraq Image – Babylon Satellite Observation]
* [http://oi.uchicago.edu/gallery/asp_meso_babylon/ Site Photographs of Babylon – Oriental Institute] {{Wayback|url=http://oi.uchicago.edu/gallery/asp_meso_babylon/ |date=20090427101003 }}

;Irakkrigen
* [http://www.guardian.co.uk/Iraq/Story/0,2763,1391042,00.html Babylon wrecked by war], ''The Guardian'', 15. januar 2005
* [https://web.archive.org/web/20110812220343/http://unesdoc.unesco.org/images/0018/001831/183134e.pdf «UNESCO Final Report on Damage Assessment in Babylon»]
* [http://www.msnbc.msn.com/id/31842219/18424719 «UNESCO: Iraq invasion harmed historic Babylon»]. Associated Press. 10. juli 2009.
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Babylonia]]
[[Kategori:Byer i Mesopotamia]]
[[Kategori:Guvernementet Babil]]
[[Kategori:Ruiner i Irak]]
[[Kategori:Oldtidsbyer]]
[[Kategori:Oldtidens Levanten]]
[[Kategori:Amorittiske byer]]
[[Kategori:Bibelske steder]]
[[Kategori:Første Mosebok]]
[[Kategori:Andre krønikebok]]
[[Kategori:Jeremias bok]]
[[Kategori:Jesajaboken]]
[[Kategori:Daniels bok]]
[[Kategori:Johannes’ åpenbaring]]