Redigerer Bøylepingvin

{{Taksoboks
| bilde=Falkland Islands Penguins 44.jpg
| bildetekst=Bøylepingviner på [[Falklandsøyene]]
| norsknavn=bøylepingvin
| autor=[[Johann Reinhold Forster|Forster]] 
| autorår=[[1781]]
| rødlistestatus={{Rødliste|NT|3.1}}
| rødlistereferanse=<ref name="IUCNRedlist">[http://www.iucnredlist.org/apps/redlist/details/106003850/0 BirdLife International 2012. ''Pygoscelis papua''. In: IUCN 2012. IUCN Red List of Threatened Species. Version 2012.1.] Besøkt 2012-07-18</ref>
| vitenskapsnavn=''Pygoscelis papua''
| regnum = [[Dyreriket]]
| phylum = [[Ryggstrengdyr]]
| classis = [[Fugler]]
| ordo = [[Pingviner]]
| familia = [[Pingvinfamilien]]
| genus = ''[[Pygoscelis]]''
}}
{{Taksoboks-art-med-inndeling
| deler=
| habitat=marin og terrestrisk
| kart=Gentoo Penguin.png
| karttekst=utbredt på [[subantarktis]]ke øyer
}}
* ''[[Pygoscelis papua papua|P. p. papua]]''
* ''[[Pygoscelis papua ellsworthii|P .p. ellsworthii]]''
{{Taksoboks-slutt}}
'''Bøylepingvin''' (''Pygoscelis papua'') er en mellomstor [[sjøfugler|sjøfugl]] som hører til [[pingviner|pingvinene]]. Arten er nært beslektet med [[adeliepingvin]] (''Pygoscelis adeliae'') og [[ringpingvin]] (''Pygoscelis antarcticus''), som begge tilhører samme [[slekt (biologi)|slekt]]. Arten kalles også av og til for '''eselpingvin'''.

== Beskrivelse ==
[[Fil:Gentoo Portrait.jpg|thumb|left|Hodet er sort og har et bøyleformet mønster i hvitt]]
[[Fil:Pygoscelis papua.jpg|thumb|left|Bøylepingvin]]
[[Fil:Porpoising Gentoos II.jpg|thumb|left|Bøylepingviner er svært hurtige svømmere]]
[[File:Pygoscelis papua MHNT.ZOO.2010.11.43.17.jpg|thumb|left| ''Pygoscelis papua'']]

Bøylepingvinen er blant de største pingvinene. Som pingviner flest er den sort på oversiden og hvit og gulhvit på undersiden. Arten har to karakteristiske hvite flekker i tinningen, på hver side over øynene, som vokser sammen lenger bak på hodet. Mønsteret kan minne om en bøyle, noe som er opphavet til navnet. I tillegg finnes små hvite prikker i det sorte på hodet. Lemmene, som sitter langt bak på kroppen og gir fuglen en oppreist holdning når den står og går, er lys oransje og føttene har svømmehud mellom tærne. Nebbet er sort med oransje sider. Stjerten er forholdsvis lang til pingvin å være.

Fuglene blir omkring 51&ndash;90&nbsp;cm høye (80 cm i snitt).<ref name="BirdLife">BirdLife International (2012) Species factsheet: ''Pygoscelis papua''. Downloaded from http://www.birdlife.org on 17/07/2012.</ref> Hannen veier typisk 4,9&ndash;8,5&nbsp;kg, mens hunnen veier 4,5&ndash;8,2&nbsp;kg.<ref name="BirdLife" /> Den store variasjonen i vekt skyldes for det meste at fuglene taper seg i hekketiden, da den som ruger ikke spiser.

=== Underarter ===
To [[underart]]er er beskrevet og blir vanligvis anerkjent. ''[[Pygoscelis papua papua|P. p. papua]]'' [[Hekking|hekker]] på [[Falklandsøyene]], [[Sør-Georgia]], [[Kerguelen]], [[Heard- og McDonaldøyene|Heard]], [[Macquarieøya]] og [[Estadosøya]]. ''[[Pygoscelis papua ellsworthii|P .p. ellsworthii]]'' hekker på [[Antarktishalvøya]], [[Sør-Sandwichøyene]], [[Sør-Shetlandsøyene]], [[Sør-Orknøyene]]. Sistnevnte er fysisk litt mindre enn stamformen.

== Utbredelse og bestand ==
Bøylepingvinen har en [[sirkumpolar]] utbredelse på [[den sørlige halvkule]], mellom 65°16'S og 46°00'S.<ref name="Lynch">Lynch, H. L. 2012. The gentoo penguin (''Pygoscelis papua''). In: García Borboroglu, P. G. and Boersma P. D. (eds), Biology and Conservation of the World’s penguins, University of Washington Press, Seattle U.S.A.</ref> Omkring 80 [[prosent]] av bestanden holder til på [[Falklandsøyene]], [[Sør-Georgia]] og [[Antarktishalvøya]].

Totalbestanden av bøylepingvin er trolig økende og har nylig (2012) blitt estimert til omkring 387&nbsp;000 par.<ref name="Lynch" /> I 1993 ble bestanden anslått til cirka 314&nbsp;000 par.<ref>Woehler, E. J. 1993. The distribution and abundance of Antarctic and Subantarctic penguins. Scientific Commission on Antarctic Research, Cambridge, U.K.</ref> Det knytter seg imidlertid usikkerhet til estimatene og framtidsutsiktene, hovedsakelig på grunn av menneskelig aktivitet i utbredelsesområdet. Derfor står arten oppført som ''nær truet'' på [[IUCNs rødliste]].<ref name="IUCNRedlist" />

== Atferd ==
Bøylepingvinen er den hurtigste svømmeren blant pingvinene.<ref name="MarineBio">[http://marinebio.org/species.asp?id=650 Gentoo Penguins, ''Pygoscelis papua'' at MarineBio.org]. Besøkt 2012-07-19</ref> Den har en toppfart på cirka 36 km/t og kan dykke til dyp på mer enn 170 meter.<ref>Williams, T.D. (1995) Bird Families of the World: The Penguins. Oxford University Press, Oxford.</ref> Typiske dykke skjer til 20&ndash;100&nbsp;m når fuglene jakter på føde, som regel innenfor en radius av 20&nbsp;km fra hekkeplassene.<ref name="MarineBio" /> Arten kan dykke opptil 450 ganger om dagen når den jakter på føde.<ref name="MarineBio" /> Hoveddietten består av [[krill]] og andre [[skalldyr]], men dyra spiser [[fisk]] og [[blekksprut]].

Bøylepingviner er sosiale fugler som hekker i kolonier, men koloniene er mye mindre enn det som er normalt for andre arter i denne slekten. De største koloniene teller omkring 6&nbsp;000 par.<ref>Lynch, H. J.; Naveen, R.; Fagan, W. F. 2008. Censuses of penguins, Blue-eyed Shags and Southern Giant Petrel populations on the Antarctic Peninsula, 2001-2007. Marine Ornithology 36: 83-97.</ref> Fuglene vender som regel tilbake til de samme hekkeområdene hvert år, men på grunn av [[guano]]en bygges ikke reirene på den samme plassen.<ref name="MarineBio" /> Det er også observert at en tilbakevendende [[koloni]] plutselig kan flytte til et nytt område, som kan ligge flere kilometer unna, men årsaken er ikke kjent.<ref name="MarineBio" />

Arten Bygger reir av steiner, kvister, [[Grasfamilien|gress]] og fjær, og krangler ofte om de «beste» steinene når de bygger. Store steiner gir nemlig hannen status hos hunnen. Hunnen legger to egg sent i [[oktober]], som hvert veier cirka 500 gram. Eggene kan legges med opptil fire dages mellomrom, men de klekker innenfor 24 timer.<ref name="MarineBio" /> Foreldrene bytter på rugingen av eggene i cirka 34&ndash;36 dager, da ungene klekkes. Ungene blir værende i redene i ytterligere 30 dager. Når de er omking 80-100 dager gamle, er de klare for å legge ut på sjøen.

Bøylepingvinene er utsatt for [[predasjon]] fra [[tannhvaler]], [[haier]] og [[seler]]. [[Spekkhogger]] og [[leopardsel]] utgjør i så måte en stor del av dette trusselbildet. Arten er imidlertid også utsatt for predasjon fra andre fugler, som [[måker]] og [[joer]]. Disse tar egg og kyllinger når anledningen byr seg.

== Annet ==
I [[Norge]] kan man oppleve bøylepingviner i [[Akvariet i Bergen]].

== Referanser ==
<references />

== Litteratur ==
* Klemens Pütz og Christine Reinke-Kunze: ''Tierwelt der Antarktis und Subantarktis'', Antarctic Research Trust, Forch 2009, ISBN 978-3-033-01791-7
* Hadoram Shirihai: ''A Complete Guide to Antarctic Wildlife - The Birds and Marine Mammals of the Antarctic Continent and Southern Ocean'', Alula Press, Degerby 2002, ISBN 951-98947-0-5
* Robin og Anne Woods: ''Atlas of Breeding Birds of the Falkland Islands'', Anthony Nelson, Shorpshire 1997, ISBN 0-904614-60-3
* Tony D. Williams: ''The Penguins''. Oxford University Press, Oxford 1995, ISBN 0-19-854667-X

== Eksterne lenker ==
* {{Artslenker}}


{{Pingviner}}
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:Pingviner]]
[[Kategori:Antarktis' fauna]]
[[Kategori:Artikler i Antarktis-prosjektet]]
[[Kategori:Fugler formelt beskrevet i 1781]]
[[Kategori:Nær truede arter på IUCNs rødliste]]
[[Kategori:Dyr formelt beskrevet av Johann Reinhold Forster]]