Redigerer Bøheringsspel

{{Kildeløs|Helt uten kilder.|dato=10. okt. 2015}}
'''Bøheringsspel''' eller ''Det store spelet'' er en grein av [[Hardingfeletradisjon]] i [[Telemark]], utviklet i andre halvdel av [[1800-tallet]].

Man regner [[Myllarguten]] som opphavsmann til denne særegne tradisjonslinja, som kom til å slå rot i Nedre Telemark, spesielt [[Bø (Telemark)|Bø]] og [[Tuddal]]. Etter Myllarguten ble stilen foredlet og utviklet av [[Lars Fykerud]], [[Gregar Nordbø]], [[Gunnulv Borgen]] og [[Torkjell Haugerud]]. 

Myllarguten hentet mange av sine impulser i [[Hardanger]], og mange av slåttene i tradisjonen har varianter der og på [[Voss]]. Via [[Løytnantsdrengene]] ble tradisjonen også omplantet til [[Numedal]], og varianter kan finnes i [[Krødsherad]]. I mange av de områdene der tradisjonen ble påvirket av stilen, kom de mindre og eldre slåttene til å leve side om side med storslåttene, og i noen tilfelle ble de helt fortrengt. Enkelte spelemenn la vekt på å ta vare på den eldre stilen, mens andre omfavnet den nyere. I dag behersker de fleste spelemenn fra de gjeldende distriktene en liten prosent slåtter fra denne tradisjonslinja. 

Stilen kjennetegnes av lange, utbroderte slåtter med mange [[vek]], totaktsperioder og stort rom for [[improvisasjon]]. Slåttene er svært utbygde, og blir ofte spilt med brede strøk på store feler. Stilen var så virtuos at det en tid var påkrevd at alle spelemenn skulle kunne minst en [[Slått (musikk)|slått]] fra denne tradisjonen som et slags svennestykke, til bruk i kappleikssammenheng.

Stilen har hatt stor innflytelse på hardingfelespillet i senere generasjoner, og har preget spillestil langt utenfor Telemark. Den slåttegruppen som er knyttet til denne tradisjonen regnes som svært sentral.

==Spillestil==
Stilen, slik den ble utviklet av [[Myllarguten]], kjennetegnes av et klarere [[dur]]-ideal. Antallet [[blue note|blåtoner]] ble redusert, og man favoriserte med tida en [[Akkord (musikk)|akkordisk]] og [[Skala (musikk)|skala]]-preget stil. Mens de eldre slåttene konsentrerer motivene omkring én streng, og deretter flytter det opp og ned på fela, velger denne stilen ofte å gjøre mer skala- og akkordpregede melodier, som krever stor spennvidde i første posisjon. Med tida kom man også til å benytte seg mer av posisjonsspill i utviklingen av stilen. Det er ikke urimelig å tenke seg at møtet med klassisk fiolinspill, blant annet gjennom [[Ole Bull]], hadde sitt å si for stilutviklingen. 

Spelemenn som har formidlet og formidler Bøheringsspel i Telemark:

* [[Eilev Smedal]]
* [[Olav Groven]]
* [[Eivind Mo]]
* [[Kjetil Løndal]]
* [[Einar Løndal]]
* [[Olav Løndal]]
* [[Anund Roheim]]
* [[Hauk Buen]]
* [[Knut Buen]]
* [[Kristiane Lund]]
* [[Jens Amundsen (spelemann)|Jens Amundsen]]
* [[Bjarne Herrefoss]]
* [[Roar Herrefoss]]
* [[Kristian Borlaug]]
* [[Per Anders Buen Garnås]]
* [[Torgeir Straand]]
* [[Anne Hytta]]

Beslektet tradisjon i [[Hardanger]]:

* [[Anders Kjærland]]
* [[Haldor Meland]]
* [[Knut Hamre]]
* [[Åse Teigland]]

[[Voss]]:

* [[Ola Mosafinn]]
* [[Sjur Helgeland]]
* [[Lars Skjervheim]]
* [[Lorentz Hop]]
* [[Sigbjørn Bernhoft Osa]]
* [[Leif Rygg]]
* [[Steinar Rygg]]

[[Numedal]]:

* [[Pål Løyntnantsdreng]]
* [[Steingrim Haukjem]]

[[Krødsherad]]:

* [[Wilhelm Sorteberg]]
* [[Truls Ørpen]]

[[Valdres]]:

*[[Olav Moe]]

[[Hallingdal]] og [[Valdres]] har hatt sine egne distinkte tradisjonslinjer, og er dermed ikke influert av bøheringsstilen på samme måte. En av dem som "oversatte" slåtter herfra til Hallingdal var [[Olav Sataslåtten]] fra [[Torpo]].
{{Autoritetsdata}}

[[Kategori:norsk folkemusikk]]