Redigerer Böhmen-Mähren

{{Infoboks tidligere land2
|lokalt navn             = Protektorat Böhmen und Mähren (tysk) <br />Protektorát Čechy a Morava (tsjekkisk)
|tradisjonelt langt navn = 
|kortnavn                = Protektoratet Böhmen-Mähren
|kontinent               = Europa
|region                  = Sentral-Europa
|land                    = Tsjekkoslovakia
|
|periode                = [[Andre verdenskrig]]
|status                 = [[Protektorat]] og selvstyrt enhet underlagt [[Tysklands historie (1933-1945)|Tyskland]]
|statustekst            = 
|styreform              = Protektorat
|
|<!--- Opphav og fall, hendelser, år og datoer --->
|
|år start               = 1939
|år slutt               = 1945
|
|hending før            = <!--- Valgfri: Viktig hending før «hending start»--->
|dato før               = 
|hending start          = Etablert
|dato start             = [[15. mars]] [[1939]] 
|hending1               = 
|dato hending1          = 
|hending2               = 
|dato hending2          = 
|hending3               = 
|dato hending3          = 
|hending4               = 
|dato hending4          = 
|hending slutt          = [[Praha-offensiven]] 
|dato slutt             = [[11. mai]] [[1945]]
|hending etter          = 
|dato etter             = 
|idag                   = {{Flagg|Tsjekkia|lenke}}
|
|<!--- Flagg --->
|f1                     = Tsjekkoslovakia
|flagg f1               = Flag of Czechoslovakia.svg
|e1                     = Tsjekkoslovakia
|flagg e1               = Flag of Czechoslovakia.svg
|fil e1                 = <!--- Bruk: [[Fil:Sin escudo.svg|20px|tekst]] --->
|e2                     = 
|flagg e2               = 
|e3                     = 
|flagg e3               = 
|e4                     = 
|flagg e4               = 
|e5                     = 
|
|flagg                  = Flag of Bohmen und Mahren.svg
|flaggtype              = Flagg
|
|våpen                  = Greater arms of Bohemia and Moravia (1939-1945).svg
|symbol                 = 
|symboltype             = [[Våpen (heraldikk)|Våpenskjold]]
|
|kart                   = Czechoslovakia 1939 no.svg
|karttekst              = Grensene i området 1939-1945
|
|hovedstad              = [[Praha]]
|hovedstad eksil        = <!-- Om status=Eksil -->
|
|nasjonalmotto          = 
|nasjonalsang           = 
|språk                  = 
|religion               = 
|valuta                 = Krone des Protektorats Böhmen und Mähren
|
|<!--- Titler og navn på ledere og nestledere --->
|leiar1                = [[Konstantin von Neurath]]
|år leiar1             = 1939-1943
|leiar2                = [[Reinhard Heydrich]] (fung.)
|år leiar2             = 1941-1942
|leiar3                = [[Kurt Daluege]] (fung.)
|år leiar3             = 1942-1943
|leiar4                = [[Wilhelm Frick]]
|år leiar4             = 1943-1945
|tittel leiar          = Riksprotektor
|representant1         = [[Emil Hácha]]
|år representant1      = 1939-1945
|representant2         = 
|år representant2      = 
|representant3         = 
|år representant3      = 
|representant4         = 
|år representant4      = 
|tittel representant    = President
|nestleiar1            = Alois Eliáš
|år nestleiar1         = 1939-1941
|nestleiar2            = Jaroslav Krejčí
|år nestleiar2         = 1942-1945
|nestleiar3            = Richard Bienert
|år nestleiar3         = 1945
|nestleiar4            = 
|år nestleiar4         = 
|tittel nestleiar      = <!--- Default: «Statsminsister» --->
|
|<!--- Lovgjevingsmakt--->
|lovgjevingsmakt        = <!--- Navn på lovgivende makt --->
|hus1                 = <!--- Navn på førstekammer --->
|type hus1            = <!--- Default: «Overhus»--->
|hus2                 = <!--- Navn på andrekammer --->
|type hus2            = <!--- Default: «Underhus»--->
|
|<!--- Areal og folketal for enkelte år --->
|stat år1             = 1940
|stat areal1          = <!--- areal i kvadratkilometer (uten komma eller mellomrom)--->
|stat innb1           = 7380000 
|stat år2             = 
|stat areal2          = 
|stat innb2           = 
|stat år3             = 
|stat areal3          = 
|stat innb3           = 
|stat år4             = 
|stat areal4          = 
|stat innb4           = 
|stat år5             = 
|stat areal5          = 
|stat innb5           = 
|fotnotar             = 
}}'''Riksprotektoratet Böhmen-Mähren'''{{efn|tysk: ''Reichsprotektorat Böhmen und Mähren'', tsjekkisk: ''Protektorát Čechy a Morava''}} var det [[protektorat]] [[Tyskland]] etablerte i [[Böhmen]], [[Mähren]], bortsett fra [[Sudetenland]], og det tidligere [[Schlesien|Østerriksk Schlesien]] i det som frem til slutten av første verdenskrig hadde vært en del av [[Østerrike]], frem til 1939 var del av [[Tsjekkoslovakia]] og i dag utgjør mesteparten av [[Tsjekkia]].

Protektoratet ble etablert [[15. mars]] [[1939]] etter proklamasjon av [[Adolf Hitler]] fra Praha slott etter at en uavhengig slovakisk stat hadde blitt opprettet dagen før. Böhmen-Mähren var formelt et autonomt protektorat med indre selvstyre, men underlagt sentralregjeringen i Berlin.

Det administrativet området Riksprotektoratet ble opprettet 16. mars 1938, dagen etter at Hitler tvang den tsjekkoslovakiske regjeringen i Praha til å gi Tyskland kontroll over Böhmen og Mähren etter at [[Sudetenland]] var avstått året før. Protektoratet omfattet et areal på rundt 49 000 km<sup>2</sup> og en befolkning på 7,5 millioner (av disse var omkring 245 000 etnisk tyske). Området var viktig for den tyske krigsinnsatsen og var tenkt som en fullt integrert (økonomisk, politisk og etnisk) del av et stor-tyske rike.

Protektoratet sluttet å eksistere etter [[Tyskland]]s kapitulasjon og gjenopprettelsen av Tsjekkoslovakia i [[1945]].

== Bakgrunn ==
{{se også|Münchenavtalen}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 183-2004-1202-505, Prag, Burg, Besuch Adolf Hitler.jpg|mini|left|[[Adolf Hitler]] under besøket i Praha slott etter etableringen av det tyske [[protektorat]]et]]
[[Fil:Krejci Jaroslav sx.jpg|mini|[[Jaroslav Krejčí]] holder tale i [[Tábor]]]]
Grenseområdene mot Tyskland og Østerrike, [[Sudetenland]], hadde en overveiende tysktalende befolkning, og ble inkorporert direkte i det stortyske rike 10. oktober 1938 da Tsjekkoslovakia ble tvunget til å akseptere vilkårene i [[Münchenavtalen]]. Tysk kontroll over Sudetenland førte til at Tsjekkoslovakia mistet sine naturlige, militært gunstige grenser i fjell og kupert terreng. Viktige innenlandske tsjekkoslovakiske jernbanelinjer, for eksempel mellom Praha og [[Ostrava]], havnet i tyskkontrollert område. De vesentligste kullgruvene (i Nord-Bøhmen) havnet under tysk kontroll. Samtidig annekterte Polen [[Český Těšín]] med viktige stålverk samt kullgruver med innslag av [[bitumen]]. De viktigste kraftverkene i fjellområdene kom under tysk kontroll. De store kjemiske fabrikkene i [[Ústí nad Labem]] havnet under tysk kontroll. Tsjekkoslovakia beholdt kontroll over det store stålverket i Vitkovice, maskinindustrien i Brno og Skodas store våpenfabrikker.<ref>{{Kilde avis|tittel=Czechs and Germans After Munich|url=https://www.foreignaffairs.com/articles/czech-republic/1939-01-01/czechs-and-germans-after-munich|dato=1. januar 1939|besøksdato=2020-02-16|issn=0015-7120|språk=en-US|fornavn=Elizabeth|etternavn=Wiskemann|avis=Foreign Affairs|side=|sitat=}}</ref>

Fem måneder etter München erklærte [[Republikken Slovakia|Slovakia]] uavhengighet, og [[Adolf Hitler]] innkalte den tsjekkoslovakiske presidenten [[Emil Hácha]] til [[Berlin]] og tvang ham til å akseptere en tysk okkupasjon av den resterende delen av Tsjekkoslovakia, som på dette tidspunktet kun utgjorde [[Bøhmen]] og [[Mähren]] uten Sudetenland.

Det resterende Bøhmen og Mähren ble erklært for å være et [[protektorat]] under Tyskland under overoppsyn av riksprotektor [[Konstantin von Neurath]]. Hácha fortsatte formelt som statsoverhode, mens tyskere bemannet både det sentrale, men også deler av det lokale forvaltningsapparatet og [[Gestapo]] utførte politiets oppgaver. Alle jøder fikk sparken fra offentlig tjeneste. Politiske partier ble forbudt og en rekke sentrale medlemmer av [[Det tsjekkoslovakiske kommunistpartiet]] flyktet til [[Sovjetunionen]].

==Tysk styre==
Styringen via en riksprotektor var en midlertidig ordning mens krigen pågikk og formelt beholdt tsjekkerne en egen selvstendig regjering (mens [[Sudettyskere|sudettyskerne]] ble tyske borgere). Tsjekkoslovakias demokratiske institusjoner inkludert parlamentet ble avviklet og bare en liten tsjekkisk administrasjon ledet av president [[Emil Hácha]] og statsminister [[Alois Eliáš]] ble beholdt. Rundt {{formatnum:400000}} tsjekkiske statsansatte beholdt for det meste stillingene sine og i praksis underordnet {{formatnum:11000}} tyske sivile tjenestemenn. Denne styreformen reflektere trolig at den avanserte tsjekkiske økonomien var for viktig til å bli uroet av et brutalt okkupasjonsregime slik det senere skjedde blant annet i Polen og Ukraina.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=218-219}} 

Særlig Škoda-verkene, en av Europas største våpenprodusenter, var viktig for den tyske krigsinnsatsen og ble styrt av okkupasjonsmakten. Andre bedrifter, for eksempel den store Bata-skofabrikken, fikk drive uforstyrret. Inntil utbruddet av krigen var Neuraths regime lite hårdhendt. Neurath var en konservativ karrierediplomat og ikke en radikal nazist. Neurath støttet Anschluss, men var personlig mot Hitlers ide om ekspansjon østover. Neurath var respektert internasjonalt som en kultivert person noe som var medvirkende til at Hitler utpekte ham til oppdraget i Praha.{{Sfn|Gerwarth|2011|s=218-219}}

I protektoratet ble det iverksatt et program for raseklassifisering og kulturell imperialisme.<ref name="heydrich2">{{Kilde artikkel|tittel=Reinhard Heydrich. Reich Main Office. The Nazi Terror Enforcer|verk=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|doi=10.2307/j.ctvw0498r.9|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvw0498r.9|dato=2017|forfattere=Gerwarth, Robert|redaktør1-fornavn=Hans-Christian|redaktør1-etternavn=Jasch|redaktør2-etternavn=Christoph|redaktør2-fornavn=Kreuttzmüller|utgave=1|utgiver=Berghahn Books|sider=57–74|isbn=978-1-78533-671-3}}</ref> Ved iverksetting av sin etnisk baserte politikk møtte den tyske okkupasjonsmakten utfordringer med definisjon av nasjonalitet eller etnisitet. Før krigen ble innbyggere som lett kunne skifte etnisk identitet kalt «germaniserte tsjekkere» eller «tsjekkifiserte tyskere». Etter krigen ble det anslått at omkring {{formatnum:300000}} etniske tsjekkere hadde registrert seg som tyske borgere under okkupasjonen. I [[Budweis]], en av de etniske mest sammensatte byene i protektoratet, hadde 11 % av de etniske tsjekkerne tatt tysk [[statsborgerskap]]. Vel {{formatnum:90000}} av innbyggerne i protektoratet var jøder i henhold til [[Nürnberglovene]].<ref name="Bryant">Bryant, C. (2002). [[doi:10.2307/3090386|Either German or Czech: Fixing Nationality in Bohemia and Moravia, 1939–1946]]. ''Slavic Review,'' 61(4), 683–706.</ref>

I september 1941 ble Heydrich utnevnt til fungerende protektor for Böhmen-Mähren, formelt som stedfortreder for ''riksprotektor'' [[Konstantin von Neurath]], med alle [[Fullmakt|fullmakter]]. Neurath ble satt til side fordi Hitler mente han ikke var hard nok. Heydrich ble praktisk talt diktator for disse okkuperte områdene og han var fremgansrik som [[stattholder]].<ref name="Pykel">{{Kilde www|url=http://cadmus.eui.eu/bitstream/handle/1814/2599/HEC04-01.pdf?sequence=1|tittel=The Expulsion of the "German" Communities from Eastern Europe after The Second World War|forfattere=Pioter Pykel|dato=2004|redaktør-fornavn=Steffen|redaktør-etternavn=Prauser|redaktør2-fornavn=Arfon|redaktør2-etternavn=Rees|forlag=European University Institute, Firenze}}</ref><ref>{{Kilde www|url=https://www.dhm.de/lemo/biografie/reinhard-heydrich|tittel=Gerade auf LeMO gesehen: LeMO Bestand: Biografie|besøksdato=2016-05-19|fornavn=Stiftung Deutsches Historisches|etternavn=Museum|verk=www.dhm.de}}</ref><ref name="heydrich">{{Kilde artikkel|tittel=Reinhard Heydrich. Reich Main Office. The Nazi Terror Enforcer|verk=The Participants: The Men of the Wannsee Conference|doi=10.2307/j.ctvw0498r.9|url=https://doi.org/10.2307/j.ctvw0498r.9|dato=2017|forfattere=Gerwarth, Robert|redaktør1-fornavn=Hans-Christian|redaktør1-etternavn=Jasch|redaktør2-etternavn=Christoph|redaktør2-fornavn=Kreuttzmüller|utgave=1|utgiver=Berghahn Books|sider=57–74|isbn=978-1-78533-671-3}}</ref>

=== Under Neurath ===
Befolkningen ble mobilisert for nytteinnsats for det tyske krigsmaskineri, og det ble opprettet egne kontorer for overoppsyn med den delen av industrien som var viktig i dette. Tsjekkiske arbeidere ble tvangsutskrevet for å arbeide i kullgruver, jern- og stålindustrien og i våpenindustrien, og noen unge ble også sendt til Tyskland. Produksjonen av dagligvarer rettet inn for det tyske militære behovet, og underlagt streng [[rasjonering]] for tsjekkerne.

I de første månedene av den tyske okkupasjonen var styret ikke så strengt og Hácha, sammen med store deler av det tidligere politiske apparatet, fortsatte, i hvert fall i navnet. Gestapos aktiviteter var hovedsakelig rettet mot tsjekkiske politikere og [[intelligentsia]], og den tyske målsettingen var å utrydde den tsjekkiske nasjon gjennom assimilering, deportasjoner og utryddelse av den tsjekkiske intelligentsia; den intellektuelle eliten og middelklassen utgjorde en stor del av de {{formatnum:200000}} tsjekkere som ble sendt til [[konsentrasjonsleir]]e og de til sammen {{formatnum:250000}} tsjekkere som ble drept under den tyske okkupasjonen.<ref>Universities in the nineteenth and early twentieth centuries (1800–1945)Walter Rüegg Cambridge University Press (28. oktober 2004) side 353</ref> 

Under [[Generalplan Ost]] ble det antatt at rundt halvparten av tsjekkerne ville kunne passe for germanisering og den tsjekkiske intellektuelle eliten skulle bli fjernet ikke bare fra de tsjekkiske områdene, men fra Europa fullstendig. Forfatterne av Generalplan Ost mente en emigrasjon til andre kontinenter ville være det beste, da selv i [[Sibir]] ville de kunne utgjøre en trussel mot tyskerne. Akkurat som med jøder, polakker, serbere og andre nasjonaliteter ble tsjekkerne ansett som undermennesker innenfor den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] tenkningen<ref>[https://archive.today/20120527021449/http://www.dac.neu.edu/holocaust/Hitlers_Plans.htm HITLER'S PLANS FOR EASTERN EUROPE Selections from Janusz Gumkowkski and Kazimierz Leszczynski POLAND UNDER NAZI OCCUPATION]</ref>

De tyske tiltakene skapte stor motstand og det ble opptøyer og demonstrasjoner, med dødelig utgang. 17. november 1939 ble alle universiteter og høyskoler stengt, ni studentledere ble henrettet og flere hundre studenter sendt til konsentrasjonsleirer i Tyskland.

[[Nürnberglovene]] ble innført straks etter okkupasjonen. Jøder kunne emigrere fra protektoratet inntil september 1939 da krigen begynte. [[Adolf Eichmann]], Heydrichs ekspert på jødesaker, hadde tilsyn med politikken overfor jødene i protektoratet. I 1940 ble jødenes identitetskort stemplet med «J» og Neurath bestemte i august 1941 at alle jøder over seks skulle bære en gul stjerne på yttertøyet. I 1939 ble styringen av protektoratet strammet kraftig til sammenlignet med den milde styringen året før. Motstandsbevegelsen rekrutterte blant annet fra idrettsforeninger. De tre ikke-kommunistiske motstandsgruppene slo seg i 1940 sammen under en felles ledelse, ÚVOD. Motstandsarbeidet hadde ikke særlig omfang før [[invasjonen av Sovjetunionen]] i juni 1941 og kommunistene var tidligere paralysert av [[Molotov–Ribbentrop-pakten]].{{Sfn|Gerwarth|2011|s=220}}
[[Fil:Bundesarchiv Bild 146-1972-039-44, Heydrich-Attentat.jpg|mini|Heydrichs bil etter angrepet]]

=== Under Heydrich ===
{{se også|Reinhard Heydrich}}
Da [[andre verdenskrig]] hadde brutt ut, ble det tyske regimet enda hardere. Særlig etter 27. september 1941 da [[Reinhard Heydrich]] ble utnevnt til assisterende riksprotektor og i realiteten alenehersker, da han fikk alle de fullmaktene som Neurath hadde hatt. Under Heydrich ble statsminister [[Alois Eliáš]] arrestert og senere henrettet, det tsjekkiske styret ble omorganisert og alle tsjekkiske kulturinstitusjoner og -organisasjoner ble stengt. Gestapo gjennomførte omfattende arrestasjoner og henrettelser. Samtidig ble det organisert deportasjoner av jøder, og den tidligere festningsbyen [[Theresienstadt konsentrasjonsleir|Terezín]] ble omgjort til en [[ghetto]] for jødiske familier. 4. juni 1942 døde Heydrich etter de skadene han fikk under aksjonen mot ham fra den tsjekkiske motstandbevegelsen. Heydrichs etterfølger, generaloberst [[Kurt Daluege]], beordret massearrestasjoner og henrettelser, samt fullstendig utslettelse av landsbyene [[Lidice]] og [[Ležáky]].

I 1943 økte de tyske krigskravene, og under [[Schutzstaffel|SS]] [[Obergruppenführer]] og politigeneral [[Karl Hermann Frank]], som fra 20. august 1943 hadde vært tysk statsminister for Böhmen-Mähren, ble rundt {{formatnum:350000}} tsjekkiske arbeidere tvangssendt til Tyskland. Innen protektoratet ble all industri som ikke var krigsrelatert forbudt.

I dagene [[30. april]] til [[1. mai]] [[1945]] gjentok Frank over radio kunngjøringen om at han ville drukne ethvert opprør i en «sjø av blod».  Situasjonen i Praha var ustabil og usikker, samtidig som det var kjent at [[Den røde armé]] nærmet seg byen fra flere kanter. Videre var det kjent at befolkningen var klar til opprør mot okkupasjonsmakten.

Protektoratet opphørte da Praha falt som følge av [[Praha-offensiven]] som ikke ble avsluttet før 11. mai 1945, på et tidspunkt da kampene for øvrig var avsluttet i Europa.

===Holocaust===
{{utdypende|Holocaust i Riksprotektoratet}}
[[Adolf Eichmann]] reiste til Praha der han videreførte arbeidet med å presse jødene til å utvandre fra det okkuperte området. Eichmann åpnet 26. juli 1939 sentralkontoret for jødisk utvandring i [[Praha]]. Blant annet ble jødiske tsjekkoslovaker satt på båt til Palestina falske innreisetillatelser eller til Sør-Amerika med falske visa. Jøderådet ble presset til skaffe penger for å dekke «flyktningeskatten» som også ubemidlede utreisende jøder ble ilagt. [[Argentina]] og [[Chile]] tok mot flest flyktninger, mens USA og Canada tok mot et symbolsk antall. Mange land krevde at flyktningene la frem bevis for at de hadde penger nok til å klare seg selv og ikke belaste staten.{{Sfn|Reynolds|1961|p=87-88}} Eichmann organiserte fra oktober 1941 og ut 1942 deportasjon av de tsjekkiske jødene til [[Theresienstadt]] og [[Auschwitz]]. I alt ble 80.000-100.000 av landets jøder drept. Tsjekkiske myndigheter var ikke involvert i deportasjonene.<ref name="Bukey">{{Kilde artikkel|tittel=The Greater German Reich and the Jews: Nazi Persecution in the Annexed Territories 1935−1945|publikasjon=Holocaust and Genocide Studies|doi=10.1093/hgs/dcw061|url=https://academic.oup.com/hgs/article/30/3/534/2738911|dato=2016-12-01|fornavn=Evan B.|etternavn=Bukey|serie=3|språk=en|bind=30|sider=534–537|issn=8756-6583|besøksdato=2020-02-17}}</ref>

== Følger ==
[[File:Bundesarchiv Bild 121-0008, Sudetenland, Besuch Wilhelm Frick.jpg|thumb|[[Wilhelm Frick]] (andre fra venstre) overtok som riksprotektor etter Konstantin von Neurath i 1943. Her sammen med [[Konrad Henlein]] i Sudetenland i 1938. Frick ble henrettet i Nürnberg i 1946.]]
«Tsjekkernes [[Vidkun Quisling|Quisling]]», [[Emanuel Moravec]] begikk selvmord 5. mai. Moravec var kjent for sitt samarbeidet med de tyske okkupantene.

[[13. mai]] ble [[Emil Hácha]] arrestert i Praha, og overført til et militært hospital siden han hadde så dårlig helse. Han døde i fengselet 26. juni under ukjente omstendigheter.

I midten av mai ble den [[Nasjonalsosialisme|nasjonalsosialistiske]] borgermesteren i Praha, professor [[Josef Pfitzner]] offentlig hengt. Lederen for det nasjonalsosialistiske partiet i [[Sudetenland]], [[Konrad Henlein]], begikk selvmord på samme tid.

[[22. mai]] [[1946]] ble SS-Obergruppenführer Karl Hermann Frank hengt etter å ha blitt dømt for krigsforbrytelser.

Tidligere riksprotektor [[Wilhelm Frick]] ble tiltalt for krigsforbrytelser under [[Nürnbergprosessen]] og henrettet 16. oktober 1946.

[[SS-Oberstgruppenführer]] [[Kurt Daluege]] ble tatt til fange av amerikanske tropper og utlevert til Tsjekkoslovakia. Han ble her tiltalt for krigsforbrytelser og hengt [[24. oktober]] [[1946]].

== Litteratur ==
* {{ Kilde bok | forfatter = Reynolds, Quentin | utgivelsesår = 1961 | tittel = Adolf Eichmann | utgivelsessted = Oslo | forlag = Cappelen | url = https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digibok_2014100208110 | ref={{SfnRef|Reynolds1961}} }}
* {{Kilde bok|url=https://www.jstor.org/stable/j.ctt5vm09x|tittel=Hitler's Hangman: The Life of Heydrich'|etternavn=Gerwarth|fornavn=Robert|dato=2011|utgiver=Yale University Press|isbn=978-0-300-11575-8|ref={{SfnRef|Gerwarth|2011}}}}

== Fotnoter ==
{{Fotnoter}}

== Referanser ==
<references/>

== Eksterne lenker ==
* {{Offisielle lenker}}
* [https://web.archive.org/web/20121007160641/http://www.terra.es/personal7/jqvaraderey/194145fc.gif Amtliches Deutsches Ortsbuch für das Protektorat Böhmen und Mähren]

{{Den tyske administrasjonen over okkuperte områder 1939-1945}}
{{Autoritetsdata}}

{{STANDARDSORTERING:Bøhmen-Mæhren}}
[[Kategori:Tsjekkias historie]]
[[Kategori:Tysklands historie (1933–1945)]]
[[Kategori:Böhmen]]
[[Kategori:Mähren]]
[[Kategori:Stater og territorier etablert i 1939]]
[[Kategori:Stater og territorier opphørt i 1945]]
[[Kategori:Tidligere protektorater]]
[[Kategori:Tsjekkoslovakias historie]]
[[Kategori:Tidligere stater i Europa]]